torsdag 31. mai 2018

Johanne og Jørgen Sandvik sin historie


Sandvik, Tysvær (foto wideroe)

Johanne og Jørgen Sandvik var foreldrene til min farfar Lars Sandvik. Begge var fra Tysvær kommune. Jørgen var fra Søvik i nord, mens Johanne var fra Sandvik i sør.

I denne artikkelens skal vi bli litt bedre kjent med dette ekteparet. Ingen av dem fikk noe langt liv.

Jørgen sin oppvekst

Bygda Søvik tilhørte i 1860 Skjold kommune. Bruk 1 i Søvik fikk nye eiere dette året. Inga og Jørgen Søvik var begge passert 50 år og følte behov for avlastning. Det ble bestemt at datteren deres, Anna, og hennes mann Lars Kyrkjeteig skulle overta garden. Jørgen ble gift med Anna Ulvebene fra Vikebygd i 1828, men Anna døde allerede to år senere, i 1830. Jørgen giftet seg på ny i 1832 med Inga Tveit, og fikk med henne datteren Anna i 1833. Hun ble oppkalt etter Jørgens første kone.

Søvik, Tysvær (foto wideroe)

Jørgen hadde en sønn utenom ekteskapet med Karina Nilsdatter. Sønnen ble født i 1825 og fikk navnet Jørgen etter faren. Jørgen Jørgensen ble gift med Brita Kristina Larsdatter. De bodde først noen år i Søvik, men flyttet til Stavanger i 1856. Her arbeidet han som «arbeidsmann og jordarbeider».

Inga og Jørgen sin datter Anna, ble gift med Lars Knutsen fra garden Kyrkjeteig i Skjold. Bryllupet sto i 1859. Lars var ett år eldre enn Anna. Etter bryllupet fikk de overta garden i Søvik for 250 dalar, og de gamle fikk folgekontrakt. Søvik er den sørligste vika i Grindefjorden, mellom Aksdal og Skjoldastraumen i nåværende Tysvær kommune. Presteskyssen fra Skjold til anneks-kiken i Tysvær gikk med båt fra Skjold til Søvik og derfra over land til Tysværvåg. Deler av garden var underlagt presten i Skjold fram mot 1838, men da ble prestens del kjøpt av Jørgen.

Jeg har ikke bilde av oldefar Jørgen Søvik (Sandvik). Han skal imidlertid
 være en av mannskapet på dette fiskelaget fra Skjold.

Anna og Lars Søvik sitt første barn ble født i 1859, samme året som de giftet seg. Dette var en gutt, som døde etter kort tid. Han fikk navnet Jørgen etter Annas far. Neste barn ble født i 1860. Det var også en gutt, og fikk samme navn som sin avdøde bror, Jørgen. Heller ikke denne Jørgen fikk leve opp. Han døde etter kun 25 dager. Barn nummer tre, og Jørgen nummer tre, ble født i 1862. Han levde opp og ble min oldefar.

Etter Jørgen den tredje, kom fem nye barn på rekke og rad. Knut ble født i 1864. Han ble gift med Gurine Marie Johannesdatter og de bodde i Aksdal i Førresfjorden. Neste var Anna Marta, født i 1866. Hun ble gift til Hundvåg. Nils Olai var nummer seks. Han ble født i 1869, gift med Ingeborg Gurine Knutsdatter og bosatt på Litlasund i Skåre. Nummer sju ble født i 1871 og het Inger. Hun var ugift, men fikk sønnen Lars utenom ekteskapet. Sistemann ble født i 1874 og fikk navnet Laurits. Han overtok heimegarden (Birkeland) etter foreldrene og ble gift med Cecilie Serina Sivertsdatter Voll.

Jørgen Larsen Søvik ble altså født 21 mai 1862 og ble døpt i Skjold kirke allerede 1. juni. Foreldrene valgte følgende fem faddere til Jørgen sin dåp: Ole Knudsen Langeland, Rasmus Sigvalsen Lid (?), Inga Rasmusdatter Søvik, Jorine Baardsdatter Eritsland, Anna Olsdatter Langeland. 14 år senere ble han konfirmert i samme kirke, datoen var 8. oktober 1876. Ved konfirmasjonen var det protokollført at Jørgen hadde «meget god kristendomskunnskap».

