onsdag 14. september 2016

Øydelaupen – slektsgard i 100 år

Øydelaupen øverst på bilde. Den øverste del av jordet til høyre,
tilhørte Øydelaupen. Resten lå under hovedbruket på Voll

Øydelaupen var en gard på Topnes i Nedstrand. Her bodde det slekt av meg i hundre år, fra 1777 og fram til 1877.

Topnes er ei lita bygd på ei halvøy vendt mot sør i Nedstrand i Tysvær kommune. I vest ligger søre Tysvær med Kårstø, i sør er det panoramautsikt mot Stjernerøyene, Finnøy og Rennesøy. Bruk 2 på Topnes heter Øydelaupen, og dette navnet fikk garden fordi den lå øde i 20 år fra 1699-1720.

Så langt vi vet har bruket vært i drift i alle fall siden 1500-tallet, med unntak av de nevnte 20 år. Øydelaupen ligger et stykke opp i lia, med bruk 1 som nærmeste nabo mot sør og sjøen. Bruk 1 heter Voll, og Øydelaupen ble slått sammen med Voll i 1971. Enda står det hus på Øydelaupen. Dette blir brukt som fritidsbolig av etterkommere fra bruk 1. Nå er det Gunlaug og Rasmus Voll som eier bruk 1.

Øydelaupen skimtes i bakgrunnen. Foran br.1 Voll

Jørgen Jørgensen Øydelaupen
Den 1. november 1777 ble skøytet på Øydelaupen datert for en ny eier. Det var Jørgen Jørgensen Hjøllo fra Odda som fikk kjøpe eget bruk i Nedstrand. Jørgen var da 34 år og gifteklar med Berta Nilsdatter som var om lag fem år eldre enn Jørgen. Etter at garden lå øde, var alle husene på garden fjernet. Den nye eieren som overtok garden i 1719, bygde imidlertid nytt, så Berta og Jørgen kunne flytte inn i en bolig på som var ca. 60 år gammel.

Berta og Jørgen fikk til sammen sju barn, men bare tre vokste opp. To av disse var jenter, mens den tredje var en gutt. Heller ikke gutten fikk noe langt liv. Han overtok heimegarden etter foreldrene som 20-åring i 1801, men død allerede i 1805. Han var ugift.

Første barnet fikk de det året de ble gift i 1778, det var en gutt som var dødfødt. Neste barn var også en gutt, han fikk navnet Jørgen, men døde samme året som han ble født, 1779. Gutt nummer tre fikk også navnet Jørgen. Han ble født i 1781 og døde i 1805 som nevnt over, kun 24 år gammel.

I 1783 ble Berta født, mens søsteren Elsa ble født i 1787. Mer om disse under. Mellom jentene, i 1785, og i 1789, fikk Berta og Jørgen to gutter. Den første var dødfødt, den andre døde etter seks uker. Dermed måtte Berta og Jørgen følge fire barn til grava i løpet av 11 år. En ikke uvanlig situasjon, men likefullt tung å bære for foreldrene.

Gamle Jørgen Øydelaupen fra Hjøllo i Odda ble 61 år gammel. Han døde i 1804. Kona Berta ble imidlertid ei gammel dame. Hun døde 24. mai 1838 og det ble da opplyst at hun var 90 år gammel. Etter at mannen døde, var Berta folgekone hos barna som overtok garden.


Øydelaupen

To skifter
Da Jørgen Jørgensen døde i 1804 ble det som skikk var, foretatt et booppgjør. Han hadde da følgende dyr på garden: 1 stutekalv, 2 kyr, 4 kviger, 1 kvigekalv, 6 værer, 5 sauer, 5 geiter, 6 lam/kje og 1 sugge. Flere av dyra var notert med egne navn, blant annet var to av kyrne kalt «Dalrei» og «Brunsia», mens to geiter var kalt «Jensi» og Touma».

