lørdag 27. september 2014

Halvbroren


Oldefar Martins tre søsken på farssiden.
F.v. Tønnes, Gunhild og Maurits Johan
 
Oldefar Martin Efteland hadde mange halvsøsken i Bjerkreim. Hvem var de og hvor ble de av?

Martins mor
I en tidligere artikkel har jeg skrevet om oldefar Martin Tollefsen som ble født utenfor ekteskapet i 1853. Han vokste opp hos mora Guri Malene og hennes søsken. Guri mistet faren da Martin var ett år gammel, og mora da Martin var fire. Guri satt da igjen med ansvaret for sønnen Martin og sine fire yngre søsken.

I 1858 ble heimegarden solgt på auksjon, men Guri fikk utskilt en del av garden til eget bruk(bruk 12 i Bjerkreim). Hun fikk også halve heimehuset, som ble flyttet til hennes jorde. Garden hennes lå der hvor skolen nå står.

I 1860 giftet Guri seg med Anders Gulichson Bjerkreim. De bodde på Guri sin eiendom fram til 1867 da de solgte til kommunen. Familien flyttet da litt lenger sør i sentrum av Bjerkreim (bruk 17)

Martins far
Martins far Tollef Tønnesson Bjerkreim (skrev seg for Tollef Tollefsen) bodde rett over veien for Guri. Tollef var 19 år da han ble far til Martin, mens Guri var fem år eldre. Tollef bodde heime til han ble gift i 1863 med Inger Mauritsdatter Bjerkreim. Inger og Tollef bodde den første tiden som nygift i Inger sin heim, før de flyttet til en gard på Versland i Bjerkreim, som Tollefs far hadde kjøpt. De ble boende på Versland noen år, men før 1875 var de tilbake til Tollefs heimegard. Denne overtok Tollef ved skøyte i 1879.

De første ti årene i sitt liv bodde Martin sammen med mor og onkler og tanter, og etter hvert også noen småsøsken. Like i nærheten bodde faren og besteforeldrene. Kontakten med begge foreldrene var derfor god. Som ungdom flyttet han til far og besteforeldre, som dreng på deres gard.

Tønnes og Gitle
De søsknene Martin hadde mest kontakt med fram til han ble gift, var brødrene Gitle og Martin. Gitle var sju år yngre enn Martin, og eldste bror på morsiden. Tønnes var 12 år yngre, og eldste bror på farssiden.

Gitle og Tønnes var naboer og bestevenner. Tønnes skriver i si dagbok at han aldri har hatt en så nær venn som Gitle. Begge var aktive i avholdsbevegelsen og i politikken i partiet Det rene Venstre. Begge ble radikalt omvendt i en vekkelse i 1900, men etter vekkelsen ble Tønnes en radikal lekmann, mens Gitle ble engasjert i Den norske kirke.

Da Martin ble gift, var Gitle forlover. Da Martins første datter Guri ble døpt, var både Gitle og Tønnes faddere. Gitle var også fadder til Martins tre neste barn, Jakob Lorents, Ingeborg og Jakob Lorents.

Halvsøsken på mor-siden

Gitle ble født i 1860, som eldste i barneflokken til Guri Malene og Anders Birkrem. Han var i sin ungdom skomaker sammen med faren, men begynte tidlig som lærer i Bjerkreim og i Ørsdalen. I 1896 tok han lærereksamen i Kristiansand og fortsatt deretter som lærer både på Randaberg, i Hægebostad og tilbake i Bjerkreim. Han var også kirkesanger, en oppgave som ofte fulgte læreryrket. I perioden 1905-1919 var han ordfører i Bjerkreim. I 1918 ble han ansatt som den første skoleinspektøren i Rogaland fylke, en stilling han kun fikk ha i to år. Han døde allerede i 1920, knapt 60 år gammel. Stavanger Aftenblad hadde et stort minneord om Gitle på førstesiden 30. september 1920. Dette minneordet vil komme i en senere artikkel.

Gitle ble gift med Berta Vassbø i 1883. De fikk sju barn En av disse døde som liten, tre emigrerte til Amerika, ei datter var ugift og bodde i Bjerkreim, mens en sønn giftet seg til Fjermedal i Bjerkreim. Den siste dattera, Borghild, ble gift med Olaf Haarberg. Borghild og Olaf flyttet mye. De bodde først på Fjermedal, deretter Ørlandet og til slutt i Oslo. I Oslo døde Olaf, og Borghild flyttet heim til Bjerkreim sammen med deres fire barn i 1926. Her overtok hun tanten Serine sin eiendom, og bygget nytt hus ved siden av det gamle i 1927. Borghilds sønn Gunnar Haarberg overtok eiendommen etter mora.

Gitles første kone Berta døde i 1897 og Gitle giftet seg på ny med Bertas søster Gesine i 1899. Gesine ble gravid før de var gift. Dette ble kjent med det samme Gitle kom tilbake til Bjerkreim som lærer og kirkesanger. Kompisen Tønnes skriver i si dagbok at Gitle var veldig nedtrykt over det som var skjedd, og at det var mye bygdesnakk.

Med Gesine fikk Gitle fire barn. En av disse døde som liten, to ugifte døtre overtok heimehuset, mens den fjerde giftet seg og bosatte seg i Oltedal. (Gitle og Gesine over til høyre)

Berthe ble født i 1864 og døde i 1880, 15 år gammel.

