lørdag 26. august 2017

OL bronse til Nag

Foto: Stavanger Roklubb

Det er ikke mange OL medaljer som er gått til folk fra Strand kommune. I år 2020 er det 100 år siden to brødre fra Nag vant bronsemedalje i roing med åtter, men da var familien flyttet til Stavanger.

Fra Runnene til Lervig
Det var trangt om plassen, på husmannsplassen Runnene på Nag i 1895. Husmann Tore Nag og kona Malene var da blitt 65 og 68 år gamle. Tore hadde en sju år yngre bror som het Daniel. Daniel ble ikke gift før han var 50 år, og bodde hele tiden heime på Runnene. I 1887 giftet han seg med den 15 år yngre Marta Tobia Åsen, og de fikk to sønner: Thore i 1887 og Lars i 1895.

I tillegg til Tore og Daniel, bodde også Tores sønn Henrik med familie på Runnene i 1895. Henrik ble født i 1858 og var nummer fire i en søskenflokk på ni. Fire av søsknene døde som små eller ungdom. To brødre, Thor og Bertel, utvandret til Amerika, mens to søstre bodde i Rogaland. Eli var gift til Øvre Fjelde (mi oldemor), mens Serina var gift med Tomas fra Selemork, og bodde på det tidspunkt i Rosendal i Stavanger.

Tore Nag (nr.2 f.h.) sammen med fire av barna.
 F.v. Henrik, Eli, Serina og Thor(?)

Henrik var dagarbeider og jordarbeider i ungdommen, men i 1893 var han bryggeriarbeider. I 1890 var Henrik blitt 32 år og sto brudgom. Bruden hadde han funnet lenger sør i kommunen, på Bringen på Tungland. Bertha Tungland var ni år yngre enn Henrik og eldste barnet til Knut Nilsen og hans tredje kone. Bertha ble født på Hinnarholmen ved Jørpeland, hvor faren hadde bodd mesteparten av tiden i sine to første ekteskap. Da Bertha var ett år gammel, fikk foreldrene overta fem mål jord på Bringen på Tungland etter Berthas morfar og mormor.

Henrik og Bertha bodde de første årene på Runnene, sammen med hans foreldre og onkelen Daniel og hans familie. Samme året som de ble gift, fikk de sin førstefødte sønn som de kalte Theodor. Nummer to kalte de for Karl. Han ble født på slutten av 1892, men ble kun tre måneder gammel. I 1893 kom sønn nummer tre, som fikk navnet Karl etter sin avdøde bror. Dermed var det i 1895 seks voksne og fire småbarn på Runnene.

I 1896 ble Bertha og Henriks først datter født. Hun fikk navnet Margit, og fikk leve til 1902. Da fikk hun en bronkitt, som hun ikke overlevde. To år etter Margit, kom jente nummer to. Hun ble døpt Klara. På dette tidspunkt innså nok Bertha og Henrik at det var på tide med et oppbrudd fra Runnene. I 1899 flyttet familien til Lervig i Stavanger og Henrik fikk arbeid på Tou bryggeri. Det meste av tiden var han på bryggeriets gjæravdeling.

Bertha og Henrik Nag med barna f.v. Margit, Theodor og Karl

Etter at Bertha og Henrik flyttet til Stavanger, ble tre nye sønner lagt til familien. Det var Hartvig som ble født i 1904, Sigurd i 1906 og tvillingen Bernhard også i 1906. Da var familien blitt til sammen åtte: mor, far, fem sønner og ei datter.

Henrik fikk godt og vel 30 år i Stavanger. Etter et langt sykeleie, døde han i 1930, 71 år gammel. I nekrologen i Stavanger Aftenblad ble han karakterisert som en ev bryggeriets «gamle, trofaste arbeidere» som var «stillfarende og pliktoppfyllende» og han vant «så vel sine foresattes som arbeidskameraters aktelse». Bertha døde fire år etter sin mann. Hun ble 57 år gammel.

Stavanger Aftenblad (SA) 30.04.1930
SA 28.04.1930

OL i Antwerpen 1920
Bertha og Henrik sine to eldste sønner, Theodor og Karl, ble tidlig aktive i Stavanger Roklubb. De utgjorde halvparten av en firer, og ble både norske og nordiske mestre. Foran olympiaden i Antwerpen i 1920 ble firerbåten fra Stavanger utvidet til en åtter. Dette laget ble kalt for «Laksalaget» og navnet fikk de en 17-mai i Vågen i Stavanger. Laget var da med på en konkurranse og en av konkurrentene i en annen båt skal da ha sagt: «Me ska nok slå di laksane». Dermed var navnet ett faktum.

