mandag 22. august 2016

Kriminell prestesønn på Fiskå

Fra Fiskå 1905
Peder Stud var prest i Strand i perioden fra ca. 1595-1616. En av hans sønner ble bonde på Fiskå og har satt spor etter seg i mange rettsprotokoller.

Peder Stud var en av de første lutherske prestene i Strand. Peder ble født ca. 1550. Hvor han ble født vites ikke, men han er nevnt i Suldal i 1579. Han ble prest i Strand en gang etter 1593.

Peder var gift og hadde fire barn da han kom til Strand. Hvem han var gift med er ukjent, men kona døde like etter at familien kom til Strand. Peder giftet seg på ny med den minst 30 år yngre og 18 år gamle Marta Thorsdatter Tjentland i 1598. Med den nye kona fikk han seks barn. Gjennom røttene til morfar Tomas Fjelde, stammer jeg fra to av disse barna til Peder. Disse barna var Samuel, som giftet seg til Fiskå, og ei datter som giftet seg til Heggheim. Etter at Peder døde, giftet Marta seg med Tord Tordsen, som var kapellan under Peder, og fikk to barn med han.

Strand kirke

Samuel Pedersen
I 1603 ble Peder Stud sitt sjuende barn født på prestegarden på Strand. De to eldste av Peders barn var allerede flyttet ut av heimen da Samuel ble født, men han han hadde likevel fire storesøsken å bryne seg på.

Vi vet ikke noe om Samuels barndom, men møter han i rettsprotokollene for første gang da han var blitt 22 år i 1625. Da ble han dømt av retten til å betale ei bot fordi han «laa med et løst quindfolk».

Senere samme år ble han stevnet på ny, denne gang av Kristoffer Grødem. Samuel hadde fridd til Kristoffer sin søster Marta, og de hadde avtalt å inngå ekteskap. Før de kom så langt, krenket Samuel Marta, og hun ble gravid. Da fikk Samuel kalde føtter, og slo opp med Marta. Far til Marta og Kristoffer var på det tidspunkt død, så da Samuel ble dømt, måtte han betale 40 riksdaler i bot og oppreisning til Kristoffer.

Saken mellom Marta og Samuel fortsatt imidlertid etter dette. I mars 1627 måtte han igjen møte i retten. Marta hadde da fått barnet, og i retten lovet Samuel å gifte seg med Marta og ta ansvaret både for henne og barnet. Men slik skulle det ikke gå.

I 1630 dukket Samuel opp i retten igjen. Han var nå blitt 27 år og var stevnet for å hatt samleie med to jenter. Den ene av jentene var den tidligere nevnte Marta. For dette forholdet fikk ikke Samuel noen streng straff. Men forholdet til den andre jenta var mer alvorlig. Denne jenta het også Marta og var datter til den første Martas søskenbarn. For å ha samleie med to så nære slektninger, var det på den tid dødsstraff som var den strengeste straffen.

Fra Fiskå 1886

Samuel forsvarte seg med at han ikke visst om at de to Marta-er var i slekt. Saken kom opp igjen på tinget i Årdal i desember 1632 og på Idse to dager etter tinget i Årdal. På begge disse ting førte Samuel mange vitner som bekreftet at slektskapet mellom Marta og Marta var ukjent. Det ser ut til at Samuel slapp med skrekken, og noe giftermål ble det ikke med noen av Marta-ene.

Gift i 1640
Samuel ble 37 år før han endelig ble gift. Bruden som han kom til å dele resten av livet sammen med, het Anna Josefsdatter Fiskå. Hun var ti år yngre enn Samuel, og hadde vokst opp på Ytre Fiskå. Anna og Samuel var leilendinger på om lag 1/3 av garden, mens Annas far brukte resten. Senere overtok Anna og Samuel hele gården, som også ble kalt Fiskåneset (br.1). De fikk tre barn sammen, Margrete som ble gift til Holta, Peder som overtok garden etter foreldrene og Marta.

Fiskå

Nye rettssaker
Samuels møte med rettsvesenet tok ikke slutt om han ble gift. I 1641 stevnet han selv en Taurabu for retten. Knut Tau hadde nemlig knivstukket den nygifte Samuel, og Samuel krevde Knut dømt. Samuel var så hardt skadd at han måtte til Stavanger for å få hjelp. Her fikk han behandling hos Frands Badscher og måtte betale sju riksdaler for hjelpa. I tillegg hadde han utgifter for kost og losji, mens han var i Stavanger. Knut ble dømt til å dekke alle Samuels utgifter. I tillegg ble han ilagt ei bot til kongen.

