mandag 23. januar 2017

Vinje i Sokndal – gard og folk

Huset på bruk 1. Antakelig bygget ca. 1850

Vinje er en liten gard på heia mellom Hauge i Dalane, Helleland og Egersund. Garden ligger på sørvestsiden av Eiavatnet. Det var på denne garden mi oldemor Karen Gjertine Efteland vokste opp.

Navnet på garden har blitt skrevet på ulike måter opp gjennom historien. De siste 150 årene er Winge, Vinge og Vinje mest brukt. Lokalt brukes Vinja i dagligtale.
 
Maleri av Vinje malt av Lichtenberg på 1980-tallet

Fra ett til tre bruk
Vinje var opprinnelig en husmannsplass under prestegarden på Hauge. Plassen var liten og husmennene var ofte på bruket i kortere tid. I opptegnelser står det at husmennene var svært fattige. Man antar at lite jord var dyrket på Vinje på denne tiden. Prestegarden solgte Vinje en gang på første halvdel av 1700-tallet. I 1749 var det Lars Rosseland som eide husmannsplassen.

I 1775 skjedde store ting på garden. Da ble Vinje solgt igjen, og ble denne gang et selveiende bruk. Gårdsnummeret ble 97 og gardsnummeret 1. Det var husmann Michel Michelsen Lille Regedal som da fikk kjøpt plassen og ble selveiende bonde. Garden har etter det vært i slekta helt fram til i dag.

Martin Palmer Røyland og Jostein Rekeland utenfor huset på 
bruk 1. I bakgrunnen ser vi huset på bruk 3.

Sørøst på Vinje-garden ble det omtrent i år 1860 skilt ut en husmannsplass. Denne plassen fikk navnet Vassbotnen og ligger på grensa mot Gaudland. Denne plassen utgjorde omlag 10 % av det totale arealet på Vinje. Vassbotnen fikk bruk nummer 2. Det var Ole Ommundsen Elvestrøm som var første og eneste husmann på Vassbotnen. Ole og familien bodde her til første del av 1880-tallet. Han var gift med Bodil Olsdatter Steinberg, og begge kom fra Steinberg i Hovsherad i Lund. De fikk sju barn, hvorav fire vokste opp.

Etter at familien til Bodil og Ole var flyttet ut, flyttet Michel Michelsen Vinge inn. Han var oldebarn til Michael Michaelsen Lille Rgedal og eide Vinje sammen med tvillingbroren Lars Gabriel. Huset på bruk 1 var blitt for lite for to store familier, så Michael og familien flyttet til Vassbotnen. Tvillingbrødrene eide fremdeles hele garden sammen.

Vinje med bruk 3 til venstre og bruk 1 til høyre. 
Helt til venstre skimtes så vidt Eiavannet.

I 1915 ble garden delt på ny. Bruk 1 ble delt i to og det nye bruket fikk bruksnummer 3. Det var Michael Michaelsen Vinge sin sønn Martin Michaelsen Vinge som overtok bruk 3. På bruk 1 hadde Martin sitt søskenbarn Mikal Larsen Vinge overtatt etter sin far. Mikal Larsen var ugift. Martin Michaelsen Vinge sitt barnebarn Martin Palmer Røyland overtok alle tre brukene på Vinje en gang på siste halvdel av 1900-tallet og eier garden fremdeles. Han er ikke gift.

Ingeborg Vinge - fra Sokndal til Skien

Vinje var uten veiforbindelse fram til 1913. 7. januar dette året blir veien fra Fossbro ved Fylkesvei 501 forbi Vinje og til garden Refsland nord for Vinje offisielt åpnet. Brukerne på Vinje og Refsland måtte selv betale deler av kostnadene og avgi fri grunn til veien.

Et gammelt kvernhus på garden

Slekta kommer til Vinje
Første slektningen min på Vinje var Michel Michelsen fra Regedal Lille. Foreldrene hans var Mikkel Larsen Østbø (1684-1782) og Randi Gunleifsdatter Regedal Lille. Familien bodde på Lille Regedal og det var ni barn i familien. Michael Michaelsen var barn nummer sju, så det var ikke plass for han på heimegarden. Da han i 1764 ble gift med Gunnhild Torgiusdatter, bodde de først noen år på Herveland, videre ett par år på Hegdal, før de fikk kjøpt Vinje omlag år 1775.

Michael Michaelsen Vinge og kona Bertine. Han var oldemors søskenbarn
Gunnhild og Michael fikk seks barn. Eldste mann Michael var matros, og giftet seg som godt voksen med ei enke med fem barn på Hauge i Dalane. Nummer to Ole, ble gift og var husmann på Indre Evje og Skarås. Karen Guria bodde heime og var «løsgjenger». Bernt Thomas ble bare to år gammel. Den neste het også Bernt Thomas. Han hadde dårlig helse og bodde heime. Sistemann, Lars, kommer vi tilbake til under. Gunnhild døde før 1801, mens Michael levde til 1812. De siste årene bodde han i folge hos sønnen Lars, som overtok Vinje.

