lørdag 11. november 2017

Farfar Lars Sandvik sin historie

Farfar Lars Jørgensen Sandvik

Farfar Lars Jørgensen Sandvik vokste opp i Tysvær, bodde noen få år i Stavanger, før han landet på Jørpeland. Han døde kun 36 år gammel, og etterlot seg kone og sju barn.

Lars ble født på garden Sandvik ved Kårstø i Tysvær kommune på sensommeren 1892, nærmere bestem 31. juli. Det har bodde slektninger på Sandvik-garden i minst 11 generasjoner, helt tilbake til 1500-tallet.

Foreldre fra Sandvik og Søvik
Foreldrene til Lars var Johanne J. Sandvik og Jørgen L. Søvik. Jørgen ble født på garden Søvik mellom Skjoldastraumen og Aksdal i Tysvær i 1862. Han ble konfirmert i Skjold kirke. Foreldrene hans solgte garden på Søvik i 1884 og flyttet til husmannsplassen Sagatreet under garden Kyrkjeteig i Skjold. De ble selveiende i 1899 og da tok familien etternavnet Birkeland. Jørgen var nummer tre av åtte søsken. De to eldste søsknene døde som spebarn.

Lars sin mor, Johanne Sandvik

Mor Johanne ble født på Sandvik i 1860. Hun var yngst i en søskenflokk på fire. To år etter at hun ble født, døde mora. Faren giftet seg på ny etter ni år som enkemann. Med sin nye kone fikk han fem barn. Fem av Johanne sine søsken/halvsøsken emigrerte til Amerika. Hun vokste opp i en markert haugianerfamilie.

Johanne og Jørgen ble gift 25. april 1885 i Tysvær kirke, med brudens far, sjømann John Eriksen Sandvik som forlover. De overtok halve Sandvik-garden i 1887, to år etter at de giftet seg. Familien brukte Sandvik som etternavn, etter garden de bodde på og drev. Den andre halvdelen av Sandvikgarden fikk Johanne sitt søskenbarn Jakob Eriksen Sandvik. Jørgen og Johanne hadde åtte barn født mellom 1886 og 1902, tre gutter og fem jenter: John (1886-1937), Anna (1887-1974), Tøri (1890-1974), Lars (1892-1928), Jørgen (1895-1968), Olene (1897-1915. Døde av spanskesyken), Erika (1900-1955) og Tora Johanna (1902-1983).

Sandvik bruk 1


Oppvekst
Lars ble døpt kort tid etter fødselen. Foreldrene valgte slektninger som faddere. Helene og Jakob Sandvik var de nærmeste naboene, og Jakob var mor Johanne sitt søskenbarn. Jakob Johnsen Sandvik var halvbror til Johanne. Han ble senere gardbruker på Kvinnesland og far til Berit Kvinnesland som bodde på Tungland, Jørpeland. Torborg Svendsen var Johanne sin fem år eldre søster. Hun var gift med Hans Jakob Svendsen Skaar som var notbas i Kopervik. Den siste av fadderne var Anne Marta Larsdatter Søvik, og var far Jørgen sin fire år yngre søster.  Anne Marta ble gift med Bertel Simonsen Lunde og bosatte på Hundvåg i Stavanger.

Kårstø med Sandvik i midten og Sandvikfjellet bak til høyre

Lars vokste opp på en forholdsvis liten gard, og faren drev med fiske som binæring. Jeg kjenner ikke noe til farfars oppvekst, annet enn at han ble konfirmert i Tysvær kirke 30. september 1906. Han var da 14 år gammel. I konfirmasjonsattesten fikk han notert «Nesten meget godt!» I 1910 var det folketelling i Norge. Lars var da 18 år og var på brislingfiske i Ryfylkefjordene da tellingen ble foretatt. I tillegg til fisker, var han også oppgitt som gardbruker. Han hjalp antakelig faren med garden.

I 1911 flyttet Lars sin farfar til Sandvik, i folge hos sønnen Jørgen. Ikke lenge etter at han kom til Sandvik, ble Jørgen syk av lungebetennelse og han døde 24. januar 1912, knapt 50 år gammel. Gamlefar Lars døde i 1913. Johanne drev garden videre i tre år fram til våren 1915, sammen med de heimeværende barna. Da solgte hun garden ut av slekta, og flyttet til dattera Anna, som i mars 1910 var flyttet til Jørpeland sammen med mannen Olaus Lea.

Søsknene f.v. Lars, Tøri og Jørgen Sandvik

Gift med Olava Tengesdal
Hva som skjedde med farfar Lars i denne perioden, har jeg ikke full klarhet i. Han bodde en periode hos broren John i Stavanger. Om han flyttet dit da mora flyttet til Jørpeland, eller om han først flyttet med henne til Jørpeland, vet jeg ikke. Jeg antar at han flyttet direkte til Stavanger. For i Stavanger traff han Olava Tengesdal, som han ble forelsket i. Olava ble gravid, og de bestemte bryllup halvannen måne før barnet ble født. Da bryllupet ble lyst, var Lars nevnt som anleggsarbeider fra Jørpeland, mens Olava var tjenestepike på Hundvåg. Bryllupet sto i St. Johannes kirken i Stavanger 30. oktober 1919.

