søndag 27. april 2014

Far sin merkedag


Far
 
Denne dagen er jeg blitt minnet om utallige ganger i oppveksten. 5. september 1950 var den dagen da farmor døde og far ble frelst.

De først årene far (Oskar Sandvik) var en kristen, skrev han i ei bok ulike bibelvers som var blitt gode for han, hans vitnesbyrd om bibelversene og andre ting han ville minne seg selv om.

I oktober 1954 skrev han om hva som hendte den dagen mora, Olava Sandvik (f. Tengesdal) døde, og han selv ble frelst. Han skriver følgende:

Tirsdag 26/10-54
«Paulus annet brev til Korinterne 1,21. Men den som binder oss tillikemed eder fast til Kristus, og som salvet oss, det er Gud.

Takk min Gud!
Det står her at du Gud, binder oss fast til Kristus, og du salvet oss. Kjære Gud. Bind meg så fast i Kristus at ikke djevelen skal kunna løysa meg. Eg veit at du Gud er sterkast.

For nokre år siden gikk eg på syndens vei. Det var ikke min plan at eg skulle bli ein kristen, men så kom Gud. Kva jorde han? Jo, han binde meg fast til Kristus. Eg levde i verden og var djevelen sitt barn. Same dagen som eg yvergav meg til Jesus var eg på fotballbanen, etterpå gikk eg hjem og skifta klær. Mor satt i stua i ein stol.

Eg fekk i meg litt mat og så for eg ned på banen og spilte krokket. Eg hadde ikke evigheten i mine tankar. Eg ville nyta dette livet. Hadde vore der nede ei lita stund, så kom ei gjenta å sa at mor var syk. Eg gjekk hjem straks. Dei hadde bore mor inn i eit hus oppføre oss. Ho hadde sege om på veien. Då eg kom inn var mor død.

Tenk for cirka 1 time før dette hende, sat mor i ein stol hjemma, eg klarte ikke se noko ting som mangla ho. Den natta kom Gud og binde meg fast til Kristus. Alf, Lars og Johanna (fars søsken) sat inne i stua og sang den sangen. Skal vi møtast hist ved floden. Eg var på rommet mit og høyrde dei sang.

Fra fars sangbok
 
Eg kan ikke forklara korleis eg kom meg inn til dei og bøygde meg for Gud og Jesus. Eg veit berre det at det var ei makt som dreiv meg til det. Eg gjekk på kjøkken og tala med Alf. Eg sa at eg ville bli ein kristen. Dette kom kollosalt på meg då eg ikke var forberett på å bli ein kristen. Det var Gud som begynte. Måtte dette ordet stå fast i min barm.

Filipenserbrevet 1,6. Og jeg er fullt viss på dette at han som begynte en god gjerning i dere vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag.

Derfor ber eg deg Gud. Du som har begynt. Du som har bint meg fast til Kristus. La ikke djevelen løysa meg fra Kristus. Det står skrevet i Joh 15,5 at uten deg kan vi intet gjøre. Les Salme 37,5. Sett din vei i Herrens hånd og stol på ham! Han skal gjøre det.

Takk for alt som Gud og Jesus har gjort for meg. Dette hente den 5/9-1950.»

Og det holdt for far. Han ble bevart som kristen fram til han flyttet heim til Jesus i desember 2010.

 
Skal vi møtes hist ved floden
Skal vi møtes hist ved floden, Der hvor ingen bølge slår.
I det fagre himmellandet, I en lys og evig vår

Kor:
Møtes vi, møtes vi, Møtes vi engang ved floden?
Møtes vi engang ved floden Hvor ei noen bølge slår?

Skal vi møtes der ved stranden Når vår reise er forbi?
Kaste anker nær hinannen I den havn for stormer fri?

Skal vi samles i Guds himmel I krystallpalassets stad
Med den lyse englevrimmel - Tilbe Jesus hjerteglad?

Skal vi høre sang av frelste Bruse som et mektig hav?
Høre lovsang fra de eldste, Kor som aldri stilner av?