Birkeland Skjold

Familien ble i Søvik fram til 1884. Da måtte Anna og Lars selge Søvik på tvangsauksjon. Annas foreldre var da begge døde. Garden måtte tvangsselges, fordi Lars ikke klarte å innfri noen kausjonskrav. I tillegg til garden, måtte også dyra og innbo selges, til og med Annas giftering gikk under hammeren. Garden i Søvik ble solgt for kr.2400,-. Etter tvangsauksjonen flytte Anna og Lars til en husmannsplass under Lars sin heimegard, Kyrkjeteig i Skjold. Husmannsplassen i Skjold fikk navnet Sagatreet, men ble helst kalt for Treet. Husmannsplassen ligger mellom Skjold sentrum og Skjoldastraumen, ett godt stykket opp i lia, retning Vats.

Anna og Lars fikk kjøpe Sagatreet i 1899 og kalte da sin nye gard for Birkeland. Familien skiftet da også etternavn fra Søvik til Birkeland. Prisen for bruket var kr.550,-. Anna døde i 1903. Kort tid etter Annas død, giftet Lars seg på ny med enka Anna Serina Knutsdatter fra Trovåg i Vikebygd. I tillegg til å være husmann, styrte Lars stampa på Kyrkjeteig. Han ble derfor kalt for «Lars Stamper». I følge Norsk Folkemuseum er stampe et apparat man brukte for å «stampe vadmel; man skulle få tøyet mykt, samtidig som ullfibrene skulle filtre seg i hverandre og tøyet ble tett og varmt.» Det var yngstesønnen Laurits som overtok Birkeland, mot folge til Anna Serina og Lars.

Birkeland nederst i midten merket gult

Mye tyder på at Jørgen var flyttet ut av heimen, på det tidspunktet foreldrene solgte garden på Søvik og flyttet til Sagatreet. Kanskje var han allerede da blitt kjærest med Johanne Sandvik, som han giftet seg med i 1885?

Johanne J. Sandvik

Johanne sin oppvekst

Jørgen Larsen Søvik sin utkårede het Johanne Johnsen Sandvik. Johanne vokste opp på garden Sandvik helt sør i Tysvær, der Kårstø-anlegget nå er. Hun hadde røtter fra Sandvik tilbake til 1500-tallet og kanskje lengre enn det.

I 1814 fikk brødrene Erik og John Susort overta hver sin halvdel av nabogarden Sandvik. Det var deres morfar som eide og drev hele Sandvik, men i dette spesielle året i Norges historie, overlot han driften til to av sine barnebarn. Det var den eldste av brødrene, Erik, som overtok bruk nummer 1, mens den tre år yngre John fikk bruk nummer 4.

Erik ble gift med Johanna Heskje, og de var besteforeldre til Johanne Sandvik. Erik var en aktiv haugianer. Han var med da Det Norske Misjonsselskap ble stiftet i Stavanger i 1842 og var med å bygge Tysvær bedehus noen år senere. Johanna og Erik fikk ni barn. Eldste sønnen John overtok garden (bruk 1) etter foreldrene i 1862. John ble gift med Tøri Sjurdsdatter Susort og de fikk fire barn. Erik (f.1852) prest i Amerika, Torborg (f.1855) bosatt i Kopervik, Oline (f.1857) og Johanne (f.1860).

Sandvik i sør merket med liten rød dråpe. Søvik midt på kartet 
merket med gul stjerne. Birkeland merket med stor rød dråpe.

Johanne ble født 9. mars 1860 og ble døpt kun 9 dager gammel, den 18. mars i 1860. Dåpen var i Tysvær kirke og følgende var faddere: Guttorm Thormodsen Hunsnæs, Johannes Johannesen Hersdal, Lars Larsen Sandvik, Malene Eriksdatter Hunsnes, Taaren Eriksdatter Sandvik.

Da Johanne var to år gammel mistet hun farfaren, den 9. mai 1862. Far John fikk da skøyte på garden, som var bruk 1 på Sandvik, mot folge til mor og broren Endre som var døvstum. Senere samme året døde også Johanne sin mor, Tøri. Det var den 22. desember 1862, «på barselseng». Far John giftet seg på ny i 1870 med Inger Johanne Jakobsdatter fra Venja på Sjernarøy. Inger Johanne og John fikk fem barn: Tyri (f.1872), Jakob (f.1875) bonde på Kvindesland, Jørgine (f.1877), John (f.1880) og Oline (f.1884). Bortsett fra Jakob flyttet alle søsknene fra dette kullet til Amerika.

1. oktober 1874 var det tid for at Johanne skulle konfirmeres i Tysvær kirke. Presten var nok fornøyd med sin konfirmant, for han noterte i protokollen: «I alle henseender god». Johanne vokste opp i en markert kristen heim. Faren hadde en stor stein på garden hvor han pleide å ha sine bønnestunder. Det var dype furer i bakken etter knærne hans.

