lørdag 30. januar 2016

Eli og Thore Fjeldes etterkommere

Eli og Tore med barna f.v. Tomas Emil, Sigurd Teodor og Marie

Oldeforeldrene mine, Eli og Thore Fjelde, kom henholdsvis fra Nag og Fjelde. Familien var gardbrukere på Fjelde, senere på Ullandhaug og Madla. Etter tiden på Madla bodde de noen år i Stavanger, før de flyttet til Tungland.

Jeg har i andre artikler fortalt om Eli og Thore Fjeldes historie og slekt. I denne artikkelen vil jeg se litt på barna deres og barnas barn og barnebarn, så langt jeg har oversikt.

Serina Østvoll
Serina var Tore og Elis eldste barn. Hun ble født 22. desember 1883 og ble gift med Erik Rasmussen Tungland. Erik var født i 1872. Serina og Erik bodde på bruk 17 på Jørpeland. I ungdommen var Erik sjømann og var også en periode i Amerika. Tilbake i Norge giftet han seg med Serina og kjøpte sin egen båt, ei jekt. Serina og Erik var med å stifte forening for Kinamisjonen på Jørpeland i 1905. Serina døde av barselfeber i 1913, 30 år gammel, og Erik satt igjen som enkemann med tre små jenter. I tillegg til gutten som døde samtidig med Serina, hadde de tidligere mistet to barn.

Jeg er usikker på hvem dette er, men tror det er 
Serina og Erik Østvoll med to av barna

I 1917 flytte Erik til Nedre Fjelde bruk 10 og giftet seg på ny i 1918 med enka Ingeborg Lovise Antonsen Heggheim (1884-1948). Fra han var ganske liten var Erik med faren på sjøen. Da han var 12 år gammel, var han og en bror på 9 år sammen med faren på skøyta på en tur til Stavanger. Underveis ble faren syk og Erik måtte overta roret. Det blåste opp til storm, men han klarte å krysse båten trygt heim. Erik er kjent som Erik Østvold, men han er også nevnt som Erik Rasmussen Jørpeland og Erik Rasmussen Tungland. Han døde i 1955.

Her er en oversikt over Serina og Erik sine barn og deres etterkommere:

1. Einar Serinius f.1902 d.1904 av engelsk syke.
2. Anna f.1903 gift med Øystein Bringstrup Andersen f.1901 i Sandnes. Far hans var dansk. De hadde en sønn som het Ernst.
3. Eli f.1906 gift med Engelbert Knudsen f.1907 i Bodø d.1956. De bodde på Jørpeland og hadde sønnene Erling (1926-1984) gift med Olga Hatlem og Sverre (f.1931) gift med Borgny Pauline Fjelde.
4. Jente. Dødfødt 1909.
5. Randi Gurine f.1910 gift med John Rygh f.1905 d.1968. De bodde på Jørpeland. Randi og John hadde to barn, Ingolf Martin (f.1932) og Jette Rigmor gift med Audun Vadla.
6. Gutt. Dødfødt 1913

Thormod Fjelde

Thormod Fjelde
Thormod ble født 7. mars 1886 og døde i 1956. Han ble gift med enka Anna Rasmusdatter Jørpeland (1880-1939). Anna var søster til Erik Østvoll, gift med Thormods søster Serine. Anna hadde tidligere vært gift med Johne Nilsen Tjøstheim. Johne døde allerede etter to års ekteskap, i 1904. Han døde av tæring og etterlot seg ei datter. Tre år etter Johnes død, giftet Anna seg på ny med Thormod Fjelde, og han adopterte Annas datter. De fikk kun ett barn sammen, som døde like etter fødselen.

Da Thormod og Anna ble gift, var Thormod jekteskipper og Anna syerske. De flyttet like etter bryllupet til Stavanger, hvor han var fabrikkarbeider. I 1918 kom de tilbake til Jørpeland og bosatte seg på Øvrebø, Jørpeland bruk 78 (ved Wallem). Thormod var da sjømann. Han hadde først den engelske sluppen «Mærdø» sammen med svogeren Gabriel Rasmussen Jørpeland. Senere overtok Gabriel «Mærdø» og Thormod kjøpte «Svalen». Etter hvert fikk han fast ansettelse på Stålverket. Thormod var aktivt med i arbeidet på bedehuset for Misjonssambandet.