Bryllups-bilde av Olava og Lars Sandvik



I 1919 ble Sandvik-garden igjen til salgs. Lars ønsket å kjøpe garden tilbake til slekta, og ta med seg Olava til Tysvær. Han reiste til Sandvik for å legge inn bud, men da han kom dit var garden allerede solgt. Han ble derfor ikke bonde i Tysvær, så de nygifte bosatte seg i Stavanger. 10. desember ble det første barnet født. Hun fikk navnet Johanna, etter Lars si mor. Ett snaut år senere kom barn nummer to. Også det var ei jente, som fikk navnet Klara, kanskje en oppkalling etter Olavas mor Karen. Klara ble født 23. november 1920. Det neste tilskudd til familien ble en gutt, som ble født halvannet år etter søsteren Klara. Han fikk navnet Jørgen etter farfaren, og ble født 8. april 1922.


Vågen Jørpeland. Olava og Lars flyttet inn i hus nr. to fra høyre.


Til Jørpeland
Like før jul 1922 fikk Lars arbeid i pusseriet på Stålverket på Jørpeland og familien på fem flyttet dit fra Stavanger. De fikk leie andre etasje i huset til svogeren Olaus Lea og kona Anna i Vågen på Jørpeland. Anna og Olaus bodde i huset rett over gata for der hvor Olava og Lars flyttet inn. Her drev de butikk og bakeri. Sommeren 1923 flyttet søster til Lars, Tøri Hersdal, med sin familie inn i 1. etasje i det lille huset som Olava og Lars bodde i. I tillegg hadde Olaus Lea selv et rom i 1.etasje.

Boforholdene var kummerlige i det lille huset i Vågen, kalt «Sørheim». Lars og familien var på det meste åtte personer. Tøri med familie var sju. Med andre ord bodde fire voksne og 11 barn i dette lille huset. Far husket at onkelen ofte brukte kosteskaft for å banke i taket, hvis det ble for mye bråk i etasjen over. Det var nok ikke mye isolasjon mellom etasjene. Far fortalte også at på kalde vinterdager frøs duggen fra pusten til is i skråtaket der han sov.
                                   
Sørheim i Vågen, hvor familien Sandvik flyttet inn i 1922


Den 8. januar 1924 døde farfars mor Johanne, 64 år gammel. Hun hadde hatt slag, men om det var dødsårsaken, vet jeg ikke. I andre etasje på Sørheim fortsatte familien å vokse. Far Oskar ble født 10. februar 1924, Lars Otto 6. august 1925 og Magnus 8. juli 1927.

Litt nyere tid. Sørheim delvis skjult bak blodbøken


Tidlig død
I desember 1928 var farmor 1 måned på vei med barn nummer sju. Da skjedde det noe som fikk dyptgripende konsekvenser for den store familien. Farfar Lars fikk lungebetennelse og døde to dager før jul kun, 36 år gammel. Da satt farmor igjen med seks barn i alderen ett til ni år, og var en måned på vei med nummer sju. Han ble født 21. august 1929 og fikk navnet Alf Odd. I ei tid uten utbygd trygdesystem var selvsagt dette på alle måter en katastrofe for familien.


Konfirmant?


Familien ble boende i Vågen til ca. 1947. Da flyttet de inn i leilighet på Langeland. Farmor Olava døde i september 1950. Hun fallt sammen og døde på gata, like i nærheten av heimen.


Fra Stavanger Aftenblad




Kilder:
Jan Alsvik: Folk i Strand
Nils Dybdal-Holte: Tysvær
Aftenbladet.no
Digitalarkivet.no
Nasjonalbiblioteket (nb.no)









fredag 6. oktober 2017

Emilie og Strømme Larsen - innvandrere fra Troms

Strømme og Anna Emilie Larsen sammen med ei datter og et barnebarn

Emilie og Strømme Larsen kom til Jørpeland fra Bodø i 1917. De var opprinnelig fra Målselv i Troms. Årsaken til innvandringen var antakelig Stålverket.

Irene Fjelde var gift med min gammelonkel Sigurd Teodor Fjelde. I min ungdom var Irene og Teodor nesten å regne som mine reserve-besteforeldre. Irene og Teodor bodde i første etasje i familieboligen på Tungland, mens mi mor og hennes familie bodde i andre etasje. Jeg var ofte på besøk hos «tante og onkel», som vi kalte dem. Jeg hadde derfor et nært forhold til de to gamle. De hadde ikke egne barn.

Det var ikke mye jeg visste om Irenes familie. Hun hadde ei niese på Jørpeland, Vivi Eriksen, gift med Leif Kjønås. Videre visste jeg at hun hadde ei søster i Hillevåg og en god del slekt i Amerika. Irene var født i Bodø, men noe mer ble aldri fortalt. Jeg har prøvd å nøste litt i Irene Fjelde sin historie.