Sandvik like før Kårstø utbyggingen. (Foto Wideroe)

Året etter at Johanne ble konfirmert, bodde hun heime og hjalp til på garden. Det var telling av både folk og fe det året, og på Sandvik bruk 1 var det en hest, fem kyr, fem ungdyr og 60 sauer. De sådde det året ei kvart tønne med bygg, fem tønner havre og seks tønner poteter.

Hva som skjedde i Johanne sitt liv de neste 10 årene fram til hun giftet seg med Jørgen, har jeg ikke oversikt over.

Marie og John Sandvik. John var Johanne og Jørgen sitt første barn.

Ny heim på Sandvik

Kanskje hadde Johanne og Jørgen hatt tjeneste på samme gard? Kanskje treftes de på oppbyggelige møter? Selv om det er uklart, sier i alle fall kirkeboken at Johanne og Jørgen ble gift i Tysvær kirke 21. mai 1885. Johanne var da 25 år og Jørgen 23. De hadde to forlovere, Johanne sin farbror Erik Eriksen Hesthammer og Jon Eriksen Heskje.

Johanne og Jørgen overtok Sandvik-garden omtrent samtidig som de ble gift, for far hennes John, døde kun sju dager etter bryllupet. Han ble 64 år gammel. Kona hans, og Johanne sin stemor, Inger Johanne, var da 42 år og satt igjen med fem barn i alderen 1-13 år. Hun og barna ble boende på Sandvik noen år framover. Johanne og Jørgen solgte en del av bruket i 1888 til Johanne sitt søskenbarn Jakob Eriksen Hesthammen. Det fikk bruksnummer 3.

Annonse i Norsk Kundgjørelsestidende 10.08.1908

Årsaken til denne delingen av garden, var at økonomien til garden var svært dårlig. Far John hadde mye gjeld, og opplevde i tillegg at driftsbygningen brant til grunnen. Årsaken til brannen var at sønnen John på 4 år lekte med fyrstikker i et skur som lå inntil driftsbygningen. Bygget var ikke forsikret. At de økonomiske forhold på garden var vanskelig, ser vi også av at garden ble truet med å bli solgt på auksjon i 1908, hvis ikke låneavdrag ble betalt i tide.


Jakob Sandvik og barna. 

Johanne sin eldste bror, Erik, emigrerte til Amerika allerede i 1883, som 30-åring. Han var gift med Lisabeth Marie Årvik. Erik arbeidet først som snekker, men ble senere en kjent norskamerikansk prest. I 1896 kom han på besøk til familien i Norge. Elisabeth og Erik reiste tilbake til Amerika i 1897, og da hadde Erik med seg tre av sine halvsøsken, Tyri, Jørgine og John. Den siste av halvsøstrene, Oline, kom etter i 1903.

Jørgen og Johanne fikk sin førstefødte 20. mai 1886. Han ble hjemmedøpt og fikk navnet Jon (senere skrevet John). Jon ble gift med Maria Sandvik. De flyttet til Stavanger, og etter noen år der, videre til Jørpeland. 26. desember 1887 kom neste barn, Anna. Anne ble gift med Olaus Lea og flyttet til Jørpeland. Nummer tre ble født 22. mars 1890 og fikk navnet Tøri. Hun ble gift med Ole Hersdal, og som samtlige søsken, havnet også hun på Jørpeland.

F.v. Jørgen, Tøri, Tora og Anna, alle født Sandvik. 
Bildet antakelig fra 1960-tallet

Lars, min farfar, var nummer fire i rekken og ble født 21.juli 1892. Den neste ble født 27. januar 1895 og ble døpt Jørgen. Han ble gift med Dorthea Kvindesland. De var «halv-søskenbarn». Oline ble født 18. juli 1897. Hun døde på Jørpeland i 1915. Erika Elisabeth var den nest yngste, og ble født 10. april 1900. Erika ble gift med Ingebret Tungland. Sist ut, og nummer åtte, var Tora Johanna, født 28. august 1902 og gift med Thomas Tungland.

Med åtte fødsler på 16 år, hadde Johanne mer enn nok med å ta seg av hus og heim. Jørgen drev i tillegg til garden, også med fiske. Det kom godt med, for å spe på med økonomien for en stor husholdning. I 1897 giftet Johanne sin halvbror Jakob seg med ei jente fra Kvindesland. De nygifte flyttet til Kvindesland. Jakob sin mor flyttet etter hvert etter også til Kvindesland, og ble føderådskone på sønnens gard.

Anna og Olaus Lea

Tidlig død

I 1909 kom det en baker til Tysvær. Han het Olaus Lea og var fra Strand kommune. Det ble snart et forhold mellom han og Johanne og Jørgen sin eldste datter Anna. De ble gift 28. mars 1910 og allerede dagen etter flyttet de til Jørpeland. Her fikk Olaus bygd to hus i Vågen, hvor han startet butikk og bakeri. Denne hendelsen var starten på det store oppbruddet fra Sandvik.