Her er en oversikt over Anna og Thormod sine barn og deres etterkommere:

1. Nora Matilde f.1902 d.1984 gift med Osvald (Spørkel) Øvrebø (1903-1985). De bodde på Jørpeland. Nora og Osvald hadde to barn, Thorbjørn Annkjell (f.1930) gift med Jenny Lind og Janne Margrethe (Bobbi) gift med Torstein Jøssang.
2. Olga Gurine født 1908 og døde to uker gammel. Hun var syk fra fødselen av.

F.v. Tormod Fjelde, Taletta Dalane, Serina Seljeskog, Maria Bredal, Einar Bredal, 
ukjent Bredal, Irene Fjelde, Ukjent, Inga Fjelde, Lillemor Bredal, Ukjent, Ingeborg Olsen 

Malene (Mallin) Tungland
Malene ble født 16. mars 1888 og døde i 1968. Hun ble gift med Rasmus Larsen Tungland (1883-1967). Malene og Rasmus var bønder på Tungland bruk 10. I tillegg til å være bonde, drev også Rasmus et eget verksted hvor han produserte stiger. Rasmus Larsen ble omvendt like etter vekkelsen på Jørpeland i 1905 og både han og Malene var aktivt med i NLM. Rasmus var en radikal lekmann. Det var han som hadde ansvaret for den frie nattverd på bedehuset fram til like etter krigen.

Her er en oversikt over Malene og Rasmus sine barn og deres etterkommere:

1. Lars f.1906 d.1977 gift med Thea Marie Johnsen (1907-1964). Lars giftet seg senere med Tora Merland (f.Li). Thea og Lars bodde på Tungland. Lars flyttet til Riska da han ble gift på ny. Thea og Lars hadde fem barn: Ruth Mary (f.1930) gift med Alf Vathne, Berit (f.1931) gift med Per Fløysvik, Tordis (f.1933) gift med Johannes Tungland, Liv (f.1937) gift med Gunnar Nordbø, Rolf (f.1940) gift med Sissel Marie Førland og Terje (f.1942) gift med Bjørg Kalviknes.
2. Berta f.1909 d.2006 gift med Adolf Bertinius Langeland (1906-1995). De bodde på Jørpeland. Berta og Adolf hadde sju barn: Arne (f.1939), Martha (f.1940), Birger (f.1941), Randi (f.1943), Berit (f.1946), Alf (f.1946) og Guri (f.1955).
3. Tore f.1912 d.1997 gift med Martha Gurina Voll Tungland (f.1913). De bodde det meste av tiden i Stavanger. Tore var kretssekretær for Norsk Luthersk Misjonssamband. De hadde fire barn: Ragnar (f.1938), Astrid (f.1941), Marit Ranveig (f.1943) og Turid Kristine (f.1949).
4. Elly f.1915 d.2010 gift med Erling Jøssang (f.1911). De bodde på Jøssang og hadde seks barn: Ernst (f1936), Ragnar (f.1937), Jostein (f.1941), Magnus (f.1946), Bjørn (f.1947) og Eli (f.1950).
5. Gerda f.1918 d.1959 gift med Jone Helgøy Heggheim (1911-1988). De bodde i Sørskår. Gerda og Jone hadde fem barn: Ommund Einar (f.1943), Rasmus Mikal (f.1945), Jone Helge (f.1949), Svanhild Kristin (f.1953) og Geir Johan (f.1959).
6. Signe f.1920 gift med Maurits Jøssang (f.1916). De bodde på Jøssang. Signe og Maurits hadde fire barn: Grete (f.1944), Mallene (f.1948), Aslaug (f.1951) og Arne Roar (f.1959).
7. Bertinius f.1923 d.2010 gift med Kirsten Tungland (f.1927). De bodde på Bryne. Kirsten og Bertinius hadde seks barn: Roar, Bet Margaret, Bjørn, Sissel, Gro og Kjetil.
8. Josef f.1928 d.1996 gift med Ingrid d.1979 gift andre gang med Ingebjørg Lundeby (f.1932). Ingrid og Josef hadde fem barn: Inger Jorunn (f.1956), Roald (f.1957), Knut (f.1962), Torbjørn (f.1965) og Hege (f.1967)

Bak f.v. Mallin og Rasmus Larsen, 
Karlein, Anders og Talette Dalane og Inga Fjelde

Talette Dalane
Talette ble født 08.10.1890 og gift med Anders Dalane (1885-1964). Talette og Anders var i Amerika den første tiden etter at de ble gift. Senere kom de heim og overtok heimegarden til Anders i Årdal. Talette og Anders var aktive i NLMs misjonsforening i Årdal.