Strømme og Anna Emilie Larsen. Irene Larsen og kommende
svigersønn Teodor Fjelde. T.h. ukjent datter.


Samejenta Margrethe Maria Hansdatter
-Irene Fjeldes tippoldemor
Tidlig på våren 1766 ble det født ei jente i en samisk familie. Hun ble døpt 20. april og vokste opp på gården Nordstrømmen i Rossfjord i Lenvik kommune. Navnet hennes var Margrethe Maria Hansdatter. 20 år gammel ble hun gravid med en mann fra Aglapsvik og hun fødte datteren Abel Margrethe utenfor ekteskap. Abel Margrethe vokste opp hos faren i Aglapsvik, men døde allerede 1790, kun fire år gammel.



Kort tid etter at hun måtte gi fra seg barnet sitt, flyttet Margrethe Maria til Berg på Senja. Her fikk hun tjeneste hos presten i bygda. Også her ble hun gravid uten å være gift, og fødte en sønn i 1790. Sønnen fikk navnet Zacharias Christophersen, etter sin far Christopher Zachariasen fra Berg. Hun måtte også denne gang gi fra seg barnet. Zacharias vokste opp hos Jacob Olsen på Holmen i Lenvik.

Erlanda og Axel Alstad og barna Solveig, Edith og  Kristoffer.


Våren 1793 flyttet Margrethe Maria tilbake til heimplassen Rossfjord og fikk tjeneste hos Isach Rasmussen. På garden Vang i Lenvik var Jon Berntsen tjener. Margrethe innledet et forhold med Jon og ble gravid igjen. Denne gang ble det ei datter, som fikk navnet Zignild Maria. Hun ble døpt 25. mars 1793. Da var Jon reist fra Lenvik, men han hadde gitt Margrethe Maria 10 riksdaler, som skulle dekke bota hun fikk for å bli gravid utenfor ekteskapet.

Det var fogd Holmboe som ila Margrethe Maria denne boten, og han uttalte samtidig at «samene burde utryddes». Margrethe Maria hadde nå fått tre barn utenfor ekteskapet med tre forskjellige menn. Dette var på denne tiden så alvorlig, at hun i tillegg til boten ble stevnet for retten. Saken kom opp på tinget 9. oktober 1794. Hun vedkjente seg de tre barna, og opplyste samtidig at far til barn nummer tre, Jon Berntsen, var flyttet til Trondheim. Det viste seg at ikke alle dokument var klar for framleggelse på tinget, så saken ble utsatt.

Einar Larsen


26. mai 1795 kom saken opp på ny, men da møtte ikke Margrethe Maria. Av ulike årsaker falt ikke dommen før 14. november 1799. Da ble Margrethe Maria dømt til å betale 12 lodd sølv eller 6 riksdaler. Hun fikk åtte dager på «Vand og Brød» og til sist 6 års forvisning til Øst Finnmark. 

Forvisningen ble det imidlertid ikke noe av, muligens fordi Margrethe Maria var blitt gift 26. september 1798. Brudgommen het Lars Larsen og var fra Nordstrømmen i Rossfjord. Margrethe Maria og Lars fikk tre barn sammen, Berith i 1799, Maria i 1804 og Hans i 1807. Garden deres fikk senere navnet Tårnelvmoen. Margrethe Maria døde 24. mars 1848, 82 år gammel.

Zignild Maria Jonsdatter
-Irene Fjeldes oldemor
Hvor ble det så av Margrethe Maria sin datter Zignild Maria? Zignild ble døpt i Lenvik kirke i 1794 og ble oppfostret hos Thomas Nilsen på Rossvoll i Målselv. Hun ble konfirmert i 1811 og fikk da følgende attest: «Måtelig kunnskap og et flyktig vesen. Avlet utenfor ekteskapet av John Bentsen og Margrete Hansdtr. Strømmen».

17. juli 1814 var Zignild blitt 20 år gammel, og stod brud i Lenvik kirke. Hun ble gift med ungkar Lars Johnsen, som også var fra Rossvoll. Hun var da gravid med sitt første barn, som ble født samme året. Siden fødte hun ti barn til fram til 1838. Zignild og Lars var bønder på Rossvoll, som ligger mellom Finnsnes og Bardufoss. Zignild døde i 1851, 57 år gammel.

Anna Emili Larsen sammen med det jeg antar 
er hennes fire døtre og ett barnebarn.


Lorentine Larsdatter
-Irene Fjeldes farmor
Zignild og Lars sitt barn nummer åtte het Lorentine og ble født 28. mars 1827. Lorentine vokste opp på Rossvoll. Da hun var om lag 23 år ble hun gift med Strømme Arnesen fra nabobygda Sandbakken. Lorentine og Strømme fikk seks barn. Strømme døde fra kona og barna rundt år 1860. På det tidspunkt var det kommet flyttende en ung mann fra Ringsaker i Hedmark til Målselv. Han het Lars Mikkelsen og var 10 år yngre enn Lorentine.