Jente ble født 20. januar 1868 og døde 26. januar 1868 før hun ble døpt.

Serine Gemalia overtok foreldrenes eiendom. Hun ble født i 1869 og døde ugift i 1955. Hun var syerske og pedell ved skolen i Bjerkreim. Mi mor husker at hun og mora var innom Serine når de var på besøk hos mormors søster Guri i Bjerkreim. Mor var helst redd Serine. Hun røykte pipe og gav et litt "rufsete" inntrykk.

Halvsøsken på far-siden

Lina Emilie ble født i 1863 og døde åtte måneder gammel i 1864. Hun var eldst i barneflokken til Tollef og Inger Bjerkreim.

Tønnes ble født i 1865. Han ble gift med søskenbarnet sitt, Gunilda Vinningland i 1886, men Gunnilda døde allerede i 1889. Han giftet seg på ny med Abigael Røysland i 1890. Som 17-åring ble Tønnes far til en gutt utenom ekteskapet. Denne sønnen vokste opp med mora på Helleland.

Tønnes overtok heimegarden etter faren. Han var aktiv på ulike felt i Bjerkreim. Han var bl.a. ordfører i 1898-1899. I tillegg til garden drev han landhandel, var kommunekasserer og poståpner. Kona Abigael var syerske.

I 1913 solgte Tønnes heimegarden og kjøpte garden Søndre Tøien i Nordre Høland på Nedre Romerike. Med på flyttelasset var ni av 11 barn. Eldste dattera Gudrund ble gift med Arne Gjedrem og bosatt på Gjedrem. De har mange etterkommere, bl.a Svein Sturla Tonstad, Tor Audun og Olav Magne Tonstad, Per Bergøy (Hjelmeland) og Asgeir Ladstein (Finnøy).

Barn nummer to emigrerte til Amerika. Av de ni barna som ble med til Høland, er Trygve Bjerkrheim(t.h.) den mest kjente. Han var redaktør av misjonsbladet Utsyn og har skrevet over 15 000 sanger og dikt.

Isak Kornelius ble født midtsommers 1867 og døde i desember samme år.

Maurits Johan ble født i 1872. Han giftet seg i 1895 med Inger Emilie Skurve. De første årene som gifte bodde de på heimegarden hans, men flyttet til bruk 20 i 1901. Maurits Johan gikk underoffiserskolen i Kristiansand vinteren 1892-93 og var korporal da han giftet seg. Inger Emilie hadde jordmorskole fra Bergen og ble i 1894 distriktsjordmor i Helleland og Bjerkreim.

I 1913 solgte Tønnes heimegarden og flyttet til Østlandet. Maurits Johan krevde sin odelsrett, og fikk kjøpe tilbake garden i 1918 og flyttet dit i 1919. I 1929 overtok en av sønnene garden, og Inger og Maurits Johan flyttet tilbake til bruk 20 hvor de bodde til de døde i henholdsvis 1960 og 1958.

Inger og Maurits Johan fikk sju barn. To gutter døde ugift i ung alder, mens ei datter var ugift. Sønnen Trygve og kona overtok heimegarden i 1929, men Trygve døde allerede to år etter. I tillegg til garden drev han også landhandel. Etter at Trygve døde solgte kona garden til Trygves bror, men fortsatte selv å drive butikken. Da Trygve døde, overtok broen Klaus Gustav garden. Klaus sin sønn Johan overtok i neste generasjon, og bor fremdeles på garden. De to siste barna til Inger og Maurits Johan ble begge gift og bosatt i Bjerkreim.

Isak Kornelius ble født i 1874 og døde i 1875, åtte måneder gammel.

Claus Gustav ble heller ikke gammel. Han ble født i 1876 og døde som niåring i 1885.

Gunhild ble født i 1881. Hun virket som lærer i hele sitt yrkesaktive liv. Hun bodde i Stavanger og var lærer på St. Johannes skole. Hun var ugift. Hun bygde en sommerbolig på heimegarden. Gunnhild ble 61 år gammel.

Mange, men få
Som vi ser var oldefar Martin halvbror til 11 søsken. Seks av disse døde som små, mens to var ugift. De tre som ble gift har imidlertid mange etterkommere både i Bjerkreim og landet for øvrig.



Hovedkilde: Lisabet Risa: Bjerkreimboka I

søndag 21. september 2014

Ritland – en dramatisk historie


Ritland 2014
Ritland er mest kjent for sitt krater laget av en meteoritt. Men det er også mye spennende i Ritlandsfolkets slektshistorie.

Ritland høsten 1789
En liten familie på fire kommer gående opp bakkene til Ritland høsten 1789. Vel framme på tunet blir de møtt av den 60 år gamle gardskona Siri og den 25 år eldre mannen hennes, Gunnar. Siri og Gunnar sine to gutter på 23 og 20 år bor også heime fremdeles. Gunnar hadde vært gift en gang tidligere, og hadde tre voksne døtre fra første ekteskap. Disse var alle gift og bosatt ulike stede i Hjelmeland og Årdal. Ritland er en fjellgard sørøst for Kleivaland i Hjelmeland og ligger 446 meter over havet. Den var uten vei til langt inn på 1900-tallet.