I 1817 var det nytt skifte, da etter Jørgens svigersønn Tore Larsen. Ved dette skiftet var det notert følgende buskap: 1 hoppe, 1 stut kalt «Sortsia», 2 kyr, 2 kviger, 6 sauer hvorav en het «Geistaa», 1 geit og 2 lam. Dette var noen færre dyr enn ved boet etter Jørgen.

I tillegg til dyra, var det også registrert både makrellgarn og kastenot i boet etter Tore. Det betyr nok at fiske var en viktig tilleggsnæring for småbøndene på Øydelaupen.

Etterkommere etter Berta og Jørgen Øydelaupen. Noen av søsknene 
Sandvik f.v. Lars Sandvik (min farfar), Tøri Hersdal og Jørgen Sandvik

Berta Jørgensdatter Øydelaupen
Berta og Jørgen sin sønn, Jørgen, overtok Øydlaupen etter foreldrene. Skøytet var datert 4. mars 1801. Han drev garden med foreldrene som folge-folk. Høsten 1804 døde far Jørgen, og skiftet etter han var datert 3. desember 1804. Men boet etter gamle Jørgen var ikke mer enn gjort opp, før sønnen Jørgen døde. Han døde like over nyttår i 1805 og ble begravet 20. januar.

Mor Berta drev antakelig garden videre sammen med de to døtrene sine. Men allerede 14. juli 1805 ble datteren Berta gift, og hun og mannen overtok garden. Dette nye skøytet var datert 28. mars 1807. Bertas mann het Tore Larsen Askvik, fra Askvik i Jelsa. Han ble født i 1775 og var dermed åtte år eldre enn kona. Berta og Tore fikk fire barn, Guri (f.1808), Jørgen (f.1811), Berta (f.1813) og Lars (f.1815). Men Tore døde allerede 23. desember 1816. Da satt Berta igjen med fire små på 1-8 år.

Halvannet år etter Tores død, giftet Berta seg på nytt med Tores yngre bror som bar samme fornavn som bror sin. Tore d.y. ble født i 1791 og var med andre ord åtte år yngre enn Berta. Med sin andre mann fikk også Berta fire barn. De het Eli (f.1819), Tore (f.1821 d.1821), Lars (f.1822) og Guri (f.1825)

Utsikt fra Øydelaupen og Voll en gråværsdag 2016

Det var Berta og Tore sen. sin sønn Jørgen, som overtok garden. Han kjøpte bruket i 1839 for 350 spesidaler og folge til mora og stefaren. En kort periode drev Jørgens halvsøster Eli og hennes mann Nils Tolleivsen garden, men de flyttet til Toftøysund litt lengre sør på Nedstrandhalvøya.

Jørgen ble gift med Katrine Olsdatter Indre Eiene fra Hjelmeland 19. juli 1843. De fikk fire barn, (Berta f.1843), Ola (f.1849), Sjur Tobias (f.1855 d.1857 ved drukning i en brønn) og Severine Tomine (f.1859). Katrine og Jørgen drev Øydelaupen til han døde 27. januar 1876. Fem år etter Jørgens død emigrerte Katrine, døtrene Berta og Severine Tomine og ei datter av Berta født utenom ekteskapet, til Amerika.

Sønnen Ole var da flyttet til Nord Norge. Under folketellingen i 1875 var han registrert som tilreisende fisker i Svolvær. I 1891 fikk han utflyttingsattest til Tana og ble dermed Finnmarking. I Tana fikk han arbeid som veiarbeider. Allerede året etter ankomst Tana fikk Ole lungebetennelse og døde av den. I kirkeboka for Tana 1892 er han registrert som bosatt i Tana, og at han døde som ugift 2. august 1892. Allerede 7. august ble han begravet.

Etter dette var mi slekt sin historie på Øydelaupen i Nedstrand over. Nye brukere overtok garden.