Lorentine og Lars ble gift og fikk sitt første barn i 1862. Det var en gutt som fikk navnet Strømme. Senere fikk de tre barn til, hvor av to vokste opp. De to barna som vokste opp het Berthe og Mikal. Lorentine og Lars var husmenn uten jord på Nedre Rosvold i Målselv. I 1875 var familien bosatt på Ensomheten i Målselv. Lars var da blitt selveier og var fisker i tillegg til bonde. I 1875 hadde de fostersønnen Mikal Matissen (f.1870) boende hos seg.

Lars fikk influensa våren 1895, og døde kun 58 år gammel. Da Lars døde, var sønnen Mikal flyttet til Bodø og hadde stiftet familie der. Lorentine og sønnen Strømme med familie flyttet også til Bodø, like etter at Lars døde. Mikal var handlesmann og tok etternavnet Nibbe. I 1910 hadde Lorentine flyttet fra Bodø og bosatt seg hos sønnen Johan fra det første ekteskapet. Johan var gardbruker og fisker, bosatt på Hillesøy utenfor Tromsø. Lorentine ble på Hillesøy til hun døde 22. oktober 1919.

Irene og Anna Emilie Larsen


Anna Emilie og Strømme Larsen
-Irene Fjeldes foreldre
Strømme Larsen ble født 5. november 1862. Han ble gift i Målselv 14. september 1886 med Anne Emilie Kristoffersdatter Hansen. Anne Emilie var også fra Målselv. Foreldrene hennes var Kristoffer Hansen fra Målselv og Elen Anna Andreasdatter fra Ramfjord i Tromsø kommune. Elen og Kristoffer var bønder på Sommerbakken i Målselv, sener flyttet de til Moen i samme kommune. Anna Emilie ble født 25. august 1865 og var yngst av åtte søsken.

Strømme og Emilie bodde på Sommerbakken i Målselv fram til ca.1895. De hadde da fått seks barn, Kristoffer (f.1886), Lars (f1887), Sofus Albin (f.1889), Elen Anna (f.1891), Kristoffer Larin (f.1892) og Erlande Lorentine (f.1894). Kristoffer, Lars og Elen Anna døde som små.

Irene Fjelde på trappa på Tungland


I 1895 reiste Emilie og Strømme til Bodø, sammen med Strømmes mor Lorentine, I Bodø var Strømme dreng på en gård de første årene. I 1910 bodde familien fremdeles i Bodø, i Storgata 94. Strømme hadde nå steget i gradene til «formann på en gard». Etter at de ankom Bodø, økte familien jevnt og trutt. Sju nye barn kom til: Sigurd Arnold (f.1896), Strømme (f.1898), Einar Andreas (f.1908), Edvin Sverre (f.1901), Irene (f.1904), Emilie Josefa (f.1906) og Solveig Altina (f.1912).

Erlande og Axel Alstads brudebilde

Sønnen Kristoffer Laurin og dattera Erlande flyttet til Jørpeland sommeren 1913. Begge hadde da egen familie. Kristoffer fikk arbeid på Stålverket, mens Erlandes mann Axel Antonsen Alstad var baker. Kanskje det var utsikter til god jobb på Stålveret, som gjorde at Emilie og Strømme gjorde oppbrudd fra Bodø i 1917 og flyttet sammen med de åtte gjenværende barna til Jørpeland. Dermed var hele familien på 12 samlet på Jørpeland.

De ble imidlertid ikke lenge samlet. Allerede våren 1918 begynte flere av barna å flytte. Kristoffer og Einar Andreas flyttet til Tønsberg (Einar senere til Amerika), Sofus til Bergen og videre til Amerika, mens Strømme flyttet til Stavanger i 1919. Senere flyttet også flere av de andre barna både til Stavanger og Amerika.

Irene Fjelde i kjent stil på kaien på Tungland


Strømme arbeidet på Stålverket til han døde. De siste årene kjørte han en av Stålverkets to hester. Dette var før bilens inntog. Stålverkets stall lå like ved «kontrollen». Familien bodde for det meste i det såkalte «Gärtner-huset». I 1927 døde Strømme Larsen, 65 år gammel. Kona Emilie flyttet året etter, i 1928, til Hillevåg sammen med sine tre yngste døtre. Irene flyttet imidlertid tilbake til Jørpeland i 1930. Hun hadde nemlig en kjæreste der, som hun giftet seg med det året.

Erlande og Axel Alstads grav i USA

Etterkommere på Jørpeland
Det var en stor familie som kom fra Bodø til Jørpeland i perioden 1913-1917, men det var få av dem som ble værende.
Erlande og Axel Alstad flyttet til Buøy i 1919, men kom tilbake til Jørpeland i 1921. Året etter flyttet de til Stavanger, men var snart tilbake igjen på Jørpeland. De flyttet til Kopervik, men Axel emigrerte til Amerika i 1924, mens Erlande og barna fulgte etter i 1927.

Vivi Eriksen (?)