Den lille familien snakker en merkelig dialekt, så Siri og Gunnar forstår at dette må være langveisfarende. De ber dem inn på kaffe og mat, og samtalen kommer så smått på glid. Den fremmede familien består av far Ola Bjørnsen, mor Helga Jonsdatter og de to babyene Jon og Ola. Jon er ett år, mens Ola er kun noe få måneder gammel. Ola Bjørnsen forteller at familien har vært på vandring i mange uker. De kommer fra Østlandet, men måtte flytte derfra på grunn av vanskelige tider.

Nå hadde de kommet over fjellet fra Setesdal.  På vei vestover gikk de forbi en fin plass like ved Ritland som de kunne tenke seg å rydde til husmannsplass. De fikk bekreftet at denne plassen tilhørte Ritlandgarden og heter Kløv. Det er trange kår på Ritland, så ei ekstra inntekt fra en husmannsplass ville være kjærkomment. Siri og Gunnar godtar derfor at familien østfra får etablere seg på Kløv, og de får bo på Ritland til plassen er klar til innflytting. Etter hvert som de to familiene ble bedre kjent, fortalte Helga og Ola at de opprinnelig er fra Sigdal i Buskerud. Den egentlige grunnen til at de flyttet, holdt de imidlertid for seg selv.

Garden Halsteinrud. Nerdalen ligger bak til høyre utenfor bildet.
 
Nerdalen og Halsteinrud i Sigdal
Sigdal er et dalføre mellom Hallingdal og Numedal i Buskerud. Fra Drammen går veien via Hokksund til Åmot. I Åmot svinger veien vestover inn i Sigdal kommune. Den første bygda vi kommer til er Simostranda, deretter Prestfoss og så Nedre Eggedal. Fra Nedre Eggedal går det en avstikker mot sørvest langs Nerelva. Noen kilometer opp i denne dalen ligger gardene Halsteinrud og Nerdalen like nord for Nedalstjernet og gardene er ellers omgitt av store skoger. Litt lenger vest ligger Veggli i Numedal.

Det var Ola Olsen som var bonde på garden Nerdalen siste halvdel av 1700-tallet. Han var født i 1744 og gift med enka Kari Nilsdatter Ålia (f.1736). Kari hadde tidligere vært gift med Jon Hallesen Råmanset, fra nærmeste nabogard, Halsteinrud.

Nerdalsvannet med gardene Halsteinrud t.h og Nerdalen t.v.
 
Kari og Jon ble gift i 1757 og i løpet av de ti neste årene fikk de fire barn, Helga(1758), Ragne(1762), Bjørn (1765) og Halle(1767). Livet på Halsteinrud var tøft. I 1769 dør både Jon og sønnen Bjørn. Året etter dør også sønnen Halle. Kari og Jon er leilendinger, og når boet etter Jon blir gjort opp, blir fattigdommen avslørt. Det mangler 30 riksdaler for at boet skal gå i balanse. I skifteprotokollen står det om familien at de var «aldeles forarmet.»  

Skulle Kari og barna overlev, var de avhengig av at hun ble gift på ny. Heldigvis trengte hun ikke gå mange meter, for på nabogarden Nerdalen var Ola Olsen ledig. De giftet seg i 1771 og bosatte seg på Nerdalen. Kari og Ola fikk tre barn, Marie(1772), Jon (1774 død 1775) og Anne (1777).

Nerdalen våren 1787
Det er vårløsning på Nerdalen. En kald og snørik vinter holder på å slippe taket. På garden går livet sin vante gang. Kari og Ola er i arbeid på gården, mens alle barna fremdeles bor heime. Kari si datter fra første ekteskapet, Helga, er gift med Ola Helliksen fra Numdal. De bor også på Nerdalen, sammen med Helgas søster Ragne, og de to halvsøstrene Marie og Anne. Helga og Ola har fått ei datter i 1782, som heter Gunnhild.

Ola Helliksen var nettopp kommet heim etter en to dagers tur til heimplassen i Numdal. Her hadde han drukket, og nå var han i bakrus. Vel inne i stua forteller Helga at stefaren hennes hadde gitt henne beskjed om at hun og Ola nå måtte finne seg sitt eget sted å bo. Det var så fattig på garden, at det ikke var mulig å brødfø to familier.

Da eksploderer Ola Helliksen. Han slår i bordet og bannet høyt. Deretter hopper han opp på sengekanten for å få tak i en kniv som hang på veggen. Denne kniven stakk han inn i stefaren til kona, Ola Olsen. Stefaren klarte å komme seg ut, men falt om like utenfor stua. Da gikk det opp for Ola Helliksen hva han hadde gjort. Han bøyer seg ned til den dødende konas stefar, river av seg lua og ber han om tilgivelse. Ola Olsen viste storsinn. Som sin siste handling før han døde, rakte han ut handa til Ola Helliksen, som et tegn på at han tilgav han.

Katastrofen hadde rammet Nerdalen. Kari var blitt enke på ny, ved et mord, og drapsmannen var hennes egen svigersønn. Ola Olsen og Ola Helliksen hadde ikke hatt noe utestående mot hverandre, tvert i mot. De hadde kommet godt overens. Derfor kom dette som et stort sjokk.

Nerdalen høsten 1787
Sorgen på Nerdalen vil ingen ende ta. Kari sitter med armen rundt dattera Helga og prøver å trøste henne så godt hun kan. De har nettopp fått beskjed fra presten om at dommen mot Helgas mann Ola Helliksen nå er fullbyrdet.