Theodor Nag SA 16.04.1957

Laksalaget kvalifiserte seg til OL ved å bli norsk og nordiske mestre. Etter uttaket kom imidlertid en drastisk beskjed. Norges roforbund hadde ikke nok penger til å sende laget til OL. For å kunne bli med, måtte laget selv skaffe kr.5000,-. Stavanger Aftenblad tok den saken, og klarte å samle inn de nødvendige kronene i rett tid.

Konkurransen i Antwerpen foregikk ved at to og to lag konkurrerte innbyrdes over 1000 meter. Det vinnende laget gikk videre. Laksalaget ble utslått i semifinalen, men hadde bedre tid enn det tapende laget i den andre semifinalen. Regelen var da slik at beste taper i semifinalen skulle få bronsemedaljen, trodde i hvert fall Lakselaget. De møtte opp for å få sine bronsemedaljer, men sjokket var stort da Sveits ble ropt opp som bronsevinner.

SA 16.10.1965

Det norske laget og den norske olympiakomiteen protesterte umiddelbart, men klagebehandlingen tok lang tid. Etter to års behandling ble protesten tatt til følge og Lakselaget fikk beskjed at de var de rette bronsemedaljevinnerne. Men selve medaljene fikk de aldri. Den belgiske OL-komiteen begrunnet det med at det var gått for lang tid etter OL til at de kunne frata Sveitserne medaljene. Så dermed endte Lakselaget opp som OL-bronsevinnere uten medalje.

Søsknene fra Nag
Alle barna til Bertha og Henrik Nag slo seg ned i Stavanger-området. Eldstemann Theodor ble gift med Anne Johansen og de fikk barna Margith, Ingfrid, Torleif og Brynhild. Thorleif er far til den kjente Stavanger-skuespiller Torfinn Nag. Theodor var brannmester i Stavanger og døde i 1959 under en tilstelling på brannstasjonen. Dødsårsaken var hjertesvikt.

Fra Theodor Nags begravelse. SA 08.09.1959

Også Karl hadde sitt yrkesaktive liv i Stavanger brannvesen. Han var overbrannmester fra 1923 til han gikk av med pensjon i 1959. Karl var gift med Jenny Johnsen og de hadde to barn, Henrik og Mathilde. Mathilde bodde lenge på Jørpeland. Hun var gift med Rolf Skjørestad. Karl døde i 1975, 83 år gammel.

SA 11.08.1975

Klara var gift med Torstein Larsson og de hadde ei datter, Berta Adelheide. Klara ble 78 år. Hartvig ble gift med Marie Larsen. Han døde i 1961, kun 57 år gammel. Marie og Hartvig hadde sønnen Tor Henrik. Hartvig arbeidet i Stavanger E-verk, og hadde som ungdom vært aktiv roer sammen med sine eldre brødre. Sigurd ble gift med Kristine Gjesteland og de fikk to barn, Inger Karin og Helge Sigurd. Sigurd døde i 1981, 75 år gammel. Bernhard ble 77 år gammel Han døde i 1983 og etterlot seg kona Alvilde født Kvia, og barna Alf Bernhard og Åsta.


Kilder:
Jan Alsvik: Folk i Strand
Aftenbladet.no







lørdag 12. august 2017

Jonas Birkrem – en haugianerhøvding i Kristiansand

Jonas Birkrem

I 1801 var Hans Nielsen Hauge innom Bjerkreim. Dette besøket skulle sette dype spor. Jonas Pedersen Birkrem var en av dem som ble frelst gjennom Hauges forkynnelse.

Jonas Birkrem fikk en lang arbeidsdag i Guds rike. Det var imidlertid ikke heimbygda hans som skulle bli hans virkeområde, men en by lenger sør i landet.

Bjerkreim-kongens barnebarn
En av de mest kjente Bjerkreimbuer fra gammel tid var Trond Eriksen Lauperak. Trond var bonde i den lille bygda Lauperak på sørsiden av Ørsdalsvatnet. Om Trond er det skrevet flere bøker og artikler. Du kan lese mer om Trond i en artikkel på bloggen min.