Edvin Sverre ble gift med Lilly Haugland. De fikk to barn, Vivian (kalt Vivi) i 1923 og Einar Jarl i 1934. Edvin Sverre ble ingen gammel mann, han døde i 1944. Datteren Vivi ble gift med Lars Marthon Eriksen i 1943. De var bosatt på Jørpeland og fikk en sønn, Valter Eriksen (f.1944). Lars Marthon døde i 1955 og Vivi giftet seg på ny i 1957 med Leif Kjønås fra Bergen.

Irene og Teodor Fjelde


Irene ble som nevnt gift med Sigurd Teodor Fjelde i 1930, og de bosatte seg på Tungland. Irene var heimeværende husmor, mens Teodor arbeidet på kaien på Stålverket. Han døde i oktober 1989, mens Irene døde 13. april 1997.

Aftenbladet 5. oktober 1927
Aftenbladet 29. mars 1943





Kilder
PINs Genealogiske Sider, sadesbingen.se
Geni.no
Digitalarkivet
Jan Alsvik: Folk i Strand









søndag 24. september 2017

Ritland – en dramatisk historie


Ritland 2014
Ritland er mest kjent for sitt krater laget av en meteoritt. Men det er også mye spennende i Ritlandsfolkets slektshistorie.

Ritland høsten 1789
En liten familie på fire kom gående opp bakkene til Ritland høsten 1789. Vel framme på tunet ble de møtt av den 60 år gamle gardskona Siri og den 25 år eldre mannen hennes, Gunnar. Siri og Gunnar sine to gutter på 23 og 20 år bodde også heime fremdeles. Gunnar hadde vært gift en gang tidligere, og hadde tre voksne døtre fra første ekteskap. Disse var alle gift og bosatt ulike stede i Hjelmeland og Årdal. Ritland er en fjellgard sørøst for Kleivaland i Hjelmeland og ligger 446 meter over havet. Den var uten vei til langt inn på 1900-tallet.

Den lille familien snakket en merkelig dialekt, så Siri og Gunnar forsto at dette måtte være langveisfarende. De ba dem inn på kaffe og mat, og samtalen kom så smått på glid. Den fremmede familien besto av far Ola Bjørnsen, mor Helga Jonsdatter og de to babyene Jon og Ola. Jon var ett år, mens Ola kun var noe få måneder gammel. Ola Bjørnsen fortalte at familien hadde vært på vandring i mange uker. De kom fra Østlandet, men måtte flytte derfra på grunn av vanskelige tider.

Nå hadde de kommet over fjellet fra Setesdal.  På vei vestover gikk de forbi en fin plass like ved Ritland som de kunne tenke seg å rydde til husmannsplass. De fikk bekreftet at denne plassen tilhørte Ritlandgarden og heter Kløv. Det er trange kår på Ritland, så ei ekstra inntekt fra en husmannsplass ville være kjærkomment. Siri og Gunnar godtok derfor at familien østfra fikk etablere seg på Kløv, og de fikk bo på Ritland til plassen var klar til innflytting. Etter hvert som de to familiene ble bedre kjent, fortalte Helga og Ola at de opprinnelig var fra Sigdal i Buskerud. Den egentlige grunnen til at de flyttet, holdt de imidlertid for seg selv.

Garden Halsteinrud. Nerdalen ligger bak til høyre utenfor bildet.

Nerdalen og Halsteinrud i Sigdal
Sigdal er et dalføre mellom Hallingdal og Numedal i Buskerud. Fra Drammen går veien via Hokksund til Åmot. På Åmot svinger veien vestover inn i Sigdal kommune. Den første bygda en kommer til er Simostranda, deretter Prestfoss og så Nedre Eggedal. Fra Nedre Eggedal går det en avstikker mot sørvest langs Nerelva. Noen kilometer opp i denne dalen ligger gardene Halsteinrud og Nerdalen like nord for Nedalstjernet og gardene er ellers omgitt av store skoger. Litt lenger vest ligger Veggli i Numedal.

Det var Ola Olsen som var bonde på garden Nerdalen siste halvdel av 1700-tallet. Han var født i 1744 og gift med enka Kari Nilsdatter Ålia (f.1736). Kari hadde tidligere vært gift med Jon Hallesen Råmanset, fra nærmeste nabogard, Halsteinrud.

Nerdalsvannet med gardene Halsteinrud t.h og Nerdalen t.v.

Kari og Jon ble gift i 1757 og i løpet av de ti neste årene fikk de fire barn, Helga (1758), Ragne (1762), Bjørn (1765) og Halle (1767). Livet på Halsteinrud var tøft. I 1769 døde både Jon og sønnen Bjørn. Året etter døde også sønnen Halle. Kari og Jon var leilendinger, og da boet etter Jon ble gjort opp, ble fattigdommen avslørt. Det manglet 30 riksdaler for at boet skal gå i balanse. I skifteprotokollen står det om familien at de var «aldeles forarmet.»  