Da drapet på Ola Olsen ble kjent, ble Ola Helliksen umiddelbart arrestert av lensmannen. Han ble ført til fengselet og ikke lenge etter ble rettsaken startet. Ola hadde ingen formildende omstendigheter å vise til. Sinnet hadde tatt han, og i bakrus hadde han knivstukket konas stefar til døde. Han trøstet seg imidlertid med at Ola Olsen rakte han handa og tilgav ham.

Men den dødes tilgivelse var til ingen nyttet overfor dommeren. Ola Helliksen ble dømt til lovens strengeste straff. Han skulle halshogges med øks. Resten av kroppen skulle lemlestes og vanæres.

Nå var altså den grusomme dommen avsagt og bøddelen hadde utført sin plikt. To enker satt derfor i dyp fortvilelse og angst. Hva vil nå skje med oss og barna?

Nerdalen 17. august 1788
Livet var gått sin tunge gang på Nerdalen. Helgas søster Ragne, var blitt gift våren 1788 med Håkon Andersen Halsteinrud. Ragne og Håkon overtok garden og gamlemor Kari og de andre døtrene fikk fortsette å bo på Nerdalen.

Det var nesten umulig å overleve som enke med ei datter. Helga hadde derfor funnet seg en ny kjærest etter å ha vært enke i ett år. Denne dagen, 17. august, skulle vært en stor festdag. Helga og den nye kjæresten, Ola Bendixsen Wiik, hadde fått en sønn som skulle døpes denne søndagen. Problemet var bare at Jon, som sønnen het, var født uten at Helga og Ola var gift.

Helga hadde derfor bare med seg mor Kari i kirka denne dagen. Skammen ville ingen ende ta. Livet var nesten ikke til å holde ut. Helga tar derfor en bestemmelse denne søndagen i kirka. Hun vil reise bort. Langt bort.

Noen få dager etter barnedåpen tar hun med seg barna Gunnhild og Jon og flytter til kjæresten Ola, som hun gifter seg med. Etter ei kort tid i det nye ekteskapet, rammer sorgen på ny. Gunnhild blir syk og dør. Tidlig på våren 1789 føder Helga sønn nummer to, som blir døpt Ola.

Etter denne fødselen tar Helga og Ola sin store beslutning. De vil prøve lykken lenger vest i landet. De selger det lille de har av eiendeler og legger ut på en vandring som ender på Ritland i Hjelmeland. Her blir Helga og Ola husmenn på Kløv. Ola driver også som messingsmed. På Kløv bruker han etternavnet Bjørnsen og ikke Bendixsen som han egentlig het.

Svigerinne Astrid og dattera Marte på vei til Ritland
 
Kløv sommeren 1838
I 1816 var det bryllupsfest på Tøtland i Hjelmeland. Helga og Olas eldste sønn Jon, giftet seg med Kari Lardatter Tøtland. Samtidig får de overta foreldrenes leiekontrakt for husmannsplassen Kløv. Helga og Ola er blitt gamle og dør, Ola i 1823 og Helga i 1830.

Kari og Jon får fem barn. Lars(1817) som overtar Kløv etter foreldrene. Jone(1821 drukner 1843), Ola (1819), Peder(1824) og Eli(1827). De tre sist blir gift og bosatt på Ur i Årdal. Peder og familien emigrerer til Amerika i 1857.

Jon på Kløv var soldat i sin ungdom, i perioden 1807 til 1814. Dette tar på helsa hans, så han er helsesvak resten av livet. Jons kone Kari døde i 1836, 50 år gammel. Barna var enda små, så denne sommerdagen 1838 gifter han seg på ny med den 43 år gamle Magla Ingebretsdatter Hjelmelandsvågen.
 
Ritland. Foto: Otto Floor
FB: Erling Jensen - Lokalhistorie Rogaland

Kløv våren 1856
Det er vår i lufta. Bjørka er blitt grønn og mange trekkfugler er på plass. Et stort følge er på vei langs stien forbi Fritland mot Ritland og Kløv. Kari og Jon Kløv sin sønn Lars har døpt sin sønn denne formiddagen, og det blir feiret med en ekstra god middag. Den nydøpte heter Lars etter sin far. Bestefar Jon og kona Magla var for gamle til å bli med i kirka, men Magla har sørget for at middagen er klar når følget er vel heime.

Lars Jonsen Kløv ble gift med Siri Larsdatter Vormelandsvik i 1848 og Lars jr. er barn nummer tre. Det ble også deres siste barn. Det er nå 67 år siden Lars jr. sine oldeforeldre Helga og Ola kom til Ritland og ryddet husmannsplassen Kløv.
 
Brødrene Sandvik på Ritland. Kløv ligger ned i dalen til høyre.

Kløv sommeren 1874
Lars og Siri er blitt gamle. Eldste dattera deres er gift og har flyttet heimefra. Dattera Gyri(23) og sønnen Lars jr. bor enda heime. Lars tar derfor en viktig beslutning. Det er for tungvint for gamle folk å bo på Kløv. Familien pakker sine eiendeler og flytter til en ny husmannsplass i Vormelandsvik.

