lørdag 28. mars 2015

Fra Trondheim til Bekkarfjord


Kjøllefjord

I boka «Kiil Lund» gir forfatteren Harald Barbala en oversikt over deler av Nilsen-Lund slekta. Den starter med en skredder og soldat i Trondheim og ender i min oversikt i Bekkarfjord i Finnmark 400 år senere.

Jeg vil i denne artikkelen gi en kort beskrivelse av 12 slektsledd fra denne slekta, som jeg avslutter med min svoger Peder Jenssen og hans familie i Bekkarfjord i Lebesby kommune. Den første kjente i denne slektsrekken er

Stephan Joensen Kiil - Trondheim
Stephen bodde i Trondheim første halvdel av 1600-tallet. I 1630 var han skredder. Han var løytnant i Trondheims borgerkompani i 1650 årene og løytnant i Trondhjemske Regiments 8den kompani i 1649. Opphavet til Steffen er usikkert, men man antar at han kom fra Jämtland i nåværende Sverige. Man antar at Stephen var borger av Trondheim. Han var gift og hadde antakelig flere barn. To barn er kjent, Anna Martha og Jon født i 1615.

Bentsjord markert med rødt. (google-maps)

Jon Steffensen Kiil – Trondheim
Mye tyder på at Jon opprinnelig var skredder som sin far. Han var også sersjant i Trondhjemske kompani. Han var senere handelsborger i Trondheim med rett til å drive handel i Nord Norge, Nordlandshandler (nordfar). Handelstrafikken mellom Trondheim og Nord Norge var et privilegium som var tildelt enkelte borgere i Trondheim. Mange av disse hadde eiendom i Trondheim. Det er mulig at Jon hadde eiendom på Brattøtra i Trondheim.

Handelstrafikken nordover gikk med skip og startet som regel rundt pinse. På ruta nordover gikk de innom faste plasser, kalt borgerleier.

Jon var gift første gang mad Kari Hansdatter Hagerup. Det er ikke kjent om de hadde barn. Den andre kona til Jon het Malene Hansdatter Schjødt. Med henne overtok Jon borgerleitet Bentsjord i Malangen sør for Tromsø. Malene og Jon hadde to barn, Ellen født 1667 og Hans født 1669.
Altertavla i Elverhøy kirke gitt av Jon Steffensen Kiil

Kone nummer tre het Karen Andersdatter Tisnes. Karen og Jon hadde ingen barn. Jon gav ei altertavle til kirken i Tromsø samme året som han døde. Denne er nå i Elverhøy kirke. Innskriften på altertavlen er: Aff den actbare oc fornemme Mand Joen Steffensen Kiil Gud til Ære oc Kirken til Beprydelse er denne Tafle foræret til Minde om min forrige salige Quinde Karen Hansdaatter Hageruphvis Legem hviler til en fuld Opstandelses herlige Morgen, oc den Gudelskende oc dyderige Matrone Karen Andersdaatter Tisnes. Kirken foræret 18. May 1689.

Hans Joensen Kiil – Trondheim og Malangen
Hans var sønn av Malene og Jon Kiil. Han ble født i 1669. Han overtok foreldrenes eiendom i Trondheim, hvor han bodde om vinteren. Han var fra 1695 borger av Trondheim med rett til Nordlandshandel som sin far. Han overtok også bygslingen av Bentsjord i Troms, og her drev han jordbruk om sommeren. Om han flyttet til Bentsjord for godt, er noe uklart, men sønnen Carl er vokst opp der.

I 1708 forliste ei av Hans sine jekter. Da omkom det 19 personer, blant annet to av Hans sine barn og ei svigerinne. Hans var gift to ganger. Første gang med Margrethe Karlsdatter og andre gang med Ingeborg Andersdatter Moursund. Hans hadde til sammen minst ni barn: Carl født 1687, Joen f.1692, Thomas født 1696, Anders, Marthe født 1697, Fredrik, Birgitha og de to som omkom under forliset nevnt over.

Hans og Ingeborg omkom selv på sjøen da jekta deres gikk ned på tur fra Nord Norge til Trondheim 4. oktober 1728.

Carl Hansen Kihl – Steigen
Carl ble født og oppvokst på Bentsjord i Malangen. Han var sønn av Margrethe og Hans Kiil. Carl ble gift første gang med Anne Larsdatter Weiman fra Trondheim. De bosatte seg på garden Skånland i Steigen kommune i Nordland. Anne og Carl fikk to sønner, Anders født 1722 og Karl født 1730.

Kona Anne døde ca. 1735 og Carl giftet seg på ny med Randi Jensdatter. Med henne fikk han fire barn: Hans, Joseph, Anne Margrethe og Ingeborg. Carl giftet for tredje gang med Anne Christophersdatter og fikk to barn med henne, Andreas født 1750 og Karen født 1762.