Johanne Sandvik sin bror Jakob Kvindesland var kontaktperson da garden 
på Sandvik ble lagt ut for salg i 1912. (Aftenbladet 12.04.1912)

Jørgen klarte å unngå konkurs i 1908, men like over nyttår 1911-1912 ble han syk. Det viste seg å være lungebetennelse. 24. januar 1912 døde han, kun 49 år gammel. Johanne og barna valgte dermed å legge ut garden til slags, men fikk ingen kjøper med det første. De drev derfor garden videre etter Jørgens død. 19. oktober 1913 døde gamle farfar Lars Knutsen Birkeland på Birkeland i Skjold, og dermed var alle besteforeldre døde.

F.v. Lars, Tøri og Jørgen Sandvik

Johanne samlet antakelig sine til familieråd. Spørsmålet var hva familien nå skulle gjøre. Anna hadde tilbudt mor Johanne og de yngste barna husrom på Jørpeland, mens de eldste måtte skaffe seg arbeid andre steder. Det ble bestemt at garden på Sandvik skulle selges. Mor Johanne takket ja til Annas tilbud og flyttet til Jørpeland sammen med barna Olene, Erika og Tora. Jon og Lars flyttet til Stavanger, mens jeg antar at Tøri og Jørgen ble igjen i Tysvær. Begge fant seg ektefelle derfra.

Fra Norsk Kundgjørelsestidende 5. mars 1913

Flyttelasset gikk antakelig til Jørpeland høsten 1914. Garden på Sandvik ble solgt til Gunnar Risanger og skjøtet var klart våren 1915. Oline fikk arbeid som «butikkjomfru» i butikken hos Olaus Lea, men i slutten av mai 1915 ble hun alvorlig syk. Hun fikk hjernehinnebetennelse og døde 4. juni, kun 18 år gammel.

Tøri og Ole Olsen Hersdal

De andre to jentene som ble med mor Johanne til Jørpeland ble etter hvert gift med to brødre fra Tungland, Ingebret og Thomas Tungland. I desember 1922 kom Lars til Jørpeland og begynte på Stålverket. Han hadde med seg kona Olava og tre barn. Tøri og Jon kom også til Jørpeland, ikke lenge etter Lars. Jørgen fikk arbeid som baker i bakeriet til Olaus, så dermed var hele søskenflokken samlet på Jørpeland.

Aftenbladet 9. januar 1924

Men mor Johanne skulle ikke få glede seg sammen med sine særlig lenge. Hun fikk slag og var delvis lammet en periode før hun døde. 8. januar 1924 sovnet hun stille inn 63 år gammel og dødsårsaken ble oppgitt til «alderdom». Begravelsen skjedde fra Langeland kapell på Jørpeland den 15. januar, en snau måned før min far, og Johanne sitt trettende barnebarn, Oskar, ble født.

Tora og Thomas Tungland
I dette huset bodde Lars og Tøri med familier.
Bak ser vi litt av heimen til Anna og Olaus Lea, hvor Johanne bodde sine siste år.



08.01.24 it is 100 years since my great-grandmother Johanne Sandvik died. Here is a brief overview of her life:

1860: Born in Tysvær. Three older siblings: Erik (b.1852), Torborg (b.1855), Oline (b.1857).

          Parents: Tøri and John Sandvik

1862: Mother Tøri Sandvik died in childbirth, together with the child.

1870: Father John Sandvik remarried to Inger Johanne Jakobsdatter

1872: Sister Tyri was born

1874: Johanne Sandvik was confirmed. Brother Erik was married to Lisabeth Marie Årvik

1875: Brother Jakob was born

1877: Sister Jørgine was born. Sister Torborg was married to Hans Jakob Svendsen Skaar

1880: Brother John was born

1881: Sister Oline was married to Andreas Villumsen Stølen

1883: Brother Erik emigrates to America

1884: Sister Oline died. Little sister Oline was born. Brother John sets fire to the barn.

1885: Johanne was married to Jørgen Søvik. Father John Sandvik died. 

          Johanne and Jørgen took over the Sandvik farm.

1886: Johanne and Jørgen Sandvik had their first child, John

1887: Child number two was born, Anna

1888: Johanne and Jørgen sold part of the farm to Johanne's cousin Jakob Eriksen

          who just returned from America.

1890: Child number three was born, Tøri

1892: Child number four was born, Lars

1895: Child number five was born, Jørgen

1897: The siblings Tyri, Jørgine and John emigrated to America.