Elsa Jørgensdatter Søvik
Berta og Jørgen Øydelaupen si andre datter, Elsa, ble født i 1787. I 1806 ble hun gift med Nils Johannessen Søvik, fra Søvik ved Skjoldastraumen. Elsa og Nils eide halve bruk 1 på Søvik og bygslet den andre halvdelen av presten i Skjold. De drev garden fram til 1828, da sønnen Jørgen overtok bruket. Elsa og Nils fikk fem barn: Jørgen (f.1807), Johannes (1810-1811), Marta (f.1813 døde etter 9 dager), Johannes (1815-1828) og Anna Marta (f.1819). Elsa døde i 1825, mens Nils døde i 1835.

Som nevnt overtok Elsa og Nils Søvik sin sønn, Jørgen, garden i 1828. I 1838 fikk han kjøpe presten sin halvdel av garden, og var dermed selveier på hele bruk 1. Jørgen var gift to ganger. Først med Anna Ivarsdatter Ulvebene fra Vikebygd i 1828, deretter i 1832 med Inga Rasmusdatter Tveit i. Jørgen hadde sønnen Jørgen (f.1825) utenom ekteskapet, og datteren Anna (f.1833) med kona Inga. Jørgen døde i 1876, mens Inga levde til 1882.

Fire søsken Sandvik: F.v. Jørgen Sandvik, 
Tøri Hersdal, Tora Tungland og Anna Lea

Inga og Jørgen sin datter Anna ble gift med Lars Knutsen Kyrkjeteig. Anna og Lars overtok Søvik bruk 1 etter hennes foreldre. De fikk sju barn: Jørgen (1859-1859), Jørgen (1860-1861), Jørgen (f.1862), Knut (f.1864), Anna Marta (f.1866), Nils Olai 8f.1869), Inger (f.1871) og Laurits (f.1874). Anna og Lars drev Søvik fram til 1884. Da solgte de garden, og flyttet til husmannsplassen Sagatreet i Skjold. I 1899 fikk de kjøpe husmannsplassen og kalte den Birkeland, som også ble deres nye etternavn. Anna døde i 1903, mens Lars døde i 1913.
Anna og Lars sin sønn Jørgen, er min oldefar. Jørgen ble gift med Johanna Jonsdatter Sandvik, og de var bønder på Sandvik ved Kårstø i Tysvær. Jørgen døde i 1912. Da solgte Johanna Sandvikgarden (i 1915) og flyttet til Jørpeland. De hadde sju barn som vokste opp, og alle slo seg ned på Jørpeland: John (f.1886), Anna (f.1887), Tøri (f.1890), min farfar Lars (f.1892), Jørgen (f.1895), Olene (f.1897-1915), Erika (f.1900) og Tora (f.1902).


Kilder:
Hans Eyvind Næss: Tysvær gard og ætt 7
Nils Dybdahl-Holte: Tysvær gards og ættesoge 1-3
Nils Olav Østrem: Tysvær gard og ætt 4-5
Nils Olav Østrem: Skjold gard og ætt 1-2









lørdag 3. september 2016

Fra Nag til Iowa - brødrene Naig

Søskentreff i Stavanger sommeren 1939. 
F.v. Bertel Naig, Serina Seljeskog, Eli Fjelde og Thor Naig

Oldemor Eli Fjelde hadde to brødre i Amerika. Begge var flere ganger i Norge for å besøke slekta i Stavanger og på Jørpeland.

Thor og Bertel vokste opp i fattige kår på husmannsplassen Runnene på Nag i Strand kommune. Foreldrene deres var Malene og Tore Nag. Malene og Tore giftet seg i 1854 og overtok samme året husmannsplassen Runnene etter Tores foreldre. De fikk ni barn, hvorav tre døde som små. En sønn, Marcelius, var sjømann og omkom mens han var til sjøs.

Tore Nag med barna Henrik Nag, Eli Fjelde, Serina Seljeskog og Thor(?)

Thor og Bertel hadde derfor tre søsken i gamlelandet. Det var mi oldemor Eli Fjelde, Serina Seljeskog og Henrik Nag. Søstrene bodde på Jørpeland, mens broren Henrik bodde i Stavanger.