I Vormelandsvik og bygdene rundt er det et rikt haugiansk miljø. Siri og Lars Kløv ble tidlig kristne og var aktivt med i Misjonsselskapets(NMS) forening i Vormedal. Lars var kasserer i mange år. Også sønnen Lars jr. var en varm misjonsvenn. Han var formann i NMS foreningen i Vormedalen i 54 år, fra 1876 til 1930. Det var ikke uvanlig at Lars jr. rodde de 7 km fra Tytlandsvik til Jøsenfjord for å være med på møte der. Lars jr. sin sønn, Johannes Tytlandsvik, var en periode med i kretsstyret for NMS.

Det var en annen misjonsvenn, Tore Torsen Bjelland, som sommeren 1874 overtok på Kløv etter Siri og Lars. Tore reiste også som forkynner i perioder. Tore var gift med Brita Torsdatter Laugaland og de fikk åtte barn. Fire av disse emigrerte til Amerika, to døde som små, mens de to siste giftet seg og flyttet til Årdal.

Brita døde i 1886 og allerede året etter giftet Tore seg på ny, med Siri og Lars Kløv si datter Gyrid. Dermed var Kløv tilbake i slekta til Helga og Ola. Gyrid og Tore fikk to barn. Sønnen Lars og dattera Berta Serina. Tore var husmann på Kløv i perioden 1874-1890, men fikk skøyte på eiendommen i 1890.

Kvarts krystaller fra Ritland
 
Til Ritland
I 1892 flytter eierne av Ritlandsgarden til Døvik og selger Ritland. Gyrid og Tore benytter anledningen, og kjøper Ritland. Kløv blir samtidig solgt til Marta Malena og Ola Kløv.

Gyrid og Tore si datter forblir ugift, mens sønnen Lars overtar Ritland i 1912. Lars blir først gift med Liva Laugaland. De får barna Gudrun, Kristi og Tora. Liva dør en gang mellom 1914 og 1919, og Lars gifter seg på ny med Anna Hetlelid. Anna og Lars får 13 barn: Liv, Kristine, Johannes, Signe, Annfrid, Tor, Birgit, Ragnar, Berit, Aslaug, Arne, Aslaug og Arne. Aslaug og Arne var trillinger med Berit, men både Aslaug og Arne døde to måneder gamle. De andre 14 barna til Lars vokste opp.

Anna og Lars (bildet t.h. fra Aftenbladet 31.07.1961) var de siste som bodde på Ritland. Sønnen Ragnar overtok garden etter faren i 1962, men han bruker garden som feriested.

En annen sønn, Johannes, flyttet til Tau og ble gift med Marta Vestvik. De er foreldre til mi svigerinne Astrid Ritland Sandvik.

En liten oversikt
Var det vanskelig å følge med på de ulike generasjoner, så følger her en enkel oversikt:

1. Helga og Ola Kløv. Drev Kløv 1789-ca.1816.
2. Jon og Kari/Magla Kløv. Drev Kløv 1816-ca.1850
3. Lars og Siri Kløv. Drev Kløv 1850-1874
4. Gyrid og Tore Ritland. Drev Kløv 1874-1892. Drev Ritland 1892-1912
5. Lars og Liva/Anna Ritland. Drev Ritland 1912-1962
6. Ragnar Ritland. Eier Ritland fra 1962-

Etterord
Alle hovedpunkt i denne fortellingen er historisk korrekt, så langt jeg har klart å finne ut. For å få noe mere «kjøtt på beina», er enkelte detaljer oppdiktet.

Her er en oversikt over noen av Johannes Ritland sine forfedre

Kilder
Trygve Brandal: Hjelmeland Gardar og folk
Andreas Mørch: Sigdal og Eggedal, gard og folk
Nettsted: http://arkivverket.no/Digitalarkivet


onsdag 17. september 2014

Hilsen fra Amerika


Olafs Church Dell Minnesota

Det var møte i foreningen «Stillehavskystens Stavanger amt lag» på etterjulsvinteren i 1922. Stavanger Aftenblad hadde sin trofaste medarbeider på plass og rapporterte i avisa 11. mars.

Det var den utflytta 60-årige Sandnesbuen Berthel L. Bellesen som på denne tiden hadde mange glimt i Aftenbladet fra det norske miljøet på vestkysten av USA. Han var bosatt i Jewell i Iowa.

Pastor Erik Sandvig
Stevnet han referer fra den 11. mars, var en lørdag og søndag litt tidligere på året. Møte fant sted i en hall i byen Stanwood i staten Washington. I området var det en egen norsk forening. Bellesen skildrer hvordan kvinnene sørget for å ta med seg mat til stevnet. Maten skulle selges til inntekt for foreningen. På ei kake hadde ei kvinne tegnet inn amerikabåten «Stavangerfjord».


I sin artikkel forteller Bellesen om flere av møtedeltakerne, og bringer en hilsen fra disse til slekta i Rogaland. Mange av deltakerne kom med tog sørfra. Den første som steg ut av toget «var pastor E. J. Sandvig og kone. De bor nu i Everet. I mange aar var han prest ved Dell Minnesota. Pastoren er fra Tysvær. Fruen er vistnok ogsaa derifra. Jeg synes ha som en drøm om at hun er i slegt med kirkesanger Elleflaadt i Strand og hans slegt i Tysvær. Muligens tar jeg feil.

