søndag 20. januar 2019

-Vi er jo i slekt likevel!


Fiskå er starten på denne lille slektshistorien

Verden er ikke stor når du er slektsgransker. Treffer du på en ukjent fra noenlunde samme område, er sjansen stor for at du finner felles aner, om du bare går noen tiår eller hundreår tilbake i tid.

I 2012 overtok jeg som områdeleder for NLM i Flekkefjord Felleslag etter Kjell Trodahl, som da ble pensjonist. Som meg, er Kjell veldig interessert i slekt, og kan fortelle om både tremenninger og firmenninger han er i slekt med. Da vi ble kolleger og venner tok jeg en overfladisk sjekk på om vi er i slekt. Trodahl-navnet kommer fra Høle, hvor også jeg har slekt. Her fant jeg ingen linker. Mor til Kjell vokste opp i Sokndal, ikke langt fra Vinje, hvor min oldemor kom fra. Men heller ikke her fant jeg noen felles forfedre.

En dag i desember 2018 ringte Kjell og kunne fortelle at mormor hans stammet fra Jørpelandsholmen. Dermed måtte det til en runde i «Folk i Strand», og her var det treff. Nå kan vi skryte av at vi er seksmenninger. Vår felles historie startet på Geitaskjer på Fiskå, men jeg starter med Kjell og meg og følger anene tilbake til Nag og Fiskå på 1700-tallet.

Seksmenninger - Kjell og Ove

Kolleger og venner. Kjell Trodahl (t.v.) og Ove Sandvik

Kjell Sverre Trodahl ble født i 1945 på Madla. Han er eldst av barna til Signe og Kåre Trodahl fra Madla. Signe og Kåre Trodahl ble forlovet i juni 1942 og gift noe lenger ut i krigen. De fikk etter hvert fem barn og en fostersønn. Signe døde i 1977 og Kåre giftet seg på nytt med Dagrun Nærland i 1984.

Gunnhild og Kjell Trodahl

Kjell ble ansatt som forkynner i NLM i 1967 og fra 1969 var han plassert i Felleslaget. Han hadde et forkynnerkurs på Fjellhaug i Oslo. I Kvinesdal traff han lærer Gunnhild Mygland og de ble gift i 1971. Gunnhild vokste opp på en gard på Mygland i Fjotland. Hun hadde en bror, men han var ikke interessert i å overta heimegarden. Det ble dermed Gunnhild og Kjell som ble gardbrukere på Mygland. Kjell har hatt ulike stillinger i Felleslaget. Han ble pensjonist i 2012.Gunnhild døde i 2018 og de hadde ikke barn.

Kjell fikk kongens fortjenestemedalje og hilser her på kong Harald. 
Kona til Kjell, Gunnhild, til venstre.

Lars Ove Sandvik ble født i 1960 på Tungland, Jørpeland. Han er nummer to i en søskenflokk på fire. Foreldrene er Eli og Oskar Sandvik. Oskar døde i 2010.
 

Femmenninger - Signe og Eli

Kåre Trodahl i 2012

Signe Holmen ble født i 1923 i Sokndal. Foreldrene hennes var Anna Charlotte og Konrad Aleksander Holmen. Signe var nummer fem i en søskenflokk på sju. Etter endt skolegang på Parak skole i Sokndal, fikk hun etter hvert ulike jobber. I 1942 ble hun forlovet med gardbruker Kåre Trodahl fro Madla, som var tre år eldre. De ble gift og fikk fem barn og en fostersønn. Signe og Kåre ble frelst i en vekkelse på Madla på 1950-tallet og var etter det aktivt med i NLMs arbeid. De var bønder på Madla. Signe ble alvorlig syk og døde 13. november 1977. Etter sju år som enkemann, giftet Kåre seg på nytt i 1984 med Dagny Nærland.

Eli Fjelde ble født på Tungland på Jørpeland i 1932. Hun var datter til Inga og Tomas Fjelde og var yngst i en søskenflokk på fem. Etter endt skolegang fikk hun arbeid som hushjelp og senere i butikk. I 1955 ble hun gift med Oskar Sandvik fra Jørpeland. De bosatte seg på Tungland. Eli var heimeværende husmor, mens Oskar arbeidet på Stålverket på Jørpeland, fram til konkursen i 1977. Deretter fikk han arbeid på et lite mekanisk verksted. Både Eli og Oskar var aktive på bedehuset og med i NLMs arbeid. I 2009 solgte de huset på Tungland og flyttet til Jørpeland sentrum. Oskar døde i 2010.

Firmenninger - Anna og Tomas

Inga og Tomas Fjelde med tre av barna

Anna Charlotte Stensen ble født i Haugesund i 1886. Foreldrene hennes var Martha Serine og Ole Stensen. Hun var eldst i en søskenflokk på sju, hvorav fem døde som små. I 1900 døde mor til Anna, og faren giftet seg på nytt med enka Emma Marie Knutsen, født Solberg fra Haugesund. Emma og Ole fikk en sønn sammen.


Anna flyttet som ungdom til Stavanger, hvor hun i 1910 ble gift med sitt søskenbarn Oskar Asgautsen, som var konditor og musiker. Han var sønn til Lars Asgautsen (se under). De fikk sønnen Leif, som døde som barn. I juli 1912 var Oskar sammen med venner i musikerforeningen på tur til Suldal. Flere av medlemmene i foreningen badet i elva, deriblant Oskar. Han var en dyktig svømmer, men ble likevel tatt av strømmen. Liket ble ikke funnet før i september.