Lund i Steigen
Karl Carlsen Kihl – Steigen
Det er ikke mye vi vet om Anne og Carls sønn Karl. Vi vet at han ble gift med Anne Christophersdatter og at de var gårdbrukere på Karls heimegård på Skånland i Steigen. Karl var med på å skrive et klagebrev til myndighetene over dårlig skoletilbud i Steigen. Anne og Karl fikk to barn som er kjent: Andreas født 1760 og Karen født 1762.

Andreas Karlsen Kihl - Steigen
Andreas ble født i 1760 Han ble gift med Berit Marie Nilsdatter Aspenes fra Steigen. Berit Marie og Andreas bodde på Myklebostad i Steigen. De fikk åtte barn som er kjent: Karl født 1788, Anna Kathrine født 1789, Niels født 1791, Berit Sofie født 1794, Kirsten Marie født 1796, Kristianna født 1798, Lovise født 1800 og Johan Normann født 1804.

I 1810 døde Berit Marie. Andreas giftet seg da på ny med enke Elisabeth Pedersdatter Botten fra Steigen. Med dette giftermålet ble Andreas selveier på garden Botten i Steigen.

Niels Andreassen Kihl - Steigen
Niels Kihl var leilending på garden Lund i Steigen. Han ble gift med Marta Iversdatter og de fikk barna Andreas født 1818 og Iver født 1821. Men Marta døde ikke lenge etter at Iver var født og Niels giftet seg på ny med Hartvikke Hansdatter fra Haug i Steigen. Nils var født i 1791, mens Hartvikke var 12 år yngre.

Hartvikke er kjent for å ha en ualminnelig klar og klokkeren stemme, langt utover det vanlige. Hun ble tidlig enke. Når de eldste søsknene ble etablert med egne familier, flyttet yngre søsken til dem. Sine sist år, var Hartvikke kårkone hos datteren Birgitte Marie. Her bodde også yngste sønnene Cornelius Pettersen og Peder Eilert.

Les mere om Madagaskar misjonær Peder Eilert Nilsen-Lund

Hartvikke og Niels fikk ni barn: Hans Mikal født 1827, Daniel Samuel født 1828, Birgitte Marie født 1830, Andreas (Anders) Kihl født 1832, Maren Marie født 1834, Jens Martin født 1836, Karl født 1837, Kornelius Pettersen født 1840 og Peder Eilert f.1842. Kjent Madagaskarmisjonær.

Andreas Kihl Nilsen-Lund - Kjøllefjord
Andreas også kalt Anders, var født på Lund i Leiranger i Steigen i 1832. Han begynte tidlig som fisker og fikk etter hvert egen båt, ei skøyte kalt «Velkommen». Denne gikk han med både til Bergen og til Finnmark. Han ble gift med Anna Karoline Filipsdatter. Anna ble født utenfor ekteskapet på Bakklandet i Trondheim. Annas mor ble gift med Hans Bryhn og familien flyttet til Søndre Våg i Vardø, hvor Hans var tranbrenner og fisker.


Anna Karoline Nilsen Lund

Anna og Andreas kjøpte en eiendom i Oksefjord ved Kjøllefjord da de ble gift, antakelig i 1863. Anna og Andreas var kristne før de kom til Oksevåg, og her traff de Edvard Johan Akselsen som var læstadianerpredikant og hans medhjelper Martinus Olsen. Anna og Andreas var de første som gikk over til læstadianismen ved virksomheten til Akselsen. Det fortelles at Andreas og Akselsen diskuterte ei hel natt, og at Andreas ble overbevist læstadianer etter at Akselsen hadde lest Jesu yppersteprestlige bønn for ham. Andreas og Akselsen ble deretter gode medarbeidere inne den læstadianske bevegelse på Nordkynn.

Da Andreas døde i 1895 var boet uten verdi og Anna måtte flytte. Hun var en tid husholderske hos sønnen Nils Eilert i Brenngam. Hun flyttet i 1903 til Skjøtningberg, hvor hun drev kafe fram til 1925. Da flyttet Anna og sønnen Anton Johan til Kjøllefjord, hvor hun bodde til hun døde i 1940.

Anna og Andreas fikk 16 barn. 9 av barna vokste opp, mens 7 døde som små. De som vokste opp var Hansine Marianne født i 1865 og gift med Hans Andreas Karlsen. Bodde i Kjøllefjord. Helene Kristine født i 1868, Nils Eilert født i 1870 og gift med Bertine Sofie Martinusdtr. Gift andre gang med Kristine Larsen. Bodde i Kjøllefjord. Martin Olai født 1872 og gift med Olufine (Fina) Antonette Vestad. Emigrerte til Canada. Mathilde Bernhardine født 1875 og gift med Georg Odevin Olsen. Bodde i Kjøllefjord. Johan Wilhelm født i 1877 og gift med Johanna Ovedia Olsdtr. Fikse. Bodde i Skjøtningberg. Andreas Wessel født i 1881 og døde ved drukning i 1899. Anton Johan født i 1885 og gift med Johanna Olsen. Bodde i Kjøllefjord. Adolf født i 1889 og gift med Konstanse Josefine Sjøgren. Bodde i Canada.