          Child number six was born, Oline

1898: Brother Jakob married Olida Bertilde Kvinnesland

1900: Child number seven was born, Erika

1902: Child number eight was born, Tora

1903: Sister Oline emigrated to America. Mother-in-law Anna Søvik died

1906: Brother John made a short trip back to Norway and married Rakel Alida Sandvik.

          They returned to America.

1910: Son John married Maria Sandvik, who was Rakel Alida Sandvik's sister.

          The daughter Anna married Olaus Lea and moved to Jørpeland

1912: The man Jørgen Sandvik died

1913: Father-in-law Lars Søvik, who lived at Sandvik, died

1914: Sandvik farm was sold and Johanne and the youngest children moved to Jørpeland

1915. Daughter Oline died aged 18

1916: Johanne's brother Jakob Kvinnesland died

1917: Daughter Tøri was married to Ole Tobias Olsen Hersdal

1919: Son Lars was married to Olava Tengedal

1920: The daughter Erika was married to Ingebret Tungland

1923: The sister Torborg Svendsen died

1924: Johanne Sandvik died on 8 January – aged 63




Kilder:
Erik Bakkevig: Erik Eriksen Hesthammer og Eli Jacobsdatter Askelands forfedre og slekt
Nils Dybdahl-Holte: Tysvær gards og ættesoge.
Notater fra Nils Olav Østrem  
Jan Alsvik: Folk i Strand
Ârnvid Lillehammer: Bygdebok for Karmøy I-VI
Nils Olav Østrem: Skjold gard og ætt 1-2
Nils Olav Østrem: Tysvær gard og ætt 4-5
Erik Bakkevik: Sunnhordland-slekter II
aftenbladet.no
Nasjonalbiblioteket nb.no
digitalarkivet.no











tirsdag 1. mai 2018

Eli og Thore Fjeldes historie


Thore og Eli Fjelde
Foreldrene til min morfar Tomas Emil Fjelde het Eli og Tore Fjelde. De bodde mesteparten av sitt liv på Jørpeland, men hadde 11 år på bylandet.

Eli sin oppvekst

I 1839 kom Eli og Tore Nag til husmannsplassen Runnene på Nag. Dette var fjerde gang de overtok en husmannsplass etter at de ble gift. Dette skulle bli den siste gang familien flyttet på seg. Eli og Tore fikk ni barn. Ett av barna var dødfødt, en sønn døde kun tre dager gammel, mens de andre sju vokste opp. Tore fikk bo på Runnene i ni år, før han døde i oktober 1848, 49 år gammel.

Eli drev husmannsplassen videre sammen med barna etter at Tore døde. Det var nok et svært tøft liv. Eieren av husmannsplassen, Tormod Nag, sendte et brev til fattigkassen året etter at Tore døde. Her skrev han at han på vegne av «Sunnhedskommisjonen» overlot et par ulltepper til husmannsenken Eli Ronnene. Disse kostet til sammen en spesidaler og en ort. Tormod ba fattigkommisjonen om å betale ham dette beløpet.
  
Eli sine foreldre, Malena og Thore Nag

I 1852, tre år etter at Eli ble enke, hadde sønnen hennes, Thore, funnet seg kjæreste. Det var den nesten fire år eldre Malena Henriksdatter fra Strand. Malena ble gravid og de fikk sønnen Marcelius 26. mai 1853. Malena og Marselius bodde heime hos hennes foreldre det kommende året, men våren 1854 ble det bestemt bryllup. Malena og Thore skulle gifte seg 17. juli.

Forberedelsene til bryllupet var nesten i havn, da det skjedde en tragedie. Ei uke før bryllupet skulle feires, våknet Malena av at det var unormalt stille i senga. Hun grep etter Marcelius og da hun fikk tak i han, var han kald. Han hadde dødd i løpet av natta. Dette var mandag 10. juli. Dermed var det ikke bare bryllup som måtte planlegges, men også begravelse. Mandag 17. juli sto bryllupet, dagen etter fulgte de sønnen Marcelius til graven.

Samme sommeren overtok de nygifte festeseddelen på Runnene etter Thores mor. I festepenger måtte de betale 70 spesidaler og en årlig avgift på 1 spesidaler og 12 arbeidsdager. De skulle også ha rett til beite i utmarka for 1 ku og 12 sauer, som han skulle ha på stølen i 6-7 uker. Festeseddelen sa også noe om ei tarestrand og rett til ved.

I mai 1855 ble en ny Marcelius født. Deretter kom barna på rekke og rad: Thor (f.1856), Henrik (f.1858), Eli (f.1860), Serina (f.1862), Berta (1864-1865), Berta (f. og d. 15.04.1866) og Bertel (f.1867). I tillegg til Malena og Thore og deres seks barn, bodde også gamlemor Eli og Thores bror Daniel på Runnene.