Fra Nordisk Tidende (Brooklyn) 01.08.1912
Aftenbladet september 1912


Anna ble gift på nytt med Konrad Aleksander Holmen fra Sokndal. De flyttet til Sokndal og fikk sju barn. Anna døde i Sokndal 9. januar 1961, mens Aleksander døde 11. juli 1963.

Aftenbladet 11.01.1961

Tomas Emil Fjelde ble født som nummer fem i barneflokken til Eli og Tore Torbjørnsen Fjelde. Fødselsåret var 1893, og familien var bosatt på Øvre Fjelde på Jørpeland. Da Tomas var 16 år flyttet han sammen med foreldrene og de to yngste søsknene til Ullandhaug i Stavanger. Senere flyttet de til Madla, videre til Stavanger og tilbake til Jørpeland i 1920, hvor de bygde tomannsbolig på Tungland. Tomas som var fisker, var da blitt forlovet med Inga Efteland fra Helleland og Bjerkreim. De giftet seg i 1921 og fikk fem barn.

På Jørpeland fortsatte Tomas en kort tid som fisker, men fikk etter hvert fast arbeid på Stålverket. I 1932 ble Inga og Tomas frelst i en vekkelse på Jøssang og de ble begge etter det aktive i NLM på bedehuset på Jørpeland. Tomas vantrivdes på Stålverket og fikk familien med på å prøve seg som bønder på garden Selemork. Det ble kun tre år, før de i 1948 var tilbake på Tungland. Tomas ble syk og døde i 1959, mens Inga døde i 1973.

Tremenninger - Marthe Serine og Eli

Eli og Tore Torbjørnsen Fjelde

Marthe Serine Asgautsen ble født på Tungland på Jørpeland i 1854. Foreldre var Marta og Asgaut Larsen Nag. Foreldrene var husmenn og innerster på Tungland fram til 1860. Da flyttet de til Jørpelandsholmen som husmenn. Her ble de boende vel ti år, før de flyttet til Barka. Da var begge foreldrene fattiglemmer. Marthe Serine var barn nummer seks i søskenflokken på åtte. Flere av søsknene var sjømenn og noen utvandret til Amerika.

Martha Serines eldste bror Lars, bodde først på Barka på Jørpeland. I 1864 flyttet familien til Haugesund. Da Martha Serine var ferdig med skole og konfirmasjon, flyttet hun til broren i Haugesund. Her ble hun gift med Ole Stensen Trovåg, fra Vikebygd. Ole var sjømann og senere los, bosatt i Haugesund. Martha Serine og Ole fikk sju barn, hvorav kun to ble voksne. I begynnelsen av 1900 fikk Martha Serine tarmslyng og døde. Ole fikk da Martha Serines søster Kristine til å være husholderske, til han giftet seg på ny med enka Emma Marie Knutsen, født Solberg fra Haugesund. Emma og Ole fikk en sønn sammen.

Karmsundposten 10.10.1891
Karmsundposten januar 19897

Eli Thoresen Nag ble født på husmannsplassen Runnene på Nag ved Jørpeland i 1860. Foreldrene var Malene og Thore Thoresen Nag. Malene og Thore fikk ni barn, hvorav tre dødes som små og en forsvant på sjøen som ungdom. To av søsknene emigrerte til Amerika. Eli ble gift med Tore Torbjørnsen Fjelde i 1883 og de fikk sju barn. De overtok Tores heimegard på Fjelde da de giftet seg, og drev garden til 1909, da de solgte til Tores søster Rakel. Tore drev fiske ved siden av garden.

I 1909 flyttet Eli og Tore og de tre yngste barna til en gard på Ullandhaug. Her ble de fire år. Da flyttet de til Madla og senere til to ulike adresser i Stavanger. I 1920 flyttet Eli og Tore og den yngste sønnen Sigurd Teodor inn i første etasje i en ny oppsatt tomannsbolig på Tungland, Jørpeland. Sønnen Tomas og kona Inga flyttet inn i leiligheten i andre etasje. Både Eli og Tore var kristne. Tore døde i 1929, mens Eli levde til 1942.

Søskenbarn - Asgaut og Thore

Malene og Thore Nag

Asgaut Larsen Nag ble født på bruk 4 på Nag ved Jørpeland i 1814. Han var eldste barnet til Lars Asgautsen Nag og kona Lisbet. Lisbet og Lars Nag fikk til sammen ti barn hvorav fire var dødfødt. Lars overtok garden etter faren, men solgte den i to deler, men fortsatte å drive begge gardene som leilending. Senere fikk han folge på gardene. Asgaut hadde derfor ikke noen gard å overta. Han ble gift med Marta Holgersdatter Barka i 1839. Fram til 1848 var de husmenn på Barka, fra 1848-1860 var de husmenn og innerster på Tungland. Fra 1860 til omtrent 1870 var de husmenn på Jørpelandsholmen, før de flyttet tilbake til Barka som fattiglemmer.

Jørpelandsholmen med Tungland i forgrunnen (foto Schmidt)

Marta og Asgaut fikk åtte barn. En døde som sjuåring i 1855. En druknet ved Jørpelandsholmen 17 år gammel i 1868, sammen med en nabogutt. En døde i Amerika ca. 1870. Han ble 25 år. En var sjømann i utenriksfart og en emigrerte til Amerika. To av barna havnet i Stavanger og ei i Haugesund. Asgaut døde i 1874, mens Marta døde som fattiglem på Fjelde i 1885.