Så gikk det seks nye år. Samuel var blitt trebarnsfar, men temperamentet hadde han ikke klart å få kontroll på. På tinget i 1647 var Samuel stevnet av naboen Peder Grødem. Forseelsen var kanskje ikke så stor, men Samuel ble dømt for «Ørefygen han gaf Peder Grødimb». I 1658 fikk Samuel nok en gang ei bot. Denne gang ble han dømt for å ha såret Johannes Krogevold i handa med en kniv.

I 1658 ble Samuel sin sønn Peder, innkalt til soldattjeneste. Samuel nektet Peder å møte, og ble dermed stevnet for retten. Her forklarte han at han mente at Peder var alt for ung til å møte som soldat. Peder var 15 år på det tidspunktet. Han «var et lidet barn och Iche den tid haffde Veret til Sacramentet», forklarte Samuel. Videre sa han at Peder var tjener hos lensmann Holger Riskedal, og han hadde ikke fått beskjed om å møte. Samuel fikk bot for å ha holdt sønnen borte fra soldattjenesten.

Fiskå

I mars 1659 måtte Samuel møte på tinget på ny for samme sak. Da forklarte han at Peder hadde hugget seg i handa og ikke kunne møte til tjeneste. Tinget forlangte at Peder skulle møte på neste ting i juni 1659, men heller ikke da møtte Peder sammen med faren. På neste ting i november, tilbød Samuel seg å reise i militærtjenesten istedenfor sønnen. Om retten ikke godtok det, kunne han sende drengen Ole Eriksen. Fogden ville helst at Peder selv skulle gjøre soldattjenesten, men lovet å undersøke saken med lensherren. Hva som så skjedde, vet vi ikke. Rettsdokumentene er etter dette tause om saken.

Stavanger 1851 (tegning: erlingjensen.net)

Den siste gangen vi hører fra Samuel Fiskå, var han innkalt som vitne i en rettsak i Årdal. Saken gjaldt fisket i Mælsosen i Årdal. En Samuel Olsen hadde vært i tjeneste hos Siri Mæle i Årdal og var stevnet for retten for å ha skremt fisken i elva. Samuel Fiskå hadde opplysninger å bidra med om saken. Han kunne fortelle at han og Asbjørn Heggheim hadde vært på markedet i Stavanger. På vei heim gikk de innom Gunnar på Kuholmen og drakk ei kanne med øl. På samme sted satt Samuel Olsen og pratet med Ole Østerhus fra Årdal. Samuel Olsen fortalte da at han og andre på Mæle hadde kastet torv og mold i elva for å skremme fisken.

Samuel blir lagrettemann
Alle rettsakene Samuel var innblandet i, ser ikke ut til å ha svekket tilliten hans i bygda. I perioden fra 1658 og fram til sin død noe etter 1667, var han selv dommer på flere ting. I 1664 var han med å skrive under på manntallet for Årdal skipreide på kongsgarden i Stavanger. I 1666 var han også med på skatteinnkrevingen.

Samuels kone Anna ble ei gammel kone. Hun levde til 1705, og var altså 95 år gammel da hun døde. Garden har senere gått i arv i slekta helt fram til vår tid. Siste ledd i rekka som er oppgitt i Alsviks «Folk i Strand» er Sigrid og Ole Fiskå, som fikk datteren Olga Sigrid i 1958.


Kilder:
Jan Alsvik: Folk i Strand









torsdag 4. august 2016

Jørgen Søvik og hans to barn

Anna Maria og Garman Gabrielsen. 
Anna Maria var barnebarn av Jørgen N. Søvik 
(foto: Kenneth Stokka MyHeritage)

Jørgen Nilsen Søvik var bonde på Søvik i Tysvær. Han var gift to ganger og hadde ett barn med den siste kona og et barn utenom ekteskapet før han ble gift. Hans etterkommere ble spredd blant annet til Sandvik ved Kårstø, Stavanger og Jørpeland.

I denne artikkelen vil jeg se litt på etterkommerne etter sønnen til Jørgen. Datterens etterkommere er blant andre min oldefar Jørgen Sandvik og hans familie. Denne greina av slekta har jeg skrevet om i tidligere artikler.

Fra Søvik. (foto wideroe)

Her kan du lese mer om Anna Jørgensdatters etterkommere

Søvik garden
Søvik er den sørligste vika i Grindefjorden, mellom Aksdal og Skjoldastraumen i Tysvær kommune. Presteskyssen fra Skjold til anneks-kiken i Tysvær gikk med båt fra Skjold til Søvik og derfra over land til Tysværvåg.