Stavanger Aftenblad 11.03.1922
 
I aaret 1903 flyttet de til vestkysten for der at leve sine sidste aar. Klimaet i central-statene var nok for haardt for dem. Pastoren hilser sin søster fru Thorborg Svendsen, Kopervik, enkefru Johanna Sandvig, Jørpeland

Pastor Erik Johnsen Sandvik var bror til mi oldemor Johanna J. Sandvik, som i 1922 bodde hos dattera Anna Lea på Jørpeland. Erik ble født i 1853 og virket som snekker. Under folketellingen i 1875 bodde han som innerste hos foreldrene sammen med kona Elisabet Marie Olsdtr. Årvik. I 1883 brøt de opp og flyttet til Amerika. Her virket han som prest. Elisabet Marie og Erik var barnløse.

Verden er ikke stor
Neste mann av toget var Søren Østraadt. Bellesen skriver: «Søren Østraadt med familie kom ogsaa paa samme toget fra Seattle. Østraadt er gift med datter til Ole Østebø, Tjosevig i Høyland.»  Familien Østraadt eide en stor gard i Syd Dakota. Denne hadde de forpaktet bort på grunn av klimaet og flyttet til Seattle på vestkysten. Søren vantrivdes imidlertid i Seattle og Bellesen fortalte at familien ville flytte heim igjen til Dakota.

«Fru Østraadts» far, Ole Østebø kom fra Østabø i gamle Forsand kommune.  I 1898 var han nygift med Gurine, og de flyttet til Kjosavik. Gurine og Ole fikk fem barn inklusiv "fru Østraadt", men Gurine døde allerede i 1908. Ole Østebø giftet seg på nytt i 1912 med den 18 år yngre Thea Olava Reinertsdatter Øglend. Thea Olava og Ole fikk en sønn i 1913, som de kalte Georg. Thea Olava døde i 1918.

Les mer om Ole Kjosavik og hans søsken

På nabogarden til Ole Østebø bodde mine oldeforeldre Karen og Ole Kjosavik. Oldefar Ole var onkel til Thea Olava Øglend. Det betyr altså at den avdøde stemor til «fru Østraadt» på Seatteltoget var søskenbarn til mi farmor Olava Sandvik. Verden var ikke stor på den tid heller. De to første som Bellesen tok i mot på toget denne vinterdagen i 1922, var altså farfars onkel og stedatter til farmors søskenbarn. Den ene født og oppvokst på Sandvik, den andre født og oppvokst på Kjosavik.

Stavanger Aftenblad 11.03.1922

Stillehavskystens Stavanger amt lag 1922
Hvordan gikk det så på møtet til foreningen «Stillehavskystens Stavanger amt lag». Møtet ble ledet av formann Peder M. Omdal fra Egersund og sekretær Caroline Østraadt. Møtet ble innledet med salmesang og andakt av pastor Erik Sandvig. Deretter var det «forretningsmøte» med ulike taler og sang. Det kom også forslag til navneendring på foreningen. En av utsendingene mente at «Rogaland fylkeslag paa Stillehavskysten» var et mer dekkende navn, men forslaget ble blankt avvist.

Etter en god matpause var det flere taler og mer sang. Blant annet var det en ung kar fra Haugesund som sang en sang som het: «Rogaland fagreste fylke i Norge, moder til daadstore etter(ætter) i nord.» Byens norske sangforening, kalt «Nordmændernes sangforening», deltok med flere sangnummer.

Søndag var i følge Bellesen selve hoveddagen når de amerikanske rogalendingene var samlet. Om denne dagen skriver han kun: «Vi ble heller ikke skuffet.»





Kilder:
Aftenbladet.no Historisk arkiv
Ola Aurenes: Høyland gards og ættesoge
Søren Arneson: Gards- og ættesoga for Gjestal 







lørdag 13. september 2014

Tungland

Tungland 2014
 
Tungland er den sørligste delen av Jørpeland. Her er jeg født og oppvokst og herfra har jeg mange gode minner.

Tungland er sammensatt av to ord, «tung» og «land». En tror at navnet kommer av «landtunge» som stikker ut i sjøen. På dialekt uttales navnet «Tonglann».

2012 (Foto: Nordland/Isaksen FB)
 
Det har bodd folk på Tungland siden lenge før Svartedauden. Fram til ca. 1720 var det to jevnstore bruk på Tungland. Etter hvert er gardene, med husmannsplasser, oppdelt i mange ulike småbruk. I 1801 bodde det 23 personer på Tungland. Dette var øket til 68 i 1900. Etter den tid kom Stålverket til Jørpeland, og det medførte en stor folketilvekst, også på Tungland.

 
1979

Litt av utviklingen sees på disse bildene av Tungland fra ulike perioder eter 1900.

1976
 
Ukjent årstall
 
1950-tallet
1941
 
Ca.1925
Før 1920
Ukjent årstall
 
 
 
 
 
 

onsdag 10. september 2014

Ole Johan Eriksen og Rosenius


Haugesund (foto: © Peter J Milford)
 
På min jakt etter gamle bøker, kom jeg en gang over ei bok av Carl Olof Rosenius som jeg ikke hadde. I boka var et stempel som fanget interesse.