Thore Thoresen Nag ble født på husmannsplassen Runnene på Nag i 1830 og overtok denne sammen med mora og den ugifte broren Daniel da faren døde i 1848. Thore ble gift med Malene Henriksdatter Strand i 1854. De fikk ni barn, hvorav to emigrerte til Amerika og fire døde som små eller unge.

Malene og Thore var husmenn på Runnene så lenge de levde. Malene døde i 1904 av astma, mens Thore ble en svært gammel mann. Han døde først i 1927, og ble 97 år gammel.

Brødre - Lars og Thore

Lars og Thore Asgautsen Nag var halvbrødre. De hadde felles far som het Asgaut Pederesen Geitaskjer. Lars sin mor het Siri Larsdatter Helland. Siri og Asgaut fikk seks barn, hvor Lars var nummer fem i rekken, født i 1788. Siri døde i 1791 og Asgaut giftet seg på nytt med Kristi Pedersdatter Nedre Bjørheim i 1792. De flyttet til Nag bruk 4 ca. 1795. Kristi og Asgaut fikk fem barn og Thore var nest yngst.

Det var Lars som overtok bruket på Nag i 1817. Fem år før ble han gift med Lisbet Ivarsdatter Rodabakken. De fikk ti barn, hvorav fire var dødfødt. Lars klarte ikke å sitte med garden på Nag. Han delte den i to og solgte begge bruka og bygslet dem tilbake av de nye eierne. Han drev garden til 1856 og fikk da folge. Folgekontrakten gav han tomt til folgehus, tre tønner havre, fire femtedels tønne bygg, 1,5 lass med høy, to lass halm og fri bruk av et jordstykke på Nag. Han fikk også fri tilgang til båtplass.

Kona Lisbet døde i 1838. Lars giftet seg på nytt med enka Marta Eriksdatter Litle Ugland fra Høle i 1841. Marta bodde på Barkved i første ekteskapet. Hun døde i 1855, mens Lars levde til 1866.

Lars sin bror Thore fikk et omstreiferliv. Han ble født på Nag i 1799 og gift med Eli Bjørnsdatter Jørpelandsdalen i 1821. De fikk ni barn, hvorav sju vokste opp. Første året etter at de var gift, bodde de som innerster heime på Nag. I 1822-1830 var de husmenn på Jørpelandsmoen. I perioden 1830-1839 var de husmenn på Hathammer under Helland på Heia. Fra 1839 var de så på plass på Runnene på Nag, hvor de ble boende. Thore levde kun til 1848, da han døde 49 år gammel. Eli døde av kreft i 1879.

Fra Nag

Stamfar – Asgaut

Asgaut Pedersen Geitaskjer ble født på bruk 2 på Geiaskjer i 1746. Han var sønn til Peder Asgautsen som var fra Norland på Heia og Jorun Bjørnsdatter Gøysavik fra Forsand. Peder var korporal. Han og Jorun var først husmenn på Geitasjer, men overtok senere bruket etter hans far.

Asgaut ble gift med Siri Larsdatter Helland i 1770 og de fikk fem barn. To av disse døde som små og ei druknet som 20-åring. I 1791 døde Siri og han giftet seg på nytt med Kristi Pedersdatter Nedre Bjørheim i 1792. De fikk to barn mens de bodde på Geitaskjer, det ene var dødfødt. I 1795 flyttet familien til bruk 4 på Nag og Kristi og Asgaut fikk tre barn på Nag. De gjorde det godt på Nag, og ble vedholdende.

Asgaut bestemte at sønnene Lars og Peder fra første ekteskap som skulle få hver sin halvdel av garden, men Peder druknet i 1809, like etter at han var gift, og hadde ikke barn. Det ble derfor Lars og Peder fra andre ekteskap som fikk hver sin halve gard etter foreldrene. Asgaut sin andre kone døde i 1806, mens Asgaut selv levde til 1825.

Også slekt fra Vikebygd
Over er nevnt Marthe Serine Asgautsen som ble gift med Ole Stensen fra Trovåg i Vikebygd. Også her krysses slektsgreinene til Kjell Trodahl og meg. Da må vi tilbake i Utbjoa i Ølen i 1791.

Ole Stensen Utbjoa ble født i 1767. I 1791 hadde han funnet seg ei jente, som han giftet seg med dette året. Den utkårede var enebarn og dermed oldelsjente til Trovåg i Vikebygd, i nåværende Vindafjord kommune. Hun het Brita Larsdatter Trovåg og var seks år yngre enn Ole. Samtidig som de giftet seg, fikk de overta garden etter Britas foreldre, mot folge til de gamle.



Brita og Ole fikk hele 13 barn, hvorav ni vokste opp. Den eldste i barneflokken ble født året etter bryllupet og fikk navnet Anna. Hun ble gift med Knut Olsen Kyrkjeteig fra Skjold og bosatt der. Anna og Knut fikk sønnen Lars, som ble gift med Anna Søvik fra Søvik ved Skjoldastraumen. De bodde en lang periode på Søvik, men solgte der og flyttet tilbake til Kyrkjeteig. Deres eldste sønn som vokste opp, het Jørgen. Han ble gift med Johanne Sandvik og overtok hennes heimegard på Sandvik i Tysvær. Johanne og Jørgen er mine oldeforeldre.