Skulle Kari og barna overleve, var de avhengig av at hun ble gift på ny. Heldigvis trengte hun ikke gå mange meter, for på nabogarden Nerdalen var Ola Olsen ledig. De giftet seg i 1771 og bosatte seg på Nerdalen. Kari og Ola fikk tre barn, Marie (1772), Jon (1774, død 1775) og Anne (1777).

Nerdalen våren 1787
Det var vårløsning på Nerdalen. En kald og snørik vinter holdt på å slippe taket. På garden gikk livet sin vante gang. Kari og Ola var i arbeid på gården, mens alle barna fremdeles bodde heime. Kari si datter fra første ekteskapet, Helga, var gift med Ola Helliksen fra Numdal. De bodde også på Nerdalen, sammen med Helgas søster Ragne, og de to halvsøstrene Marie og Anne. Helga og Ola hadde fått ei datter i 1782, som het Gunnhild.

Ola Helliksen var nettopp kommet heim etter en to dagers tur til heimplassen i Numdal. Her hadde han drukket, og nå var han i bakrus. Vel inne i stua fortalte Helga at stefaren hennes hadde gitt henne beskjed om at hun og Ola nå måtte finne seg sitt eget sted å bo. Det var så fattig på garden, at det ikke var mulig å brødfø to familier.

Da eksploderte Ola Helliksen. Han slo i bordet og bannet høyt. Deretter hoppet han opp på sengekanten for å få tak i en kniv som hang på veggen. Denne kniven stakk han inn i stefaren til kona, Ola Olsen. Stefaren klarte å komme seg ut, men falt om like utenfor stua. Da gikk det opp for Ola Helliksen hva han hadde gjort. Han bøde seg ned til den dødende konas stefar, rev av seg lua og ba han om tilgivelse. Ola Olsen viste storsinn. Som sin siste handling før han døde, rakte han ut handa til Ola Helliksen, som et tegn på at han tilgav han.

Katastrofen hadde rammet Nerdalen. Kari var blitt enke på ny, ved et mord, og drapsmannen var hennes egen svigersønn. Ola Olsen og Ola Helliksen hadde ikke hatt noe utestående mot hverandre, tvert i mot. De hadde kommet godt overens. Derfor kom dette som et stort sjokk.

Nerdalen høsten 1787
Sorgen på Nerdalen ville ingen ende ta. Da drapet på Ola Olsen ble kjent, ble Ola Helliksen umiddelbart arrestert av lensmannen. Han ble ført til fengselet og ikke lenge etter ble rettsaken startet. Ola hadde ingen formildende omstendigheter å vise til. Sinnet hadde tatt han, og i bakrus hadde han knivstukket konas stefar til døde. Han trøstet seg imidlertid med at Ola Olsen rakte han handa og tilgav ham.

Men den dødes tilgivelse var til ingen nyttet overfor dommeren. Ola Helliksen ble dømt til lovens strengeste straff. Han skulle halshogges med øks. Resten av kroppen skulle lemlestes og vanæres.

Det mor Kari og Helga ikke visste, var at Ola Helliksen ikke lenge etter dommen var falt, klarte å rømme fra arresten. Han holdt seg godt skjult for øvrigheten og tok ikke kontakt med kona Helga før noen måneder var gått.

Nerdalen oktober 1788
Livet var gått sin tunge gang på Nerdalen. Helgas søster Ragne, var våren 1788 blitt gift med Håkon Andersen Halsteinrud. Ragne og Håkon overtok garden og gamlemor Kari og de andre døtrene fikk fortsette å bo på Nerdalen.

Nyheten om at Ola Helliksen var på rømmen, hadde nådd Helga og familien på Nerdalen. Helga hadde likevel hatt en romanse med ungkaren Ola Bendixsen Wiik. Den romansen førte til at Helga ni måneder senere fødte en sønn som hun gav navnet Jon.

17. oktober 1788 skulle så Jon døpes. Det som skulle vært en stor festdag, ble en ny skammens dag. Å få et barn utenom ekteskapet var ei stor skam på den tiden. Helga og barnefaren Ola Bendixsen Wiik hadde ikke noe forhold, så det var bare Helga og mora Kari som møtte til dåpen.

Helgas situasjon var fortvilet. Hva skulle hun nå gjøre? Hun var alene med to små barn og en ektemann på rømmen med en dødsdom hengende over seg. Ikke mange dager etter at Jon var døpt, banket det på døra i Nerdalen. Det var helt mørkt ute. Da Helga åpnet døren, fikk hun et sjokk. Det var mannen hennes Ola Helliksen som sto utenfor. Han ble raskt lukket inn, og gjensynsgleden var stor. Ola fortalte at han hadde bestemt seg for å rømme til Vestlandet, og lurte på om Helga og barna ville bli med? I den fortvilte situasjonen Helga var i, var det ikke vanskelig å svare ja.

