søndag 24. september 2017

Ritland – en dramatisk historie


Ritland 2014
Ritland er mest kjent for sitt krater laget av en meteoritt. Men det er også mye spennende i Ritlandsfolkets slektshistorie.

Ritland høsten 1789
En liten familie på fire kom gående opp bakkene til Ritland høsten 1789. Vel framme på tunet ble de møtt av den 60 år gamle gardskona Siri og den 25 år eldre mannen hennes, Gunnar. Siri og Gunnar sine to gutter på 23 og 20 år bodde også heime fremdeles. Gunnar hadde vært gift en gang tidligere, og hadde tre voksne døtre fra første ekteskap. Disse var alle gift og bosatt ulike stede i Hjelmeland og Årdal. Ritland er en fjellgard sørøst for Kleivaland i Hjelmeland og ligger 446 meter over havet. Den var uten vei til langt inn på 1900-tallet.

Den lille familien snakket en merkelig dialekt, så Siri og Gunnar forsto at dette måtte være langveisfarende. De ba dem inn på kaffe og mat, og samtalen kom så smått på glid. Den fremmede familien besto av far Ola Bjørnsen, mor Helga Jonsdatter og de to babyene Jon og Ola. Jon var ett år, mens Ola kun var noe få måneder gammel. Ola Bjørnsen fortalte at familien hadde vært på vandring i mange uker. De kom fra Østlandet, men måtte flytte derfra på grunn av vanskelige tider.

Nå hadde de kommet over fjellet fra Setesdal.  På vei vestover gikk de forbi en fin plass like ved Ritland som de kunne tenke seg å rydde til husmannsplass. De fikk bekreftet at denne plassen tilhørte Ritlandgarden og heter Kløv. Det er trange kår på Ritland, så ei ekstra inntekt fra en husmannsplass ville være kjærkomment. Siri og Gunnar godtok derfor at familien østfra fikk etablere seg på Kløv, og de fikk bo på Ritland til plassen var klar til innflytting. Etter hvert som de to familiene ble bedre kjent, fortalte Helga og Ola at de opprinnelig var fra Sigdal i Buskerud. Den egentlige grunnen til at de flyttet, holdt de imidlertid for seg selv.

Garden Halsteinrud. Nerdalen ligger bak til høyre utenfor bildet.

Nerdalen og Halsteinrud i Sigdal
Sigdal er et dalføre mellom Hallingdal og Numedal i Buskerud. Fra Drammen går veien via Hokksund til Åmot. På Åmot svinger veien vestover inn i Sigdal kommune. Den første bygda en kommer til er Simostranda, deretter Prestfoss og så Nedre Eggedal. Fra Nedre Eggedal går det en avstikker mot sørvest langs Nerelva. Noen kilometer opp i denne dalen ligger gardene Halsteinrud og Nerdalen like nord for Nedalstjernet og gardene er ellers omgitt av store skoger. Litt lenger vest ligger Veggli i Numedal.

Det var Ola Olsen som var bonde på garden Nerdalen siste halvdel av 1700-tallet. Han var født i 1744 og gift med enka Kari Nilsdatter Ålia (f.1736). Kari hadde tidligere vært gift med Jon Hallesen Råmanset, fra nærmeste nabogard, Halsteinrud.

Nerdalsvannet med gardene Halsteinrud t.h og Nerdalen t.v.

Kari og Jon ble gift i 1757 og i løpet av de ti neste årene fikk de fire barn, Helga (1758), Ragne (1762), Bjørn (1765) og Halle (1767). Livet på Halsteinrud var tøft. I 1769 døde både Jon og sønnen Bjørn. Året etter døde også sønnen Halle. Kari og Jon var leilendinger, og da boet etter Jon ble gjort opp, ble fattigdommen avslørt. Det manglet 30 riksdaler for at boet skal gå i balanse. I skifteprotokollen står det om familien at de var «aldeles forarmet.»  