Barn nummer 11 til Brita og Ole Stensen Trovåg, fikk navnet Sten. Sten fikk overta en part av heimegarden på Trovåg. Han ble gift med Anna Johannesdatter Øvrabø. De fikk 10 barn. Barn nummer seks ble født i 1849. Han het Ole som farfar, og flyttet til Haugesund. Her ble han gift med Marthe Serine Asgautsen fra Jørpeland. Ole og Marthe Serine er oldeforeldre til Kjell Trodahl. Det betyr at via denne slektsrekka, er Kjell femmenning til min far Oskar Sandvik.




Kilder
Jan Alsvik Folk i Strand
Tautra, Hempel og Langhelle: Heimar og folk i Vikebygd
Aftenbladet.no
Nb.no
Strand historielag











Halvor Langeland - fra Numedal til Jørpeland


Halvor Langeland

En 12 år gammel gutt fra Uvdal, drømte ei sankthans natt om ei flott jente som skulle bli hans. Han traff henne på Jørpeland 13 år senere. Siden ble han predikant i Rogaland i 34 år for blant andre NMS.

Ikke alle emissærer blir husket i generasjoner. Mange tjener trofast i det stille, og navnet blir glemt noen år etter at tjenesten er avsluttet. En av disse «stille i landet» var Halvor Langeland

Den store drømmen i Uvdal
25. mars 1825 var det gudstjeneste i den flotte stavkirken på Odal i Uvdal, øverst oppe i Numedal, like sør for Geilo. Kommunen heter Nore og Uvdal. Guri Paalsdatter og Halvor Halvorsen Espedokken var stolte foreldre som denne søndagen bar sin sønn til dåp. Sønnen ble født 24. februar og foreldrene gav ham samme navn som faren, Halvor. Halvor vokste opp på fjellgarden Espedokken sammen med foreldre og søsken.

Uvdal stavkirke (foto: Riksantikvaren)


Da han var blitt 12 år gammel, var han sammen med ei søster og to andre jenter. På den tid trodde folk i Numedal at den som på forhånd ville se hvem han skulle gifte seg med, skulle ta tre steiner fra forskjellige bekker som rant fra nord mot sør. Disse tre steinene skulle en ta og legge under hodeputa på St Hans aften. Da ville en i drømme få se den en skulle gifte seg med.

Halvor og de tre jentene gjorde som sagnet sa. Ingen av jentene drømte noe, men Halvor drømte om en lys ung jente i fremmed klesdrakt. Da han våknet så han henne klart for seg, og var sikker på han ville kjenne henne igjen, samme hvor han måtte treffe på henne.

Da han ble voksen ungdom, gjorde han som mange andre fra Numedal. Han tok av gårde med ei skreppe med ulike ting han kunne selge. Han gikk fra bygd til bygd både på Østlandet og på Vestlandet. Stadig så han etter drømme-jenta. Etter ei stund kom han til Hardanger, hvor han slo seg ned og fikk seg annet arbeid. Men han var rastløs, og etter kort tid tok han i veg med skreppa si igjen. Til sist kom han til Jørpeland hvor han ønsket å slå seg til. Dette var i 1849 og Halvor var da blitt 24 år gammel. På Jørpeland fikk han kontakt med Ole Thorsen Langeland, og han fikk kjøpe et jordstykke av han der han bygde seg hus og begynte som småbonde. Eiendommen var i 1865 på tre mål åker, tre mål eng og 19 mål innmark. Bruket fikk bruksnummer 4 og han betalte 100 spesidaler.

Langeland ca.1960. Kapellet oppe til høyre.
(foto Widerøe)


Ikke lenge etter at Halvor kom til Jørpeland, skulle en nabo gifte seg, og Halvor ble invitert. Naboen hadde slekt i Hjelmeland og derfra kom det en båt med gjester. Alle disse var helt ukjent for Halvor, men han studerte dem en for en etter hvert som de kom inn. Plutselig reiste han seg opp, for inn gjennom døra kom hun som han hadde drømt om heime i Uvdal. Det var ikke til å ta feil av. Ansiktet, håret, skautet, ja, til og med Rogalandsbunaden kjente han igjen. Halvor nølte ikke. I løpet av bryllupet hadde han både fortalt om drømmen og fridd til jenta. Jenta het Anna Reiersdatter Steinsland og var 14 år eldre enn Halvor. Anna svarte ja og ikke lenge etter var de gift. Bryllupet sto i Strand kirke 16. juni 1852.

Halvor Langeland


Bonde, lærer og emissær
Året etter bryllupet kom deres første og eneste barn, sønnen Halvor, oppkalt etter far og bestefar. Fødselsdagen var 18. april 1853, og han ble døpt i Strand kirke 15.mai samme år. Det lille småbruket på Langeland var for lite til å livnære seg på, så Halvor måtte ta arbeid utenom garden. Han hadde ulike strøjobber, og var blant annet en periode ansvarlig koppevaksinatør. Skolebestyrer og klokker i Strand, Rasmus Høie, var i Strand i ti år, rundt 1860. Her drev han også kurs med privat lærerutdanning, og Halvor meldte seg på et slikt kurs. Han fullførte kurset og fikk lærerjobb på Jørpeland, som han hadde ved sidene av gårdsarbeidet og emissærvirksomheten. Han var også engasjert i ulike styrer og foreninger på Jørpeland. Da avholdslaget ble stiftet 30. mai 1885, ble Halvor Langeland valgt til nestformann i det første styret.
Om Halvor var en kristen da han kom til Langeland, vet jeg ikke. Men han kom til Jørpeland midt i Ole Thorsen Barkved og Ole Haagensen Kallems storhetstid. Kanskje ble han frelst gjennom de lokale Haugevennene? Halvor var i alle fall aktiv i det kristne miljøet og i 1863 ble han kalt til emissær i Det Norske Misjonsselskap. Han var emissær i hele 34 år, 28 år for NMS og seks år som bibelbud i Lutherstiftelsens tjeneste i 1872-1878. Han sluttet som emissær da han var 72 år gammel.