Ikke mange dager etter, tok Helga og Ola av gårde. De hadde med seg barna Gunnhild og Jon. Siden en vinter sto for døren, stoppet familien på en støl i Telemark for å være der vinteren over. Kort tid etter at de slo seg ned på stølen, ble Gunnhild syk og døde. Samtidig viste det seg at Helga var gravid på ny, og hun fødte en sønn et stykke ut på nyåret 1789. Sønnen fikk navnet Ola. Så snart Helga var kommet til krefter etter fødselen, tok familien ut på vandringen som endte opp på Ritland i Hjelmeland. Her ble Helga og Ola husmenn på Kløv. Ola drev også som messingsmed. På Kløv brukte han etternavnet Bjørnsen og ikke Helliksen som han egentlig het. Årsaken til det var åpenbar, han ville ikke bli innhentet av sin mørke fortid. *

Jons far Ola Bendixsen Wiik fikk leie en husmannsplass i Sigdal. Han ble gift og fikk minst to barn.

Svigerinne Astrid og dattera Marte på vei til Ritland

Kløv sommeren 1838
I 1816 var det bryllupsfest på Tøtland i Hjelmeland. Helga og Olas eldste sønn Jon, giftet seg med Kari Lardatter Tøtland. Samtidig fikk de overta foreldrenes leiekontrakt for husmannsplassen Kløv. Helga og Ola var blitt gamle og døde, Ola i 1823 og Helga i 1830.

Kari og Jon fikk fem barn. Lars (1817) som overtok Kløv etter foreldrene. Jone (1821, druknet i 1843), Ola (1819), Peder (1824) og Eli (1827). De tre sist blegift og bosatt på Ur i Årdal. Peder og familien emigrerte til Amerika i 1857.

Jon på Kløv var soldat i sin ungdom, i perioden 1807 til 1814. Dette tok på helsa hans, så han var helsesvak resten av livet. Jons kone Kari døde i 1836, 50 år gammel. Barna var enda små, så denne sommerdagen 1838 giftet han seg på ny med den 43 år gamle Magla Ingebretsdatter Hjelmelandsvågen.

Ritland. Foto: Otto Floor
FB: Erling Jensen - Lokalhistorie Rogaland

Kløv våren 1856
Det var vår i lufta. Bjørka var blitt grønn og mange trekkfugler var på plass. Et stort følge var på vei langs stien forbi Fritland mot Ritland og Kløv. Kari og Jon Kløv sin sønn Lars hadde døpt sin sønn denne formiddagen, og det ble feiret med en ekstra god middag. Den nydøpte het Lars etter sin far. Bestefar Jon og kona Magla var for gamle til å bli med i kirka, men Magla hadde sørget for at middagen var klar da følget var vel heime.

Lars Jonsen Kløv ble gift med Siri Larsdatter Vormelandsvik i 1848 og Lars jr. var barn nummer tre. Det ble også deres siste barn. Det var nå 67 år siden Lars jr. sine oldeforeldre Helga og Ola kom til Ritland og ryddet husmannsplassen Kløv.

Brødrene Sandvik på Ritland. Kløv ligger ned i dalen til høyre.

Kløv sommeren 1874
Lars og Siri var blitt gamle. Eldste dattera deres var gift og hadde flyttet heimefra. Dattera Gyri (23) og sønnen Lars jr. bodde enda heime. Lars tok derfor en viktig beslutning. Det var for tungvint for gamle folk å bo på Kløv. Familien pakket derfor sine eiendeler og flyttet til en ny husmannsplass i Vormelandsvik.

I Vormelandsvik og bygdene rundt var det et rikt haugiansk miljø. Siri og Lars Kløv ble tidlig kristne og var aktivt med i Misjonsselskapets (NMS) forening i Vormedal. Lars var kasserer i mange år. Også sønnen Lars jr. var en varm misjonsvenn. Han var formann i NMS foreningen i Vormedalen i 54 år, fra 1876 til 1930. Det var ikke uvanlig at Lars jr. rodde de sju kilometrene fra Tytlandsvik til Jøsenfjord for å være med på møte der. Lars jr. sin sønn, Johannes Tytlandsvik, var en periode med i kretsstyret for NMS.

Det var en annen misjonsvenn, Tore Torsen Bjelland, som sommeren 1874 overtok på Kløv etter Siri og Lars. Tore reiste også som forkynner i perioder. Tore var gift med Brita Torsdatter Laugaland og de fikk åtte barn. Fire av disse emigrerte til Amerika, to døde som små, mens de to siste giftet seg og flyttet til Årdal.

Brita døde i 1886 og allerede året etter giftet Tore seg på ny, med Siri og Lars Kløv si datter Gyrid. Dermed var Kløv tilbake i slekta til Helga og Ola. Gyrid og Tore fikk to barn. Sønnen Lars og dattera Berta Serina. Tore var husmann på Kløv i perioden 1874-1890, men fikk skøyte på eiendommen i 1890.

Kvarts krystaller fra Ritland

Til Ritland
I 1892 flyttet eierne av Ritlandsgarden til Døvik og solgte Ritland. Gyrid og Tore benyttet anledningen, og kjøpte Ritland. Kløv ble samtidig solgt til Marta Malena og Ola Kløv.

