lørdag 1. februar 2014

Vekkelsen på Jørpeland i 1981


Jørpeland bedehus
 
I januar 1981 startet en møteserie på Jørpeland bedehus. Norsk Luthersk Misjonssamband(NLM) sin forening hadde fast en fjorten dagers møteserie i januar. Da ønsket de evangelistens nådegave, og ba om vekkelse.

Jørpeland har vært velsignet med mange vekkelser på 1900-tallet. Jeg husker godt to av disse. I 1972 skjedde ei alvorlig drukningsulykke i Jørpelandsheia. Dette ble en vekker for mange i bygda. Flere ble frelst i en møteserie som var kort tid etter ulykka. Flere i den nære familien til de omkomne ble også frelst.

Taletta Fjelde
I 1980 døde ei av de markerte misjonskvinnene(NMS) på Jørpeland, Taletta Fjelde. Hun hadde nød for bygda, og ikke minst for sine nærmeste. Jeg husker hun ofte vitnet og ba på møtene på bedehuset. Da tok hun som regel med ”bodden og badnabodden” i forbønn. Et av sangversene hun ofte stemte i var ”Kven kan seia ut den glede, å få vera Kristi brud. Gå med krans og kvite klede, heim til himmelen til Gud.”

To av Talettas sønner var forkynnere i NLM. Kristoffer, og den 24 år yngre Gerhard. Gerhard fikk stå i mange vekkelser. Den første tid var han mye sammen med Arne Aano, senere med bl.a. Nils Kåre Strøm. Før Taletta døde, hadde hun bedt Gerhard om å ha en ny møteserie på Jørpeland. Dette lovet han og reiseruta til han og Nils Kåre Strøm måtte legges om for å oppfylle mor Talettas ønske.

Besøkelsestid
I januar 1981 var de to evangelistene klar for en to ukers møteserie. Med seg hadde de også Terje Treidene fra Vestfold. Han var student på forkynnerlinja på Fjellhaug, og var i praksis disse ukene.

Denne våren ble helt spesiell på Jørpeland. Vekkelsen brøt ut og møtene ble forlenget til slutten av april. Når møteserien ble avsluttet, hadde mellom 35 og 40 bekjent at de hadde tatt imot Jesus som sin frelser.

Det var spenning i luften på hvert møte. Hvem kommer i dag? Mange av de som ble frelst hadde aldri vært på bedehuset før. Kallet ble sterkt, og de kom på bedehuset for å bli frelst. Noen opplevde kallet der og da, andre hadde lenge gått kallet av Gud.

Et ektepar fortalte at de hadde kjempet med kallet om å bli frelst i over 20 år. De hadde gjort flere forsøk på å få kristne i tale for å få snakke om hvordan de kunne få fred med Gud, men de hadde ikke fått åndelig kontakt. Men nå under møteserien dukket de opp på bedehuset og ble lykkelig frelst.

Vekkelsen var det store samtaleemnet denne våren. Jeg reiste mye med Tauferja mens vekkelsen pågikk, og her som ellers var det som skjedde på bedehuset det store samtaleemnet. Også blant folk som aldri satte sine bein på noe bedehus. Folk undret seg på hva det var som skjedde.

Oppfølging viktig
Karl Tungland var formann i NLMs misjonslag denne våren. Han var selv blitt frelst i en vekkelse på 1970-tallet. Karl og styret for misjonen så behovet for oppfølging av de nyfrelste. De fikk i gang faste samlinger i stua til han og kona Astrid.

Her ble det anledning til samtale og spørsmål fra de som var nye på veien, mens de som hadde levd med Jesus noen år, kunne gi veiledning og undervisning. Dette betydde nok mye for å hjelpe de nyfrelste i den første tiden som kristne.

Ettertiden viser at veldig mange av de som ble frelst under vekkelsen, ble bevart hos Jesus og fant sin plass i den kristne forsamling på bedehuset.

Vekkelse er Guds verk
Skal et menneske bli frelst, må det et Guds under til. Mennesket etter syndefallet står med ryggen mot Gud og går sine egne veier. Synda er så alvorlig at den stenger mennesket ute fra himmelen og gjør det umulig å finne veien dit.

Derfor trenger vi en frelser som levde et stedfortredende liv og som gjorde soning for våre synder. Denne fullkomne frelse finnes i Jesus. Men hvordan få del i frelsen? Da må Den Hellige Ånd(DHÅ) åpenbare Jesu verk for oss. Jesus er veien til himmelen. Så enkelt er det, men mennesket ser det ikke, uten ved DHÅ.

Forkynnelsen er nådemiddel
Dette under skjer ved forkynnelsen av Guds Ord.Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører, kommer ved Kristi ord.” Rom10,17

I vekkelsestidene ble det ofte understreket at forkynnelsen trenger tid. Ofte gikk det to uker før folk begynte å ta imot evangeliet. Det er derfor svært urovekkende at det nå er sjelden at det arrangeres møteserier lenger enn ei uke. Ofte er også den ene uka oppstykket og kortet ned.

Vi trenger derfor enn vekkelse blant Guds folk når det gjelder forkynnelsen av Ordet. Erfaringen viser at når troen på forkynnelsen som virkemidlet for at folk skal bli frelst avtar, blir de kristne opptatt med mange andre metoder og strategier. Men Gud har bundet seg til forkynnelsen av sitt Ord.







Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar