mandag 18. desember 2017

Familieforviklinger på Tengesdal

Knud Knudsen Veraland og Marie Torgersdatter Tengesdal (?)

Gunnvor og Knut Tengesdal var husmenn på Tengesdal i Høle første halvdel av 1800-tallet. Familiene til tre av barna deres skulle bli knyttet nært sammen.

De første forfedrene kom til Tengesdal som husmenn ca.1750. Etter dette går gardsnavnene Tengesdal, Veraland og Kjosavik igjen i slekta. Det er også på disse tre gardene hvor de tre søsknene fra Tengesdal slo seg ned.

Gunnvor og Knut Tengesdal var søskenbarn. Fedrene deres var søsken og deres farmor og farfar var husmenn på Tengesdal. Gunnvor og Knut fikk ni barn. Hvor mange av dem som vokste opp, vet jeg ikke. De tre vi skal følge her het Gunnhild, født i 1820, Torkell, født 1824 og Mathias, født 1831.

Veraland nærmest, så Tengesdal og Kjosavikdalen i bakgrunnen
Foto: ut.no
Kart: 1881.no

Veraland
Gunnhild ble gift med en mann fra nabobygda Veraland. Veraland ligger i lia opp mot Husafjellet, på motsatt side av fylkesveien i forhold til Tengesdal. Her bodde Knud Knudsen Veraland og de ble gift ca. år 1855. Gunnhild og Knut var begge 35 år da de ble gift og de fikk minst tre barn. Barna var Gunnhild Maria f.1857, Karen Kristina f.1862, Tobias f.1865. Gunnhild ble ikke gammel. Hun døde allerede 13. juni 1871 og ble 51 år gammel. Igjen satt Knud som enkemann med sine tre barn på 6-14 år.

Høle kirke (foto: wikipedia)

Tengesdal
Det var Mathias som overtok husmannsplassen på Tengesdal etter foreldrene. Tengesdal ligger i vestlige enden av Tengesdalsvannet. Mathias fant seg kone fra Lomeland i Gjesdal. Hun het Marie Torgersdatter Lomeland. Marie ble født på Lomeland 12. juni 1836 og ble både døpt og konfirmert i Gjesdal kirke. 3. november 1861 sto bryllupet, og Marie og Mathias var mann og kone. De fikk seks barn: Karen Gurine f.1862, Gurine (1864-1867), Talette f.1866, Kristian f.1869, Martin f.1872 og Gine Maria f.1874. Heller ikke Mathias ble en gammel mann. Han døde 28. januar 1876, kun 44 år gammel.

Karen Gurine Tengesdal med døtrene 
Gurine, Karoline og Olava med sønnen Magnus på fanget

Kjosavik
Like vest for Tengesdal ligger bygda Kjosavik. Den tredje av søsknene fra husmannsplassen på Tengesdal, Torkell, ble gift med ei jente fra en gard i denne bygda. Jenta het Oline (Olena) Olsdatter Kjosavik og ble født i 1835. Hun var med andre ord elleve år yngre en sin mann. De ble gift 7. juni 1858 og fikk til sammen åtte barn, hvorav fem vokste opp. Barna het Nils Kristian f.1858, Ola f.1860, Gunnhild Taletta f.1862, Gunnar (1865-1872), Olaus (1867-1872), Gina Olava f.1872, Theoline (1875-1966) og Tomas (1878-1882). Torkell var den av søsknene fra Tengesdal som fikk leve lengst. Han døde 26. april 1898, 74 år gammel.

Aftenbladet 21.12.1917

Svoger og svigerinne
På Veraland satt Knud som enkemann. Hvis han så ut av vinduet, så han ned på Tengesdal, hvor svigerinne Marie var blitt enke. Kanskje hadde han lenge vært på jakt etter ny kone. Nå tok han imidlertid mot til seg og fridde til Marie. Marie svarte ja og 3. april 1877 sto bryllupet i Høle kirke. Brudgommen var 50 år og bruden 41. Nå var de ikke lenger svoger og svigerinne, men mann og kone.

Jeg har ikke funnet ut hvor Marie og Knud slo seg ned etter bryllupet, men antar at husmannsplassen på Tengesdal ble avviklet og at familiene bosatte seg på Veraland. Marie er ført i kirkeboka som utflyttet til Høgsfjord i 1877. Utflyttingen var nok ikke lenger enn opp lia fra Tengesdal i Høgsfjord til Veraland i Høgsfjord. 13. februar 1879 var det stor fest på Veraland. Marie og Knud fikk da ei datter som fikk navnet Gudrun Christine.

Farmor Olava Tengesdal Sandvik

Til Stavanger
I 1885 hadde Marie og Knud gjort som mange andre fra småbygdene i Rogaland. De flyttet fra Høle og slo seg ned i Stavanger, nærmere bestemt i Lervig ved Storhaug. De hadde med seg Maries to yngste barn Martin og Gine Marie og deres felles datter Gudrun Christine. De andre barna til Knud og Marie var på det tidspunktet så voksne, at de hadde flyttet hjemmefra.

Hvor Knuds døtre Gunnhild Maria og Karen Kristina ble av, har jeg ikke funnet ut. Sønnen Tobias begynte i bokbinderlære i Sandnes. I 1887 reiste han til Amerika og ble gardsarbeider i Minnesota. Han kom tilbake til Sandnes i 1892. Folketellingen i 1910 viser at han da hadde stiftet familien. Kona het Elisabeth og de brukte Værland som etternavn. Værland er en eldre skrivemåte av Veraland. De hadde to barn, Ivar f.1901 og Ola f.1907. Familien var selveiende gårdbrukere på Lunden i Kylles i Sandnes kommune. 

Jeg har ikke funnet ut når Knud døde. I 1910 var det som nevnt folketelling i Norge. Da bodde Marie i Spilderhauggaten 24 på Storhaug i Stavanger, i første etasje i forhuset. Knud var ikke nevnt, og var da antakelig død. Marie bodde hos datteren Gudrun og hennes to barn Sølga M. og Ole, som da var oppført med samme etternavn som mora (Knudsen).  De hadde ei husleie på kr.92,-. Gudrun arbeidet på fabrikk 4 til sin tremenning Chr. Bjelland, Møllers i Strømsteinen. Seks år senere ebbet livet til Marie ut. Hun døde i Stavanger 11. februar 1916, 80 år gammel.