Her er en oversikt over Talette og Anders sine barn og deres etterkommere:

1. Karoline (Karlein) f.1917 d.2003 gift med Guttorm E. Jøssang (f.1914). De bodde på Jøssang. Karlein og Guttorm hadde fire barn: Elmer (f.1941), Arnfinn (f.1942), Einar (f.1945) og Torleif (f.1950).
2. Josef f.1919 i USA d.1922
3. Ester Tordis f.1921 gift med Jens Jonson Sie (1917-1992). De bodde i Årdal. Ester og Jens hadde åtte barn: Turid (f.1947), Asbjørn (f.1949), John (f.1950), Tordis (f.1952), Jarl (f.1955), Egil (f.1955), Kari Johanne (f.1960) og Berit (f.1961)
4. Josef f.1923 gift med Gunhild Johanne Vøllestad (f.1924) fra Drangedal. De bodde i Årdal. Gunhild og Josef hadde to barn: Anders (f.1953) og Gunnar (f.1955)
5. Trygve f.1926 gift med Audny Olsdatter Østerhus (f.1923). De bodde i Årdal. Audny og Trygve hadde fem barn: Olav (f.1950), Torunn (f.1952), Anne (f.1956), Arna (f.1959) og Helen (f.1964).
6. Aslaug f.1929 gift med Magnus Beyer. De bodde på Gausel i Stavanger. Aslaug og Magnus hadde fire barn: Liv Berit (f.1963), Morten (f.1965), Ingunn (f.1967) og Tor (f.1967).
7. Sigurd Toralv f.1932 d.1995 gift med Evelyn Toresen (f.1930) De bodde i Årdal.
8. Torleiv f.1934 gift med Signe Johanne Andreasdatter Egeland. De bodde i Årdal. Signe og Torleiv hadde tre barn: Frode (f.1967), Venke (f.1969) og Synnøve (f.1979).

Inga og Thomas Emil Fjelde med tre av barna

Tomas Emil Fjelde
Tomas ble født 08.06.1893 d.1959 og gift med Inga Efteland fra Helleland og Bjerkreim (1892-197). De bodde på Tungland. Inga og Tomas var aktive i Misjonssambandet.

Her er en oversikt over Inga og Tomas sine barn og deres etterkommere:

1. Tore Ernst f.1921 d.2015 gift med Ester Beathe Sundstrøm (1924-1977). De bodde på Tungland. Ester og Tore hadde fire barn: Ingrid Synnøve (f.1946), Ellen Torunn (1949), Helga (f.1952) og Tor Finn (f.1955).
2. Kurt Marton f.1923 d.1993 gift med Hanna Tungland (1924-2010). De bodde på Hana i Sandnes. Hanna og Marton hadde to barn: Turid (f.1952) og Bjørg Mary (f.1956)
3. Sverre Luis f.1926 d.2015 gift med Tordis Ommundsen (1928-2006). De bodde på Tungland. Tordis og Sverre hadde tre barn: Tron Ivar (1952-2007), Ina Sylvia (f.1957) og Sigve (f.1965).
4. Ingrid Tordis f.1930 d.2015 gift med Per Tungland (f.1930). De bodde på Vaulen i Stavanger. Ingrid og Per hadde tre barn: Svein Martin (f.1955), Egil (f.1959) og Inger Brit (f.1962).
5. Eli f.1932 gift med Oskar Sandvik (1924-2010). De bodde på Tungland. Eli og Oskar hadde fire barn: Torild Irene (f.1957), Lars Ove (f.1960), Ole Einar (f.1963) og Sissel (f.1965).

Marie Bredal og Talette Dalane


Marie Bredal
Marie ble født 06.08.1896 d.1972 gift med Ludvig Bredal. De bodde i Stavanger. Marie flyttet sammen med foreldrene til bylandet i 1909. Her ble hun gift med Ludvig. Marie ble en kristen i godt voksen alder. Hun gikk da i Salem, NLMs forsamling i Stavanger.