Mathilde Bernhardine Nilsen Lund – Kjøllefjord
Mathilde ble født i Oksefjord ved Kjøllefjord i 1875. Hun ble gift med Georg Eivind Olsen fra Sigerfjord i Sortland kommune. Han vokste opp på Grøtnes i Øksnes i Vesterålen. Mathilde og Georg Eivind bodde i Kjøllefjord. Georg døde i 1941, mens Mathilde døde på Lebesby sykeheim i 1964.

Mathilde Nilsen Lund
Mathilde var kjent som en myndig og kunnskapsrik dame. En prest sa en gang at han ikke hadde noe å lære henne, men hun hadde mye å lære han. Under krigen ble Mathilde evakuert fra Lebesby aldershjem med ishavsskuta «Fortuna». Etter krigen bodde hun hos sønnen Ragnvald i Kjøllefjord, før hun de siste årene av sitt liv igjen var tilbake på Lebesby aldershjem. Mathilde diktet flere salmer og sanger.

Georg og Mathilde fikk til sammen 12 barn. Fire døde som små, mens de åtte som vokste opp er: Signe født i 1898 og gift med Toralf Fridtjof Jensen. Bodde i Kjøllefjord. Gerda født i 1899 og døde i 1918 av spanskesyken. Hun var gift med Arne Friis. Lilli født i 1900 og gift med Havtor Bergeton Jensen (bror til Toralf). Bodde i Jondal. Arne Wessel født i 1901 og gift med Aurora. Han ble gift for andre gang med Alfa Mathisen og tredje gang med Maren Kornelie Lange. Aksel Eivind født i 1902 og gift med Mally Olivia Hansen. Han ble gift for andre gang med Violet. Han bodde i Vancouer. Ragnvald født i 1906 og gift med Augusta. Leif Georg født i 1909 og gift med Anny. Margit født i 1912 og gift med Einar Enoksen.

Oksevåg ved Kjøllefjord

Signe Olsen – Kjøllefjord
Signe ble født i Kjøllefjord i 1898. Hun ble gift med Toralf Fridtjof Jensen. Familien bodde i Kjøllefjord fram til 1944, med unntak av ett år i Mehamn fra 1932-33. I 1944 bygde de hus i Torskefjord. Dette ble brent under evakueringen i 1944, og familien flyktet til Båtsfjord. Etter krigen ble huset i Torskefjord bygget opp igjen og familien bodde i Torskefjord fram til 1955. Da flyttet de tilbake til Kjøllefjord hvor de ble boende.

Fra Skjøtningberg

Signe og Toralf var læstadianere innen retningen «De førstefødte», hvor Toralf var predikant. De fikk 11 barn: Thoralf født i 1921 og døde i 2011. Han ble gift med Emilie Johansen født i 1934. Harder født i 1923. Ruth født i 1925. Gerda født i 1926. Aksel født i 1927. Ole født i 1933. Georg født i 1935. Andreas født i 1937. Signe født i 1938. Frits født i 1940. Gunnar født i 1944.

Thoralf Jenssen jr

Thoralf Jenssen jr - Kjøllefjord
Thoralf Jenssen jr ble født i desember 1912 i Kjøllefjord, men flyttet sammen med familien til Torskefjord under krigen. Han ble gift med Emelie Johansen født i 1934. Thoralf var entreprenør. Han var med i den læstadianske forsamling i Kjøllefjord, men gikk senere over til Misjonssambandet. Emelie og Thoralf bodde først i Torskefjord, men flyttet senere til Kjøllefjord. De fikk 10 barn: Trond, Wessel, Sonja, Kjell Jørgen, Berte, Peder Julian, Kirsten, Anne, Øystein og Lars.

Peder Julian Jenssen

Peder Julian Jenssen - Bekkarfjord
Peder ble født i Kjøllefjord i 1961. Han er utdannet bilmekaniker, men har nesten hele sitt voksne liv vært bonde i Bekkarfjord i Lebesby kommune. Han ble gift med Sissel Sandvik og de har seks barn: Eli Birgithe, Julianne Mathilde, Lars Oskar, Johannes (døde i fødselen), Tore Andreas og Simon Olai.



Kilder:
Harald Barbala: Kiil Lund
disnorge.no
Lebesby.kommune.no


tirsdag 17. mars 2015

Sigurd Ommundsen si slekt

Sigurd Ommundsen sitt hus sees i bakgrunnen bak husene i Vågabakken.
Huset er det til venstre av de to hus som står tett
med kvisten vendt mot Vågen

Det kom mange tilflyttere til Jørpeland da Stålverket ble etablert i 1912, og i oppbyggingen av bedriften de påfølgende år. Men hvor kom de fra?

