torsdag 21. august 2014

Totalavhold på Jørpeland

Morfar Tore T. Fjelde med deler av familien ca.1910

Avholdssaken var et hett tema i Norge for over hundre år tilbake. Forbud mot salg av brennevin ble diskutert. Avhold eller måtehold var et annet tema.

Den kjente Stavangerbuen Asbjørn Kloster stiftet i 1859 en forening som skulle arbeide for totalavhold og mot salg av alkohol. Denne foreningen var starten på organisasjonen som i 1875 fikk navnet "Det Norske Totalafholdsselskab" (DNT). Organisasjonen hadde sitt toppår i 1913, med 139 500 medlemmer, 1 433 lokallag i 29 fylker. På den tid var dette landets største forening. Foreningen gav ut bladet «Menneskevennen».

Også på Jørpeland var det en forening for DNT. 9. juni 1900 sto følgende annonse i Stavanger Aftenblad:

Aftenbladet 9. juni 1900

Foreningen på Jørpeland skulle altså ta imot kretsmøte for DNT for året 1900 i begynnelsen av juli. Årsmøtet skulle være i Sørbygden bedehus og den lokale formannen var Thore T. Fjelde. Det var to som het Thore T. Fjelde i 1900. Den ene het Toresen og var nærmer 60 år, en gammel mann på den tiden. Den andre var min oldefar Torbjørnsen, som var 40 år og i sin beste alder. Mye tyder på at det var morfar som var avholdslaget formann.

To uker etter at årsmøtet var ferdig, var det et fyldig referat fra møtet i Aftenbladet (20.07.1900). Årsmeldingen for 1899 viste at det var 26 foreninger i Stavanger og Ryfylke krets av DNT. Medlemstallet var på 4270, og det var holdt 257 ulike møter. Inntektene var på kr.3684,08. Formannen i kretsstyret ble valgt til ordstyrer, mens Tore Fjelde ble «vicedirigent».

Samtalen om arbeidet hadde følgende overskrifter:

1. Kan avholdsarbeidet betraktes som del (ledd) av indremisjonsgjerningen i vår tid, og hvis så er, hva kan da være årsaken til at mange misjonsvenner står utenfor denne sak?
2. Forslag til lover for DNT.
3. Avholdsfolkets stilling ved det kommende stortingsvalg.
4. Agentvirksomheten
5. «Menneskevennen»

Videre bestemte årsmøtet at kretsen skulle deles inn i 10 distrikter. 6. distrikt besto av Sørbygden, Nordbygden og Bjørheimsbygden. Formann for dette distriktet ble Sørbygden bedehus sin åndelige leder, Anstein Moen. Årsmøtet ble avsluttet med oppbyggelig møte på Sørbygden skolehus, «hvor der var fuldt hus».

Stavanger Aftenblad 20. juli 1900

På 1920-tallet var det en hard strid i Norge der kampen sto om det skulle være forbudt å selge brennevin eller ikke. På Jørpeland var det en egen komité som arbeidet for forbud. Oldefar Thore T. Fjelde kom hjem til Jørpeland i 1920, etter 11 år på bylandet. Engasjementet for avholdssaken var like sterk. I 1926 ble han som 66 åring valgt inn i komiteen for forbud i Jørpeland krets.

Avisen "1.mai" 22. september 1926



Kilder:
Jan Alsvik: Folk i Strand
aftenbladet.no
nb.no



















mandag 11. august 2014

Søsknene Sandvik


 
 F.v. Jørgen Sandvik, Tøri Hersdal, Tora Tungland og Anna Lea

Min farfar Lars J. Sandvik hadde sju søsken, to brødre og fem søstre. Kun halvparten av søskenflokken ble gamle. Her er de samlet, antakelig en gang på 1960-tallet.

Foreldrene til denne søskenflokken het Johanne og Jørgen Sandvik. Johanne var av gammel Sandvikslekt, med røtter fra Sandvikgarden på Kårstø i Tysvær tilbake til 1500-tallet. Hun giftet seg med Jørgen Søvik fra Søvik i Skjoldastraumen. De bosatte seg på Sandvik og tok Sandvik som etternavn.