Her er en oversikt over Marie og Ludvig sine barn og deres etterkommere:

1. Tore Fjelde. Bodde i Stavanger. Ugift.
2. Else gift med Sven Stokkeland. De bodde i Stavanger. Else og Sven hadde to barn: Åse og Reidar.
3. Eli gift med Severin Sand. De bodde i Stavanger. Eli og Severin hadde to barn: Svein og Marie Louvise.
4. Ole gift med Dagmar. De bodde i Stavanger. Dagmar og Ole hadde to barn: Ludvig og Margit.
5. Olga Synnøve (Lillemor) gift med Dagfinn. De bodde i Stavanger. Lillemor og Dagfinn hadde to barn: Martin og Leif.
6. Leif Marton f.1928 d.1998 gift. Bodde i Stavanger. Leif Marton hadde to barn: Henning og Morten.
7. Sverre f.1930 d.2007 gift med Astrid Kristine Hatleskog. Bodde i Stavanger. Astrid og Sverre hadde ei datter: Marie.
8. Einar f.1932 gift med Tulla. Bodde i Stavanger. Tulla og Einar hadde tre barn: Bernt Einar, Nina og Unni.

Sigurd Teodor og Irene Fjelde (t.h.)

Sigurd Teodor Fjelde

Sigurd Teodor ble født 04.04.1899 d.16.10.1989 og gift med Irene Larsen (1904-1997). De bodde på Tungland. Sigurd Teodor arbeidet på kaien på Stålverket, mens Irene var heimeværende husmor. De var barnløse.




fredag 22. januar 2016

Hva fadderne forteller


Mormor Inga t.v, deretter Guri og Ingeborg.
Mormor Inga Fjeldes oppvekst på Helleland er en ganske ukjent historie. Kan hvem som var faddere fortelle noe om familiens omgangskrets?

Mormor Inga Fjelde bodde på Jørpeland fra hun ble gift i 1920 til hun døde i 1973. Hun ble født og vokste opp på en liten heiegard på Helleland i nåværende Eigersund kommune. Garden het Efteland store, i motsetning til Efteland lille som var nabogard på Bjerkreim-siden av kommunegrensen.

Mormor var yngst av fem søsken, tre jenter og to gutter. Den eldste av guttene døde bare ett år gammel. Foreldrene deres, Karen og Martin, treftes på garden til Martin sin far i Bjerkreim. Her var de begge tjenere. Karen kom fra Vinje(Vinge) i Sokndal, mens Martin vokste opp i Bjerkreim sammen med moren og sine halvsøsken på morssiden. Farens gard lå rett over veien for moren og stefarens hus. Da Karen og Martin giftet seg i 1882 kjøpte de gard på Efteland, også skrevet Epteland.

Karen døde allerede i 1898, da var mormor bare seks år, mens Martin døde 10 år senere. Garden på Efteland gikk konkurs i 1905 og Martin og barna flyttet tilbake til Bjerkreim. Jeg kjenner ikke noe til livet og omgangsvenner for mormors familie de årene de bodde på Efteland. Det eneste som er fortalt fra den tiden er at mormor begynte på skole i Helleland sentrum året etter morens død. Skoleveien var lang og ble ett mareritt for mormor. Familien flyttet derfor til Bjerkreim sentrum for ett år, hvor de bodde nesten vegg i vegg med skolen, og med far Martin sin halvbror Gitle A. Birkrem som lærer.

Kart fra seeiendom.no
Men hvem hadde familien kontakt med de årene de bodde på Efteland? Jeg har gått gjennom listene over faddere til de fem barna og sett på hvem disse var. Det er naturlig å tro at det da som nå, var tradisjon for å spørre familie og venner til en slik oppgave. I tillegg var det vanlig at innflytelsesrike personer i bygda ofte ble spurt. Her er en oversikt over hvem Karen og Martin Efteland hadde til faddere på barna sine. Alle barna ble døpt i Helleland kirke