Ennå i dag vitner mange etternavn på Jørpeland om gener fra fjern og nær. Mange kom flyttende fra bl.a. Sverige, Østerrike og Tyskland. Andre kom fra Nord Norge, Østlandet eller fra andre steder i Rogaland. På oppfordring har jeg sett på bakgrunnen til en av dem:

Sigurd Ommundsen i eldre år

Sigurd Ommundsen
Sigurd Charles Ommundsen ble født i 1904 i Flekkefjord by. Han ble femte og sist barnet til Kristbjørg og Bernt Omundsen. (Etternavnet er skrevet både med en og to m-er i ulike kilder.) Sigurd sine fire søsken het Sigrid (f.1892), Olga (f.1894), Gunhild (f.1898) og Berge Karsten (f.1900). I 1909/1910 flyttet familien til Stavanger og fikk leie en kvistleilighet i Sandsgaten 78. Her bodde de i 1910 da det var folketelling i Norge.

Flekkefjord (foto: visitnorway.com)

I februar 1925 var Sigurd blitt 20 år og i Stavanger Aftenblad stod det ei ekteskaps lysningsannonse for: «Staalverksarbeider Sigurd Ommundsen, Flekkefjord og Inger Rasmussen, Bjørkeland» (trykkfeil for Jørpeland). Inger var av gammel Jørpelandsslekt, oppvokst på «Straen» i Vågen. Hun var like gammel som sin kommende brudgom.

Utenfor Pusseriet i 1922.
18 årige Sigurd Ommundsen er nummer 4 fra høyre

Inger og Sigurd bygde seg hus i Øvre Vågabakken. De fikk to døtre, Kirsten født i 1925 og Tordis født i 1928. Kirsten ble gift med Johannes Langeland. Etter hans død, ble hun gift på ny med Finn Krogh. Tordis ble gift med Sverre Fjelde (min onkel).
 

Sigurd jobbet i hovedsak på Stålverket. Han var i mange år medlem av kommunestyret og formannskapet i Strand for Kristelig Folkeparti. Han hadde også ulike tillitsverv i Strand sparebank. Ellers var han aktivt med på bedehuset på Jørpeland og tidvis engasjert som forkynner for Santalmisjonen. Han var også en kort periode i USA.

Under krigen kjøpte Sigurd seg en fraktebåt. Denne skapte problemer for han, da han ble tvunget til å arbeide for nazistene. Han solgte derfor båten etter et halvt år. Etter krigen ble han tiltalt for å ha gjort forretning med fienden. Han ble frifunnet for dette. Sigurd reiste som forkynner både under krigen og i årene etter, så denne hendelsen hadde ikke svekket hans tillit ute i folket. Inger døde i 1970 og Sigurd i 1990.
 
"1.mai" 5. mars 1947

Sigurds søster Olga ble gift med Bror Erik Engström fra Gävleborg i Sverige. Han kom til Jørpeland i 1914 og arbeidet på Stålverket. Mor til Olga og Sigurd bodde hos Olga da hun døde i 1918. Olga og Erik fikk to barn, Dagmar Kristbjørg Sofie (f.1916) og Odin Werner Charles (f.1920).

Også Sigurd sin bror, Berge Karsten, flyttet til Jørpeland. Han ble gift med Ida Emerentse Jacobsen og de fikk to barn: Kurt Bernhard (f.1922) og Berge Ingmar (f.1924). Berge Karsten døde allerede i 1925, kun 25 år gammel.
 
Minneord i Stavanger Aftenblad i 1990

Foreldre fra Island og Moi
Sigurd sine foreldre var Kristbjørg Sigurdsdottir fra Island og Bernt Omundsen fra Moi. Hvor og hvordan de treftes vet jeg ikke. Kanskje hadde Bernt vært til sjøs eller på fiske og vært innom Island? Eller var det Kristbjørg som hadde søkt lykken i Rogaland?

Kristbjørg kom fra område ved den røde markøren.
Island. (Google Map)

De to første barna ble født i Haugesund, så familien bodd nok på Haugalandet de første årene etter at Kristbjørg og Bernt ble gift. En gang mellom 1894 og 1898 flyttet de til Sunde i Flekkefjord by. Det ble ingen luksustilværelse for familien i Flekkefjord. Ved folketellingen i 1900 er det notert at familien får støtte fra fattigvesenet. Bernt er maler.
 
Agder 29.07.1909

Som nevnt ble Kristbjørg og Bernt sitt femte barn, Sigurd, født i Flekkefjord i 1904. Bernt døde i 1909 og Kristbjørg og barna flyttet til Stavanger. Her livnærte hun seg bl.a. ved å stelle syke. Hun ble selv smittet og døde på grunn av smitten i 1918. Hun hadde da flyttet til datteren på Jørpeland og sønnen Sigurd flyttet sammen med henne.
 
Skagaströnd, Island (Google Map)

Mors-ætt fra Island
Sigurd si mor, Kristbjørg Sigurdsdottir, ble født på Skagastrand nord på Island og vokste opp like i nærheten i ei bygd som heter Höskuldsstaðir. Hun ble født 22. juni 1859. Foreldrene hennes het Osk Gudmundsdottir og Sigurdur Fridrikson. Osk og Sigurdur ble gift 26.12.1857 på Thingeyrar ved Húnafjörður og bodde på Höskuldsstaðir på Island. Flere opplysninger om disse har jeg ikke.