Aftenbladet 12. og 18.02.1916

Mye er uklart om Maries datter Gudrun Christine. Et søk på internett kan tyde på at hun hadde vært gift med en Ole Sømme (f.1873). Sønnen Ole Gustav Sømme ble født 4. februar 1899. Han ble gift med Viktoria Oscara (Wictoria Oskarda) Pettersen, født 16. juli 1904 i Arendal (d.1988). Hun hadde svensk far og familien gikk i frikirken i Arendal.  Ole Gustav og Viktoria Oscara hadde en sønn som het Viktor (1925-1983) Han bodde på Nesodden og var gift med Marie Lucie Bryne (d.1965 i Oslo). Gudrun sin datter Sølga M. Knudsen har jeg ikke opplysninger om. Det er sannsynlig at Gudrun og Sølga har flyttet østover sammen med Ole Gustav.

To søskenbarn ble gift
På Kjosavik var det Oline og Torkell sin nest eldste sønn, Ola, som overtok garden. Han ble gift med Martha Thoresdatter Kylles i 1882. Martha var da 28 år. Året etter at de ble gift, fikk de tvillinger. Det var to gutter. Den ene var dødfødt, mens den andre døde etter noen timer. Han fikk navnet Thomas. To uker etter fødselen ebbet livet til Martha ut. Hun døde 11. juli 1883.

To år etter at Ola ble enkemann, giftet han seg på ny. Denne gang var den utvalgte Marie og Mathias Tengesdal sin eldste datter Karen Gurine. Som sine besteforeldre Gunnvor og Knut Tengesdal, var også Karen Gurine og Ola søskenbarn. Karen Gurine og Ola fortsatte å drive garden på Kjosavik fram til 1901. Da solgte de på Kjosavik og kjøpte ny gard på Tengesdal. Denne var nabogard til husmannsplassen hvor Karen Gurine hadde vokst opp. De ble på Tengesdal fram til 1917. Da flyttet de til ulike adresser i Stavanger og Hundvåg.

Karen Gurine og Ola fikk åtte barn: Marselius (f.1885) til Amerika. Familien hørte ikke fra han etter at han reiste fra Norge siste gang i 1910. Torvald (f.1888). Torvald var enslig og døde på Dale asyl i 1949. Martin (1891-1972) gift med Marta Andreasdatter Kopperdal, bosatt i Stavanger og hadde fire barn. Olaus (1894-1895). Døde av meslinger. Olava (1896-1950), mi farmor, gift med Lars Jørgensen Sandvik. De hadde sju barn og var bosatt på Jørpeland. Maria (1897-1918). Døde antakelig av spanskesyken. Karoline (1901-1983) gift med Ole Andreas Aanonsen. Bosatt i Stavanger og hadde 11 barn. Gurine (1904-1957) gift med Henrik Nikolai Lind Kristensen. De hadde fem barn og var bosatt i Stavanger.
           
Et spennende bilde

Dette bilde fikk jeg av min fars søskenbarn Emil Kristensen for vel 20 år siden. Han visste at det var noen fra vår familie som var på fotografiet, men han var ikke sikker på hvem det var. Emil sin svigerinne har arbeidet mye med slekta fra Tengesdal, og mener det er Marie og Mathias Tengesdal og døtrene Karen Gurine og Talette. Mannen i midten skulle være en ukjent gjest.

Etter å ha arbeidet med denne artikkelen har jeg en annen teori. Mathias døde kun 44 år gammel. Mannen på bilde ser eldre ut, selv om vi tar i betraktning at bildet er tatt på 1800-tallet. Under folketellingen i 1885 besto Marie sin hjemmeværende familie av mannen Knud (58), Maries (49) to yngste barn Martin (13) og Gine Marie (11) og deres felles datter Gudrun Christine (6). Hvis bildet er tatt ca. 1890, skulle dette passe med personene på bildet. Jeg tipper derfor at det må være denne delen av familien vi ser på bildet.


Kilder:
Ola Aurenes: Høyland gards og ættesoge
Søren Arneson: Gards- og ættesoga for Gjestal
Gudtorm Mikkelson: Gjesdal indre del. Gards- og ættesoge
digitalarkivet.no
nb.no
aftenbladet.no











fredag 8. desember 2017

Farmor Olava Sandvik sin historie

Olava Sandvik
Farmor Olava Sandvik ble født på garden Kjosavik i Høyland i Sandnes kommune i 1896. Etter kort tid flyttet hun med familien videre til Tengesdal i Høle, så til Stavanger før hun ende opp på Jørpeland.

Året 1896 var bare ti dager gammelt da det ble født ei jente på Kjosavik i Høyland. Det var Olava Olsdatter Kjosavik som da så verdens lys. Første kjente slektning på Kjosavik var Olav Kjosavik, som er nevnt som leilending i 1563.

Foreldre fra Kjosavik og Tengesdal
Foreldrene til farmor Olava var Karen Gurine Mathiasdatter Tengesdal og Ola Torkellsen Kjosavik. Karen Gurines foreldre var først bønder på Lomeland i Gjesdal fra 1861, deretter på Nordland i Høle fra ca.1865 og endte opp på Tengesdal i Høle i 1866. Hennes far var vokste på Tengesdal bruk 4, mens mora var fra Lomeland. Karen Gurine var eldst av seks søsken, og født på Lomeland i 1861.

Ola var født og oppvokst på bruk 4 på Kjosevik. Olas far var bror til Karen Gurines far, så farmor Olavas foreldre var søskenbarn. Olas mor var fra Kjosavik og vokste opp på bruk 2 der. Han hadde en eldre bror som flyttet til Skjørestad på Sandnes, og seks yngre søsken hvorav tre døde som små. Ola ble født på Kjosavik i 1860.