Hele eller deler av garden var underlagt presten i Skjold fra gammelt av, men prestens del ble kjøpt av Jørgen i 1838. I 1668 ble de to Søvik-gardene samlet til ett bruk, og var et bruk fram til 1803 da de igjen ble delt i to. Senere ble gården delt i enda flere enheter. Det har bodd mine slektninger på garden i perioden 1668-1884.

Oldemor Johanne Sandvik, gift med Jørgen Sandvik f.Søvik

Johanne og Jørgen Sandviks etterkommere

Jørgen i 400 år
I denne delen av mi slekt har Jørgen vært et ofte brukt fornavn. Første gang jeg finner navnet er på Digranes i Sørfjorden, mellom Odda og Utne. Jørgen Digranes ble født i 1631 og var bonde og lensmann. Jørgen sin datter Halldis kalte opp en av sine sønner etter faren. Han het Jørgen Knutson Hjødlo, ble født i 1705 og døde i 1772. Han bodde i Hjøllo i Odda.

Jørgen på Hjøllo fikk en sønn i 1746 som han også kalte Jørgen. Jørgen Jørgensen Topnes slo seg ned som bonde på Topnes i Nedstrand. Jørgen Topnes sin datter Elsa ble gift med Nils Søvik i 1806. De ble foreldre til hovedpersonen i denne artikkelen, Jørgen Nilsen Søvik.

Etter dette har Jørgen-navnet gått igjen i slektene etter de to barna til Jørgen Søvik. I mi grein som går gjennom Jørgens datter Anna, er det mange som heter Jørgen. De to første barna til Anna Søvik, ble kalt Jørgen. Begge døde bare få dager etter fødselen. Også det tredje barnet ble kalt Jørgen. Han vokste opp og ble min oldefar, Jørgen Sandvik.

Oldefar Jørgen fikk mange barn. En av sønnene fikk navnet etter faren, Jørgen Jørgensen Sandvik. To av barnebarna fikk navn etter bestefar Jørgen, Jørgen Hersdal og Jørgen Larsen Sandvik. I neste generasjon er det ingen nye Jørgen-er, men oldefar Jørgen har minst tre tipp oldebarn som bærer hans navn, Odd Jørgen SandvikJørgen Sandvik (min brorsønn) og Ole Jørgen Hersdal.

Siste blad Jørgen - Jørgen Sandvik, min brørsønn

Jørgen Nilsson Søvik
Jørgen Nilsen Søvik ble født i 1807 på Søvik. Han overtok garden, Søvik g.nr.100 br.nr.1, etter sine foreldre. Da han var 18 år, fikk han en sønn utenfor ekteskapet. Det var Karina Nilsdatter som var guttens mor, og de kalte han Jørgen etter faren.

I 1828 ble Jørgen N. Søvik gift med Anna Ivarsdatter Ulvebene fra Vikebygd. Anna døde allerede i 1830, og i 1832 giftet han seg på ny med Inga Rasmusdatter Tveit. Med henne fikk han datteren Anna i 1833. Anna ble gift med Lars Knutsen Kyrkjeteig fra Skjold. De overtok Søvik etter hennes foreldre, men måtte selge på tvangsauksjon i 1884 og flyttet til husmannsplassen Sagatreet under Kyrkjeteig i Skjold. Årsaken til at de måtte selge, var at Lars hadde kausjonert for flere og maktet ikke å innfri når kravene kom. I tillegg til garden, måtte også dyra og alt innbo selges, til og med Annas giftering. Anna og Lars var foreldrene til min oldefar Jørgen Sandvik.

Jørgen N. og Inga fikk folge hos svigersønnen Lars og dattera Anna da disse overtok garden. Jørgen døde 14. desember 1876, mens kona Inga levde til 1882.

Tre av Jørgen N. Søvik sine oldebarn, søsknene 
f.v. Lars Sandvik, Tøri Hersdal og Jørgen Sandvik

Jørgen Jørgensen Søvik
Hvordan gikk det så med sønnen til Jørgen N. Søvik, som ble født utenom ekteskapet i 1825? Han ble gift med Brita Kristina Larsdatter fra Tysvær. De bodde først som bønder på Søvik bruk 4 fra 1841, men flyttet til Stavanger i 1856. I Stavanger var Jørgen «arbeidsmann og jordabeider» i 1865 og «arbeidsmann for byen» i 1885. Dette ville vi kanskje kalt bygartner i dag.