Jørgen døde av lungebetennelse 24. januar 1912, 50 år gammel. Igjen satt kona Johanne på 54 år og de av barna som enda bodde heim. Jørgen sin far, Lars, bodde i folge på Sandvik. Han var 80 år i 1912 og nylig enkemann for andre gang. Han døde i 1913.

Johanne solgte garden i 1915 og flyttet til Jørpeland. Her bodde eldste dattera Anna. Johanne døde i 1924, 64 år gammel. Etter hvert kom også hele søskenflokken til Anna til Jørpeland. På bilde ser vi fra venstre:

Jørgen Sandvik
Jørgen var den yngste av de tre brødrene. Han ble født på Sandvik i 1895 og døde på Jørpeland i 1968. Han ble gift med Dorthea Kvindesland. De var halvt søskenbarn. Jørgen var baker hos svogeren Olaus Lea i Vågen på Jørpeland. Dortha og Jørgen fikk to barn, Johanna (Litlajohanna) som var ugift og Berit som ble gift med Audun Stokka. De to søstrene bodde i samme hus på Jørpeland.

Tøri Hersdal
er nummer to fra venstre på bildet over og sammen med brødrene Lars(tv) og Jørgen på bildet til høyre. Hun var nest eldst av de fem søstrene. Hun var født i 1890. I 1910 var hun i tjeneste i butikken til søsteren Anna Lea på Jørpeland. Tøri ble gift med Ole Hersdal fra Tysvær. Familien bosatte seg på Jørpeland. Tøri døde i 1974, 84 år gammel, mens Ole døde i 1965, 80 år gammel. Tøri og Ole fikk fem barn: Marie gift med Arne Gausel og bosatt i Stavanger, Johanna som døde12 år gammel, Olene som ble gift med Hans Chr. Bærheim og bosatt i Stavanger, Olav gift med Aslaug Hetland og bosatt først på Jørpeland og sener på Bryne og Jørgen gift med Herborg Løvmo bosatt på Jørpeland.

Tora Johanna Tungland
Tora var den yngste i søskenflokken. Nummer tre fra venstre på bildet. Tora ble født i 1902 og døde i 1983. Hun ble gift med Tomas Tungland. De bodde på Jørpeland, hvor Tomas var stålverksarbeider. De hadde ikke barn.

Anna Lea
Anna var den eldste av søstrene og nummer to i søskenflokken. Hun sitter til høyre på bildet. Anna ble født i 1887 og døde på Jørpeland 87 år gammel i 1974. Hun ble gift med Olaus Lea, som var baker i Tysvær når de treftes. Anna og Olaus flyttet til Jørpeland når de giftet seg. Her startet de butikk og bakeri. Olaus drev også med frakt av varer med den såkalte «Leabåten». De fikk ei datter, Sofie, i 1910, men hun døde allerede året etter av hjernebetennelse.

Jeg tar også med en liten omtale av de andre søsknene:

John Sandvik
var eldst i søskenflokken og født i 1886. Han ble gift med Marie Sandvik som var en fjern slektning. De bodde først i Nymannsgaten 75 i Stavanger, deretter Haukeligata 54, før de flyttet tilbake til Nymannsgata, denne gang nummer 91. De flyttet til Jørpeland i 1925. John døde i 1937 så vidt passert 50 år. Marie ble 88 år og døde i 1974. Marie og John fikk ni barn: Judith gift med Arnold Gundersen, Mary gift med Toralf Førland, Olaf gift med Anne Karine Strand, Leif gift med Margareth Tungland, John gift med Eva Tau, Alise gift med Johnny Ruud, Ninni gift med Karl Bjørheim, Maggi gift med Helmer Solgård og Lars gift med Ingeborg Bjørheim. Alle søsknene bodde på Jørpeland, med unntak av John på Tau og Alise i Oslo. Alise flyttet til Jørpeland som pensjonist.

Lars Sandvik
Lars er min farfar og var nummer fire i rekken av søsknene. Han var gift med Olava Tengesdal og bosatt på Jørpeland. Han døde av lungebetennelse i 1928. Olava og Lars hadde sju barn: Johanna, Klara, Jørgen, Oskar, Lars, Magnus og Alf.
 