Karen Gurine t.v. deretter døtrene Gurine, Karoline 
og Olava med  sønnen Magnus på fanget

Den 14. november i 1882 ble Ola gift første gang. Han var de 22 år gammel. Bruden het Martha Thoresdatter Kylles, og var fra Kylles ved Sviland. Fram mot sommeren 1883 var gleden og forventningen stor. Martha og Ola skulle bli foreldre for første gang. Istedenfor glede skulle det bli tragedie. 27 juni fødte Martha ikke bare ett barn, men to. Tvillingene var begge gutter. Den en var dødfødt, mens den andre levde noen få timer før også han døde. I kirkeboka for Høyland er den dødfødte ført i protokollen for dødfødte uten navn, slik det var vanlig på den tiden. Han som fikk noen få timer på jord, fikk navnet Thomas. Dette svangerskapet og fødselen tok så mye på Martha at også hun døde, to uker etter senere, 11. juli 1883.

Dette var et tungt slag for den 23 år gamle Ola, men allerede høsten året etter hadde han funnet seg ny kjærest. Denne gang var den utkårede en nær slektning. Karen Gurine og Ola var søskenbarn. Fedrene deres var brødre og hadde vokst opp på en husmannsplass på Tengesdal. Karen og Ola fikk sin førstefødte halvannen måned før de ble gift. Ole Marcelius ble født 19. juni 1885 (til Amerika i 1903, ugift), mens bryllupet sto i Høyland kirke 4. august samme år. Faddere var Ola sin far Torkell Knutsen Tengesdal og Ola sin svoger Reinert Gabrielsen Øglend. Senere fikk Karen Gurine og Ola sju barn til: Torvald (1888-1949 ugift), Martin (1891-1972), Olaus (1894-1895 døde av meslinger), Olava (1896-1950), Maria (1898-1918), Karoline (1901-1983) og Gurine (1904-1957).

Kjosavik merket med svart prikk (kart: gule sider)

Oppvekst
Farmor Olava ble født 10. januar 1896 på Kjosavik. Kjosavik ligger omtrent midtveis mellom Lauvik ferjekai og Sandnes by. Bygda ligger på grensa mellom Høyland og Høle sogn og har periodevis hørt til i begge sogn. I 1896 hørte Kjosavik til Høyland, så farmor ble derfor døpt i Høyland kirke. Dåpen var 23. februar 1896 og hennes faddere var Reinert G. Øglend (svoger, gift med Olas søster Gunnhild Taletta), Tobias Knutson Veraland (gift med søstre fra nabogarden på Kjosavik, Rakel Olene (1.g) og Grete Elisabeth Kjosevig (2.g)), Rasmus C. Kjosevig (ukjent), Marie Torgersdatter (Mor til Ola), Gina T. Kjosevig (søster til Ola) og Gina M. Tengesdal (søster til Karen).

Farmor Olava Sandvik

Karen og Ola var bønder på Kjosavik i 16 år, fram til 1901. Kjosavik har blitt skrevet på flere ulike måter, blant annet Tjosevig, Kjosevig, Kjosevik og Kjosavik. Ola var døpt Ola, men brukte ofte Ole som fornavn. I 1901 var Olava blitt fem år. Familien hadde da bestemt seg for å selge garden på Kjosavik og i stedet kjøpe bruk 1 på Tengesdal, som var nabobruket til Karens hjemme gard. På bruk 1 var det også en trebunnfabrikk, men denne var ikke med i kjøpet. Prisen for garden på Tengesdal var kr.1500,-, og skjøtet ble tinglyst 23. februar.

Tengesdal i Høle

Ni år senere var Olava blitt gammel nok til å bli konfirmert. Konfirmasjonen skjedde i Høle kirke 25. september 1910. Hun fikk karakteren «Godt-meget godt». Tidligere samme år hadde Karen og Ola en annonse i Stavanger Aftenblad der de annonserte garden til salgs. Det ser ikke ut til at de fikk noen kjøpere, for familien ble boende på Tengesdal til 1917.

Hva Olava gjorde disse årene etter konfirmasjonen og fram til 1917 vet jeg ikke, men mye tyder på at hun var med foreldrene da de 17. april 1917 ble notert som innflyttere hos lensmannen i Hetland. Garden på Tengesdal, inklusiv trebunnfabrikken, ble tinglyst til ny eier i september.

Olava sammen med sin bror Martin

Viktige år i Stavanger
Familien flyttet inn i et hus i Hetlandsmarka, men allerede på høsten samme år flyttet de til andre etasje i Skagen 28 i Stavanger sentrum. Heller ikke her blir de boende særlig lenge. I mai 1918 flyttet familien videre til Hundvåg. Her opplevde familien en tragedie. Olavas søster Marie døde 11. november. Dette var mens spanskesyken herjet på sitt verste, så det er stor sannsynlighet for at det var den epedemien som rammet Marie.

Familiene flyttet tilbake til Stavanger sentrum i oktober 1919, og bodde da noen år i Herman Wedselsgate 6, hvor Olavas bror Martin bodde og var huseier. Siste flytting var 17. april 1923. Da bosatte Karen og Ola seg i Rosenbergsgate 44, og her bodde de til de døde. Ola døde 11. mai 1925 og Karen 2. mars 1929. I Karens dødsannonse står det at hun «gik hjem til Jesus i dag». Det tyder på at farmor Olav vokste opp i en kristen heim.

Bryllupsbilde fra 30.09.1919

Mens foreldrene flyttet fra sted til sted, hadde Olava fått seg jobb som tjenestepike på Hundvåg. På den tid ble hun også kjent med en Jørpelandsgutt som var vokst opp på Sandvik i Tysvær. De blir kjærester og bestemte seg for å stifte familie. Bryllupet stod i St. Johannes kirke i Stavanger 30. september 1919. Brudgommen het Lars Jørgensen Sandvik og forlovere var brudens mor Karen Gurine og brudgommens bror John.

Norsk Kundgjøringstidende 13.09.1919

Klokkerboka i St. Johannes menighet

Ni år som mann og kone
Jeg har ikke funnet ut hvor Olava og Lars bodde etter at de var gift, Men det var en eller annen plass i Stavanger. Muligens bodde de hos Lars sin bror John, i Nymansgate 91. De nygifte hadde fått nyss i at den gamle slektsgarden på Sandvik var til salgs det året de giftet seg. De ville gjerne kjøpe den garden og slå seg ned i Tysvær, men kjøpet lyktes ikke.