Inger og Sigurd Ommundsen med sine to døtre, Tordis (t.v.) og Kirsten

Far fra Moi
Far til Sigurd Ommundsen, Bernt, vokste opp sentralt på Moi i Lund kommune, på garden Øverland (også kalt Aueland). Foreldrene hans var Omund Omundsen Østrem døpt 4. februar 1816, mens mora het Berthe Malene Atlaksdatter Skår og var født 1. januar 1819. Berthe Malene og Omund ble gift 2 juli 1840 og de fikk fire barn.

Sigurd sin far var den yngste av barna, født 28. oktober 1857. Eldstemann het Omund, oppkalt etter sin far og født i 1841. Nummer to het Andreas Michael og ble født i 1847. Gabriel var nummer tre og født i 1851.

Fra Moi sentrum. Øverland  garden ligger oppe til venstre

Farfar til Sigurd, Omund, forpaktet først bruk 1 på Øverland, men overtok bruk 3 ca.1848 etter konas morfar. Han var også skoleholder. Omund var med i kommunestyret i Lund i flere år, og var ordfører i perioden 1852-1855 og varaordfører 1856-1860. I «Lunds historie» står det at Omund «arbeidde under en tung gjeldsbør» etter at han kjøpte bruk 3. Ved folketellingen i 1865 var han dagarbeider og fisker. I samme telling er det notert at Berthe Malene og Omund hadde Aaseline Pedersdatter boende hos seg i losji. Hun var fattiglem.
 
Aftenbladet 2. august 1918

Besteforeldre fra Hovsherad og Moi
Omund Omundsen Østrem ble født og oppvokst på garden Østrem i Hovsherad om lag ei mil nord for Moi sentrum. Hans far het Omund Olsen Østrem og ble født 22. juli 1764. Omund Olsen Østrem ble gift med ei dame fra en annen gård i Hovsherad, Steinberg. Hun het Guri Omundsdatter Steinberg og ble født 22. januar 1773.

Guri og Omund fikk tre barn. Den første het Omund. Han ble født i 1810, men døde som liten. Nummer to het Anne og ble født i 1812. Nummer tre fikk også navnet Omund, og det var altså farfar til Sigurd Ommundsen.

Guri og Omund var altså bønder på Østrem, bruk 3. Omund hadde vært gift en gang før han ble gift med Guri. Den første kona het Anna Larsdatter Ramsli, og var fra Ramsli i Bakke sokn i Flekkefjord kommune. Med henne hadde han fire barn: Lars f.1794, Ole f.1797, Didrik f.1800 og Andreas f.1804.

Garden Skår på Moi med Moi hotell

Kona til Omund Omundsen Øverland, Berthe Malene, vokste opp på husmannsplassen Markestykket under gården Skår på Moi. Skår ligger der hvor Moi hotell er. Berthe Malenes far het Atlag Johnsen Skår og var født 8. oktober 1791. Han ble gift 21. november 1816 med Malene Svendsdatter Øverland født 2. november 1789.

Malene og Atlag fikk sju barn. Eldste barnet het Anne Berte og ble født i 1817. Neste var Berte Malene, nummer tre het Johanne og var født i 1821. De fire neste het Anne Malene (f.1823), Sara (f.1826), Jonas (f.1829) og Elisabeth Sofie (f.1833)

Malene og Atlag drev husmannsplassen Markestykket under Skår. Husmannsplassen ble utskilt fra farsgarden til Atlag og han og Malene bodde der hele livet.

Sigurd Ommundsen. foto: Schmidt-Stålverket

Veier krysses
Sigurd Ommundsen si farmor, Berte Malene, hadde som nevnt ei storesøster som het Anne Berte. Anne Berte giftet seg til Rusdal i Hovsherad med Ole Omundsen Rusdal. Anne Berte og Oles eldste sønn, Omund, fikk ei datter (Berte) som giftet seg med en gutt fra Grøssareid i Heskestad(Peder). Berte og Peder flyttet til Hillevåg og tok etternavnet Moi.

Sigurd og Inger Ommundsen og datteren Kirsten Krogh

Datter deres, Borghild, flyttet til Jørpeland og giftet seg med Martin Voll Tungland. Sønnen til Borghild og Martin, Per Tungland, ble gift med søster til Sverre Fjelde, Sigurd Ommundsens svigersønn. Søsteren heter Ingrid og er mi moster. Sigurds datter Tordis er dermed firmenning til Borghild Moi Tungland, og svigerinne til Borghilds sønn Per.