Skulle Kari og barna overleve, var de avhengig av at hun ble gift på ny. Heldigvis trengte hun ikke gå mange meter, for på nabogarden Nerdalen var Ola Olsen ledig. De giftet seg i 1771 og bosatte seg på Nerdalen. Kari og Ola fikk tre barn, Marie (1772), Jon (1774, død 1775) og Anne (1777).

Nerdalen våren 1787
Det var vårløsning på Nerdalen. En kald og snørik vinter holdt på å slippe taket. På garden gikk livet sin vante gang. Kari og Ola var i arbeid på gården, mens alle barna fremdeles bodde heime. Kari si datter fra første ekteskapet, Helga, var gift med Ola Helliksen fra Numdal. De bodde også på Nerdalen, sammen med Helgas søster Ragne, og de to halvsøstrene Marie og Anne. Helga og Ola hadde fått ei datter i 1782, som het Gunnhild.

Ola Helliksen var nettopp kommet heim etter en to dagers tur til heimplassen i Numdal. Her hadde han drukket, og nå var han i bakrus. Vel inne i stua fortalte Helga at stefaren hennes hadde gitt henne beskjed om at hun og Ola nå måtte finne seg sitt eget sted å bo. Det var så fattig på garden, at det ikke var mulig å brødfø to familier.

Da eksploderte Ola Helliksen. Han slo i bordet og bannet høyt. Deretter hoppet han opp på sengekanten for å få tak i en kniv som hang på veggen. Denne kniven stakk han inn i stefaren til kona, Ola Olsen. Stefaren klarte å komme seg ut, men falt om like utenfor stua. Da gikk det opp for Ola Helliksen hva han hadde gjort. Han bøde seg ned til den dødende konas stefar, rev av seg lua og ba han om tilgivelse. Ola Olsen viste storsinn. Som sin siste handling før han døde, rakte han ut handa til Ola Helliksen, som et tegn på at han tilgav han.

Katastrofen hadde rammet Nerdalen. Kari var blitt enke på ny, ved et mord, og drapsmannen var hennes egen svigersønn. Ola Olsen og Ola Helliksen hadde ikke hatt noe utestående mot hverandre, tvert i mot. De hadde kommet godt overens. Derfor kom dette som et stort sjokk.

Nerdalen høsten 1787
Sorgen på Nerdalen ville ingen ende ta. Da drapet på Ola Olsen ble kjent, ble Ola Helliksen umiddelbart arrestert av lensmannen. Han ble ført til fengselet og ikke lenge etter ble rettsaken startet. Ola hadde ingen formildende omstendigheter å vise til. Sinnet hadde tatt han, og i bakrus hadde han knivstukket konas stefar til døde. Han trøstet seg imidlertid med at Ola Olsen rakte han handa og tilgav ham.

Men den dødes tilgivelse var til ingen nyttet overfor dommeren. Ola Helliksen ble dømt til lovens strengeste straff. Han skulle halshogges med øks. Resten av kroppen skulle lemlestes og vanæres.

Det mor Kari og Helga ikke visste, var at Ola Helliksen ikke lenge etter dommen var falt, klarte å rømme fra arresten. Han holdt seg godt skjult for øvrigheten og tok ikke kontakt med kona Helga før noen måneder var gått.

Nerdalen oktober 1788
Livet var gått sin tunge gang på Nerdalen. Helgas søster Ragne, var våren 1788 blitt gift med Håkon Andersen Halsteinrud. Ragne og Håkon overtok garden og gamlemor Kari og de andre døtrene fikk fortsette å bo på Nerdalen.

Nyheten om at Ola Helliksen var på rømmen, hadde nådd Helga og familien på Nerdalen. Helga hadde likevel hatt en romanse med ungkaren Ola Bendixsen Wiik. Den romansen førte til at Helga ni måneder senere fødte en sønn som hun gav navnet Jon.

17. oktober 1788 skulle så Jon døpes. Det som skulle vært en stor festdag, ble en ny skammens dag. Å få et barn utenom ekteskapet var ei stor skam på den tiden. Helga og barnefaren Ola Bendixsen Wiik hadde ikke noe forhold, så det var bare Helga og mora Kari som møtte til dåpen.