Skal vi møte våre kjære, Se dem glade der igjen?
Evig sammen med dem være, Aldri skilles venn fra venn?
(SB nr.919)


lørdag 19. april 2014

Christian Bjelland


Christian Bjelland (foto: snl.no)
 
Christian Bjelland vokste opp i en fattig bondeheim på Sviland, og endte opp som en av Norges rikeste menn.

I en tidligere artikkel på slektsbloggen, har jeg skrevet litt om Christian Bjelland og Karen Tengesdals felles røtter fra Lomeland i Gjesdal. Karen og Christian var tremenninger, og Karen var mi oldemor.

Oppvekst
Christian ble født 30. mai 1858 på garden Åreskjold ved Sviland i Sandnes kommune. Mor til Christian var fra Åreskjold, mens faren var fra Bjelland på Riska. Familien beholdt farens etternavn. Foreldrenes navn var Olene og Rasmus Bjelland.

De første 9 årene av sitt liv bodde Christian på Åreskjold. Det var et liv i trange kår, slik situasjonen var for de fleste småbønder i området. I 1867 kjøpte familien gard på Orstad på Klepp, men måtte gå fra den nokså umiddelbart på grunn av mangel på penger. Familien flyttet da til Frøyland på Riska og bodde der ei kort tid.

I 1868 bestemte familien seg for å flytte til Stavanger. Her fikk far Rasmus lønnet arbeid. Christian gikk først på en omgangsskole før han begynte på Sandvigen skole i Bjergsted. Han skulle etter alder ha begynt i 6. klasse, men på grunn av manglende undervisning fra tidligere, ble han plassert i 4. klasse. Det betydde at han ikke kom lengre en til 5. klasse pensum da han sluttet på skolen som 14 åring. Mot slutten av skolegangen bidrog Christian til familiens underhold med ved- og kullbæring, småhandel og egen “skraphandlervirksomhet”.

Tidlig i arbeid
Allerede som 14-åring begynte Christian i fast arbeid. Den første jobben var visergutt hos en skredder. Deretter fortsatte han som handelsbetjent, reisende og inspektør i ulike manufakturforretninger. Innimellom var det også dager med lediggang. I 1882 var Christian blitt 24 år. Dette året løste han brev som handelsborger, og var klar til å starte egen virksomhet.

Med en beskjeden egenkapital og litt kreditt fra vennligsinnede, kom han i gang med forretningsvirksomhet. Han solgte kortevarer, kolonialvarer og andre småting til flere av de små forretningene i Stavanger. Senere fikk han også kunder på Jæren. Disse betalte ofte med jordbruksvarer, som han solgte videre til byens butikker.

Oppstart med ansjoser
Sommeren 1882 var Christian sammen med noen venner i Ryfylke og kjøpte brisling. Brislingen ble krydret og lagt i tønner. Dermed var han i gang med produksjon av ansjos og nærmet seg det som skulle bli hans livsverk. I 1883 ansatte Christian en medarbeider med tanke på utenrikshandel til England. Nå kom også bedriftens navn på plass, Chr. Bjelland & CO.

De første årene skjedde det både uhell og feilvurderinger, noe som gjorde at Bjelland tapte sin egenkapital og måtte starte opp igjen på ny. Dette skjedde to ganger. I 1889 kom han i gang med å produsere ansjos i blikkbokser og fire år senere med hermetisering av sardiner. Han var ikke den første som drev med slik hermetikk produksjon. I Stavanger var det en bedrift som var i gang med sardinproduksjon allerede i 1879.

Den første tiden leide han lokaler og hadde 25 ansatte. Første egne fabrikklokaler kom i 1894, neste i 1898, og deretter gikk det slag i slag.