To måneder etter bryllupet kom første barnet i familien. Datteren Johanna ble født 10. desember og elleve måneder senere kom jente nummer to, Klara (f.23.11.1920). Nummer tre ble født halvannet år deretter. Det var en gutt som fikk navnet Jørgen, med fødselsdato 8. april 1922.

Både Lars sin mor og flere av hans søsken var bosatt på Jørpeland. Her var det også et stålverk, som det var mulig å få arbeid på. Olava og Lars bestemte seg derfor for å ta med seg de tre barna og flytte til Jørpeland like før jul i 1922. Familien fikk leie andre etasje i et lite hus i Jørpelandsvågen. Dette huset eide Lars sin onkel Olaus Lea. Lars fikk arbeid på Stålverket, mens Olava var heimeværende med sine tre små. Godt og vel ett år etter at de var kommet til Jørpeland, ble barn nummer fire født. Det var Oskar, min far, som ankom 10.02.1924. Nestemann Lars Otto ble født 6. august 1925 og Magnus den 8 juli 1927.

I 2. etasje i dette lille huset bodde Olava med sine sju barn

Leiligheten i Vågen var knøtt liten og uten isolasjon. I tillegg bodde Lars sin søster med sin store familie i 1. etasje. Det betydde at familien bodde i trange kår. Men med Lars sin inntekt fra Stålverket, klarte nok familien seg tålig bra økonomisk. Det skulle imidlertid ikke vare lenge. Noen uker før jul i 1928 ble Lars syk. Det viste seg at han hadde fått lungebetennelse. Han overlevde ikke denne sykdommen, og døde to dager før julaften.

Dette var et voldsomt slag for hele familien, men ikke minst for mor Olava. Hun satt igjen uten inntekt og med seks barn å forsørge. Som om ikke det var nok, viste det seg at hun var gravid med nummer sju, og hun fødte Alf Odd 21. august 1929, åtte måneder etter at mannen Lars døde.

Lars og Olavas fire eldste barn. F.v. Klara, Johanna, Oskar og Jørgen

Enke i vanskelig kår
Olava fikk etter hvert arbeid som pedell på skolen på Jørpeland. Det var en krevende jobb hvor hun skulle vaske skolen og også fyre i vedovnen om morgenen slik at skolen var varm da elevene kom. Inntekten for denne jobben strakk derimot ikke til. Hun heklet derfor sengetepper som hun loddet ut til inntekt for familien. Lodd ble solgt ved å gå fra hus til hus på Jørpeland. Resten av det hun trengte for å dekke alle utgifter, fikk hun på «sosialen».

Så snart barna var konfirmert og ferdig med skolen, måtte de ut i arbeid og på den måten være med å dekke familiens utgifter. Guttene fikk arbeid på stålverket når de var gamle nok, og før det hadde de strøjobber. Min far var hjelpegutt hos onkelen Olaus Lea, både i butikken og på fraktebåten, kalt «Leabåten».

Olava sammen med barnebarna Odd Leif og Bjørn Reidar

I 1945 ble den første av barna gift. Det var Jørgen, som giftet seg med Lilly Kjøllevik. De andre barna som ble gift (Klara, Oskar, Magnus og Alf), ble ikke gift før etter at Olava var død. Hun fikk imidlertid oppleve to barnebarn som vokste opp, Odd Leif og Bjørn Reidar.

Ett par år etter krigen flyttet Olava og de seks ungdommene hennes fra Vågen og til et hus Stålverket eide på Langeland. Dette huset overtok senere Arthur Nessa og drev butikk i kjelleretasjen. Nå er det Preikestolen Kebab og Pizza som holder til i dette huset.

Farmor Olava hadde nok ikke mye fritid, men litt tid fikk hun utenom heimen. Hun var venninne med Tora Oftedal. De var naboer og kollegaer på skolen. Om sommeren var de ofte sammen på Tungland for å bade i sjøen. Ellers var Olava glad i å lese, og ei favorittbok var «De elendige» av Victor Hugo. Kanskje det var ting i denne romanen som gav gjenklang i hennes liv.
  


Brå og tidlig død
Det tøffe livet som farmor levde, tærte nok på krefter og helse. Hun fikk etter hvert diagnosen hjertekrampe, og var en del plaget av det.

Om ettermiddagen 5. september 1950 var far min og spilte fotball. Han tok etter en stund en pause, og gikk hjem for å få litt mat. Det måltidet inntok han sammen med mor si, og far husket de minuttene med glede. Etter noen minutter gikk han tilbake til vennene sine på fotballbanen.

Han hadde ikke spilt fotball særling lenge før han hørte noen ropte på ham. Beskjeden var at han måtte komme hjem med en gang, for mor hans var blitt alvorlig syk. Etter måltidet sammen med far, hadde hun gått ut en tur. På veien like ovenfor hjemmet falt hun sammen og døde. Hun ble kun 54 år gammel. Noe dødsårsak ble ikke fastslått.

Barna fortsatte å bo i huset på Langeland fra til 1953. Da flyttet de til nabohuset. Her ble de boende til de stiftet egne heimer.

I det nærmeste huset bodde Olava sine siste år. Barna flyttet til huset 
vi ser bak, i 1953.




Her kan du lese farfar Lars Sandvik sin historie





Kilder:
Jan Alsvik: Folk i Strand
Ola Aurenes: Høyland gards- og ættesoge
Søren Arneson: Gards- og ættesoga for Gjesdal
Aftenbladet.no
Digitalarkivet.no
Nasjonalbiblioteket (nb.no)













tirsdag 28. november 2017

Morfar Thomas Emil Fjelde sin historie

Thomas Fjelde i sitt rette element
Morfar Thomas Emil Fjelde ble født på Jørpeland, og levde her hele livet med unntak av 11 ungdomsår på bylandet. Han er den eneste av besteforeldrene mine som har røttene sine fra Jørpeland.

Thomas ble født på garden Øvre Fjelde bruk 4, kalt «Flåta» den 8. juni 1893. Den første kjente slektning på Fjelde var Vigleif Fjelde, som var bruker i 1563. Senere har det bodd slektninger på Fjelde i ulike slektsgreiner fram til i dag.