Helgas situasjon var fortvilet. Hva skulle hun nå gjøre? Hun var alene med to små barn og en ektemann på rømmen med en dødsdom hengende over seg. Ikke mange dager etter at Jon var døpt, banket det på døra i Nerdalen. Det var helt mørkt ute. Da Helga åpnet døren, fikk hun et sjokk. Det var mannen hennes Ola Helliksen som sto utenfor. Han ble raskt lukket inn, og gjensynsgleden var stor. Ola fortalte at han hadde bestemt seg for å rømme til Vestlandet, og lurte på om Helga og barna ville bli med? I den fortvilte situasjonen Helga var i, var det ikke vanskelig å svare ja.

Ikke mange dager etter, tok Helga og Ola av gårde. De hadde med seg barna Gunnhild og Jon. Siden en vinter sto for døren, stoppet familien på en støl i Telemark for å være der vinteren over. Kort tid etter at de slo seg ned på stølen, ble Gunnhild syk og døde. Samtidig viste det seg at Helga var gravid på ny, og hun fødte en sønn et stykke ut på nyåret 1789. Sønnen fikk navnet Ola. Så snart Helga var kommet til krefter etter fødselen, tok familien ut på vandringen som endte opp på Ritland i Hjelmeland. Her ble Helga og Ola husmenn på Kløv. Ola drev også som messingsmed. På Kløv brukte han etternavnet Bjørnsen og ikke Helliksen som han egentlig het. Årsaken til det var åpenbar, han ville ikke bli innhentet av sin mørke fortid. *

Jons far Ola Bendixsen Wiik fikk leie en husmannsplass i Sigdal. Han ble gift og fikk minst to barn.

Svigerinne Astrid og dattera Marte på vei til Ritland

Kløv sommeren 1838
I 1816 var det bryllupsfest på Tøtland i Hjelmeland. Helga og Olas eldste sønn Jon, giftet seg med Kari Lardatter Tøtland. Samtidig fikk de overta foreldrenes leiekontrakt for husmannsplassen Kløv. Helga og Ola var blitt gamle og døde, Ola i 1823 og Helga i 1830.

Kari og Jon fikk fem barn. Lars (1817) som overtok Kløv etter foreldrene. Jone (1821, druknet i 1843), Ola (1819), Peder (1824) og Eli (1827). De tre sist blegift og bosatt på Ur i Årdal. Peder og familien emigrerte til Amerika i 1857.

Jon på Kløv var soldat i sin ungdom, i perioden 1807 til 1814. Dette tok på helsa hans, så han var helsesvak resten av livet. Jons kone Kari døde i 1836, 50 år gammel. Barna var enda små, så denne sommerdagen 1838 giftet han seg på ny med den 43 år gamle Magla Ingebretsdatter Hjelmelandsvågen.

Ritland. Foto: Otto Floor
FB: Erling Jensen - Lokalhistorie Rogaland

Kløv våren 1856
Det var vår i lufta. Bjørka var blitt grønn og mange trekkfugler var på plass. Et stort følge var på vei langs stien forbi Fritland mot Ritland og Kløv. Kari og Jon Kløv sin sønn Lars hadde døpt sin sønn denne formiddagen, og det ble feiret med en ekstra god middag. Den nydøpte het Lars etter sin far. Bestefar Jon og kona Magla var for gamle til å bli med i kirka, men Magla hadde sørget for at middagen var klar da følget var vel heime.

Lars Jonsen Kløv ble gift med Siri Larsdatter Vormelandsvik i 1848 og Lars jr. var barn nummer tre. Det ble også deres siste barn. Det var nå 67 år siden Lars jr. sine oldeforeldre Helga og Ola kom til Ritland og ryddet husmannsplassen Kløv.

Brødrene Sandvik på Ritland. Kløv ligger ned i dalen til høyre.

Kløv sommeren 1874
Lars og Siri var blitt gamle. Eldste dattera deres var gift og hadde flyttet heimefra. Dattera Gyri (23) og sønnen Lars jr. bodde enda heime. Lars tok derfor en viktig beslutning. Det var for tungvint for gamle folk å bo på Kløv. Familien pakket derfor sine eiendeler og flyttet til en ny husmannsplass i Vormelandsvik.