Jørpeland mot Langeland (Widerøe)


Halvor Langeland ble karakterisert som en trofast og gudfryktig forkynner. I minneordet etter han i Aftenbladet står det at han var en «stilferdig fredens mann» og at det ikke fulgte «stort bulder og brak med hans forkynnelse, men man hørte ham gjerne, og alle nært tillit til ham.» (noe språklig revidert) I en annen omtale sies det om Halvor Langeland at han var «en elskelig mann og makeløst utrettelig, skikket både til å lede og vekke.»

I august 1884 var Holvor arrangør av den første kjente basaren på Jørpeland. Inntektene fra basaren skulle bli delt mellom NMS (50%), Indremisjonen (25 %) og Waisenhuset i Stavanger (25 %). Da han var flyttet til Bjørheimsbygd, startet han en mannsforening på 14 medlemmer. Medlemmene arbeidet på omgang rundt om på gardene og de fikk ei daglønn på 30 øre dagen, som i sin helhet gikk til misjonen.

Halvors sønn Halvor jr, med kona Inger og sønnen Hans


Siste år
13. juni 1880 døde kona Anna av alderdomssvakhet. Seks år senere giftet han seg på nytt med Magla Serine Bjørnsdatter Kragedal (f.1837) fra Vikedal. Vielsen skjedde på Sjernarøy 24. juli 1886. Halvor overlot da garden på Langeland til sønnen Halvor, som i 1880 hadde giftet seg med Inger Karine Eriksdatter Kvam. Også Inger Karin og Halvor fikk kun en sønn, som de gav navnet Hans. Halvor jr. var kjent som en dyktig bonde og han bygget ny driftsbygning to ganger fordi de gamle ble for små. Hans var ungkar og bodde store deler av sitt voksne liv på Tau. Etter krigen solgte han ut garden på Langeland til tomter.

Minneord Halvor Langeland (Aftenbladet 11.08.1909)


Gamle Halvor fra Numedal flyttet med sin nye kone til garen Vasbø på Vaula i Bjørheimsbygd. Her ble han og kona boende til 1906, da ny eier overtok Vasbø. Magla Cecilie og Halvor bodde muligens hos sønnen Halvor jr. de siste årene av Halvors liv. Halvor døde i 5. august 1909. Kona Magla Cecilie, som kalte seg for Serina, levde i mange år som enke. Ut fra dødsannonsen ser det ikke ut til at hun de siste årene hadde mye kontakt med Halvors sønn og hans familie. Det er Strand Pleiehjem som står som «pårørende» da hun døde 11.september 1931. Hun ble 94 år gammel.

Dødsannonse for Halvor Langelands andre kone.
Aftenbladet 15.09.1931




Kilder
Jan Alsvik: Folk i Strand
Edvard Sverdrup: Fra Norges kristenliv
Johannes Arneson: Fjordbuar
Emil Birkelid: Liv i vekst
Aftenbladet.no
Digitalarkivet.no
Nb.no






Langeland – fra ødegard til bysentrum


Langeland ca.1960

Langeland er en gammel gard i sentrum av Jørpeland. Den gikk fra beitemark til eget bruk i 1796. Nå er garden en del av det sentrale Jørpeland.

Gardens grenser gikk fra omtrent der Fagmøbler er nå og til Åveien ved Jørpeland kirke. I denne artikkelen vil vi se litt på denne garden og folk som har bodd der.

Tragisk start
Det er sannsynlig at Langeland ble ryddet under folkevandringstida i år 400-800 etter Kristus. Under svartedauden ble garden lagt øde, og ble brukt som beiteområde for dyr som tilhørte Jørpeland-garden, en nabogard mot sjøen.

I 1698 overtok Ingeborg Paulsdatter Nedre Fjelde og mannen Ole Thorsen Jørpeland bruk 9 på Jørpeland, etter Oles mor og stefar. Til dette bruket hørte også Langeland. De fikk ti barn, hvorav fire døde som barn eller unge. Ingeborg og Oles barnebarn overtok hele garden da han giftet seg i 1769. Bruden het Anna Paulsdatter Botne og brudgommen Ole Thorsen Jørpeland. Anna og Ole skilte ut Langeland fra garden og overførte den til sønnen Paul, mens eldste sønnen, Tor, overtok Jørpeland. Tor døde imidlertid barnløs i 1822, og da gikk hans del av garden tilbake til foreldrene Anna og Ole.

De mente at garden var så stor, at den burde deles i to like deler og tilfalle sønnene Peder og Thore d.y. Siden Paul på Langeland var eldst av de gjenlevende brødre, kunne han overta en av de halve Jørpelandsgardene, mot at den av brødrene som bodde på den gården han ønsket, fikk overta Pauls bruk på Langeland.