Morfar Thomas Fjelde

Foreldre fra Fjelde og Nag
Foreldrene til Thomas var Tore Torbjørnsen Øvre Fjelde, kalt Flåden, og Eli Thoresdatter Nag. Tore ble født på Øvre Fjelde bruk 3 i 1860. Bruk 4 ble utskilt fra bruk 3 i 1872. Før det hadde Tores foreldre drevet bruk 3 sammen med Tores besteforeldre. Da bestefaren døde i 1872 overtok Tores onkel hovedbruket, mens Tores far fikk utskilt bruk 4 som eget bruk. Tore var ikke odelsgutt, men det ble likevel han som overtok garden. I ungdommen hadde han en periode vært sjømann, mens han etter at han overtok garden også drev med fiske.

Flåden, Øvre Fjelde bruk 4

Tores eldste bror bosatte seg i Stavanger, mens nummer to emigrerte til Amerika. Tore var nummer tre i søskenflokken, og etter han kom fire søsken til. To yngre brødre emigrerte også til Amerika, mens to søstre ble i Norge. Begge bosatte seg i Stavanger, mens ei av dem overtok garden på Fjelde etter Tore da han solgte i 1909.  

Tore ble konfirmert i det første kullet i den nye Strand kirke på Tau søndag 8. november 1874. I samme kullet var også Eli Thoresdatter Nag, som han ble gift med ni år senere. Eli vokste opp på husmannsplassen Runnene på Nag, midt mellom Jørpeland og Tau. Hun ble født 13. juli 1860 som nummer fem i en søskenflokk på ni. Tre av hennes søsken døde som spedbarn, mens en bror omkom på sjøen som ungdom. Av de fem søsknene som vokste opp, emigrerte to brødre til Amerika, en bror bosatte seg i Stavanger, mens søsteren bodde først noen år i Stavanger, før hun og mannen overtok husmannsplassen på Nag.

Eli og Tore ble gift i Strand kirke i 1883. Samme året overtok de Tores hjemmebruk på Fjelde. De fikk sju barn som alle vokste opp: Serine Jørpeland (1883-1913), Thormod (1886-1956), Malene Tungland (1888-1968), Talette Dalane (1890-1969), Thomas Emil (1893-1959), Marie Bredal (1896-1972) og Sigurd Teodor (1899-1989).

Thomas Fjelde som gutt

Oppvekst
Thomas Emil ble døpt i Strand kirke 16. juli 1893. Foreldrene valgte slekt og venner til faddere: Birgitte Rasmusdatter Barka (kona til Tollak Barka), Rakel Torbjørnsdatter Fjelde (Tores søster), Anna R. Fjelde (ukjent), Peder T. Fjelde (Tores bror), Tarald Taraldsen (venn og nabo fra Øvre Fjelde) og Thore Thorsen Fjelde (nabo fra bruk 6).

Flåden er en forholdsvis liten gard, vest på Øvre Fjelde på grensa mot Barkved. Under Thomas sin oppvekst bodde også besteforeldrene hans på garden. De het Stenvor og Torbjørn Fjelde. Thomas ble konfirmert den 6. oktober 1907 med karakteren «Temmelig godt». To år etter konfirmasjonen solgte Eli og Tore garden til Tores søster Rakel og hennes mann Bernt Sunde. De kjøpte garden Middalhov på Ullandhaug, en nabogard til Tores onkel Knut N. Fjelde.

Familien på Ullandhaug. Thomas Fjelde t.v.

Thomas var nummer fem i en søskenflokk på sju. Da familien flyttet fra Fjelde til Ullandhaug var de fire eldste søsknene gift og vel etablert. De tre eldste bodde på Jørpeland, mens nummer fire var en tur i Amerika, men kom tidlig tilbake og bosatte seg i Årdal. Thomas var 16 år da familien flytte. Garden på Ullandhaug ble tinglyst i navnet til Thomas sin yngste bror. Teodor som han het, var kun 10 år på det tidspunktet, så dette virke noe underlig.

I 1910 var det folketelling i Norge. På det tidspunkt var det bare Thomas og Teodor som bodde hjemme. Søsteren Maria hadde fått seg jobb som tjener hos slakter Sverdrup Meling i Opheimsgate 58 i Stavanger. Hun ble gift med Ludvig Bredal i 1916. Thomas arbeidet de første årene på garden sammen med faren, senere var han fisker.

Sammen med kompiser. Thomas Fjelde nr. 2 fra høyre

23. mai 1912 kjøpte Eli og Tore ny gard på Madlamark. Garden på Ullandhaug ble solgt i 1913 og familien flyttet til sin nye gard som lå der Bjørn Farmannsgate krysser Engveien. Den nye garden var på 80 mål, hvorav 40 var dyrket. Jeg antar at Thomas på det tidspunkt var fisker på fulltid. Garden var for liten til å gi arbeid for to voksne menn.

Flytting til Tungland og bryllup
Heller ikke oppholdet på Madlamark ble langvarig. 9. november 1918 flyttet den lille familien til St. Hans gata i Stavanger, og videre til Torbjørn Hornklovsgate året etter. På den tid var Thomas blitt kjent med ei ett år eldre jente fra Helleland. Hun tjente på en gard på Madla, og de treftes på et danselokale der. Thomas vokste opp i et kristent hjem, men har på ett eller annet tidspunkt forlatt troen.


Lysningsannonse. Thoresen er blitt til Thorfin.

Fra kirkeboka Stavanger domkirke 1921


Den 27. august 1919 ble det kunngjort i Stavanger Aftenblad at Inga Efteland og Thomas Fjelde var forlovet. Bryllupet sto i Stavanger domkirke 9. april 1921. Thomas ble da protokollført som fisker fra Tungland, mens Inga bodde i Løvdalsgate 13 i Stavanger.