I Vormelandsvik og bygdene rundt var det et rikt haugiansk miljø. Siri og Lars Kløv ble tidlig kristne og var aktivt med i Misjonsselskapets (NMS) forening i Vormedal. Lars var kasserer i mange år. Også sønnen Lars jr. var en varm misjonsvenn. Han var formann i NMS foreningen i Vormedalen i 54 år, fra 1876 til 1930. Det var ikke uvanlig at Lars jr. rodde de sju kilometrene fra Tytlandsvik til Jøsenfjord for å være med på møte der. Lars jr. sin sønn, Johannes Tytlandsvik, var en periode med i kretsstyret for NMS.

Det var en annen misjonsvenn, Tore Torsen Bjelland, som sommeren 1874 overtok på Kløv etter Siri og Lars. Tore reiste også som forkynner i perioder. Tore var gift med Brita Torsdatter Laugaland og de fikk åtte barn. Fire av disse emigrerte til Amerika, to døde som små, mens de to siste giftet seg og flyttet til Årdal.

Brita døde i 1886 og allerede året etter giftet Tore seg på ny, med Siri og Lars Kløv si datter Gyrid. Dermed var Kløv tilbake i slekta til Helga og Ola. Gyrid og Tore fikk to barn. Sønnen Lars og dattera Berta Serina. Tore var husmann på Kløv i perioden 1874-1890, men fikk skøyte på eiendommen i 1890.

Kvarts krystaller fra Ritland

Til Ritland
I 1892 flyttet eierne av Ritlandsgarden til Døvik og solgte Ritland. Gyrid og Tore benyttet anledningen, og kjøpte Ritland. Kløv ble samtidig solgt til Marta Malena og Ola Kløv.

Gyrid og Tore si datter forble ugift, mens sønnen Lars overtok Ritland i 1912. Lars ble først gift med Liva Laugaland. De fikk barna Gudrun, Kristi og Tora. Liva døde en gang mellom 1914 og 1919, og Lars giftet seg på ny med Anna Hetlelid. Anna og Lars fikk 13 barn: Liv, Kristine, Johannes, Signe, Annfrid, Tor, Birgit, Ragnar, Berit, Aslaug, Arne, Aslaug og Arne. Aslaug og Arne var trillinger med Berit, men både Aslaug og Arne døde to måneder gamle. De andre 14 barna til Lars vokste opp.

Anna og Lars (bildet t.h. fra Aftenbladet 31.07.1961) var de siste som bodde på Ritland. Sønnen Ragnar overtok garden etter faren i 1962, men han bruker garden kun som feriested.

En annen sønn, Johannes, flyttet til Tau og ble gift med Marta Vestvik. De er foreldre til mi svigerinne Astrid Ritland Sandvik.

En liten oversikt
Var det vanskelig å følge med på de ulike generasjoner, så følger her en enkel oversikt:

1. Helga og Ola Kløv. Drev Kløv 1789-ca.1816.
2. Jon og Kari/Magla Kløv. Drev Kløv 1816-ca.1850
3. Lars og Siri Kløv. Drev Kløv 1850-1874
4. Gyrid og Tore Ritland. Drev Kløv 1874-1892. Drev Ritland 1892-1912
5. Lars og Liva/Anna Ritland. Drev Ritland 1912-1962
6. Ragnar Ritland. Eier Ritland fra 1962-

*Om det var Ola Helliksen som Helga hadde med seg til Ritland, er ikke endelig bekreftet. Men mye tyder på at det må være riktig. Det er bekreftet at Ola Helliksen klarte å rømme, og at Ola Bendixsen Wiik ikke ble gift med Helga. Det er ikke bekreftet hva som skjedde med Helga og Olas datter Gunnhild. Hun forsvant sammen med moren fra Sigdal, men var ikke med da familien kom til Ritland.