Helleland kirke
 
Guri Belinda (1883-1969) Døpt 16. september 1883.
Faddere:
-Jakob Olsen og kona Abigael Rasmusdatter. Abigael og Jakob bodde på garden Messingen (Myssingen), som var utskilt fra Efteland. De var derfor naboer med Karen og Martin. Jakob var født og oppvokst på Messingen, mens Abigael var fra en annen gard i Helleland, Dranga.
-Nils Gitlesen. Nils var onkel til Martin, bror til Martins mor. Nils var veibas og flyttet mye. Han bodde både i Kristiansand, Stavanger, Bjerkreim og Ogna, før han flyttet til Efteland med familien. Kona døde i 1881, og han var enkemann da nevøen Martin flyttet til Efteland i 1882. Kanskje var det Nils sin gard Martin fikk kjøpe? I 1883 giftet Nils seg på ny og flyttet i 1888 til Egersund og videre til Vattakleiv i Helleland i 1891. Han døde i 1912.
-Gitle Andersen Birkrem var Martin sin halvbror på morssiden. Gitle er omtalt andre steder på denne bloggen.
-Ane Gitlesdatter Birkrem var Martin si tante (moster). Ane (1844-1914) var enslig og bodde i Bjerkreim sentrum. Hun var husflidarbeider.

Efteland i Helleland
Jakob Lorents (1885-1886) Døpt 9. august 1885
Faddere:
-Gitle Andersen Birkrem og kona Birte Thorkildsdatter Birkrem. Martin sin halvbror og svigerinne.
-Tønnes Tollefsen Birkrem. Martin sin halvbror på farssiden. Tønnes (1865-1939) overtok heimegarden i Bjerkreim. Han solgte denne og flyttet til Høland i 1913. Tønnes var far til sangforfatter Trygve Bjerkrheim.
-Lars Olsen Birkrem. Lars var nabo til Martin fra oppveksten i Bjerkreim og fem år yngre. Han ble gift og kjøpte seg gard på Årrestad i Helleland. Han døde kun 39 år gammel i 1897 og etterlot seg kone og en nyfødt sønn, Lars Alfred Aarrestad. Lars Alfred flyttet til Stavanger og arbeidet i Stavanger El-verk. På fritiden var han søndagsskolelærer, aktiv i Santalmisjonen og St. Petri menighet.
 
Fra Aftenbladet 04.10.1963
 
-Serina Andersdatter Birkrem. Martin si halvsøster på morssiden. Serine Gemalia (1869-1955) overtok foreldrenes hus i Bjerkreim. Hun var enslig. Hun arbeidet som syerske og som pedell på skolen i Bjerkreim.

Ingeborg (1887-1949) Døpt 4. september 1887
Faddere:
-Gitle Andersen Birkrem og kona Birthe Torkelsdatter Birkrem. Martins halvbror og svigerinne.
-Nils Gitlesen. Martins onkel (morbror)
-Maurits Tollefsen Birkrem. Martin sin halvbror på farssiden. Maurits Johan (1872-1958) var bonde i Bjerkreim. Han kjøpte heimegarden på odel, etter at broren Tønnes hadde solgt garden da han flyttet til Østlandet.
-Serine Andersdatter Birkrem. Martin si halvsøster på morssiden.

Jakob Efteland

Jakob (
1889-1938) Døpt 6. oktober 1889
Faddere:
-Lars Tønnessen Vindingland og kona Else Larsdatter Vindingland. Martin sin farbror og tante. Lars (1837-1892) og Else var bønder på Vinningland i Bjerkreim. Datteren deres, Gunilda giftet seg meg Martin sin bror Tønnes.
-Gitle Anderssen Birkrem. Martin sin halvbror.
-Ole Svensen Efteland. Ole var fra Efteland Litle i Bjerkreim. Dette var som nevnt nabogarden til Efteland store i Helleland. I 1875 var Ole tjener på Landsal i Bjerkreim. Han overtok heimegarden i 1885, men døde allerede 1891. Han var ugift. Både Ole og Karen hadde mødre fra samme område i Sokndal. Kanskje de var omgangsvenner?
-Ingeborg Reinersen. Karens niese fra Egersund. Ingeborg var datter til Karens eldste søster Serine, som ble gift til Egersund. Ingeborg var født i 1872.
 