Industrikonsern
Om den videre utvikling skriver Norsk biografisk leksikon: «Ved sin død 1927 etterlot Christian Bjelland seg et industrikonsern som med 2500 ansatte var blant landets aller største. Det var Skandinavias fremste hermetikkbedrift, og trolig en av verdens ledende sardinprodusenter. Det omfattet 17 hermetikkfabrikker med en årlig eksport på 50 millioner esker sardiner og kippers, et stort papir- og blikktrykkeri, en kombinert nøkkel-/ spikerfabrikk/ mekanisk verksted, en kassefabrikk og en sildoljefabrikk.

En flåte på 8 dampfartøyer og 14 motorfarkoster besørget mye av råstofftilførselen og interntransporten mellom fiskefeltene, fabrikkene i Stavanger og Hordaland og sentrallageret i Stavanger. Chr. Bjelland & Co. var datidens største norske fiskebåtrederi. Firmaet var en betydelig eksportør av iset og saltet sild, laks og hummer, med to store hummerparker på Kvitsøy og Espevær. Salgsorganisasjonen hadde egne kontorer i Storbritannia, Tyskland og USA og representanter over hele verden. 80–90 % av produksjonen gikk til eksport. Bjelland hadde også økonomiske interesser i en rekke bedrifter i Stavanger og omegn.» (Bl.a. Stavanger Staal AS)

Familie
Christian ble gift i 1884 med Thora Mathea Mauritzen. Med henne fikk han sju barn. Thora Mathea døde i 1907. Noen år sener giftet han seg på nye med Berta Gustava Rambøl. I unge år var Christian aktivt med i kristent ungdomsarbeid og i avholdsbevegelsen. Han var med i sangforeninger, og interessen for og deltaking i sang fortsatte han med gjennom hele livet.

Etter hvert tok forretningen all hans tid. Han engasjerte seg aldri i politikk eller organisasjonsliv. Bjelland var kjent for å være usnobbete og folkelig. Hans livsførsel var preget av nøysomhet og faste rutiner. Han ble også hedret av offentlige myndigheter. I 1908 ble han utnevnt til Ridder av 1. klasse av den kongelige Norske St. Olavs Orden.


Kilder:
-Wikipedia.no
-nbl.snl.no
-Ola Aurnes: Christian Bjelland og han ætt

 

søndag 13. april 2014

Johannes Brekke -en farende fant


Malene Nag var barnebarn av Johannes Brekke og mi tipp oldemor

Johannes Brekke var ingen fant, men i sitt lange og dramatiske liv var han stadig på flyttefot. Det begynte i Sauda.

Madli Litlarød kom opprinnelig fra Risvoll i Sauda. Hun giftet seg som svært ung med Gaute Litlarød. Sammen bygslet de Litlarød i Sauda av Karen Frimann, som var gardeier. 18 år gammel fødte Madli en sønn, men det ble med denne ene i dette ekteskapet. Ikke lenge etterpå døde nemlig mannen Gaute.

En stund etter fant Magli seg en ny mann, Tore Årtun. De giftet seg i 1760 og fikk sønnen Johannes samme år. De fortsatte å drive Litlarød fram til 1766, da de fikk kjøpt seg sitt eget lille småbruk. Dette bruket var Brekke i Sauda. De neste årene fikk Magli og Tore ytterligere to barn. Men så skjedde et nytt drama. Tore døde etter ti års ekteskap i 1770, kun 32 år gammel.

Sauda ca.1914. (foto: gamlesauda.no)

Når boet etter Tore skulle gjøres opp, viste det seg at familien på Brekke hadde levd i trange kår. Verdien på garden og innboet var like mye verd som gjelda. Madli og de fire barna måtte forlate Brekke. Eldste sønnen på 18 år fra første ekteskap ble igjen i Sauda. Hvor resten av familien ble av, har jeg ikke klart å finne ut av.

Johannes på Finnøy
Vi møter imidlertid Johannes Brekke igjen i 1789. Da var han blitt 29 år og sto brudgom på Fogn. Kona var Anna Kobbervik fra Trevland på Fogn. Livet så endelig lyst ut for Saudabuen Johannes, men det skulle bli mange tunge dager.