Thor Naig
Thor ble født 3. september 1856. 26 år gammel bestemte han seg for å utvandre til Amerika og slo seg ned i Marshall county i Iowa. Senere flyttet han til Paullina i O`Brian county, hvor han traff Karen Sigvaldsen fra Rennesøy som han ble gift med i 1887. De hadde en farm ved Primghar.

Familiebilde fra 1939. F.v. Eli og Sigurd Teodor Fjelde, Thor Naig, 
Tormod Fjelde, Irene Fjelde, Serina Seljeskog, Inga Fjelde
 og Tommes Seljeskog. Foran: Eli og Ingrid Fjelde

 
Karen og Thor fikk til sammen seks barn. Den eldste datteren, Mathilda, døde av skarlagensfeber kun 14 år gammel. Nummer to het Sigvart. Han var ungkar og døde i 1958, nesten 70 år gammel. De fire neste barna til Karen og Thor ble gift og etterlater seg mange barn og barnebarn. Navnet på disse fire var Clela Meling (f.1891), Sadie Olumbia Meling (f.1893), Tenie Meling (f.1897) og Mavis Mansager (f.1900).

Etter å ha vært bønder i Primghar i 34 år, flyttet familien til Depew i Iowa. Her ble de boende til de døde. Karen døde under et opphold i Norge i 1927 og ble begravet i Norge. Thor døde i 1939, bare få måneder etter at han og broren Bertel var kommet tilbake til Amerika etter et besøk hos slekta i Rogaland.



Minneord om Thor Naig
I ei norsk-amerikansk avis ble det mot slutten av 1939 skrevet noen minneord om Thor. Jeg gjengir disse (litt språklig justert):

«Thor T. Naig døde hastig søndag den 26de november 1939. Han ble begravet ved Primghar, Iowa, efter begravelsesceremonier både i pastor Gaards kall her i Cylinder, og pastor Lees kall i Primghar.

Thor var født på Nag i Strand, Stavanger, Norge, den 3die september 1856 av foreldre Thore og Mallen Nag. I 1882 kom han til Marshall county, Iowa, hvor han var nogen år. Sener flyttet han til Paullina, O`Brien county, hvor han i september 1887 blev gift med Karen Sigvaldsen fra Rennesøy, Stavanger.

De bodde efterpå på farmen deres ved Primghar i 34 år. Derfra flyttet de til Depew, Iowa, hvor han bodde til sin død. Hans hustru døde under et besøk i Norge 2. november 1927. En datter døde også i Primghar, 14 år gammel.

De var 9 i Thors søskenflokk, hvorav bare 2 søstre i Norge og hans bror Bertel her i Cylinder er igjen. Den avdøde efterlater seg også 5 barn: Sigvart og Mrs. Sadie Meling, Cylinder Iowa; Mrs. Clela Meling, Japer Minnesota; Mrs. Tenie Meling, Nevere, Minnesota; og Mrs. Mavis Mannsager, Hallandale, Minnesota. Dessuten 14 barnebarn og 2 barnebarns barn.

Samme motiv, men her er Bertels kone Jossi kommet med.

 
Med Thor er nok en av de staute pionerskikkelser vandret bort. Det tynnes i rekkerne. Og snart sitter vi igjen med bare minnerne av disse banebrytende menn, som bygget landet. Thor var en av de stille i landet, -der var intet bråk eller bram med ham. Men under det stille vesen, luet der et dypt og følsomt sinn, som jeg hadde anledning å komme i berøring med i stille stunder på tomannshånd.

Og ennskjønt han var en loyal borger, så hadde han dog alltid Norge i tankerne. I de siste år levde han så å si på disse kjære barndoms- og ungdomsminner fra gamlelandet. Han gjorde også flere reiser hjem, -siste gang i sommer sammen med sin bror Bertel.

Det var også under et av disse besøk i Norge at han mistet sin kjære hustru, - mon om det ikke var hennes grav i Mor Norges skjød som drog ham mest? Kanskje han ville hvile på samme plett? Men han kom tilbake også denne gang. – Bare for å leve 2-3 måneder.