Olene Sandvik
Olene var nummer seks av søsknene. Hun ble født i 1897 og ble kun 18 år gammel. Hun døde på Jørpeland i 1915 da spanskesyken herjet. Jeg har ikke fått bekreftet om det var dødsårsaken eller ikke.

Erika Elisabeth Tungland
Erika var nest yngst av søsknene. Hun ble født i 1900. Erika ble gift med Ingebret Tungland, som var bror til Toras mann Tomas. De bodde på Jørpeland. Erika døde rundt 1950, mens Ingebret døde i 1965, 73 år gammel. Erika og Ingebret fikk fem barn: Torleif gift med Liv Vatland, Johanna gift med Torkel Botnehagen, Johannes gift med Tordis Tungland, Ingolf gift med Gudrund Solberg og en Ingolf til som døde kun tre år gammel. Alle søsknene bodde på Tungland.



onsdag 6. august 2014

Slektstreff

F.v. Tormod Fjelde, Ukjent, Taletta Dalane, Serina Seljeskog, to ukjente
 Marie Bredal, Einar Bredal, Ukjent Bredal, Irene Fjelde, Ukjent,
Inga Fjelde, Lillemor Bredal, Ukjent, Ingeborg Olsen

Dette bilde er hentet fra Inga og Tomas Fjelde sitt fotoalbum. Det viser en flokk med slektninger samlet til en eller annen fest. Gutten i sentrum er Einar Bredal. Kanskje bildet er fra hans konfirmasjon? I tilfelle er bildet tatt ca.1947.

Tormod Fjelde
står helt til venstre. Han var en eldre bror av morfar Tomas. Han var gift med enka Anna Tjøstheim. Anna var i første ekteskapet gift med Johne Tjøstheim. Anna og Johne Tjøstheim giftet seg i 1902 og fikk Nora Mathilde samme året. Allerede to år etter, i 1904 døde Johne av tæring, kun 23 år gammel. De bodde på Tjøstheim. Tre år etter Johnes død, giftet hun seg på ny med Thormod T. Fjelde. Thormod var svoger til Annas bror Erik R. Østvoll. Thormod adopterer Annas datter Nora. Nora ble gift med Oswald Øvrebø (f. Spørkel). Anna og Tormod fikk ett barn som døde like etter fødselen.

Når Thormod og Anna ble gift, var Thormod jekteskipper og Anna syerske. De flyttet til Stavanger, hvor han var fabrikkarbeider. I 1918 kom de tilbake til Jørpeland og bosatte seg på Øvrebø, Jørpeland bruk 78. (Ved Wallem). Han var da sjømann. Han hadde først den engelske sluppen «Mærdø» sammen med svogeren Gabriel Rasmussen Jørpeland. Senere overtok Gabriel «Mærdø» og Thormod kjøpte «Svalen». Etter hvert ble han fast ansatt på Stålverket. Thormod var aktivt med i arbeidet på bedehuset for Misjonssambandet.

Taletta Dalane
er nummer tre fra venstre. Hun var søster av morfar og gift med Årdal-buen Anders Dalane. Taletta og Anders (bildet til høyre)  var i Amerika den første tiden etter at de ble gift. Senere kom de heim og overtok heimegarden hans i Årdal. Taletta og Anders var aktive i NLMs misjonsforening i Årdal.

De fikk mange barn: Eldst var Karlein, som ble gift med Guttorm Jøssang og bosatt på Jøssang. Neste var Ester, gift med Jens Sie og bosatt i Årdal. Deretter følger Josef, gift med Gunnhild og Trygve gift med Audny, begge Dalane og bosatt i Årdal. Nummer fem er Aslaug, gift med Magnus Beyer og bosatt på Hinna. De to siste er Sigurd gift med Evelyn og Torleiv gift med Signe. Disse to var bosatt i Årdal(?). I tillegg mistet Taletta og Anders en sønn, som kun ble tre år gammel.

Serina Seljeskog
er neste i rekka og eldst i denne flokken. Hun var morfars moster og gift med Tomas (Tommes) Seljeskog. Serina og Tomas var barnløse. De bodde mesteparten av tiden på Nag og Barka. De to neste på bildet er ukjent.
 