Hvor Anna og Johannes slo seg ned er noe uklart, men barna deres ble født på Finnøy. Alt tyder derfor på at de har hatt et lite bruk der. Året etter at bryllupet sto, fikk de sitt første barn, Karen. Anna ble gravid igjen like etter, men den andre fødselen gikk ikke bra. Anna døde i forbindelse med fødselen og blir gravlagt i juni 1791. Barnet, Malene, overlevde.

Finnøy1826 (tegning: forum.abelprisen.no)

Nokså nøyaktig ett år etter at kona døde, hadde Johannes funnet seg en ny ektefelle. Den utkårede var Gunnhild Lervik fra Lervik på Erøy i Jelsa. Heller ikke denne gleden skulle bli langvarig. Gunnhild var nok gravid før de ble gift, for allerede 16. desember må Johannes følge si kone nummer to til graven. Hun døde i barsel og den lille jenta overlevde heller ikke.

Dermed var Johannes enkemann for andre gang på halvannet år, og de to små hadde mistet både mor og stemor. En slik situasjon var nok svært vanskelig å takle. Men halvannet år etter Gunnhilds død, sto Johannes brudgom for tredje gang på fem år. Den tredje bruden het Kari Haga og var fra Haga i Høyland. Kari og Johannes fikk neste 40 år sammen, men de fikk ingen barn.

Til Tau
Johannes hadde antakelig bodd på Finnøy disse årene, men rundt århundreskiftet flyttet familien på fire over fjorden til Strandalandet. Under folketellingen i 1801 var familien bosatt i Ugelid på Tau, men de flyttet samme år til husmannsplassen Rodabakken under Bjørheim.

Tau ca.1912

Kari og Johannes ble boende på Rodabakken antakelig til om lag 1820. Da overtok nye brukere på Rodabakken. Årstallet da Kari og Johannes flyttet fra Rodabakken er veldig usikkert, men de flyttet i alle fall til husmannsplassen Holen, også kalt Strandholen under Strand. I 1808 giftet Johannes si datter Malene seg med Henrik Pedersen Strand. Malene var da kun 17 år, mens Henrik var 31. Hvor Johannes si andre datter Karen tok veien, sier historien ikke noe om.

Litt mere stoff om Rodabakken i Strand

Gift for fjerde gang
I 1833 ble Johannes enkemann for tredje gang. Da døde Kari, 81 år gammel. Johannes var da 73 år, men etter to år alene giftet han seg for fjerde gang. De som overtok på Rodabakken da Johannes flyttet, var Kari og Anders Rodabakken. Anders døde i 1825, og Johannes si fjerde brud ble ei ny Kari, opprinnelig fra Sedberg i Årdal. Kari var 51 år og Johannes 75 da de giftet seg.

Kari hadde fem barn fra første ekteskap. De tre eldste var i tjeneste i Årdal fra 1832. Nummer tre, Ole, fikk følgende attest av presten da han ble konfirmert i Årdal i 1832: «Er særdeles tungnemmet og forsømt, er derfor meget fattig på Kundskaber.» Ole flyttet etter hvert til mor og stefar på Holen og døde der i 1839 kun 24 år gammel. Sønn nummer fire ble med mor til Holen, men utvandret til Amerika i 1849. Karis femte barn var ei datter, Berta. Hun var sinnssyk fra hun var fire år gammel og bodde hos mora så lenge mora levde. Etter morens død var hun fattiglem på Barka og døde 52 år gammel i 1876 av «koldbrand i Underlivet.»

Johannes og Kari fikk ni år sammen. Etter et langt og dramatisk liv, døde Johannes i 1844, 84 år gammel. Kari ble boende på Strand som folgekone fram til kort tid før hun døde i 1869. Den siste tiden bodde hun hos den eldste datteren, som da bodde på Leite på Jørpeland.

Johannes si datter Malene og mannen Henrik var bønder på Strand. De fikk åtte barn. Barn nummer sju ble kalt Malene etter si mor. Hun ble gift med Thore T. Nag (bildet t.h.) og de var husmenn på Ronnene på Nag og var mine tipp oldeforeldre.
                      