Etter at Inga og Thomas var forlovet, må det ha vært et familieråd i storfamilien Fjelde. Eli og Tore var antakelig begynt å lengte hjem til Jørpeland, og spørsmålet var hvor de skulle bo. Det ble bestemt at det skulle bygges nytt hus på Tungland. Husbygger skulle være Eli og Tore. Teodor skulle bo sammen med foreldrene i første etasje, mens de nygifte Inga og Thomas skulle flytte inn i andre etasje. Tomta fikk de kjøpe av datter og svigersønn Malene og Rasmus Larsen Tungland, og eiendommen fikk navnet Solvang. Det ble flytting til nytt hus på Tungland på Jørpeland i 1920, mens Inga først kom til Jørpeland etter bryllupet året etter.

Solvang. Den nye heimen på Tungland

Både Thomas og faren Tore hadde de siste årene før flytting vært fiskere. Noe av pengene Tore fikk for salget av garden, ble brukt til kjøp av fiskebåt. Det nye huset på Tungland lå helt ved sjøen, så forholdene lå godt til rette for å fortsette med fiske også etter flyttingen. Gamlefar Tore fortsatte med dette på hobby-basis, mens Thomas allerede i 1921 fikk arbeid på Pusseriet på Stålverket. Han arbeidet på denne avdelingen fram til 1954, med noen avbrekk som fisker. De siste årene han arbeidet på Stålverket var han på sentrallageret. Thomas kjøpte fraktebåten «Svalen» sammen med den eldre broren Tormod. Det gikk imidlertid ikke mange år før Thomas solgte seg ut av båten og Tormod overtok den alene.

Inga og Thomas Fjelde. Gift 9.4.1921

Familien øker
Høsten 1921, nærmere bestemt 24. september, ble Inga og Thomas sitt første barn født. Det ble en gutt som fikk navnet Tore Ernst, oppkalt etter besteforeldrene Tore og Eli. Han ble døpt 4. desember, og faddere var Eli og Tore Fjelde og Ingeborg og Fredrik Olsen. Knappe to år senere ble sønn nummer to født, 16.5.1923. Han ble oppkalt etter mors foreldre, Karen og Martin, og fikk navnet Kurt Marton. Dåpsdagen var 29. juli, med Sonja Kjorschen, Rakel og Bernt Sunde, Sigurd Fjelde og Ingeborg Olsen som faddere. Gutt nummer tre ble født 12.5.1926 og ble kalt Sverre Luis. Han be døpt 18. juli og faddere var mor Inga, Teodor Fjelde og Irene Larsen. Gamlefar Tore døde i 1929, mens Thomas sin bror Teodor ble gift i 1930.

I 1930 fikk Inga og Thomas sin første jente. Hun ble født 19.4.1930 og fikk navnet Ingrid Tordis etter mor og far. Siste barnet ble født 22.2.1932. Også det ble ei jente, som ble døpt Eli og er mi mor.

Familiebilde fra ca 1941

Inga og Thomas blir frelst
Thomas og Inga ble kristne i 1932. Dette skjedde på Jøssang skolehus der det var en stor vekkelse på nyåret 1932. Reinert Ege var forkynner og han hadde møter på Jøssang i tre måneder. Thomas fortalte at det var en tale over teksten om vingårdsmannen som fikk utsette nedskjæringen med ett år (Luk 13,6-9), som førte til at han ble vakt. Sønnen Tore, fortalte at han som 11-åring merket stor forskjell på faren etter at han ble frelst. Før han ble frelst stod alltid krabbeteinene ut om søndagen. Det ble det slutt på når han ble omvendt. Morfar ble også mye gladere, fortalte onkel Tore.

Før mormor og morfar ble frelst var de ivrige på dansegulvet. Etterpå var det helt slutt. Morfar kunne ikke lenger høre på trekkspillmusikk. Han gav klar beskjed når barna hørte ønskekonserten på radio; kom det trekkspillmusikk skulle radioen skrues ned! Han var en tydelig pietist, som advarte mot mye såkalt adiafora.

Josef Tungland, som var nevø av morfar, fortalte at det var en sang morfar stadig sang på: «Det er kraft i Jesu blod, å rense hvit som sne» (SB nr.181). Etter at de ble frelst, var både mormor og morfar aktivt med på bedehuset og i foreninger for Norsk Luthersk Misjonssamband. Morfar var også en kort tid formann i Jørpeland Misjonslag.

Det var på den tid stor stas når det kom «stortalere» til Rogaland fra hovedkontoret i Oslo eller fra Fjellhaug misjonsskole. Morfar var ikke så begeistret. Det siteres etter han: «Hvorfor er det nødvendig å få disse talerne fra Oslo når vi har så gode forkynnere selv - for eksempel Peder Thorsen!»

Fra Selemork


Selemork
I 1942, mens krigen pågikk, fikk gamlemor Eli hjemlov. Morfar Thomas hadde nok allerede da begynt å lengte bort fra Stålverket. Da freden kom i 1945, så han en mulighet til å gjøre noe annet. Han fikk forpakte garden Selemork på Jørpeland, og prøvde seg som bonde. I Selemork bodde han og Inga, og døtrene Ingrid og Eli i den ene enden av huset, mens gardeier Bertel Seljeskog og hans to nieser Berta og Torbjørg Jøssang bodde i andre enden. De to familiene hadde felles kjøkken.

Det var nok først og fremst morfar Thomas som ønsket seg til Selemork. Resten av familien var ikke like begeistret. Økonomisk var det ikke noe lukrativt. Etter tre år som bonde i Selemork, flyttet familien hjem igjen til Tungland.

Thomas Fjelde. Eldre dager

Tung avslutning på livet
Kort tid etter at Thomas var tilbake på Tungland begynte han å merke problemer med lungene. Det viste seg at han hadde fått lungesykdommen silikose. Sykdommen utviklet seg på grunn av støv som ble trukket inn i lungene. Sykdommen blir også kalt steinstøvlunge. Etter ei tid utviklet silikosen seg til lungetuberkulose.

I sin 7.sans skrev morfar at han 1. august 1951 hadde brent høyre side. Han ble innlagt på Vatne sanatorium i Sandnes 4. september. 20. oktober fortok legene en ny brenning av høyre side og han ble utskrevet fra Vatne sanatorium 13. november. Morfar var da 58 år gammel.