Inga (1892-1973) Døpt 23. oktober 1892
Faddere:
-Nils Gitlesen. Martin sin onkel (morbror). 
-Samuel Sigbjørnsen Efteland og kona Anna Aanensdatter Efteland. Anna og Samuel var naboer på Efteland. De kom begge opprinnelig fra Hytland i Bjerkreim. Kanskje var Samuel og Martin kjenninger fra barndommen? Etter at Anna døde, giftet Samuel seg på ny i 1912, 61 år gammel. Det ekteskapet gikk i oppløsning kort tid før Samuel døde i 1918.
-Abigael Rasmusdatter Messingen. Nabo. Se under Guri Belindas faddere.
-Ane Gitlesdatter Birkrem. Martin si enslige tante (moster).

Mormor Inga Fjelde f.Efteland

Som vi ser er 18 av 25 faddere fra Martin sine to familier, morsfamilien og farsfamilien. Noen av disse var fadder flere ganger, så det var tilsammen sju forskjellige personer fra Martin sin familie. Kun en var fra Karen sin familie. At det kun var en fra Karens familie hadde sin naturlige årsak i at alle Karens søsken, bortsett fra søsteren Serine, var flyttet til Østlandet ca.1880. Karens far døde mens hun var liten, og mora døde antakelig mot slutten av 1870-tallet. Siste gang vi hører fra Karens søster Serine er i 1885. Antakelig har hun dødd like etter det.

Det ser ut til at Martin hadde god kontakt med både fars og mors slekt. Broren Gitle A. Birkrem var fadder til fire av barna. Det tyder på at det var et nært forhold mellom disse to brødrene.
 
Fem av fadderne var naboer, ei av disse var fadder til to av Karen og Martins barn. En fadder som ikke var i familie eller nabo på Efteland, var Martins nabo fra Bjerkreim.

 

Kilder:
Lisabeth Risa: Bjerkreimboka
Petrus Valand/Olav Heskestad: Hetland skipreide i 450 år I og II.
arkivverket.no/Digitalarkivet






mandag 18. januar 2016

Barbro og Dorte – dømt for trolldom

Heksebrenning. (maleri: Rygge museum og historielag)

På 1600-tallet var det ikke uvanlig at noen ble anklaget og dømt for trolldom. Dette gikk i hovedsak ut over kvinner, og er ikke noe lyst punkt i vår historie.

Også i mi slekt finner jeg spor av slektninger som var innblandet i slike historier på ulikt vis. To slike var fra Sokndal og het Barbro Bjelland og Dorte Ribland. Den første var datter til en «forfader», den andre ble dømt bl.a. etter vitneavsigelse fra noen av mine slektninger. Jeg vil her gi en kort oversikt over Barbro og Dortes historier.

Barbro Jørgensdatter Bjelland
Jørgen Øgreid var en rik odelsbonde som eide jord på Tekse, Sandsmark, Helleren, Hæstad, Høgemark, Fjermedal og Kalveskog. Han var lagrettemann flere ganger i perioden 1613-1624. Kona hans var fra Ege. Vi kjenner til fire av deres barn, Anbjørg, som bodde på Hestad og Tekse, Gunhild som ble gift med Njeld Tekse og bodde på Tekse, Lars, som også bodde på Tekse og Barbro, som ble gift til Bjelland.

Mi mormor, Inga Fjelde, stammer fra Jørgen Øgreid. Det er gjennom dattera Gunhild. Men i denne sammenheng er det Gunhilds søster Barbro vi skal se nærmere på. Barbro ble født i 1555 og ble gift til garden Bjelland i Sokndal. Hun ble tidlig enke. En av sønnene hennes hadde gjort en forbrytelse som først medførte fengsel, deretter ble han landsforvist og erklært fredløs.

I 1622 ble også Barbro arrestert, og ved tinget i Sokndal i 1623 ble hun anklaget for trolldom. Flere vitner sto fram med anklager mot henne. En mann som het Per Grøsfjell sa at han en gang hadde vært hos Barbro for å kreve to kyr som han hadde rett på. Da truet hun ham med at han skulle miste fem kyr, og det skjedde like etterpå.

Maleri av August Hermann Stilke

Neste vitne var lensmann Lars Ollestad. Han sa at han en gang ble bedt av futen å kreve inn tienden av Barbro. Da hadde han svart at han heller ville gå 10 mil, enn å kreve skatten av Barbro: «For hun ber så vondt over folk!» Da lensmannen kom, sammen med åtte andre, leste hun forbannelser over dem. Disse gjentok hun i retten og sa at hun kunne skade både folk og fe med å lese remser med forbannelser over dem. Hun hadde fem slike remser, som hun sa fram i retten. Men de var for lange til å protokollføres.