Her kan du lese litt mere om Malene og Thore T. Nag                                                  


Kilder: 
Jan Alsvik Folk i Strand
Arnvid Lillehammer: Soga om Sauda I og II
Hallvard Bjørkvik: Finnøy gard og ætt I-III














søndag 6. april 2014

Christian Bjelland og Karen Tengesdal


Oldemor Karen Tengesdal(t.v.) med tre av sine barn og ett barnebarn

Karen Tengesdal var mi oldemor. Hun hadde en berømt tremenning. Den felles historien startet på Lomeland i Gjesdal.

Lomeland er en liten gard som ligger halvvegs mellom Ålgård og Oltedal. Sommeren 1799 overtok 24-åringen Ola Lomeland garden etter sin far Ådne. Garden på Lomeland hadde vært i slekta i alle fall siden begynnelsen av 1600-tallet. Ådne var 58 år i 1799 og hadde behov for avløsning.
Lomeland (Google maps)

I 1802 hadde Ola funnet si utkårne. Da giftet han seg med den fem år eldre enka, Guri Sikveland. Guri og Ola fikk seks barn som alle vokste opp. Fem av barna stiftet egen familie, mens ei datter forble enslig. De fire første barna var jenter, mens de to siste var gutter. Eldstesønnen Andreas ble født i 1814. Han overtok halve garden på Lomeland, mens søsteren Guri overtok den andre halvdelen.

Christian Bjelland
Den eldste datteren til Guri og Ola het Jorine og ble født i 1803. Hun ble gift med Kristian Aslaksen Åreskjold. De var bønder på Åreskjold ved Sviland. Jorine og Kristian fikk tre barn, Guri, Olene og Karen Jorina. Olene giftet seg til Bjelland på Riska og brudgom var Rasmus Hansen Bjelland. Olene og Rasmus fikk seks barn, den nest eldste var Christian Bjelland, født i 1858.
Christian (t.v. foto snl.no) ble en berømt forretningsmann i Stavanger. Han grunnla Chr. Bjelland & CO A/S som er mest kjent for hermetikk produksjon. Ved sin død i 1927 hadde konsernet hans 2500 ansatte. Et av de største konsern i Norge på den tid. Han var gift med Thora Mathea Mauritzen og de hadde sju barn. Etter Thora Matheas død giftet han seg på ny med Berta Gustava Rambøl.

Her kan du lese mer om Christian Bjelland

Karen Tengesdal
Guri og Ola Lomelands andre jente het Guri, etter si mor. Hun ble født i 1805 og giftet seg med Torger Svenssen Fosse. Guri og Torger bosatte seg som nevnt på Lomeland og brukte halve garden. Senere fikk de også kjøpe en nabogard. De fikk sju barn. Nummer fire, Maria, ble født i 1836 og ble gift med Mathias Knutsen Tengesdal. Maria og Mathias fikk seks barn. De var bønder på Tengesdal i Høle

Den eldste datteren til Maria og Mathias het Karen Gurine og ble født i 1861. Hun ble gift med Ole Torkelsen Kjosavik fra Kjosavik i Høyland. Karen og Ole bodde først noen år på Kjosavik, hvor fem av barna ble født. I 1901 flyttet familien til Tengesdal. Her ble de to siste barna født. I 1917 flyttet familien til Stavanger, hvor de bodde ulike steder i byen fram til Ole døde i 1925 og Karen i 1929.

Karen og Ole er mine oldeforeldre. Deres barn nummer fire het Olava. Hun ble gift med Lars Jørgensen Sandvik, og de er foreldre til min far.

Karen og Ole Tengesdal sin historie

Fattig og rik
Karen og Christian var begge oldebarn til Guri og Ola på Lomeland. Begge vokste opp i fattig kår på Nord-Jæren. Christian var en av få som på den tiden klarte å slå seg opp til storkar. Oldemor Guri var ei av de mange fattige slitere, som på sin måte var med og bygget landet.