Hiimsmoen hvor morfar døde

Neste stopp var sanatoriet på Hiimsmoen i Sand. Her hadde han først et opphold fra 10. november 1952 til 28. oktober 1953. Neste innleggelse på Hiimsmoen skulle bli den siste. Han ble innlagt 20. september 1957 og ble der til han døde 9. august 1959. Mens han var på dette siste oppholdet på Hiimsmoen, ble han i 1958 hedret med Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste.

Fra morfars 7.sans 1958. Her har han ført opp viktige datoer i
sykdomsforløpet. Mormor, Inga, har ført inn dødsdatoen.

En arbeidskollega på Stålverket fortalte om en opplevelse med morfar. Morfar var en stille og pliktoppfyllende mann. En gang på midten av 1950-tallet kom en kar med sterke anklager mot kristendommen og de kristne, og deres mange feil. Morfar lyttet på anklagene, og da den andre var ferdig med sitt angrep, svarte morfar stille, mens han holdt den ene handa mot brystet sitt: «Du skulle bare visst hvor mye gale det er inni her....». Dermed ble det stille. Men den setningen ble en bibeltime for ungdommen som fortalte meg dette. Han var da bare tenåring, og levde et tøft liv. Senere ble han frelst, men glemte aldri senere morfars lille «bibeltime».

Tore Tungland var nevø av Thomas. Han var på besøk hos morfar ikke lenge før han døde. Under dette besøket siterte morfar fra Salme 103 for Tore: «Min sjel, lov Herren, og alt som i meg er, love hans hellige navn!» -Hva betyr dette, spurte han Tore Tungland, og svarte selv. -Det er når alt i meg er fornøyd med Jesus. I den troen døde han, knapt 67 år gammel.

Minneord i bedriftsbladet til Stålverket

Da Thomas døde, hadde alle barna stiftet egen familie. Kona, Inga, ble dement noen få år etter at hun ble enke, og døde i 1973.





Kilder:
Jan Alsvik: Folk i Strand
Aftenbladet.no
Digitalarkivet.no
Nasjonalbiblioteket (nb.no)












lørdag 11. november 2017

Farfar Lars Sandvik sin historie

Farfar Lars Jørgensen Sandvik

Farfar Lars Jørgensen Sandvik vokste opp i Tysvær, bodde noen få år i Stavanger, før han landet på Jørpeland. Han døde kun 36 år gammel, og etterlot seg kone og sju barn.

Lars ble født på garden Sandvik ved Kårstø i Tysvær kommune på sensommeren 1892, nærmere bestem 31. juli. Det har bodde slektninger på Sandvik-garden i minst 11 generasjoner, helt tilbake til 1500-tallet.

Foreldre fra Sandvik og Søvik
Foreldrene til Lars var Johanne J. Sandvik og Jørgen L. Søvik. Jørgen ble født på garden Søvik mellom Skjoldastraumen og Aksdal i Tysvær i 1862. Han ble konfirmert i Skjold kirke. Foreldrene hans solgte garden på Søvik i 1884 og flyttet til husmannsplassen Sagatreet under garden Kyrkjeteig i Skjold. De ble selveiende i 1899 og da tok familien etternavnet Birkeland. Jørgen var nummer tre av åtte søsken. De to eldste søsknene døde som spebarn.

Lars sin mor, Johanne Sandvik

Mor Johanne ble født på Sandvik i 1860. Hun var yngst i en søskenflokk på fire. To år etter at hun ble født, døde mora. Faren giftet seg på ny etter ni år som enkemann. Med sin nye kone fikk han fem barn. Fem av Johanne sine søsken/halvsøsken emigrerte til Amerika. Hun vokste opp i en markert haugianerfamilie.

Johanne og Jørgen ble gift 25. april 1885 i Tysvær kirke, med brudens far, sjømann John Eriksen Sandvik som forlover. De overtok halve Sandvik-garden i 1887, to år etter at de giftet seg. Familien brukte Sandvik som etternavn, etter garden de bodde på og drev. Den andre halvdelen av Sandvikgarden fikk Johanne sitt søskenbarn Jakob Eriksen Sandvik. Jørgen og Johanne hadde åtte barn født mellom 1886 og 1902, tre gutter og fem jenter: John (1886-1937), Anna (1887-1974), Tøri (1890-1974), Lars (1892-1928), Jørgen (1895-1968), Olene (1897-1915. Døde av spanskesyken), Erika (1900-1955) og Tora Johanna (1902-1983).

Sandvik bruk 1


Oppvekst
Lars ble døpt kort tid etter fødselen. Foreldrene valgte slektninger som faddere. Helene og Jakob Sandvik var de nærmeste naboene, og Jakob var mor Johanne sitt søskenbarn. Jakob Johnsen Sandvik var halvbror til Johanne. Han ble senere gardbruker på Kvinnesland og far til Berit Kvinnesland som bodde på Tungland, Jørpeland. Torborg Svendsen var Johanne sin fem år eldre søster. Hun var gift med Hans Jakob Svendsen Skaar som var notbas i Kopervik. Den siste av fadderne var Anne Marta Larsdatter Søvik, og var far Jørgen sin fire år yngre søster.  Anne Marta ble gift med Bertel Simonsen Lunde og bosatte på Hundvåg i Stavanger.

Kårstø med Sandvik i midten og Sandvikfjellet bak til høyre

Lars vokste opp på en forholdsvis liten gard, og faren drev med fiske som binæring. Jeg kjenner ikke noe til farfars oppvekst, annet enn at han ble konfirmert i Tysvær kirke 30. september 1906. Han var da 14 år gammel. I konfirmasjonsattesten fikk han notert «Nesten meget godt!» I 1910 var det folketelling i Norge. Lars var da 18 år og var på brislingfiske i Ryfylkefjordene da tellingen ble foretatt. I tillegg til fisker, var han også oppgitt som gardbruker. Han hjalp antakelig faren med garden.

I 1911 flyttet Lars sin farfar til Sandvik, i folge hos sønnen Jørgen. Ikke lenge etter at han kom til Sandvik, ble Jørgen syk av lungebetennelse og han døde 24. januar 1912, knapt 50 år gammel. Gamlefar Lars døde i 1913. Johanne drev garden videre i tre år fram til våren 1915, sammen med de heimeværende barna. Da solgte hun garden ut av slekta, og flyttet til dattera Anna, som i mars 1910 var flyttet til Jørpeland sammen med mannen Olaus Lea.