Paul fikk skjøte på bruk 1 fra faren i 1796. Han var dermed første bruker på Langeland etter svartedauden. Paul ble gift med Marta Tollefsdatter Kleppa fra Forsand i 1800 og de fikk elleve barn i perioden 1801-1822. Sju av barna døde som små.

Fra Jørpeland med Langeland

Da avtalen om Jørpelandsgarden var klar, valgte selvsagt Paul å overta en av de to gardene på Jørpeland, som var betydelig større enn Langeland. Men før de kom så langt at de fikk ordne opp i skiftet, skjedde ei tragisk ulykke. Paul (50), sønnen Tollef (16) og Erik Ivarsen Førland (26) var 16. desember 1824 på en seiltur til Stavanger. På Hidlefjorden gikk det galt, og seilbåten gikk rundt. Paul og sønnen Tollef ble aldri funnet igjen, mens Erik Førland ble funnet omkommet ved båten som var skylt på land på Vierneset ved Riska, tvers over Høgsfjorden fra Idse. Igjen satt mor Marta med to døtre og den to år gamle sønnen Ole. Ole hadde dermed odel på den halve Jørpelandsgarden. Eldste datteren, Anna, ble gift til Selmork, mens den yngste av de gjenlevende døtrene, Marta Maria, døde ugift i 1839, 21 år gammel.

Ny eier på Langeland
Det ble dermed Pauls bror Thore (f.1782) som overtok på Langeland. Han ble først gift med ei ukjent kvinne som døde like etter bryllupet. Han giftet seg på ny i 1815 med Inger Ivarsdatter Førland. Han hadde da en sønn utenom ekteskapet, Ole (f.1815) med Anna Rasmusdatter Kvalshaug.

Thore og Inger fikk åtte barn. Etter at de ble gift bodde de først noen år som husmenn i Dalen (Jørpelandsdalen). I 1819 fikk de overta som husmenn på husmannsplassen Egrå, som lå under Thores heimegard, på toppen av Askvikbakken. I 1822 fikk de så overta halve farsgarden på Jørpeland, men på grunn av avtalen med broren Paul (se over), endte Inger og Thore opp på Langeland i 1824. Inger og Thore ble ikke gamle. Thore døde 14. mars 1839, 57 år gammel, mens kona Inger, ble 47 år og døde året etter Thore, 14. mars 1840. De etterlot seg barna Ole (f.1820) som overtok Langeland, Marta bosatt på Jørpeland, Inger bosatt på Meling, Eli gift til Nag og Thorine bosatt på Jørpeland.

Referat fra rettssak om en ødelagt
veistolpe på Langeland
Aftenbladet 19.05.1897

Guri og Ole Thorsen Langeland
Ole Thorsen Langeland var 19 år da faren døde og 20 da mora døde. Han overtok garden og antakelig ansvaret for sine yngre søsken inntil de klarte seg selv. I 1841 ble han gift med Forsandjenta Guri Ivarsdatter Brekke, som var tre år yngre enn Ole. Guri og Ole drev Langeland i 16 år og fikk i denne perioden seks barn, hvorav fire vokste opp. 2. mars 1856 døde Ole fra familien, kun 36 år gammel.

To dager før Ole døde, led hans søskenbarn Anna Paulsdatter samme skjebne. Hun var gift med Maurits Gunnarsen og fra 1841 var de bønder i Selemork. Anna og Maurits fikk ti barn. Fem av barna død i løpet av ett år i 1845-1846, en gutt døde i 1852 og ei jente var sinnssyk fra barndommen. To av de fire gjenlevende barna giftet seg i 1857-1858, mens yngstemann forble i Selemork noen år til, som dreng hos broren, som overtok heimegarden i 1857.

Langeland

Enkemann Maurits fra Selmork og enka Guri Langeland ble enige om å gifte seg i 1857. Maurits var da 53 år og Guri 34. Guri og Maurits fikk fire barn, hvorav to døde som ungdommer. I 1865 var garden på ni mål åker, seks mål eng og 82 mål innmark. De hadde en hest, seks kyr, 20 sauer og en gris.

Hvor ble det så av barna til Guri Langeland fra de to ekteskapene. Eldstemann Thore var sjømann og bodde delvis på Langeland og delvis på Buøy. Nummer to het Marta Gurine og ble gift med Ole Rasmussen Voll Tungland. De drev Voll-garden på Tungland. Nummer tre het Ivar. Han var sjømann og bosatt på Jørpeland. Yngst i det første kullet het Inger Marie. Hun ble gift med Magnulus Langeland som var sjømann. De bodde i Vågen. Eldst i andre kullet het Ole Andreas. Han var også sjømann. De kjøpte bruket Steinene på Jørpeland og hans oldebarn Ove Langeland eier nå deler av denne eiendommen. Yngstemann het Maurits. Han ble bonde på Egrene på Jørpeland, hvor garden fremdeles er i slektas eie.

Ole Thorsen Langeland sitt barnebarn, Ingeborg Margrethe, 
ble gift i Stavanger i 1885. (Stavanger Amtstidende 26.10.1885)

Garden blir solgt
Det var Guri og Ole sin eldste sønn Thore, som var odelsgutt til Langeland bruk 1. Men hverken han eller søknene var interessert i å overta garden. Thore valgte derfor å selge garden til Inger Olsdatter og Hågen Tormodsen Jørpeland i 1870. Fremdeles drev Thores mor og stefar garden, så det kan se ut til at det var to brukere fra 1868, da Inger og Hågen kom til Langeland, og fram til Guri og Ivar sluttet drifta. Dette er usikkert, men det var i alle fall Inger og Hågens datter som overtok bruket.