Det var derfor i trange kår Eli Thoresdatter Nag vokste opp, både hva gjelder boforhold og økonomi. Eli ble født 19. juli 1860 og døpt i Strand gamle kirke 26. august samme året. Faddere var Rasmus (Johnsen?) Sedberg, Peder L. Nag, Daniel Thorsen Ronnene, Birgitte Johannesdtr. Barka, Christine Thorsdatter Barka
  
Thore sine foreldre Torbjørn og Stenvor Fjelde

Thore sin oppvekst

Thore Torbjørnsen Fjelde ble født på Øvre Fjelde bruk 3 den 30. april 1860. Bruk 3 på Øvre Fjelde ble tolv år senere delt i to, mellom brødrene Torbjørn og Knut Fjelde. Knut fikk overta bruk 3, mens Torbjørn fikk skilt ut en del av garden til et nytt bruk. Dette fikk navnet «Flåta» eller «Flådå» på Jørpelandsk.

Torbjørn var eldste sønnene til Tørri Åseline og Nils Fjelde. Han ble født i 1828 og ble gift 23. mars 1855 med Stenvor Toresdatter Rotabakken. Den første tiden etter at de ble gift, bodde de sammen med Torbjørns foreldre, men fikk som nevnt skilt ut sin halvdel av garden etter tolv års ekteskap.

To måneder etter at de ble gift, fikk de sitt første barn. Han fikk navnet Peder. Etter det kom seks barn til: Nils (f.1858), Thore (f.1860), Tomas (f.1864), Anna (f.1867), Rakel (f.1870) og Severin (f.1874)

Thore ble døpt 27. mai i Strand gamle kirke. Thores faddere var: Thore (Solhaug?) Barkved, Ingebrigt Guttormsen Næs (filleonkel), John Abrahamsen (Fjeldevika) Nedre Fjelde, Anna Johnsdatter (Tjøstheim) Tungland, Christine Jacobsdatter Bjørheim.

Strand kirke hvor Eli og Thore var i det første kullet med konfirmanter

Forelsket som konfirmanter?

Det var kun to og en halv måneds aldersforskjell mellom Thore Torbjørnsen Fjelde og Eli Thoresdatter Nag. Da de var blitt 14 år, var det tid for å gå for presten. Dette konfirmasjonskullet var litt spesielt. Den gamle kirken på Strand var blitt for liten, og ny ble vedtatt bygget. Nykirken skulle innvies samme året som Eli og Thore skulle konfirmeres. Konfirmasjonen ble derfor utsatt noen måneder, til 8. november 1874. Dette ble nok en stri dag for mor til Thore, Stenvor. Hun var nemlig høygravid, og fødte barn nummer sju bare ni dager etter konfirmasjonen.

Eli og Thore var altså konfirmanter samtidig. Om de allerede da var blitt forelsket, vet jeg ikke, men ni år sener stod de brud og brudgom i samme kirke som de ble konfirmert. Før det skjedde, ble begge familiene innhentet av Amerika-feberen som gikk over Norge på den tiden. Thore sin bror, Nils, emigrerte i 1881, mens broren Tomas fulgte etter i 1883. Senere fulgte også den yngste av brødrene etter, han het Severin. Thores søster Anna var også en tur i Amerika, men hun og familien kom tilbake til Norge etter kort tid.

Thore og Eli Fjelde

Også i familien på Runnene var det noen i søskenflokken som hadde utfartstrang. Eli sin eldre bror, Thor, reiste til Iowa i 1882. Sju år senere reiste også yngstemann i søskenflokken til USA. Bertel emigrerte i 1889 og fikk en stor familie i Cylinder i Iowa. I første ekteskap fikk han 11 barn og i andre ekteskap 4. I tillegg hadde andre kona tre barn fra sitt første ekteskap.

Thore ble tidlig glad i sjøen. Han likte nok sjølivet bedre enn gardslivet. Han var liten av vekst og var hoftehalt. Kanskje det var grunnen til at han på sjøsesjonen i 1885 ble kjent «aldeles udyktig»? I den første tiden som nygift var Thore sjømann, og seilte blant annet på skutene «Helgeland», «Silden» og «Island». Han mønstre på «Helgeland» 28. april 1883, og denne båten gikk i trafikk mellom Stavanger og England. «Island» mønstret han på i 1884, og denne båten gikk mellom Stavanger og Nordland. «Silden» gikk mellom Stavanger og Sverige, og på denne båten mønstret han på i 1887 og gikk i land for godt 7. februar 1888. Da var familien blitt stor, og han trengtes i heimen. Tore fortsatte imidlertid som fisker, ved siden av garden, men da i nærområdet.  