Gyrid og Tore si datter forble ugift, mens sønnen Lars overtok Ritland i 1912. Lars ble først gift med Liva Laugaland. De fikk barna Gudrun, Kristi og Tora. Liva døde en gang mellom 1914 og 1919, og Lars giftet seg på ny med Anna Hetlelid. Anna og Lars fikk 13 barn: Liv, Kristine, Johannes, Signe, Annfrid, Tor, Birgit, Ragnar, Berit, Aslaug, Arne, Aslaug og Arne. Aslaug og Arne var trillinger med Berit, men både Aslaug og Arne døde to måneder gamle. De andre 14 barna til Lars vokste opp.

Anna og Lars (bildet t.h. fra Aftenbladet 31.07.1961) var de siste som bodde på Ritland. Sønnen Ragnar overtok garden etter faren i 1962, men han bruker garden kun som feriested.

En annen sønn, Johannes, flyttet til Tau og ble gift med Marta Vestvik. De er foreldre til mi svigerinne Astrid Ritland Sandvik.

En liten oversikt
Var det vanskelig å følge med på de ulike generasjoner, så følger her en enkel oversikt:

1. Helga og Ola Kløv. Drev Kløv 1789-ca.1816.
2. Jon og Kari/Magla Kløv. Drev Kløv 1816-ca.1850
3. Lars og Siri Kløv. Drev Kløv 1850-1874
4. Gyrid og Tore Ritland. Drev Kløv 1874-1892. Drev Ritland 1892-1912
5. Lars og Liva/Anna Ritland. Drev Ritland 1912-1962
6. Ragnar Ritland. Eier Ritland fra 1962-

*Om det var Ola Helliksen som Helga hadde med seg til Ritland, er ikke endelig bekreftet. Men mye tyder på at det må være riktig. Det er bekreftet at Ola Helliksen klarte å rømme, og at Ola Bendixsen Wiik ikke ble gift med Helga. Det er ikke bekreftet hva som skjedde med Helga og Olas datter Gunnhild. Hun forsvant sammen med moren fra Sigdal, men var ikke med da familien kom til Ritland.

Kilder
Trygve Brandal: Hjelmeland Gardar og folk
Andreas Mørch: Sigdal og Eggedal, gard og folk
Nettsted: http://arkivverket.no/Digitalarkivet
Muntlige opplysninger fra Øystein Bjørge
aftenbladet.no





Oppdatert artikkel fra oktober 2014.





fredag 1. september 2017

Siste nytt fra Rodabakken

Steinvor fra Rodabakken og mannen Torbjørn Fjelde.

Rodabakken er en liten gard mellom Leite og Bjørheimsbygd i Strand. Det er ikke hver dag det er nyheter fra denne plassen i Stavanger Aftenblad.

Et søk i arkivet til Aftenbladet gav imidlertid noen treff som kan være av interesse:

John Rodebakken døde i vår

Stavanger Aftenblad 22.12.1905

Det er Aftenbladets utrettelige utsending i Amerika, Berthel L. Bellesen, som her bringer nytt og hilsener fra Rogalands-Amerikanere til slekta i gamlelandet. John Rodebakken var bror til mi tipp oldemor Stenvor Fjelde. I artikkelen "Fra Rodabakken til Amerika" har jeg skrevet litt om familien på Rodabakken. John emigrerte allerede våren 1849, kun 22 år gammel. Nå var han altså død, "men enken og flere voxne sønner bor rundt i nabolaget; alle er velstaaende."

17. juni 1949 står en ny hilsen i Stavanger Aftenblad fra familien Rodebakken i Amerika. De har nå tatt etternavnet Johnsen etter faren John Rodebakken:


Det er altså Johns barn Isak og Claurense som hilser slekta i Strand og ber dem skrive til adressa: Lansboro, Minnesota.

Elg sett på Rodabakken

Neste hending fra Rodabakken omtalt i Aftenbladet var visst en stor sensasjon:


Denne hendelsen er rapportert i Aftenbladet 27. september i 1918.

Spesiell revejakt
 
I juni 1934 rapporterte Aftenbladet om en annen spesiell hendelse fra dyreverden. Denne gangen gikk det dårlig med en nærgående rev:

Aftenbladet 05.06.1934

Udbjørg og Knut Østerhus gullbryllup
 
Udbjørg Østerhus ble født på Rodabakken i 1864. Far hennes var den siste i min slekt som drev denne garden. Hun var søskenbarn til min oldefar Tore "Flåden" Fjelde.  Udjørg og mannen Knut fikk en fin omtale i Aftenbladet da de feiret sitt gullbryllup i 1933:

S.A. 01.11.1933

Flystyrt ved Rodabakken

Mer dramatisk var oppslaget i Aftenbladet 8. januar 1953. To jagerfly hadde kollidert i Årdalsfjorden. Det ene styrtet i Holtaheia, mens det andre styrtet like ovenfor Rodabakken:

Aftenbladet 08.01.1953

 


(Oppdatert artikkel, første gang publisert 07.11.2014)