-----

Under følger en skjematisk oversikt over 3 greiner av etterkommere etter Malena og Atlak Skår på Moi.
Slekt fra Lund


Malena og Atlak Skår. Malena født Svendsdatter Øverland 02.11.1789. Altlak født 08.10.1791. De ble gift 21.11.1816 og bodde på og drev husmannsplassen Markestykket, under Skår. De hadde 7 barn. De to eldste var:

Anne Berte Atlaksdatter Skår gift med Ole Omundsen Rusdal. Anne Berte ble født 11.02.1817 og Ole ble født 26.11.1809. Anne Berte og Ole var bønder i Rusdal. De to eldste sønnene var Omund og Sven.
Berte Malene Atlaksdtr. Skår gift med Omund Omundsen Østrem. Berte Malene født 01.01.1819 og Omund døpt 04.02.1816. De var bønder på Øverland. Han var ordfører i Lund på 1850-tallet. 4 barn, den yngste: Bernt.

Omund Olsen Rusdal f.18.11.1838 g.m. Siri Tostensdtr. Rusdal f.30.08.1848. Bønder i Rusdal. 10 barn. Eldst: Berte
Sven Olsen Rusdal f.18.11.1849 g.m. Olene Stålesdtr. Lagestrand f.20.04.1845. Bønder i Rusdal. 5 barn. Nummer 3: Sofie
Bernt Omundsen f.28.10.1857 g.m. Kristbjørg Sigurdsdtr fra Island f.22.06.1859. Bodde i Haugesund, Flekkefjord og Stavanger. 5 barn. Yngst: Sigurd.
Berte Omundsdtr. Rusdal f.26.08.1864 g.m. Peder Tobiassen Grøssareid f.1869. Tok Moi til etternavn. Bodde i Hillevåg. 6 barn, bl.a. Borghild
Sofie Svensdtr. Rusdal f.18.04.1879 g.m. Gabriel Kolbeinsen Rusdal f.02.06.1877. Bønder i Rusdal. 11 barn. Yngst: Ruth
Sigurd Ommundsen f.22.09.1904 g.m. Inger Rasmussen fra Jørpeland f.1904. Bodde på Jørpeland. Forkynner i Santalmisjonen. 2 barn. Yngst: Tordis.
Borghild Moi f.1900 g.m. Martin Voll Tungland f.1903. Bodde på Jørpeland. 3 bar. Nummer to: Per
Ruth Rusdal f.1921 g.m. Torstein Rusdal f.1915. Bønder i Rusdal. 4 barn. Yngst: Ingebjørg
Tordis Ommundsen f. 1928 g.m. Sverre Fjelde* f.1926. Bodde på Jørpeland. 3 barn. Nummer 2: Ina
Per Tungland f.1930 g.m. Ingrid Fjelde* f.1930. Bodde på Hinna, senere Hillevåg. 3 barn.
Ingebjørg Rusdal f.1958 g.m Arvid Skåland f.1955. Bor på Skåland, Moi. **
5 barn.
Ina Fjelde f.1957 g.m. Harald Maaland. Bor på Jørpeland.

*Søsken til mi mor
**Venner


Kilder:
Jan Alsvik: Folk i Strand
Ingjald Mehus: Lunds historie
Aftenbladet.no
Digitalarkivet
Google Maps
familysearch.org/search







fredag 13. mars 2015

Øvre Fjelde – slekta og garden


Flåda til venstre. Øvre Fjelde bruk 4
foto: nb.no widerøe

Fjelde ligger mellom Barkved og Langeland. Det har bodd folk på garden lenge før svartedauden og garden ble ikke lagt øde da pesten herjet i 1349.

Mi mor er født Fjelde. Hennes slekt på farssiden har navnet fra Fjelde, og slekta har røtter fra fra denne garden i alle fall tilbake til 1500-tallet.

Fram til siste del av 1500-tallet regner man med at det var en gard på Fjelde. Etter det er garden delt i to hovedbruk, som senere er oppdelt i mange små. Nedre Fjelde er gardsnummer 44, mens Øvre Fjelde er gardsnummer 45.

Øvre Fjelde
Øvre Fjelde ble ganske snart delt i tre bruk. Med unntak av en kort periode på 1700-tallet, hvor det kun var to bruk i drift, var gardsnummer 45 delt i tre fram til 1844. Da ble ett av bruka delt i to og fikk bruksnummer 5 og 6. I 1873 ble også det andre av de tre opprinnelige bruka delt i to, bruksnummer 3 og 4. Det tredje opprinnelige bruket, fikk bruksnummer 1 og forble udelt til inn på 1900-tallet.

Folketallet på Øvre Fjelde var i 1801 på 14 personer. Under folketellingen i 1865 ble det telt 29 personer, mens det i år 1900 var 30 som bodde på gardene på Øvre Fjelde. Etter at Stålverket startet på Jørpeland i 1912, ble det solgt flere tomter på Fjelde, og folketallet økte der som på resten av Jørpeland.

Gammelt våningshus på Flådå.
Foto: Norges bebyggelse

Bøndene på Fjelde levde i hovedsak av husdyrhold, korn og poteter og mange drev også litt fiske som tilleggsnæring.