24. oktober 1883 lød kirkeklokkene fra Strand kirke. Da ble Eli Nag og Thore Fjelde gift. Som forlovere hadde de valgt Lars Thormodsen Nag og Thores bror Peder Torbjørnsen Fjelde.

Sju barn på 15 år

Eli og Thore hadde kun vært gift i to måneder da det første barnet ble født. To dager før jul 1883 meldte Serine sin ankomst. Serine ble gift med Erik Rasmussen Tungland (kalt Erik Østvoll).  De ble gift i april 1902 og fikk seks barn fram til 1913. Da døde Serina i barselfeber, 30 år gammel. To av barna deres var dødfødt, mens en tredje døde av engelsksyken kun to år gammel.

Vel to år etter at Serine ble født, kom barn nummer to. Han het Tormod, og ble gift i 1907 med Erik Østvoll sin søster, Anna. Anna var enke og fikk to barn i første ekteskapet. Den yngste av dem døde kun to uker gammel. Anna og Tormod fikk ikke felles barn.
  
Flåden, Øvre Fjelde bruk 4 (t.v.)

Nummer tre i rekken var Malene, eller Mallin som hun ble kalt til daglig. Hun ble gift i desember 1905 med Rasmus Larsen Tungland. De fikk åtte barn i perioden 1906-1928. Nummer fire i barneflokken til Eli og Thore var også ei jente. Hun fikk navnet Taletta og ble gift med Årdalsbuen Anders Dalane. De fikk også åtte barn, i løpet at 17 år.

Det neste barnet ble en gutt som fikk navnet Tomas Emil, min morfar. Tomas ble gift med Inga Efteland i 1921 og de fikk fem barn. Tre år etter at Tomas ble født, kom ei ny jente. Hun het Marie og ble gift i 1916 med Ludvig Bredal. De var bosatt i Stavanger og fikk åtte barn. Sistemann ut var Sigurd Teodor. Han ble født i 1899 og ble gift med Irene Larsen i 1930. De var barnløse. Det betydde at Eli og Thore fikk til sammen 36 barnebarn.

Aftenbladet 9. juni 1900

26 år som bønder på Øvre Fjelde

Eli hadde, som vi forstår, mer enn nok å henge fingrene i som bondekone og mor til sju. I tillegg var mannen Thore ofte borte fra heimen da han var på fiske. Etter hvert som barna vokste til, måtte barna hjelpe til i heimen. Det ble nok noe hjelp å få også fra svigerforeldrene Stenvor og Torbjørn, som bodde i folge på garden.

I 1894 skjedde ei tragisk ulykke på Øvre Fjelde. Thore sin onkel, Knut Fjelde, overtok bruk 3 etter foreldrene i 1872. Etter at Thore overtok Flåten etter sin far og Knuts bror, var Knut og Thore naboer og kollegaer på Øvre Fjelde. Det var kun 11 års aldersforskjell mellom dem. Det er derfor naturlig at kontakten mellom de to familiene var tett. I mai 1894 falt ei tre års gammel datter av Knut ned fra ei loftsluke og opp i ei gryte med kokende vann. Hun døde dagen etter, etter et døgn med uutholdelige smerter.

Thore og Eli Fjelde med barnebarnet Sverre. 1928

Om ulykken var med på å fremme flytteplaner hos Knut, vet jeg ikke. Men tre år sener solgte den da 49 år gamle Knut Fjelde heimegarden, og flyttet med familien til en gard på Ullandhaug. Thore skulle følge etter, men først i 1909.

Thore og Eli Fjelde var bekjennende kristne og aktivt med i det kristne arbeidet på Jørpeland. Jeg vet ikke når de ble kristne. I år 1900 var årsmøtet for Stavanger og Ryfylke krets av Den Norske Totalavholdsselskap lagt til Jørpeland. Den lokale formannen i Sørbygdens forening var Tore T. Fjelde. Thore var også kommunalt valgt medlem i fattigkommisjonen. Alt dette tyder på at han var mye engasjert også utenom garden og fisket.

På Ullandhaug. Eli og Thore med barna Tomas, Sigurd Teodor og Marie

11 år på flyttefot

I 1909 fulgte Thore i onkel Knut sine fotspor. Han solgte garden på Fjelde til sin yngre søster Rakel, som var gift med Bernt Andreas Torkildsen Sunde. Eli og Thor fikk med seg barna Tomas, Marie og Sigurd Teodor og flyttet til en liten gard på Ullandhaug som het Medalhov. Det var en nabogard til onkel Knuts gard. Eli og Thores tre eldste barn var gift og vel etablert på Jørpeland. Datteren Taletta fikk arbeid som tjenestepike på Runnene hos morfar Thore og tante Serina og hennes mann Thomas (Tommes) Seljeskog. Marie var 14 år da foreldrene flyttet. Hun fikk arbeid som hushjelp hos slakter Sverdrup Meling i Stavanger, men var nok mye heime på Ullandhaug nå hun hadde fri.