Boka ble kjøpt i en antikkhandel i Hillevåg i Stavanger på slutten av 1980-tallet. Boka heter «Fra døden til livet», med undertittel «ordnet fremstilling af kristendommens hovedsanheder». Den ble utgitt i Kristiania i 1889 av S.Mittet. Boka er ei troslære på 384 sider til en pris av kr.4,-.

Stempelet i boka var et navn: Ole Johan E. Hesthammer. Hesthammer er et gardsnavn fra Tysvær som jeg hadde vært borti når jeg gransket slekta. Etter litt leiting i slektsrekkene, fant jeg ut at den gamle bokeieren Ole Johan var søskenbarn til mi oldemor Johanna Sandvik.

Den svenske forkynneren Rosenius er en av dem som har vært meg mest til hjelp i mitt kristenliv. Det var derfor fint å se at han ikke var ukjent i slekta, også tilbake i tid. Ole Johan var 24 år da boka ble utgitt.

 
At Rosenius ble lest på Sandvik og Hesthammer er ikke overraskende. Ole Johan og oldemor Johanna sin bestefar, var en markert Haugianer. Hauges forkynnelse var noe lovisk, så Rosenius sin forkynnelse kom med et frigjørende budskap inn til det norske folk. Kanskje det har skjedd på Sandvik og Hesthammer også?

Ole Johan Eriksen Hesthammer
Hvem var så denne Ole Johan? Ole Johan var sønn av Erik Eriksen Sandvik og Eli Jacobsdtr. Søre Askeland. Erik var møbel- og bygningssnekker samt gardbruker først på Sandvik senere på Hesthammar. Ole Johan ble født 5.mai 1865 og ble gift med Inga Gabrielle Dybing fra Haugesund.

Inga og Ole Johan bosatte seg i Haugesund. De og barna brukte etter hvert Eriksen som etternavn. I 1900 bor de i andre etasje i Haraldsgate 22. Folketellingen dette året oppgir at Ole Johan er dampskipsfører og eier huset og en part i et skip. De har da fire barn.

 
Ti år senere er det ny folketelling. Da har familien Eriksen overtatt hele Haraldsgaten 22 og leier ut et forhus til ei enslig kvinne. Hun betaler kr.130,- i husleie.  Barneflokken er nå øket til ni, og de har ei tjenestepike boende hos seg. Ole Johan er fremdeles skipsfører.

Her følger en oversikt over Inga og Ole Johans barn:

1. Erna Elise f.1889 g.m. Nils Sverre Hollekim fra Leirvik på Stord.
    Barn: Sverre Johan, Erik og Nils Ernst.
2. Trygve f.1891 g.m. Agnes Jønsson. Barn: Jan, Bror Trygve og Ole Johan
3. Alfred Georg f.1893 g.m. Torborg Amanda Strømøen.
    Barn: Inga Gabrielle og Arne Johan
4. Ingrid Johanne f.1899 Døde som ung (etter 1910)
5. Gudrun Oleane f.1901
6. Edel Magnhild f.1904 g.m. Ole Berner Økland fra Stord. Barn: Endre
7. Sigrun f.1906 g.m. Bernt Økland fra Valestrand. Barn: Einar Andreas
8. Ottar Johan f.1908 g.m. Astrid Furenes fra Stavanger. Barn: Jan Ottar Eriksen
9. Erling Ottar f.1909 g.m. Margrethe Abelsdtr. Røsseland. Bodde på Valevåg.
    Barn: Anne Grethe

Jeg tar også med en oversikt over Ole Johans ni søsken:

1. Erik f.1857 d.1918. Skipsfører, senere gårdbruker på Hesthammer
2. Anne Dorthea f.1859 d.1941. Gift med Osmund Rasmussen Bakkevik,
    skipper, senere kjøpmann i Haugesund. Foreldre til skipsreder
    Erik Bakkevik i Haugesund.
3. Jakob f.1862 d.1938. Gårdbruker på Sandvik
4. Albrikt f.1868 d.1943. Gårdbruker på Årvik
5. John f.1870 f.1872
6. Olene f.1874 g.m. Erik Andreas Gudmundsen. Gardbruker på Hesthammer
7. John f.1876 d.1876
8. Elen f.1876 d.1976
9. Elieser f.1879 d.1881



søndag 7. september 2014

Gard til salgs på Tengesdal

Tengesdal i Høle

For 100 år siden var det smått stell med eiendomsmeglere og internett var helt ukjent. Det viktigste redskapet for å få solgt en eiendom var antakelig den lokale avisa.


10. januar 1910 rykket oldefar Ole Tjosevig inn en annonse i Stavanger Aftenblad. Her står det at han har en gard til salgs på Tengesdal i Høle. Garden har fòr til 8 kyr, 40 sauer og en hest. Garden er på 70 mål veldyrket jord, og en del utmark bl.a. god bjørkeskog. Han har også et «trebunnskjæreri» til salgs. Oldefar Ole er på dette tidspunkt 50 år og kona Karen 49.

 
Karen og Ole brukte etternavnet Tjosevig til en gang etter 1910. Etter det tok de navnet Tengesdal. Ole er nevnt både som Ole og Ola. Kjosavik har blitt skrevet noe ulikt opp gjennom historien, bl.a. Kjosevik og Tjosevig.