Inger vokste opp på Nes på Heia, mens Hågen vokste opp på husmannsplassen Egrå på Jørpeland. Hågen var den eneste av søskenflokken på seks som vokste opp. Far hans het Tormod Hågensen, og var bror til den landskjente forkynner og avholdstaler Ole Kallem. Mor hans het Kristi Eriksdatter Jøssang. Hun mistet begge foreldrene i ei drukningsulykke i Høgsfjorden. I en søskenflokk på 7 var det kun Kristi og søsteren Ragnhild som stiftet familie. De andre søsknene døde som små eller ungdommer. Søsteren Ragnhild stiftet heim på Rodabakken.

Inger og Hågen ble gift i 1864 og drev et bruk på Nes en kort periode etter bryllupet. I 1868 var de på plass på Langeland, og fikk altså kjøpt bruk 1 av odelsgutten Thore Olsen Langeland. De nye eierne på Langeland fikk fem barn, en gutt og fire jenter. Gutten, Olaus, døde i 1891 22 år gammel. De to eldste jentene ble gift i 1889 og 1886 og var ikke aktuelle for å overta Langeland. Det ble derfor datteren Anna som overtok garden i 1895. Hun ble to år senere gift med Bertel Bertinius Bjørnsen Grøtnes. Inger og Hågen fikk folge på garden.

Bertinius Langeland (t.h.) og Haryy Radlegruber

Anna og Bertinius Langeland
Anna og Bertinius var antakelig de første som ikke levde av gården. Jørpeland var i vekst, ikke minst etter at Stålverket startet i 1912, og det var stort behov for tomter i Jørpeland sentrum. Bertinius var først snekker på Jørpelands Brug. Da Stålverket var i oppbyggingsfasen, var han formann for forskalingsgjengen og fikk deretter fast jobb som modellsnekker. Han arbeidet på Stålverket til han var 76 år gammel. Anne og Bertinius var også aktive på bedehuset. Da nytt bedehus ble bygget på Langeland i 1905, var det de som gav tomta, og den ble gitt gratis.

Langeland mot Jørpeland og Svines

Anna og Bertinius Langeland fikk åtte barn. Hans var eldst og ble gift med Borghild Bjørnsens Skibevaag fra Imsland. De fikk utskilt egen tomt på Langeland. Tre av de fire barna dere vokste opp. Sønnen Bjørn overtok Langeland bruk 1 etter farfaren da han døde i 1958. Datteren Borghild ble gift med Claus Timmermann og Anne med Arne Wersland.

Sønn nummer to til Anna og Betinius fikk navnet Bernt, og ble gift med Ingeborg Barka. De bosatte seg på Jørpeland og fikk en sønn, Bjarne, som ble gift med Tordis Botnehagen. Nummer tre var Berta Olava som ble gift med Sven Barka. De fikk tomt på Langeland. De fikk fire barn. Astrid ble gift med Georg Eskevik og bosatt på Tungland og Ellinor Serina ble gift med Jakob Fundingsland og bosatt på Førland.

Langeland kapell

Barn nummer fire het Ingolf Olaus og ble gift med Anna Serina Holta. De bosatte seg på Hognestad i Time og datteren Olaug ble gift med Kristian Moi. Nummer fem i rekken het Adolf Bertinius. Han ble gift med Berta Tungland, datter til Mallin og Rasmus Larsen Tungland.

Thorvald Kristoffer var nummer seks, og ble gift med Olenda Kleven. De fikk tre barn. Eldste datteren Borgny, ble gift med Odd Næss. Nest yngst var Trygve, som ble gift med Oselia Sunde og bosatt på Fjelde. Yngst i søskenflokken var Inger, som ble gift med Karl Kleven og bosatt på Tau.

Innvandrer fra Numedal
25. mars 1825 var det gudstjeneste i den flotte stavkirken i Uvdal, øverst oppe i Numedal, like sør for Geilo. Guri og Halvor Halvorsen Espedokken var stolte foreldre som denne søndagen bar sin sønn til dåp. Sønnen ble født 24. februar og foreldrene gav ham samme navn som faren, Halvor. Halvor vokste opp på fjellgarden Espedokken sammen med foreldre og søsken.

Uvdal stavkirke (foto Riksantikvaren)

Da han var blitt 12 år gammel, var han sammen med ei søster og to andre jenter. På den tid trodde folk at den som ville få se hvem han skulle gifte seg med, skulle ta tre steiner fra forskjellige bekker som rant fra nord mot sør. Disse tre steinene skulle en legge under hodeputa på St Hans aften. Da ville en i drømme få se den en skulle gifte seg med.

Halvor og de tre jentene gjorde som sagnet sa. Ingen av jentene drømte noe, men Halvor drømte om en lys ung jente i fremmed klesdrakt. Da han våknet så han henne klart for seg, og var sikker på han ville kjenne henne igjen, samme hvor han måtte treffe på henne.