Vigleif på Fjelde
Den første kjente Fjeldebu i mi slekt het Vigleif. Det er ikke mye vi vet om han, men han var bonde på Fjelde i 1563. Som nevnt var ikke Fjelde oppdelt i Nedre og Øvre på den tid, så vi vet ikke nøyaktig hvor på Fjelde han bodde. I skattelistene er det ført at Vigleif betalte 1 daler i vanlig brukerskatt i 1563.

Vigleif var antakelig leilending på Fjelde, og vi vet ikke om noen av barna hans overtok bruket. Sønnen Halvard, som jeg stammer fra, var bonde på Oanes, senere på Helle i Forsand.

Fra Fjelde. "Flådå" t.v. (foto Widerøe)

Morten Paulsen Fjelde
Morten Fjelde ble født på Nedre Fjelde ca.1670. Han var soldat i 1701 og 1706. Mortens forfedre var bønder på Nedre Fjelde, i alle fall tilbake til år 1600. I 1707 giftet han seg med enka etter Ole Fjelde, som er den første kjente bonde på bruk 3 på Øvre Fjelde. Hva enka heter er ikke kjent.

Morten fikk ei datter og sønnen Peder med denne første kona. Kona døde imidlertid like etter at Peder var født og Morten giftet seg på ny med Siri Pedersdatter Geitaskjer. Morten døde i 1741, og kona Siri giftet seg med Rasmus Danielsen Barkved. Rasmus ble dermed tredje bruker på bruk 3. Rasmus var leilending på dette bruket fram til 1775. Da sa han opp leiekontrakten, mot ei årlig folge på 6 tønner havre, 1 tønne rent korn og for til 2 kyr og 10 sauer.

Mortens sønn Peder, var da flyttet fra Fjelde og var bonde blant annet på Kjosavik i Høyland, Sunnmork i Forsand og til slutt Åsen på Heia. Denne Peder hadde ei datter Anna som var gift med Endre Olsen Aaen. Anna og Endre overtok Fjelde bruk 3, etter stemor Siri og hennes mann Rasmus i 1775.

Les med om Stenvor og Torbjørn Fjelde og deres etterkommere

Anna og Endre Olsen Fjelde
Anna og Endre drev Fjelde bruk 3 fram til ca. 1786. Da fikk de kjøpe bruk 5 på Fjelde og flyttet dit. Selger var Ole Olsen Lie og prisen var 110 riksdaler. Endre døde i 1803, mens Anna levde til 1830.

Anna og Endre har veldig mange etterkommere på Jørpeland. Foruten mi slekt, kan jeg nevne navn som Tor Egil og Gerhard Fjelde, Trygve og Toni Førland, Anstein Bøe, Tora Leite, Anstein Heggheim, Tordis Rørheim, Magnus Bjørheim, Gerd Vatland, Tavis Fjelde, Marit Bråtveit, Reidar Ravnås, Torkel Helgaland, Olaug Nygård, Odd Fjelde og Otto Fjelde.

Fjelde er de nærmeste gardene nederst på bildet
Foto: Strand historielag
Kari og Torbjørn Fjelde
Torbjørn Nilsen Helgøysjøen var husmannssønn oppvokst på husmannsplassen Helgøyssjøen på Helgøy i Fister. Foreldrene hans var Nils Olsen fra Erfjord i Jelsa (f.1726 d.1786) og Karen Olsdatter fra Hjelmeland (f.1737 d.1799). Etter mange år som husmenn på Helgøy, overtok Karen og Nils som leilendinger på Fjelde bruk 5 i 1784. De overtok da «en Røg stue, en Søæde Skud, Et lidet Faarehuus, Den øverste Deel av lahden, overfor Laaven eller Laaden, og saa skal han paa Egen Bekostning bekoste alle de fornødne Huse til denne part.»

Men oppholdet på Fjelde ble kort for Karen og Nils. Nils døde kun to år etter at de flyttet til Fjelde. Kari giftet seg opp igjen med Sveinung Mikkelsen Idse og flyttet til Idse. Etter dette fikk Anna og Endre kjøpe bruk 5. Dermed ble bruk 3 ledig, og Karen og Nils sin sønn Torbjørn fikk kjøpe det bruket. Dermed var husmannssønnen Torbjørn på 15 år selveiende bonde på Fjelde!

Aftenbladet 30. april 1916

I 1794 ble det knyttet familiære bånd mellom Torbjørn og Anna og Endre, for da giftet den 24 år gamle Torbjørn seg med eldste datter til Anna og Endre. Hun het Kari og var 19 år da hun ble gift.

Torbjørn og Kari fikk 12 barn hvorav fire døde som små. Tre år etter at barn nummer 12 var født, døde Torbjørn, 50 år gammel. Fem år etter Torbjørns død, fikk enka Kari barn nummer 13. Hun var da 49 år gammel og oppgav Abraham Alfsen Barkved som barnefar. Dette protestert Abraham iherdig imot. Han oppsøkte doktor Hoffmann, som ga Abraham attest på at han «skulde være impotent til Avling.» Men her tok altså doktoren feil.