Søsknene f.v. Lars, Tøri og Jørgen Sandvik

Gift med Olava Tengesdal
Hva som skjedde med farfar Lars i denne perioden, har jeg ikke full klarhet i. Han bodde en periode hos broren John i Stavanger. Om han flyttet dit da mora flyttet til Jørpeland, eller om han først flyttet med henne til Jørpeland, vet jeg ikke. Jeg antar at han flyttet direkte til Stavanger. For i Stavanger traff han Olava Tengesdal, som han ble forelsket i. Olava ble gravid, og de bestemte bryllup halvannen måne før barnet ble født. Da bryllupet ble lyst, var Lars nevnt som anleggsarbeider fra Jørpeland, mens Olava var tjenestepike på Hundvåg. Bryllupet sto i St. Johannes kirken i Stavanger 30. oktober 1919.

Bryllups-bilde av Olava og Lars Sandvik


I 1919 ble Sandvik-garden igjen til salgs. Lars ønsket å kjøpe garden tilbake til slekta, og ta med seg Olava til Tysvær. Han reiste til Sandvik for å legge inn bud, men da han kom dit var garden allerede solgt. Han ble derfor ikke bonde i Tysvær, så de nygifte bosatte seg i Stavanger. De bodde det første året på Våland, i Biskop Njaalsgate 46. Året etter flyttet de til Herman Wedselsgate 6, mellom Løkkeveien og Tanke Svilandsgate. Her flyttet de inn, sammen med Olavas foreldre og fire søsken og ble boende til de flyttet til Jørpeland. Lars fikk arbeid på et lager i en kolonialbutikk etter at de giftet seg.

Biskop Njålsgt. 46 (foto google)
Herman Wedelsgt. midt på bildemellom grønn blokk og småhus.

10. desember 1919 ble det første barnet født. Hun fikk navnet Johanne, etter Lars sin mor. Hun skrev seg senere for Johanna. Johanna ble døpt i St.Petri kirken 18.01.1920 og faddere var Marie og John Sandvik og Martin og Karoline Tengesdal. Ett snaut år senere kom barn nummer to. Også det var ei jente, som fikk navnet Klara, kanskje en oppkalling etter Olavas mor Karen. Klara ble født 23. november 1920 og døpt i domkirken 9. januar 1921. Hennes faddere var Thorvald og Gurine Tengesdal, Marie Sandvik og Jørgen Sandvik.


Det neste tilskudd til familien ble en gutt, som ble født halvannet år etter søsteren Klara. Han fikk navnet Jørgen etter farfaren, og ble født 8. april 1922. Dåpen sto i Domkirken 5. juni 1922 med Erika og Ingebret Tungland og foreldrene som faddere.

Vågen Jørpeland. Olava og Lars flyttet inn i hus nr. to fra høyre.


Til Jørpeland
Like før jul 1922 fikk Lars arbeid i pusseriet på Stålverket på Jørpeland og familien på fem flyttet dit fra Stavanger. De fikk leie andre etasje i huset til svogeren Olaus Lea og kona Anna i Vågen på Jørpeland. Anna og Olaus bodde i huset rett over gata for der hvor Olava og Lars flyttet inn. Her drev de butikk og bakeri. Sommeren 1923 flyttet søster til Lars, Tøri Hersdal, med sin familie inn i 1. etasje i det lille huset som Olava og Lars bodde i. I tillegg hadde Olaus Lea selv et rom i 1.etasje.

Boforholdene var kummerlige i det lille huset i Vågen, kalt «Sørheim». Lars og familien var på det meste åtte personer. Tøri med familie var sju. Med andre ord bodde fire voksne og 11 barn i dette lille huset. Far husket at onkelen ofte brukte kosteskaft for å banke i taket, hvis det ble for mye bråk i etasjen over. Det var nok ikke mye isolasjon mellom etasjene. Far fortalte også at på kalde vinterdager frøs duggen fra pusten til is i skråtaket der han sov.
                                   
Sørheim i Vågen, hvor familien Sandvik flyttet inn i 1922


Den 8. januar 1924 døde Lars sin mor, Johanne, 64 år gammel. Hun hadde hatt slag, men om det var dødsårsaken, vet jeg ikke. I dødsattesten står «alderdom» oppgitt som dødsårsak. Ellers fortsatte familien i andre etasje på Sørheim å vokse. Far Oskar ble født 10. februar 1924, og døpt 30. mars, med Tøri og Ole Hersdal, Anna Lea og Jørgen Sandvik som faddere. Lars Otto ble født 6. august 1925, og døpt 29. september. Hans faddere var Erika og Ingebret Tungland og Tora og Tomas Tungland. Magnus ble født 8. juli 1927 og døpt 14. august. Faddere var foreldrene og Gurine og Henrik Aanensen.

Litt nyere tid. Sørheim delvis skjult bak blodbøken


Tidlig død
I desember 1928 var farmor 1 måned på vei med barn nummer sju. Da skjedde det noe som fikk dyptgripende konsekvenser for den store familien. Farfar Lars fikk lungebetennelse og døde to dager før jul kun, 36 år gammel. Da satt farmor igjen med seks barn i alderen ett til ni år, og var en måned på vei med nummer sju. Han ble født 21. august 1929 og fikk navnet Alf Odd. I ei tid uten utbygd trygdesystem var selvsagt dette på alle måter en katastrofe for familien. Alf ble døpt 27. oktober, med Tomas og Tora Tungland og Anna og Olaus Lea som faddere

Konfirmant?

Familien ble boende i Vågen til ca. 1947. Da flyttet de inn i leilighet på Langeland. Farmor Olava døde i september 1950. Hun falt sammen og døde på gata, like i nærheten av heimen.

Fra Stavanger Aftenblad




Kilder:
Jan Alsvik: Folk i Strand
Nils Dybdal-Holte: Tysvær
Aftenbladet.no
Digitalarkivet.no
Nasjonalbiblioteket (nb.no)