Marie Bredal
er også søster til morfar. Marie(t.h.) flyttet sammen med foreldrene til bylandet i 1909. Her ble hun gift med Ludvig Bredal. Marie ble en kristen i godt voksen alder. Hun gikk da i Salem, NLMs forsamling i Stavanger. Marie og Ludvig fikk ni barn:
Sønnene Tore, Ole, Leif, Sverre, Eilert Martin (1935-36) og Einar alle med etternavn Bredal, og døtrene Else gift med Sven Stokkeland, Eli gift med Severin Sand og Olga Synnøve kalt Lillemor. Familien bodde i Stavanger.

Irene Fjelde
er kona i lys kjole. Hun var gift med morfars yngste bror Sigurd Teodor. Disse er omtalt i en annen artikkel.

Inga Fjelde
står ved siden av Irene Fjelde. Inga og Irene var svigerinner og Inga er mi mormor. Mormors søster, Ingeborg Olsen står helt til høyre. Hun var gift med Fred Olsen fra Halden. Fred drev blikk- og kobberslagverksted i Wesselsgata i Stavanger.

Serina Østvoll og Malena Tungland
var de to siste av søsknene til morfar. De er ikke med på dette bildet. Serina ble gift med Erik Østvoll og de fikk seks barn. Tre av disse vokste opp: Anna gift med Øistein Bringstrup Andersen, Eli gift med Engelbert Knutsen og Randi gift med John Rygh. Serina døde kun 30 år gammel og Erik giftet seg på ny med Lovise Heggheim. Familien bodde på Jørpeland og Serina og Erik var aktive for Misjonssambandet på bedehuset.

Malena var gift med Rasmus Larsen Tungland og bodde på Tungland. Også de var aktive i Misjonssambandet. Malena (Mallin) og Rasmus fikk åtte barn: Lars overtok heimegarden, Berta gift med Adolf Langeland, Tore forkynner og kretssekretær i NLM, Elly gift med Erling Jøssang og bosatt på Jøssang, Gerda gift med Jone Heggheim og bosatt på Heggheim, Signe gift med Maurits Jøssang bosatt på Jøssang, Bertinius bosatt på Bryne og Josef som var rektor bla. på Tryggheim vgs.
 
 

fredag 1. august 2014

Eiendomskongen Børge Aubø

Feda med E39 i forgrunnen. Birkeland ligger
mellom E39 og Feda sentrum. Foto tu.no
 
Børge ble født på Feda, men ble en av Ryfylkes mektigste jordeiere på 1600-tallet. Han fikk også en stor familie som mange ryfylkebuer stammer fra.

Min farfar er en av Børges etterkommere. I artikkelen «En myndig gammel dame» har jeg skrevet om Børges bror Hans. Her følger en liten omtale av Børge Kristoffersen Birkeland.

Børges far het Kristoffer Birkeland og var bonde på Feda ved Kvinesdal. Han levde på slutten av 1500-tallet og inn på 1600-tallet. Kristoffer sin gard het Birkeland og lå på nordsiden av Fedafjorden, som nærmeste nabogard til kirkestedet Feda. Kristoffer hadde tre sønner som havnet som bønder i Sjernarøy i Ryfylke. Først reiste nest eldste sønnen Børge og sønn nummer tre Klaus, mens den tredje sønnens som flyttet til Ryfylke var den betydelig yngre broren Hans som er omtalt i artikkelen om «den myndige gamle damen».

Børge, som denne artikkelen skal handle om, ble født ca. år 1600. Da Børge var omlag 15-16 år døde faren, og mora giftet seg om igjen i 1618 med Tore Bessesen. Hva Børge har drevet med den første ungdomstiden, vites ikke. Vi møter han igjen først i 1623 på Lausnes på Finnøy.

Årsaken til at Børge kom til Finnøy var at han og broren Klaus fikk jobb hos skatteoppkreveren i Ryfylke, Anders Hanssen. Det var nok denne Anders Hanssen som var den direkte årsaken til at brødrene fra Feda «emigrerte» til Ryfylke. Anders kom nemlig fra nabogarden til Birkelandbrødrene og de var derfor kjente fra brødrenes oppvekst. Så når Anders Hanssen var blitt skatteoppkrever i Ryfylke og trengte ett par drenger, var det naturlig å tilkalle naboguttene fra Feda, Børge og Klaus.