Brita og Jørgen leide hus av L.W. Hansen i 1865. Da delte de bolig med Tønnes Gundersen  fra Fjotland og kona Christine Nilsdatter fra Lund. Hvor dette huset var, vet jeg ikke. Men huset var ifølge folketellingen i «Stavanger kjøpstad. Domkirkens og St. Petri menighet». 20 år senere var det ny folketelling i Stavanger. Da delte Brita og Jørgen hus med svigersønnen, kjøpmann Garman Gabrielsen og deres datter Anna Maria. Brita og Jørgen bodde i andre etasje, mens Anna Maria og Garman bodde i første etasje.

Mens Brita og Jørgen bodde i Søvik, fikk de fem barn. Ett av dem døde som liten. Etter at de flyttet til Stavanger fikk de to nye barn. Jeg vil videre gi en kort oversikt over barna deres og noen av deres etterkommere.

Fra Stavanger Aftenblad 06.11.1916

Rasmus Søvik
Den førstefødte av Brita og Jørgens barn ble født på Søvik i 1847. Han døde allerede året etter, i 1848.

Karsten Lunde. Foto.Geni

Anna Maria Gabrielsen
Nummer to i rekken ble kalt Anna Maria. Hun ble født på Søvik i 1849. I Stavanger traff hun Garman Gabrielsen fra Årsvoll i Høyland. Garman var fire år eldre enn Anna Maria og var kjøpmann av yrke. De fikk sju barn. Eldst var Rakel Marie som ble gift med Ole Enoksen. De bodde i Øvre Strandgate 99. De hadde fem barn. En av dem, Einar, var krigsseiler og omkom da D/S Isbjørn forliste i Den Engelske Kanal 17. desember 1944. Rakel Marie og Ole Enoksens to neste barn var begge ugift, Mikal og Jørgen. Nummer fire, Berte Kristine ble gift med Ole Andersen Gaard fra Talgje og de fikk tre barn, Signe, Georg og Anders.

Nikolai Lunde. Foto Geni

Den femte av Anna Maria og Garmans barn het Gabrielle. Hun ble gift med Nikolai Lunde fra Søgne i Vest Agder, og de fikk seks barn. Lars Garman ble gift med Mary Nesbakken i 1939. De fikk ett barn. Barn nummer to, Astrid var ugift. Barn nummer tre, Karsten var misjonær i Kina og Madagaskar for NMS gift med Tora Brandseter, ingen barn. Senere ble han styrer på Diakonhjemmet i Oslo. Barn nummer fire, Ella ble gift med Sigurd Høysæter som fikk sønnen Svein som var pastor i Norkirken i Bergen. Barn nummer fem het Nikolai, som var diakon i St. Johannes kirke Stavanger gift med Karen Elisabeth Omland fem barn. Barn nummer seks var Johan Schrøder. Johan ble gift med Haldis Dagmar Egeland og bosatt i Skudeneshavn, de har tre barn.

Jørgen Gabrielsen. Foto Geni

Barn nummer seks het Karl Severin. Han emigrerte til Chicago hvor han ble gift og fikk ei datter, Mignon Astrid Nelson. Datteren bodde i San Bernadino i California. Det siste av barna til Anna Maria og Garman het Magda Bertina. Hun var kontorist i Stavanger og ugift.

Marta Karina Jørgensen
Nummer tre i rekken ble kalt Marta Karina. Hun ble født i 1851. Jeg har ikke funnet ut noe mer om henne enn at hun var «sypige» i 1885 og bodde i heimen hos foreldrene.

DS Isbjørn

Brita Olina Jørgensen
Brita Oline var navnet på det fjerde barnet til Brita og Jørgen. Hun ble gift med Rasmus Hansen og andre gang med Anders Andersen Hetland. Noe mer vet jeg ikke om henne.

Marta Kristina Jørgensen
Brita og Jørgen gav barn nummer fem navnet Marta Kristina. Om henne vet jeg ikke noe.

Johan Lauritz Jørgensen
Johan Lauritz var barn nummer seks i rekken. Som 19-åring mønstret han på båt i utenriksfart, og var sjømann fram til 1895. De to siste årene var han på båten «Rask» som gikk mellom Stavanger og England.

Aftenbladet 30.08.1929

Rasmus Jørgensen
Sistemann fikk navnet Rasmus. Han var ungkar. I 1910 var han tekstilarbeider. Han bodde da i loftsleiligheten i Øvre Strandgate 99 og betalte ei husleie på kr.180,- per år.

Aftenbladet 20.04.1939


Kilder:
Nils Olav Østrem: Skjold gard og ætt 1-2
Nils Olav Østrem: Tysvær gard og ætt 4-5
Bjørg Lunde Rugland: Slekta fra Lunde på Hundvåg
Aftenbladet.no
Digitalarkivet