Kilder
Trygve Brandal: Hjelmeland Gardar og folk
Andreas Mørch: Sigdal og Eggedal, gard og folk
Nettsted: http://arkivverket.no/Digitalarkivet
Muntlige opplysninger fra Øystein Bjørge
aftenbladet.no





Oppdatert artikkel fra oktober 2014.





fredag 1. september 2017

Siste nytt fra Rodabakken

Steinvor fra Rodabakken og mannen Torbjørn Fjelde.

Rodabakken er en liten gard mellom Leite og Bjørheimsbygd i Strand. Det er ikke hver dag det er nyheter fra denne plassen i Stavanger Aftenblad.

Et søk i arkivet til Aftenbladet gav imidlertid noen treff som kan være av interesse:

John Rodebakken døde i vår

Stavanger Aftenblad 22.12.1905

Det er Aftenbladets utrettelige utsending i Amerika, Berthel L. Bellesen, som her bringer nytt og hilsener fra Rogalands-Amerikanere til slekta i gamlelandet. John Rodebakken var bror til mi tipp oldemor Stenvor Fjelde. I artikkelen "Fra Rodabakken til Amerika" har jeg skrevet litt om familien på Rodabakken. John emigrerte allerede våren 1849, kun 22 år gammel. Nå var han altså død, "men enken og flere voxne sønner bor rundt i nabolaget; alle er velstaaende."

17. juni 1949 står en ny hilsen i Stavanger Aftenblad fra familien Rodebakken i Amerika. De har nå tatt etternavnet Johnsen etter faren John Rodebakken:


Det er altså Johns barn Isak og Claurense som hilser slekta i Strand og ber dem skrive til adressa: Lansboro, Minnesota.

Elg sett på Rodabakken

Neste hending fra Rodabakken omtalt i Aftenbladet var visst en stor sensasjon:


Denne hendelsen er rapportert i Aftenbladet 27. september i 1918.

Spesiell revejakt
 
I juni 1934 rapporterte Aftenbladet om en annen spesiell hendelse fra dyreverden. Denne gangen gikk det dårlig med en nærgående rev:

Aftenbladet 05.06.1934

Udbjørg og Knut Østerhus gullbryllup
 
Udbjørg Østerhus ble født på Rodabakken i 1864. Far hennes var den siste i min slekt som drev denne garden. Hun var søskenbarn til min oldefar Tore "Flåden" Fjelde.  Udjørg og mannen Knut fikk en fin omtale i Aftenbladet da de feiret sitt gullbryllup i 1933:

S.A. 01.11.1933

Flystyrt ved Rodabakken

Mer dramatisk var oppslaget i Aftenbladet 8. januar 1953. To jagerfly hadde kollidert i Årdalsfjorden. Det ene styrtet i Holtaheia, mens det andre styrtet like ovenfor Rodabakken:

Aftenbladet 08.01.1953

 


(Oppdatert artikkel, første gang publisert 07.11.2014)














lørdag 26. august 2017

OL bronse til Nag

Foto: Stavanger Roklubb

Det er ikke mange OL medaljer som er gått til folk fra Strand kommune. I år 2020 er det 100 år siden to brødre fra Nag vant bronsemedalje i roing med åtter, men da var familien flyttet til Stavanger.

Fra Runnene til Lervig
Det var trangt om plassen, på husmannsplassen Runnene på Nag i 1895. Husmann Tore Nag og kona Malene var da blitt 65 og 68 år gamle. Tore hadde en sju år yngre bror som het Daniel. Daniel ble ikke gift før han var 50 år, og bodde hele tiden heime på Runnene. I 1887 giftet han seg med den 15 år yngre Marta Tobia Åsen, og de fikk to sønner: Thore i 1887 og Lars i 1895.

I tillegg til Tore og Daniel, bodde også Tores sønn Henrik med familie på Runnene i 1895. Henrik ble født i 1858 og var nummer fire i en søskenflokk på ni. Fire av søsknene døde som små eller ungdom. To brødre, Thor og Bertel, utvandret til Amerika, mens to søstre bodde i Rogaland. Eli var gift til Øvre Fjelde (mi oldemor), mens Serina var gift med Tomas fra Selemork, og bodde på det tidspunkt i Rosendal i Stavanger.