Brødrene bodde de første årene hos Anders Hanssen på Lausnes. Klaus giftet seg i 1626 og flyttet til Kåda på Sjernarøy. Børge fortsatte å jobbe for skatteoppkreveren fram til 1628. I 1628 sluttet Arvid Hanssen som skatteoppkrever og flyttet til Bru. Børge fortsatte imidlertid å arbeide for Arvid Hanssen, nå på et sagbruk Hanssen eide i Sauda. I ca. 1630 byttet Børge jobb og var hjelper til storbonde i Indre Vandvik og lensmann i Sauda, Hadle Torbjørnsen. I denne jobben ble han til 1632.

Aubø er den grønne øya bak holmen i forgrunnen.
foto: tberget.blogspot.no
 
I 1632 ble han handelsborger i Stavanger og begynte å kjøpe opp tømmer fra bønder i Ryfylke og selge det videre til kjøpmenn fra blant annet Skottland og Nederland. I denne perioden kjøpte han en gard i Sauda og ble boende der til 1646 da han flyttet til Aubø på Sjernarøy. Aubø var eid av kongen, men Børge kjøpte først halve garden i 1651 og deretter den andre halvparten ved et makesikte i 1657.

Kongen hadde bestemt at det skulle være mulig for bønder å bytte til seg garder som var eid av kongen ved makeskifte, mot å betale dobbel pris. Da Børge hørte om denne kongelige bestemmelsen, ønsket han å få byttet til seg den andre halvdelen av Aubø. Han kjøpte derfor gardene Førland, Helland og Sukka i Suldal. Mot Førland og Helland fikk han så bytte til seg halve Aubø i 1657 og eide nå hele garden.

I hele perioden etter at han ble handelsborger kjøpte han opp garder rundt om i Ryfylke. I 1661 eide han 14 garder og ved skiftet etter han i 1669 var formuen hans verdsatt til 1169 riksdaler. Dette var en betydelig verdi. Disse gardene var hele Talgje, Aubø, Lund og Hauge i Sjernarøy. Sørestad, Veka, Berge, Indre Austarå, Helganes, Lunde og Sukka alle i Suldal.  Sørvåg i Avaldsnes, Eikemo og Feto i Skånevik og Birkeland i Feda.  I 1665 kjøpte han også 1/3 av Kjølvik sag i Jelsa.

Børge var flere ganger i retten. En gang for et utenomekteskapelig forhold, en annen gang for at kona ble gravid før de var gift. En gang fikk han bot for å ha skadd en annen mann, mens han ble frikjent for beskyldinger om ærekrenkelser.

Børge ble gift med Birgitte Fartegnsdatter Bagge i 1640. Hun var født i 1615 og kom fra garden Valen på Fjelberg i Sunn-Hordaland. Hun hadde slekt i Ryfylke. Da Børge døde i 1668, overtok Birgitte 584 riksdaler fra boet. Hun fortsatte med gards- og forretnings virksomheten, og da hun døde var hennes formue øket til 1180 riksdaler. Hun eide bl.a. sølvtøy på til sammen over 9 kilo. Hun lånte også ut penger. Da hun døde i 1689, skyldte baron Rosenkrantz i Stavanger henne 200 riksdaler.

Oldemor Johanne Sandvik stammer fra Børge Aubø
 
Birgitte og Børge fikk åtte barn, døtrene Sissel, Mette, Kari og Anna, og sønnene Kristoffer, Faltin også nevnt som Valentin, Berge og Jakob. De fikk til sammen 55 barnebarn, hvor de fleste stiftet egen familie.

Mi slekt med Børge er gjennom dattera Mette. Hun ble gift med Villum Jonsen Eikanes fra Raunes i Vats. Mettes oldebarn het Kari og ble gift til Sandvik på Kårstø. Karis tippoldebarn het Johanne Sandvik og er mi oldemor.

 

 
Kilder:
Berge Velde: Slektene Velde og Espeland og inngiftede slekter. 1957
Asgaut Steinnes: Børge Kristoffersson på Aubø og ætti hans. Ætt og Heim 1969