Aftenbladet 21. april 1910

Jeg har lenge prøvd å finne svar på hvorfor Eli og Thore tok et såpass drastisk skritt i godt voksen alder. Garden de kjøpte på Ullandhaug var for liten til å leve av. I folketellingen i 1910 står Thore som bonde og tømmermann. Kanskje de flyttet i håp om større inntekt som tømmermann? Var det en konflikt av ett eller annet slag heime på Jørpeland? Eller var det onkel Knut som presset på for å få slekta til nabogarden? Svar får vi kanskje aldri.

Oppholdet på Ullandhaug varte fram til høsten 1913. I denne perioden var de aktivt med i det kristne arbeidet lokalt. Sammen med onkel Knut, arrangerte de flere møter i heimen. Det var samlinger for både Kinamisjonen, Den Indre Sjømannsmisjon og Lappemisjonen (Samemisjonen). Knut Fjelde var både leder og fritidsforkynner i Lappemisjonen.

Aftenbladet 25. mai 1918

Etter fire år på Ullandhaug, solgte de garden der og flyttet til Madlamark. Her hadde Thore kjøpt en liten gard i 1912, som de da flyttet til. Denne garden var på 80 mål, hvorav halvparten var dyrket mark. Heller ikke oppholdet på Madlamark ble av særlig lang varighet. Høsten 1918 solgte de garden og flyttet til Stavanger. Først bodde de i St. Hans gata 38 og deretter i Torbjørn Hornklovgate. Thore nærmet seg 60 år og ønsket å drive fiske. Han kjøpte seg fiskebåt, og annonserte i Aftenbladet etter en maskinist til vårsildefiske.

Huset på Tungland bygget i 1920


Siste år på Tungland

Samtidig meldt nok heimlengselen seg hos Eli og Thore. Sønnen Tomas hadde funnet sin utkårede og planla bryllup våren 1921. Thore undersøkte med svigersønnen Rasmus Larsen Tungland om muligheten for tomt på hans gard. De fikk ei fin sjøtomt, og der satte Eli og Thore opp ett nytt hus med to leiligheter i 1920. De gamle og sønnen Sigurd Teodor flyttet inn i førsteetasje, mens Tomas flyttet inn i andre etasje. Han ble gift våren 1921, og da kom også kona Inga til Tungland.

Eli og Thore med barnebarna Tore, Marton og Sverre
Thore og de samme tre barnebarna

Ved innflytting skrev Eli og Thore et testamente. Dette sa at sønnene Tomas og Sigurd Teodor skulle overta nyhuset etter dem, mot å ta ansvar for de gamle fram til de døde. Det var den tids pensjonsordning.

I sin nye tilværelse på Tungland, kunne Thore fortsette med fiske. Han lånte også plass i et naust på Tungland, hvor han snekret stiger for salg. Thore og sønnen Tormod kjøpte båten «Rappen». i 1920 Denne hadde de fram til 1924. Han var også medeier i «Gjøa» som ble registret i 1920.  

F.v. Thore Fjelde, Irene Larsen (senere Fjelde), 
Sigurd Teodor Fjelde og Eli Fjelde

På Tungland kunne de lettere holde kontakt med barn og barnebarn. 31 av de 36 barnebarna fikk vokse opp. Det fortelles at Eli og Thore brukte mye tid de siste årene til å be for barn og barnebarn. Helsa til de gamle var tålig bra, men på etterjulsvinteren i 1929 ble Thore syk. Influensaen gikk over i lungebetennelse, som Thore ikke overlevde. 15. april sovnet han inn, to uker før han ville fylt 69 år. Eli overlevde Thore med 13 år. Hun døde under krigen, nærmere bestemt 13. april 1942. Eli ble nesten 82 år gammel.

Aftenbladet 16. april 1929
Aftenbladet 15. april 1942


PS! I kirkeboka ved dåpen står Thore sitt navn slik: Thore Thorbjørnsen Fjelde. Det ser ut til at han kuttet ut h-en i navnet omtrent samtidig som han flyttet til Ullandhaug.


Kilder:
Jan Alsvik: Folk i Strand
Aftenbladet.no
Digitalarkivet.no
Nasjonalbiblioteket (nb.no)