Tore Nag (nr.2 f.h.) sammen med fire av barna.
 F.v. Thor, Eli, Serina og Henrik

Henrik var dagarbeider og jordarbeider i ungdommen, men i 1893 var han bryggeriarbeider. I 1890 var Henrik blitt 32 år og sto brudgom. Bruden hadde han funnet lenger sør i kommunen, på Bringen på Tungland. Bertha Tungland var ni år yngre enn Henrik og eldste barnet til Knut Nilsen og hans tredje kone. Bertha ble født på Hinnarholmen ved Jørpeland, hvor faren hadde bodd mesteparten av tiden i sine to første ekteskap. Da Bertha var ett år gammel, fikk foreldrene overta fem mål jord på Bringen på Tungland etter Berthas morfar og mormor.

Henrik og Bertha bodde de første årene på Runnene, sammen med hans foreldre og onkelen Daniel og hans familie. Samme året som de ble gift, fikk de sin førstefødte sønn som de kalte Theodor. Nummer to kalte de for Karl. Han ble født på slutten av 1892, men ble kun tre måneder gammel. I 1893 kom sønn nummer tre, som fikk navnet Karl etter sin avdøde bror. Dermed var det i 1895 seks voksne og fire småbarn på Runnene.

I 1896 ble Bertha og Henriks først datter født. Hun fikk navnet Margit, og fikk leve til 1902. Da fikk hun en bronkitt, som hun ikke overlevde. To år etter Margit, kom jente nummer to. Hun ble døpt Klara. På dette tidspunkt innså nok Bertha og Henrik at det var på tide med et oppbrudd fra Runnene. I 1899 flyttet familien til Lervig i Stavanger og Henrik fikk arbeid på Tou bryggeri. Det meste av tiden var han på bryggeriets gjæravdeling.

Bertha og Henrik Nag med barna f.v. Margit, Theodor og Karl

Etter at Bertha og Henrik flyttet til Stavanger, ble tre nye sønner lagt til familien. Det var Hartvig som ble født i 1904, Sigurd i 1906 og tvillingen Bernhard også i 1906. Da var familien blitt til sammen åtte: mor, far, fem sønner og ei datter.

Henrik fikk godt og vel 30 år i Stavanger. Etter et langt sykeleie, døde han i 1930, 71 år gammel. I nekrologen i Stavanger Aftenblad ble han karakterisert som en ev bryggeriets «gamle, trofaste arbeidere» som var «stillfarende og pliktoppfyllende» og han vant «så vel sine foresattes som arbeidskameraters aktelse». Bertha døde fire år etter sin mann. Hun ble 57 år gammel.

Stavanger Aftenblad (SA) 30.04.1930
SA 28.04.1930

OL i Antwerpen 1920
Bertha og Henrik sine to eldste sønner, Theodor og Karl, ble tidlig aktive i Stavanger Roklubb. De utgjorde halvparten av en firer, og ble både norske og nordiske mestre. Foran olympiaden i Antwerpen i 1920 ble firerbåten fra Stavanger utvidet til en åtter. Dette laget ble kalt for «Laksalaget» og navnet fikk de en 17-mai i Vågen i Stavanger. Laget var da med på en konkurranse og en av konkurrentene i en annen båt skal da ha sagt: «Me ska nok slå di laksane». Dermed var navnet ett faktum.

Theodor Nag SA 16.04.1957

Laksalaget kvalifiserte seg til OL ved å bli norsk og nordiske mestre. Etter uttaket kom imidlertid en drastisk beskjed. Norges roforbund hadde ikke nok penger til å sende laget til OL. For å kunne bli med, måtte laget selv skaffe kr.5000,-. Stavanger Aftenblad tok den saken, og klarte å samle inn de nødvendige kronene i rett tid.