Trond Lauperak - Kongen av Bjerkreim

Trond og kona Berte fikk ni barn. Hvorav åtte vokste opp. Barna ble gift til ulike garder i Bjerkreim og nabobygda Helleland. Flere av barna ble etter hvert kjente driftehandlere. De driftet store flokker kyr fra Bjerkreim og Helleland til Kristiansand og andre sørlandsbyer, i hovedsak for slakt.

Kiste laget av Trond Eriksen Lauperak

Oppvokst i Bjerkreim
Berte og Tronds eneste datter, Ingeborg, var nummer to i søskenflokken. Hun ble født i 1751 og gift med Peder Nilssen Bjerkreim i 1768. Peder var søskenbarn til Ingeborgs mor, og han ble født i 1748. Ingeborg og Peder var leilendinger på Bjerkreim bruk 1. De overtok bygslingen av garden etter hans mor i 1771 og de fikk sju barn i perioden 1769-1782. Ingeborg og Peder ble skilt en gang før 1801.

Av Peder og Ingeborgs sju barn, vokste seks opp. Tre av sønnene flyttet til Kristiansand, en til Bergen, mens de to døtrene ble gift til Helleland. Hvor Peder ble av etter skilsmissen, har jeg ikke funnet ut. Han døde ikke i Bjerkreim, og var død før 1804. Ingeborg fikk bo hos en bror på Helleland etter at hun ble skilt. Her bodde hun sammen med ei datter og arbeidet som skredder. Hun levde til 1824, og døde i Kristiansand. Her hadde hun bodd sine siste år hos de tre sønnene sin der.

Driftekaren ble frelst
Det yngste barnet til Ingeborg og Peder het Jonas. Han ble døpt i Helleland kirke 8. juli 1782. Jonas og en bror var i tidlig ungdom gjetere på garden til morbror Erik og bestefar på Lauperak. De var også med morbrødrene Tollef og Gitle som medhjelpere på flere av deres drifteturer til Kristiansand med kyr.

Hans Nielsen Hauge

I 1801 var vekkelsen ved Hans Nielsen Hauge allerede blitt en landsvekkelse. På sine mange vandringer, var Hauge også innom Bjerkreim i 1801. Det var allerede noen vakte kristne i bygda da Hauge kom, men ved hans besøk ble mange frelst. En av dem som ble frelst ved Hauges forkynnelse, var ungdommen Jonas Birkrem. Han var da blitt 19 år gammel.

Han ble boende i Bjerkreim ei kort tid etter omvendelsen, men flyttet nokså snart til Stavanger. Her gikk han i hattemakerlære. I Stavanger hadde han nær og god kontakt med det haugianske miljøet i byen. Etter ferdig utdannelse, flyttet han og to av hans brødre til Kristiansand.

Fem søskenbarn fra Bjerkreim
Vekkelsen ved Hauge nådde mange av Trond Lauperak sine etterkommere. Minst fem av hans barnebarn ble ledende haugianere eller såkalte «sterkt troende». Det var Tronds eldste sønn Erik som overtok garden på Lauperak. Erik hadde sju barn fra to ekteskap. Erik og familien ble frelst gjennom haugevekkelsen og to av hans sønner, Claus og Lars ble ledende haugianer i Bjerkreim.

De fem søskenbarna var:

-Lars Lauperak f.1779. Han ble frelst før Hauges besøk i 1801. Han var med den kjente haugianeren i Stavanger John Haugvaldstad på preiketurer. Disse to var redskap da en kjent haugianerpredikant fra Heskestad, Svend Dybing, ble frelst i 1800. Lars og Claus hadde samlinger om Guds ord i heimehuset til Jonas Birkrem etter gudstjenestene. Jonas sin mor, Ingeborg, hadde da solgt huset til Guri Olsdatter Bjerkreim og hennes mann. Lars ble gift med i kone fra Voss. Det er ikke usannsynlig at Hauge hadde en finger med i denne koblingen.

-Claus Lauperak f.1779. Han ble gift som 41 og hadde ikke egne barn. Han overtok garden på Lauperak etter faren.

-Nils Birkrem f.1774. Han var sønn til Erik Trondsen Lauperaks søster Ingeborg Trondsdatter.