Da han ble voksen ungdom, gjorde han som mange andre fra Numedal. Han tok av gårde med ei skreppe med ulike ting han kunne selge. Han gikk fra bygd til bygd både på Østlandet og på Vestlandet. Stadig så han etter drømme-jenta. Etter ei stund kom han til Hardanger, hvor han slo seg ned og fikk annet arbeid. Men han var rastløs, og etter kort tid tok han i veg med skreppa si igjen. Til sist kom han til Jørpeland. Her ønsket han å slå seg til. Dette var i 1849 og Halvor var da blitt 24 år gammel. På Jørpeland fikk han kontakt med Ole Thorsen Langeland, og han fikk kjøpe et jordstykke av han der han bygde seg hus og begynte som småbonde. Eiendommen var i 1865 på tre mål åker, tre mål eng og 19 mål innmark. Bruket fikk bruksnummer 4 og han betalte 100 spesidaler.

Ikke lenge etter at Halvor kom til Jørpeland, skulle en nabo gifte seg og Halvor ble invitert. Naboen hadde slekt i Hjelmeland og derfra kom det en båt med gjester. Alle disse var helt ukjent for Halvor, men han studerte dem en for en etter hvert som de kom inn. Plutselig reiste han seg opp, for inn gjennom døra kom hun som han hadde drømt om heime i Uvdal. Det var ikke til å ta feil av. Ansiktet, håret, skautet, ja, til og med Rogalandsbunaden kjente han igjen. Halvor nølte ikke. I løpet av bryllupet hadde han både fortalt om drømmen og fridd til jenta. Jenta het Anna Reiersdatter Steinsland og var 14 år eldre enn Halvor. Anna svarte ja og ikke lenge etter var de gift. Bryllupet sto i 1852.

Halvor Langeland kom fra Uvdal i Numedal

Bonde, lærer og emissær
Året etter bryllupet kom deres første og eneste barn, sønnen Halvor, oppkalt etter far og bestefar. Det lille småbruket på Langeland var for lite til å livnære seg på, så Halvor måtte ta arbeid utenom garden. Han hadde ulike strøjobber, og var blant annet en periode ansvarlig koppevaksinatør. En skolebestyrer Høie hadde rundt 1860 en privat lærerskole i Strand, og Halvor meldte seg på et slikt kurs. Han fullførte kurset og fikk lærerjobb, som han hadde ved sidene av gårdsarbeidet.

Lille Halvor ble vaksinert i 1855. Her er vaksineattesten

Om Halvor var en kristen da han kom til Langeland, vet jeg ikke. Men han kom til Jørpeland midt i Ole Thorsen Barkved og Ole Haagensen Kallems storhetstid. Kanskje ble han frelst gjennom de lokale Haugevennene? Halvor var i alle fall aktiv i det kristne miljøet og i 1863 ble han kalt til emissær i Det Norske Misjonsselskap og var i deres tjeneste i hele 34 år, inklusiv seks år som bibelbud i Lutherstiftelsens tjeneste i 1872-1878. Han sluttet som emissær da han var 72 år gammel. Han karakteriseres som en trofast og gudfryktig forkynner. I minneordet etter han i Aftenbladet står det at han var en «stilferdig fredens mann» og at det ikke fulgte «stort bulder og brak med hans forkynnelse, men man hørte ham gjerne, og alle nært tillit til ham.» (noe språklig revidert)

Halvor og Inger Karine Langeland med sønnen Hans.

I 1880 døde kona Anna av alderdomssvakhet. Seks år senere giftet han seg på nytt med Magla Cecilie Bjørnsdatter Krogedal (f.1837). Halvor overlot da garden på Langeland til sønnen Halvor, som i 1880 hadde giftet seg med Inger Karine Eriksdatter Kvam. Også Inger Karin og Halvor fikk kun en sønn, som de gav navnet Hans. Halvor jr. var kjent som en dyktig bonde og han bygget ny driftsbygning to ganger fordi de gamle ble for små. Hans var ungkar og bodde store deler av sitt voksne liv på Tau. Etter krigen solgte han ut garden på Langeland til tomter.

Gamle Halvor fra Numedal flyttet med sin nye kone til garen Vasbø på Vaula i Bjørheimsbygd. Her ble han og kona boende til 1906, da ny eier overtok. Magla Cecilie og Halvor bodde antakelig hos sønnen Halvor jr. de siste årene før Halvor døde i 1909. Kona tilbrakte sine siste år på sykeheimen på Tau. Hun døde i 1931.

Halvor Langeland. Minneord i Aftenbladet 11.08.1909

By sentrum
Det var knyttet fire husmannsplasser til Langeland. De het Langelandshaugen, Grobene, Langelandsmoen og Ånå - også kalt Langelandsånå. Disse ble etter hvert egne bruk. Langeland kapell med tilhørende kirkegård ble gitt fra Langeland i 1905. I 1968 sto ny kirke klar, også den bygd på Langeland. Det gamle kapellet ble revet og nytt bedehus ble bygget på samme tomta. Langelandsgarden ble solgt ut til tomter, slik at det nå kun står igjen hus og to uthus på det opprinnelige tunet. Fra å ha vært en ødegard brukt til beite av Jørpelandsgårdene, ble Langeland først to gardsbruk, før det endte opp som en del av sentrum i Jørpeland by.

Her er tre bilder fra Langeland fotografert av Widerøe på 1960-tallet:










Kilder
Jan Alsvik: Folk i Strand
Edvard Sverdrup: Fra Norges kristenliv
Johannes Arneson: Fjordbuar
Emil Birkelid: Liv i vekst
Strand historielag
Lokalhistorie for Rogaland
Aftenbladet.no
Digitalarkivet.no
Nb.no