Gunhild Larsdatter Vinje og Tønnes Tolleivsen Bjerkreim

Lars var yngst i søskenflokken, men det ble likevel han som overtok garden. Lars ble født i 1778 og giftet seg i 1803 med Guri Jakobsdatter Evje. Da hadde han allerede overtatt Vinje. Guri og Lars fikk til sammen ni barn, men fem av dem døde i fødselen. De to eldste barna, Michael og Jacob Lorentz overtok heimegarden, datteren Gunhild giftet seg med lensmann og storbonde Tønnes Tollefsen Bjerkreim, mens Grethe Pernille giftet seg med skomaker Leeg Tønnessen fra Nenningsland i Lyngdal, som senere ble handelsborger i Elvegaten 8 på Sogndalsstrand.

Les mer om oldemor Karen Vinje og hennes søsken

Lars ble 73 år. De siste årene bodde han som folgemann hos sønnene på Vinje. Fire måneder etter farens bortgang døde også sønnen Jacob Lorentz. Jacob Lorentz ble gift med Ingeborg Andreasdatter Gaudland i 1835, og de hadde halvannet år før Jacob døde, blitt foreldre til nummer seks. Denne yngstejenta var mi oldemor Karen Gjertine.  

Et lite uthus brukt som "garasje" for heste karjolen

Antakelig bodde brødrene Jacob Lorentz og Michael med sine familier i samme huset. Michael og kona hadde i 1851 fem barn og fikk tre år senere nummer seks. Så her må det ha vært trangt om plassen. Gamlemor Guri fikk en tøff skjebne sine siste leveår. Hun ble spedalsk og døde av denne grusomme sykdommen i 1864.

Tømmerveggen inne i huset på bruk 1.

Enka etter Jacob Lorentz blir boende på Vinje fram mot år 1870. Da flyttet hun til sønnen Lars på Sogndalstrand. Hennes historie har jeg skrevet om i en tidligere artikkel. Jacobs bror Michael overtok hele Vinje ei tid etter at Jacob døde, og svigerinnen Ingeborg bodde da som folgekone fram til hun flyttet til Sogndalstrand.

Flott gruppebilde tatt foran bruk 3. 
Martin Michaelsen Vinge nummer tre fra venstre.



Kilder:
Tygve Olsen Ege m.fl.: Fortid og folk på gnr.93-gnr. 109 i Sokndal kommune
wisted.net








fredag 13. januar 2017

Et lite hus i Vågen


Sørheim ca.1913

Mye har endret seg i Jørpelandsvågen de senere år. Mange hus er heldigvis bevart, men andre har forsvunnet for å gi plass til noe nytt.

Det huset jeg nå vil fortelle om er et av de som dessverre ikke har overlevd. Det ble revet for å gi plass til parkering, senere leiligheter og servicebygg. Årstallet for rivningen har jeg ikke, men jeg tror det var på 1980-tallet.


Norges Kunngjøringstidende 28.01.1911


Stavanger Aftenblad 22. juli 1910

Huset var Sørheim bruk 40. Olaus Lea kjøpte denne tomta, og tomta rett over gata i 1910 og bygde to hus. Sørheim som denne artikkelen handler om og Solheim. Lea fikk garanti på et lån på kr.2000,- fra Strand kommune. I huset på opp siden av veien flyttet han og kona Anna inn i 2. etasje, mens han åpnet butikk i 1. etasje. Huset på nedsiden av veien (br.39) ble delvis leid ut.

Flere bilder fra Vågen

Olaus ble født på Fiskå i 1885, men han vokste opp i Voster. Han ble konfirmert i Strand kirke 1. oktober 1899. Som 15 åring var han begynt i bakerlære i Stavanger. Da han var ferdig utdannet fikk han arbeid som baker, først i Skudeneshavn, senere på Tau og så i Tysvær. I Tysvær traff han Anna Jørgensdatter Sandvik. Hun var to år yngre enn Olaus, og de giftet seg 28. mars 1910. Svigerfar Jørgen L. Sandvik var Olaus sin forlover.

(Bilde: Aud Karin Bjelland Løvfall via Strand historielag)

Dagen etter bryllupet, 29.3.1910, meldte Anna og Olaus flytting. De var da enige om å slå seg ned i Vågen på Jørpeland, hvor Olaus ble handelsmann. 22. november fikk de dattera Sofie. Hun fikk et kort liv, for allerede året etter fikk hun hjernebetennelse og døde. Anna og Olaus fikk ikke flere barn.


Sofie Lea

I slutten av november 1910 var det folketelling i Vågen. I tillegg til den lille familien på tre, var det også tre andre i husstanden. Olaus si mor, Dorthea, hans bror Martin var nevnt som butikkgutt og Annas yngre søster Tøri, som var tjenestepike.