Kari overlot garden til sønnen Nils i 1822, og fikk folge på garden. I 1839 var hun jordmor ved to dødfødsler.

Fjelde øverst til venstre

Åsa og Nils Fjelde
Nils overtok bruk 3 på Øvre Fjelde etter faren i 1822. Han var da 21 år og giftet seg med Åsa to år senere. Åsa var kallenavn, hun het egentlig Tørri Åseline Knutsdatter. Hun var født og oppvokst på Breivik under Bersagel i Høle og var to år yngre enn mannen Nils.

Også Åsa og Nils fikk mange barn. I perioden 1824-1848 fødte Åsa 11 barn, men seks av dem døde som barn. Tre jenter som alle het Kari og tre gutter som alle het Knut. Da Nils døde i 1872, ble garden delt i to. Eldste sønnen, Torbjørn, fikk det nye bruket, bruk 4 «Flåta» eller «Flådå» som den het på Jørpelandsdialekt. Hovedbruket, bruk 3, ble overtatt av den yngste sønnen, Knut(den fjerde av sønnene med samme fornavn). Mor Åsa fikk folge hos Knut og kona Berta Laurense Larsdatter Grimsli.

Fra Stavanger Aftenblad 12. februar 1918

Berta og Knut fikk sju barn. I 1897 solgte de garden til Thore Thorsen Fjelde, og flyttet til Ullandhaug hvor de kjøpte ny gard. Fem av Berta og Knuts barn ble gift med fem søsken fra en familie som nettopp var flyttet fra Meløy i Nordland til Ullandhaug.

Bruk 3 var i familien til Thore Thoresen Fjelde i tre generasjoner i perioden 1897-1923. I 1923-1925 var Bernhard Bjørnsen Barka eier av gården. Han solgte til Berta Johanne og Tormod K. Fjelde, foreldre til Solveig Nessa, Kasper Fjelde, Bergit Peggy Fossmark og Gunborg Erland.

Torbjørn og Stenvor Fjelde

Stenvor og Torbjørn Fjelde
Torbjørn var eldste sønnen til Åsa og Nils Fjelde. Han ble født i 1828 og giftet seg med Stenvor Thorsdatter Rodabakken i 1855. De første 17 årene bodde Stenvor og Torbjørn som innerste på heimegarden. Da Torbjørns far døde, ble garden som nevnt delt i to og Stenvor og Torbjørn fikk den vestre delen, bruk 4 kalt Flådå.

I 1875 hadde de 3 kyr og 12 sauer på garden. De sådde 125 kilo bygg, 1250 kilo havre og 2500 kilo poteter. I tillegg drev Torbjørn med fiske.

Stenvor og Torbjørn fikk sju barn, som er omtalt i en annen artikkel på bloggen min. I 1883 overlot de Flådå til sønnen Thore og svigerdatter Eli. Torbjørn døde i 1913, 85 år gammel, mens Stenvor ble 86 år og døde i 1916. Fra 1883 hadde de folge, først hos sønnen Thore og sener hos dattera Rakel.

'
Eli og Tore Fjelde med barnebarna Tore, Marton og Sverre
etter at de slo seg ned på Tungland

Eli og Thore Fjelde
Stenvor og Torbjørns sønn Thore ble født i 1860. I ungdommen var han sjømann og seilte blant annet med skutene «Helgeland», «Silden» og «Island». I 1885 ble han erklært «Aldeles udyktig» ved sjøsesjonen. Men han elsket livet på sjøen, og drev fiske ved siden av gardsdrift hele sitt voksne liv.


I 1883 ble han gift med Eli Thoresdatter Nag og de fikk til sammen sju barn. I 1909 solgte Eli og Thore garden til Thores søster Rakel og hennes mann Bernt Andreas Torkildsen Sunde. Selv flyttet Eli og Thore først til Ullandhaug, deretter til Madla, videre til Stavanger, før de slo seg ned som pensjonister i et nybygget hus på Tungland. Se mere om dette i en egen artikkel.

Eli og Tore Fjeldes sønn Tomas, med kona Inga og
barna f.v. Tore, Eli, Sverre, Ingrid og Marton

Flådå de siste 100 år
Det var Thore Torbjørnsen Fjelde sin søster Rakel og mannen Bernt Sunde som drev Flådå i perioden 1909-1955. I 1955 overtok sønnen deres, Trygve Sunde bruket. Han arbeidet på Stålverket og hadde garden på si.  Trygve ble gift med Wilhelmine Petrine Heggland fra Os ved Bergen og de fikk barna Ruth Solveig Høiland, Sigrid Roaldsø og Borghild Fiskå. I dag er det Borghilds sønn Trygve Sunde Fiskå som eier garden.


Kilder:
Jan Alsvik: Folk i Strand
seeiendom.no
aftenbladet.no
nb.no