Konkurransen i Antwerpen foregikk ved at to og to lag konkurrerte innbyrdes over 1000 meter. Det vinnende laget gikk videre. Laksalaget ble utslått i semifinalen, men hadde bedre tid enn det tapende laget i den andre semifinalen. Regelen var da slik at beste taper i semifinalen skulle få bronsemedaljen, trodde i hvert fall Lakselaget. De møtte opp for å få sine bronsemedaljer, men sjokket var stort da Sveits ble ropt opp som bronsevinner.

SA 16.10.1965

Det norske laget og den norske olympiakomiteen protesterte umiddelbart, men klagebehandlingen tok lang tid. Etter to års behandling ble protesten tatt til følge og Lakselaget fikk beskjed at de var de rette bronsemedaljevinnerne. Men selve medaljene fikk de aldri. Den belgiske OL-komiteen begrunnet det med at det var gått for lang tid etter OL til at de kunne frata Sveitserne medaljene. Så dermed endte Lakselaget opp som OL-bronsevinnere uten medalje.

Søsknene fra Nag
Alle barna til Bertha og Henrik Nag slo seg ned i Stavanger-området. Eldstemann Theodor ble gift med Anne Johansen og de fikk barna Margith, Ingfrid, Torleif og Brynhild. Thorleif er far til den kjente Stavanger-skuespiller Torfinn Nag. Theodor var brannmester i Stavanger og døde i 1959 under en tilstelling på brannstasjonen. Dødsårsaken var hjertesvikt.

Fra Theodor Nags begravelse. SA 08.09.1959

Også Karl hadde sitt yrkesaktive liv i Stavanger brannvesen. Han var overbrannmester fra 1923 til han gikk av med pensjon i 1959. Karl var gift med Jenny Johnsen og de hadde to barn, Henrik og Mathilde. Mathilde bodde lenge på Jørpeland. Hun var gift med Rolf Skjørestad. Karl døde i 1975, 83 år gammel.

SA 11.08.1975

Klara var gift med Torstein Larsson og de hadde ei datter, Berta Adelheide. Klara ble 78 år. Hartvig ble gift med Marie Larsen. Han døde i 1961, kun 57 år gammel. Marie og Hartvig hadde sønnen Tor Henrik. Hartvig arbeidet i Stavanger E-verk, og hadde som ungdom vært aktiv roer sammen med sine eldre brødre. Sigurd ble gift med Kristine Gjesteland og de fikk to barn, Inger Karin og Helge Sigurd. Sigurd døde i 1981, 75 år gammel. Bernhard ble 77 år gammel Han døde i 1983 og etterlot seg kona Alvilde født Kvia, og barna Alf Bernhard og Åsta.


Kilder:
Jan Alsvik: Folk i Strand
Aftenbladet.no







lørdag 12. august 2017

Jonas Birkrem – en haugianerhøvding i Kristiansand

Jonas Birkrem

I 1801 var Hans Nielsen Hauge innom Bjerkreim. Dette besøket skulle sette dype spor. Jonas Pedersen Birkrem var en av dem som ble frelst gjennom Hauges forkynnelse.

Jonas Birkrem fikk en lang arbeidsdag i Guds rike. Det var imidlertid ikke heimbygda hans som skulle bli hans virkeområde, men en by lenger sør i landet.

Bjerkreim-kongens barnebarn
En av de mest kjente Bjerkreimbuer fra gammel tid var Trond Eriksen Lauperak. Trond var bonde i den lille bygda Lauperak på sørsiden av Ørsdalsvatnet. Om Trond er det skrevet flere bøker og artikler. Du kan lese mer om Trond i en artikkel på bloggen min.

Trond Lauperak - Kongen av Bjerkreim

Trond og kona Berte fikk ni barn. Hvorav åtte vokste opp. Barna ble gift til ulike garder i Bjerkreim og nabobygda Helleland. Flere av barna ble etter hvert kjente driftehandlere. De driftet store flokker kyr fra Bjerkreim og Helleland til Kristiansand og andre sørlandsbyer, i hovedsak for slakt.