Barbro var kjent i store områder for sine heksekunster og ble tilkalt både til Utstein Kloster og mange andre steder for å mane sykdom ut av folk som led av ulike slags sykdommer. Da brukte hun djevelske eder. Hun innrømmet i retten at hun kunne se både drauger, døde folk og djevelen selv, «de satt rundt bordet hennes de siste nettene før jul.»

Drengen til lensmannen spurte Barbro etter dette tingmøtet om hvordan hun gikk fram for å få se djevelen og hans menn. Da forklarte hun at hun reiste til Helleland kirke og tok noen dråper vann som rant langs kledningen og tørket seg i øynene med. Da så hun dem med en gang. Når hun ikke lenger ville se dem, tok hun å gned øynene med nattverdsvin. Da forsvant djevelen og hans menn med en gang.

Knappe to uker senere falt dommen. Hun skulle brennes på bål, og kongen skulle overta eiendommen hennes. Fordi hun kunne trolldomskunster og hadde svoret seg til djevelen, ble hun brent samme året. Henrettelsen skjedde i Stavanger.

Selve henrettelsen foregikk på følgende måte. Barbro ble bundet til en stige. Et stort bål ble tent. Når det var god fyr i bålet, tok to mann i hver sin ende av stigen og hev både den og Barbro på bålet. Det ble ført nøye regnskap med henrettelsen, og utgiftene kom på 11 daler og 12 skilling. Bøddelen fikk ei lønn på 4 daler for å pine henne, føre henne til fengselet og for å kaste henne på bålet.

Dorte Ribland
Den andre heksesaken i Sokndal i 1623 gjaldt Dorte Ribland. Hun var gift med Kristen Ribland, som døde før 1613. De bodde på ødegarden Ribland, som ligger nordvest for Rekeland i Sokndal.

På tinget i Sokndal i 1623 var Dorte anklaget av Liv Urdal fordi Dorte hadde anklaget Liv for å være trollkjerring. Liv Urdal var ei tipp oldemor til mi mormor, ni generasjoner bak i tid. Liv beskyldte Dorte for «å ha lovet henne vondt, og vondt hadde hun fått».

Flere andre sto fram på tinget. Ommund Haneberg, en annen av mormors forfedre, vitnet for Ståle Hauge og sa at Dorte hadde skadet kona til Ståle. Folket som var samlet på tinget ropte i kor at Dorte alltid hadde hatt et vondt ord på seg og vært kjent for sine trolldomskunster. To lærere sto også fram og vitnet. De sa at Dorte vrengte på trosbekjennelsen og sa at «djevelen skulle komme igjen for å dømme levende og døde».

Tegning fra smp.no

Dorte ble dømt til å bli brent på bålet for trolldom, men først måtte saken opp hos lagmannen i Stavanger. På tinget 10. februar ble dommen stadfestet. Saken mot Dordi kom opp enda en gang i Sokndal, 27. februar. Ny vitner ble ført fram, blant annet Sivert Rekeland. Han fortalte at han hadde vært i utmarka for å hente heim noen dyr. Der traff han Dorte og de begynte å krangle. Da kastet Dorte forbannelser mot han og lovet at mye vondt skulle hende han. Da han kom heim hadde minste barnet hans mistet taleevnen og like etter døde det. I begravelsen til barnet møtte også Dorte opp. Kona til Sivert sa at hun mistenkte Dorte for å være skyld i dødsfallet og ba henne legge hånda på liket om hun ment seg uskyldig. Men Dorte våget ikke det.

Dorte sin sønn, Peder Kristensen, kjempet for morens liv. Han stevnet flere Sokndøler for retten for falske anklager, men dette var forgjeves. Dommen ble opprettholdt, og hun ble dømt til døden ved brenning og eiendommen skulle tilfalle kongen. Saken ble på ny anket og kom opp i flere rettsinstanser, blant annet i Nidaros og i Oslo. Siste gang saken mot henne var oppe, var i Sokndal i 1629. Dommen ble stående i alle instanser. Men siden hørte en ikke mere til Dorte, så det antas at saken mot henne «rant ut i sanden.»



Kilder:
Sven O. Barstad: Sokndal-bygden i tekst og billeder
Wisted.net
erlingjensen.net