Hos oss som kjente ham vil minnet om Thor leve lenge, - hans slekt og barneflokken, glemmer ham nok ikke.

Kjemp for alt hvad du har kjært;
Dø om så det gjeller.
Da er livet ei så svært,
Døden ikke heller.»


Avskjed med Stavangerfjord. Nr.1 fra høyre er Serina Seljeskog, 
nr.2 er Marie Bredal,nr.3 er Taletta Dalane og nr.4 er Jossi Naig. 
Mannen med hatt er Karl Susort, en som hadde arbeidet på garden
 til Jossi etter at hun ble enke første gang. De fire til venstre er ukjent.

 
Siste tur til Strand
Som vi ser av minneordet, var Thor flere ganger på besøk i gamlelandet. Dette gjaldt nok også broren Bertel. Siste gang de var på besøk hos slekta på Jørpeland var sommeren 1939. Da var Thor 83 år gammel. Det var uro i verden på grunn av Hitlers krigshissing, men brødrenes heimlengsel var likevel så stor at de la i vei over Atlanterhavet. Bertel hadde med seg kona Jossi.
F.v. Tomas og Inga Fjelde, Bertel Naig, Irene og Sigurd Teodor Fjelde.
Foran: Marton og Sverre Fjelde

 
Heime i Rogaland var den nære familien til brødrene Naig krympet inn. Broren Henrik Nag og kona hans var døde, så det var kun to søstre igjen som levde. Det var Serina Seljeskog, som var barnløs og Eli Fjelde. Eli hadde mange barn og barnebarn i 1939. Husmannsplassen Runnene på Nag der brødrene vokste opp, var avviklet. Brødrene bodde antakelig hos Serina og mannen Tommes på Barka. Eli hadde bare et kammers hos en av sønnene, og hadde derfor liten plass til å ta imot overnattingsgjester.

Bertel Naig
Bertel ble født på Runnene på Nag som den yngste av ni søsken. Han så dagens lys 31. desember 1867. Bertel gjorde som broren Thor, og emigrerte til Amerika. Han dro til Norway i Benton conty, Iowa i 1889.

Bertel Naig våren 1939

 
Året etter kom ei ett år yngre jente fra Tau til Benton county Iowa. Denne jenta het Johanne Torgersen Tau (Tow), og reiste til Amerika sammen med sin 16 år gamle bror Thorvald. 25. mars 1893 giftet Betel Naig og Johanne Tow seg. De slo seg ned i Palo Alto county i 1895. Johanne hadde flere søsken som var igjen i Rogaland, blant andre Berta som ble gift med Ole Pedersen og bosatt på Tau (se bilde), og Emelie som ble gift med Edvard Christian Tungland og bosatt i Stavanger.

I Stavanger Aftenblad i 1907, sto det ifølge Martin Nag følgende notis om Bertel: «Bertel Nag, boende 1 eng. mil vest av Deprew, blev midt i vårånnen skamferet av en olm okse, som tog på ham, hadde ikke Torbjørn Tompsen fra Hjelmeland pr. Stavanger været i nærhed, hadde kanskje Nag blit dræpt. Han undslap ved at få sit ene knæ brukket, men det var vist nok, for der er store smerter med en brukket fod – han lå til sengs i ugevis, men er nu oppe og går ude rundt, med spjelket fod. B. Nag er udvandret ifra Nag pr. Stavanger, hans forældre lever endnu hjemme på Nag.»

Johanne og Bertel Naig og de elleve barna

 
Johanne og Bertel fikk hele elleve barn. De heter Matti (f.1896), Theodor (f.1897), Elmer (f.1898), Mabel (f.1901), Emma (f.1902), Thom (f.1903), Berger (f.1904), Genevieve (f.1907), Carl (f.1909 d.1925), Torger (f.1910) og Selma (f.1913). Bertel og Johanne var bønder. 11. september 1928 døde Johanne, ett par måneder før hun ville blitt 60 år.