Anna og Olaus Lea i butikken sin

Olaus drev en allsidig bedrift. I tillegg til bakeri, solgte han også kolonialvarer, steintøy, kortevarer, krystall, sko og manufaktur. Han hadde også en egen båt, «Lea-båten», som han drev frakt med i Ryfylkefjordene.

Olaus Lea på Svortingsvatnet

Like etter at Anna og Olaus flyttet til Jørpeland, startet arbeidet med å bygge opp Stålverket på Jørpeland. I det første nummeret av «Stavanger Staal», bedriftsbladet for stålverket, utgitt i 1949, står det en artikkel med «Gamle minner» fra oppstarten. Her skriver de at anleggsarbeidet startet i 1911. Direktør T.H. Poulsen bodde i Stavanger. Stålekspert og ingeniør Carl Svensson var teknisk leder og anleggssjef. Han flyttet til Jørpeland og hadde med seg ingeniør Günther Brüstlein.

Annonse i Aftenbladet 21. desember 1912

Disse to ble Stålverkets første lokale administrasjon. Den første tiden var kontoret  i Olaus Leas hus, Sørheim bruk 40. Da leide folkene som bygde opp Stålverket to rom til kontorlokaler i 1. etasje i dette huset. Gotlib Schmidt ble ansatt som kontorist i 1912. I en historisk artikkel i «Stavanger Staal» nr.2 skriver han: «Kontoret var den første tid i kjøpmann Lea`s nåværende manufakturbutikk, likeså var det første forsøkslaboratorium i dette hus`s annen etasje.» Stålverket ble åpnet i 1913, men hvor lenge kontoret var i Leahuset vites ikke.


I desember 1912 kom familien Spørkel fra Hannover. Far Johan skulle arbeide som pannearbeider ved stålverket. Johan og kona Marie hadde seks barn. Familien flyttet inn i Leas hus, og bodde her ei tid. Videre er det kjent at Halvar Sæter og Paul Guldbrandsen bodde i huset en periode etter at Stålverket startet opp. Sæter ble stålverkets andre direktør, mens Guldbrandsen senere ble disponent ve Oslokontoret til stålverket. Ved folketellingen i 1920 var to nye familier på plass. I ene etasjen bodde Olaus Lea sin bror, Martin, som var baker. Martin hadde følgende familie, kona Bertine og barna Lars, Inga og Oskar. I den andre etasjen bodde Hanna og Kristian Oftedal og sønnen Kaare. Kristian var maskinist ved kraftstasjonen.


Fra Norges bebyggelse
Fra Norges Bebyggelse

I 1922 må huset ha vært tomt, for da kom Anna Leas bror, Lars Sandvik med kone og tre barn flyttende fra Stavanger. De flyttet inn i «laboratoriet» i 2. etasjen like før jul. Sommeren 1923 kom Anna og Lars si søster, Tøri, tilbake til Jørpeland. Da var hun gift med Ole Hersdal og de hadde tre barn. De flyttet inn i 1. etasje i Sørheim. I tillegg beholdt Olaus Lea selv et av kontorene i 1. etasje til lager.

Jørpelansvågen. Sørehim skimtes foran
 t.v. for det store huset med valmet tak

Ut over 1920-tallet økte familiene i Sørheim br.40. Lars og kona Olava fikk først min far Oskar i 1924, og deretter tre sønner til. Til sammen fikk de altså sju barn, mens Tøri og Ole fikk til sammen fem. I 1928 døde Lars og i 1933 ei datter av Tøri og Ole. Det må ha vært en trang og kummerlig tilværelse. Etter krigen flytte familiene fra Vågen og Lea tok i bruk 1. etasjen til manufakturforretning.

Tre søsken Sandvik. F.v. Lars Sandvik, Tøri Hersdal og 
Jørgen Sandvik. Jørgen var baker hos Olaus Lea.

Olaus døde i 1947, 62 år gammel. Kona Anna var da 60 år, og hun drev butikken videre en kort stund. Sener ble butikklokalene i heimehuset leid ut til andre forretninger, mens Sørheim br.40 ble utleid eller sto tomt. Anna Lea døde i 1974, 87 år gammel. Niesen Berit Stokka overtok da huset. Bruk 40 ble revet for å gi plass til parkering, mens Leas heimehus ble revet noen år senere for å gi vei til husa i lia bak.

Sørheim foran i midten på bildet med blodbøk i hagen. 
Anna og Olaus bodde i huset like bak til venstre.



(Lett revidert artikkel fra 2014)



Kilder:
Jan Alsvik: Folk i Strand
Nasjonalbiblioteket nb.no
Digitalarkivet
Nils Dybdal-Holte: Tysvær
Aftenbladet.no