-Jonas Birkrem 1782. Han var bror til Nils, og begge var ledende haugianere i Kristiansand. Brødrene Nils og Jonas var nære venner av Hans Nielsen Hauge.

Wilas Tollefsen Birkrem

-Willas Tollefsen f.1794. Han var sønn til Tollef Trondsen Lauperak, og altså søskenbarn til Claus, Lars, Jonas og Nils. Willas ble tidlig med i haugianerflokken, men kom senere i kontakt med en særpreget predikant fra Bjerkreim, Knud Spødervold. Willas og Knud ble nære medarbeidere og også motstandere av haugianerne. Denne gruppe ble kalt for «de sterktroende». Spødervold hadde mange spesielle læresynspunkt. Disse fulgte ikke Willas. Han var evangelisk i sin forkynnelse. Willas var flere ganger utenom Bjerkreim for å forkynne Guds ord, bl.a. var han noen turer i Eiken i Vest Agder.
Min tipp tippoldefar Tønnes Tollefsen Bjerkreim var bror til Willas. Det betyr at alle disse haugianerne er i mi slekt.

Kristenleder i Kristiansand
Jonas Birkrem kom til Kristiansand i 1804 etter råd fra Hans Nielsen Hauge. Han hadde vært mange ganger i denne byen som driftekar, og hadde antakelig flere gode kontakter der før han flyttet. I Kristiansand startet han som hattemakermester, men gikk senere over til bondehandel og manufakturforretning.

I 1806 ble han gift med Inger Olsen fra Gjerpen ved Skien. Hun var like gammel som Jonas og var haugianer som ham. Inger og Jonas fikk 12 barn. Barna fikk en streng oppdragelse. De fikk bl.a. ikke gå ut om søndagene, annet enn til kirken. Søndagene brukte familien til å samle haugevennen til oppbyggelse i heimen. Som oftest leste Jonas fra en huspostille, og fortsatte med å «formane og oppmuntre til å søke Jesus og følge ham på den trange vei som fører til livet.»

Kristiansand i gammel tid

Jonas Birkrem hadde nær kontakt med Hans Nielsen Hauge helt fram til Hauges død i 1824. Ingolf Kvamen har samlet flere brev fra Hauge til hans venner rundt om i landet. I hele 15 av disse brevene er Jonas nevnt.

Fra et brev fra H. N. Hauge til venner i Kristiansand

Jonas var mye brukt som forkynner. Søndager og onsdager talte han i Norems sal i Kristiansand. Han reiste også mye til bygdene rundt byen og hadde flere turer til Setesdal, til Vestlandet og Østlandet. I tillegg gikk han mye på sykebesøk og hjalp mange fattige i byen. Denne omsorgen for andre tok imidlertid knekken på hans økonomi. Forretningene hans gikk over styr. Han hadde gitt kreditt til for mange. Til slutt hadde han utestående krav på flere tusen spesidaler. Etter konkursen flyttet Jonas og kona til ei datter og hennes familie, og de bodde der fra 1841 til de døde. Han døde i 1871, og hun i 1861.

Kirkehistoriker Heggtveit gir Jonas og kona følgende karakteristikker. Inger var begavet og dyktig. Hun beholdt nesten usvekket sine åndsevner fram til hun døde to uker før påske i 1861. Hun var høy av vekst, velbygget og vakker. Det sorte glitrende håret hennes tapte aldri sin naturlige farge. Øynene var blå og ansiktet fint furet. Hun utstrålte vennlighet og tiltalenhet, samtidig som hun var alvorlig. Hun var streng, men også kjærlig. Inger var en som man lett fikk stor tillit til.

Tegning av Kristiansand i gamle dager

Jonas var middels høy og litt sped av bygning. Han hadde mørkebrunt hår som ungdom, men ble senere helt snøhvit i håret. Han var livlig og kvikk, med vakre uttrykksfulle blå øyne. Over hans furede ansikt hvilte en fred og glede og han hadde et vennlig og elskelig uttrykk. På slutten av livet ble han sterkt svekket, og måtte de to siste årene av han levde, pleies som et barn. Han døde like før jul i 1871.


Kilder
H.B. Heggtveit: Den norske kirke i den nittende aarhundre
Johan Veka: Glytt frå kristenlivet i Rogaland
Lisabet Risa: Bjerkreimboka I
Sem Austrumdal: Bjerkreim
Ingolf Kvamen: Brev frå H. N. Hauge I-IV