Josie Naigs spennende historie - For sen til Titanic

I 1930 giftet Bertel seg på ny med Gidske «Josie» Handeland fra Sauda. Brudgommen var 62 år, mens bruden var 35. Josie kom til Amerika i 1912. Hun skulle reist med Titanic, men kom for sent fram til England fra Stavanger. I Amerika ble hun gift med tysværbuen Edward Peterson og de bosatte seg i Depew. De fikk fire barn i perioden 1917-1923. De heter: Peter Sigvald (f.1917), Ester Jeanette (f.1919), Marvin Milfred (f.1922) og Clara (f.1923 d.1926). Edward døde i 1924.

Josi og Bertel Naig og deres fire barn.

 
Det var dermed en 11 barns far (10 levde) som giftet seg med ei firebarns mor (tre levde) i 1930. Da skulle en kanskje tro at det ikke ville bli særlig flere barn. Men slik gikk det ikke. Bertel og Josie fikk fire barn sammen. Den siste ble født det året faren ble 68 år. Barna heter: Berta Josephine (f.1930), Berger Clarence (f.1931), Joseph Benjamin (f.1933) og Silas (f.1935).


Etter at Bertel kom heim fra Norge siste gang i 1939, levde han enda i 11 år. Han døde 15. oktober 1950. Den eneste gjenlevende av søsknene, Serina på Jørpeland, satte inn dødsannonse i Stavanger Aftenblad 28. oktober samme år. Josie levde til 1958.

Aftenbladet 28.10.1950

Minneord Silas Naig
Bertel sin yngste sønn, Silas, døde i januar 2011, 75 år gammel. I Emmetsburg News sto følgende minneord i juni samme år (google translate):

«En minnegudstjeneste for Silas Naig avholdes lørdag 25 juni, 10:30 på St. Johns Lutheran Sør Cemetery nær Depew. Pastor Judy Depue vil forrette.

Silas gikk bort lørdag 1 januar, 2011 i Evans, GA. Silas Naig, sønn av Bertel og Josie (Handeland) Naig ble født 18 juli 1935 på en gård i nærheten Depew. Han ble døpt og konfirmert ved St. Johns Lutheran i Depew og gikk på Vernon Township County skole i Palo Alto County. Han ble uteksaminert fra Emmetsburg High School og gikk på Emmetsburg Jr College for ett år.

Et av de siste bildene av Bertel Naig, sammen med noen av barna.

Silas kom inn i United States Air Force og var der i tre år, stasjonert i England, Nord-Afrika og Tyskland. Han jobbet sammen med sin bror, Berger, i Pennsylvania for en kort tid. Senere ble han med sine fettere i Seattle i kommersiell kongekrabbe og laksefiske på Kodiak og Adak, AK i Aleutene.

Han giftet seg med Paula Mitchell i 1978. I de senere årene, bodde han i Honolulu og engasjert i kommersiell tunfisk fiske. Han etterlater seg sønnen, Silas Monroe Naig, Las Vegas, NV, og datteren, Anna Naig, Evans, GA; søsteren, Bertha (Sam) Johnson fra Ringsted, broren Berger (Dorothy) Naig, Fairmont, MN, og svigerinne Darlene Naig, fra Emmetsburg, samt mange nieser, nevøer og søskenbarn.

Bertel Nags svigerinne Berta Pedersen (søster til Johanne Tow),
 hennes mann Ole og deres storfamilie

Hans nære som er døde: Bror Joe. Halvbrødre: Pete og Marvin Peterson, Elmer, Ted, Tom, Berger, Carl, og Torger Naig og halvsøstre: Esther Egland, Mattie Gjerde, Mabel Juhl, Emma Tow, Genevieve Christianson og Selma Egland.»


Kilder:
Marjorie Naig Jensen: Our Norwegian roots
Martin Nag: Hefter (1986, 1989, 1990)
Jan Alsvik: Folk i Strand
Emmetsburg News
Diverse nettsider