Hvordan gikk det med salget av gården, og med Karen og Ole Tjosevig?  Med god hjelp fra Statsarkivet i Stavanger begynner jeg nå å få en noenlunde oversikt. Oldeforeldrene mine, Karen og Ole, var søskenbarn. Karens far, Mathias, drev gard på Tengesdal, mens broren Torkell, Oles far, var bonde på Kjosavik. Karen og Ole ble gift i 1885 og fikk til sammen sju barn. Mi farmor Olava, var nummer fire i rekken.
 
 
Karen og Ole drev gard på Kjosavik etter Oles far i 16 år, fram til 1901. Da solgte de garden på Kjosavik og kjøpte nabogarden(gnr.12 bnr 1) til Karens heimegard(gnr.12.bnr.4) på Tengesdal. Kjøpet av Tengesdal er tinglyst 23. februar 1901. Prisen for garden var kr.1500,-. I skjøte står også at trebunnfabrikken var unntatt salget.

Familien bodde på Tengesdal fram til 1917. Det betyr at Ole ikke fikk noen respons på salgsannonsen sin i Aftenbladet og at han fortsatte som gardbruker på Tengesdal. Men på et ekstrating i Ryfylke sorenskriveri 7. september 1917 blir det tinglyst salg av Oles gard og trebunnfabrikkken på eiendommen, til kjøper Svend Ellingsen Lura. Trebunnfabrikken var ikke eid av Ole.

 
Etter dette er Karen og Oles tid på Tengesdal over. De hadde allerede flyttet, for den 17. april 1917 har lensmannen i Hetland notert at Karen og Ole og de heimboende barna har flyttet fra Tengesdal til Hetlandsmarka. Nå følger år med stadig skifte av bopel.

Allerede 1. november i 1917 er det meldt ny flytting. Denne gang har familien flyttet til Skagen 28, 2.etg. i Stavanger sentrum. Neste flytting er til Hundvåg, og flyttedato er 4. mai 1918 (noe usikker). Mens familien bor på Hundvåg, dør dattera Maria 11.11.18, 20 år gammel.

 
Etter halvannet år på Hundvåg, flytter familien inn til byen igjen. 28. oktober 1919 har familien meldt flytting til Herman Wedselgt.6. Boligen eies av sønnen Martin Tengesdal. Kanskje han også bor her? Karen og Ole blir boende i tre og et halvt år i Hermann Wesselsgate, før siste flytting foretas.

17. april 1923 flytter de til Rosenbergsgt. 44. Her bor de når Ole dør 11. mai 1925, 65 år gammel. Karen dør fire år senere, den 2. mars 1929. Hun ble 67 år og ble begravet fra hjemmet i Rosenberggt. 44. Om oldemor Karen står det i dødsannonsen at hun "gik hjem til Jesus idag».

Hvor ble det så av barna deres? Eldstemann Marselius ble født i 1885. Han emigrerte til Illinois i Amerika i 1903. Han var ugift. Neste mann var Torvald, født i 1888. Han bodde heime i 1910, men noe mer vet jeg ikke om han. Nummer tre het Martin og var født i 1891. Han emigrerte også til Amerika, i 1910, men kom snart tilbake til Norge igjen. Han ble gift med Marta Kopperdal og bodde i Stavanger.

Karen Tengesdal
 
Nummer fire var som nevnt mi farmor Olava (f.1896). Hun giftet seg med Lars Sandvik i 1919. De bodde den første tiden i Stavanger, men flyttet til Jørpeland i 1922. Nummer fem, Marie, er omtalt over. Disse fem var født på Kjosavik.

De to siste barna ble begge født på Tengesdal. Karoline ble født i 1901, gift med Ole Aanonsen og bodde i Stavanger. Gurine ble født i 1904 og giftet seg med Henrik Kristensen. Også de bodde i Stavanger.

 

Kilder:
-Folkeregisteret for Ole Tengesdal
-Grunnbok for Kjosevik, Høyland og Tengesdal, Høle
-Pantebok for Tengesdal
-Stavanger Aftenblad e-avis arkiv


onsdag 3. september 2014

Minneord etter tipp oldefar


 
Tollef Bjerkreim var gardbruker og lensmann i Bjerkreim. Han var far til min oldefar Martin Efteland.

I Stavanger Aftenblad 17. februar 1923 stod det et minneord om Tollef. Der står følgende:

 
Fhv. lensmand Tollef Tollefsen
Bjerkreim, er avgaat ved døden i en alder av 89 aar. Han var den ældste av den gamle lensmand T. Birkrems talrike barneflok, men blev den længst levende av dem alle. Efter at ha indgaat egteskab med Inger Malmin erhvervet avdøde  et større gaardsbrug på Værsland.

Efter farens død blev Tollef Tollefsen i 1877 hans eftermand i lensmandstillingen; han solgte da sin eiendom på Værsland og overtok farsgaarden på Bjerkreim samtidig som han overtok lensmandsposten. Han indehadde lensmandsbestillingen til 1896. Ved siden av alt lensamndsarbeide indehdde Tollefsen i aarenes løp flere kommunale tillidsværv. Han var desuten ordfører i Sprebankens forstanderskab.

Like op til sin høye alder bevarte afdøde sin aands klarhed og var også legemlig forholdsvis rask like til den sidste tid.

Han efterlader sig 3 barn i live, nemlig gaardbrukerne Tønnes og Maurits Bjerkreim samt datteren lærerinde Gudrun Bjerkreim.