Kiste laget av Trond Eriksen Lauperak

Oppvokst i Bjerkreim
Berte og Tronds eneste datter, Ingeborg, var nummer to i søskenflokken. Hun ble født i 1751 og gift med Peder Nilssen Bjerkreim i 1768. Peder var søskenbarn til Ingeborgs mor, og han ble født i 1748. Ingeborg og Peder var leilendinger på Bjerkreim bruk 1. De overtok bygslingen av garden etter hans mor i 1771 og de fikk sju barn i perioden 1769-1782. Ingeborg og Peder ble skilt en gang før 1801.

Av Peder og Ingeborgs sju barn, vokste seks opp. Tre av sønnene flyttet til Kristiansand, en til Bergen, mens de to døtrene ble gift til Helleland. Hvor Peder ble av etter skilsmissen, har jeg ikke funnet ut. Han døde ikke i Bjerkreim, og var død før 1804. Ingeborg fikk bo hos en bror på Helleland etter at hun ble skilt. Her bodde hun sammen med ei datter og arbeidet som skredder. Hun levde til 1824, og døde i Kristiansand. Her hadde hun bodd sine siste år hos de tre sønnene sin der.

Driftekaren ble frelst
Det yngste barnet til Ingeborg og Peder het Jonas. Han ble døpt i Helleland kirke 8. juli 1782. Jonas og en bror var i tidlig ungdom gjetere på garden til morbror Erik og bestefar på Lauperak. De var også med morbrødrene Tollef og Gitle som medhjelpere på flere av deres drifteturer til Kristiansand med kyr.

Hans Nielsen Hauge

I 1801 var vekkelsen ved Hans Nielsen Hauge allerede blitt en landsvekkelse. På sine mange vandringer, var Hauge også innom Bjerkreim i 1801. Det var allerede noen vakte kristne i bygda da Hauge kom, men ved hans besøk ble mange frelst. En av dem som ble frelst ved Hauges forkynnelse, var ungdommen Jonas Birkrem. Han var da blitt 19 år gammel.

Han ble boende i Bjerkreim ei kort tid etter omvendelsen, men flyttet nokså snart til Stavanger. Her gikk han i hattemakerlære. I Stavanger hadde han nær og god kontakt med det haugianske miljøet i byen. Etter ferdig utdannelse, flyttet han og to av hans brødre til Kristiansand.

Fem søskenbarn fra Bjerkreim
Vekkelsen ved Hauge nådde mange av Trond Lauperak sine etterkommere. Minst fem av hans barnebarn ble ledende haugianere eller såkalte «sterkt troende». Det var Tronds eldste sønn Erik som overtok garden på Lauperak. Erik hadde sju barn fra to ekteskap. Erik og familien ble frelst gjennom haugevekkelsen og to av hans sønner, Claus og Lars ble ledende haugianer i Bjerkreim.

De fem søskenbarna var:

-Lars Lauperak f.1779. Han ble frelst før Hauges besøk i 1801. Han var med den kjente haugianeren i Stavanger John Haugvaldstad på preiketurer. Disse to var redskap da en kjent haugianerpredikant fra Heskestad, Svend Dybing, ble frelst i 1800. Lars og Claus hadde samlinger om Guds ord i heimehuset til Jonas Birkrem etter gudstjenestene. Jonas sin mor, Ingeborg, hadde da solgt huset til Guri Olsdatter Bjerkreim og hennes mann. Lars ble gift med i kone fra Voss. Det er ikke usannsynlig at Hauge hadde en finger med i denne koblingen.

-Claus Lauperak f.1779. Han ble gift som 41 og hadde ikke egne barn. Han overtok garden på Lauperak etter faren.

-Nils Birkrem f.1774. Han var sønn til Erik Trondsen Lauperaks søster Ingeborg Trondsdatter.

-Jonas Birkrem 1782. Han var bror til Nils, og begge var ledende haugianere i Kristiansand. Brødrene Nils og Jonas var nære venner av Hans Nielsen Hauge.

Wilas Tollefsen Birkrem

-Willas Tollefsen f.1794. Han var sønn til Tollef Trondsen Lauperak, og altså søskenbarn til Claus, Lars, Jonas og Nils. Willas ble tidlig med i haugianerflokken, men kom senere i kontakt med en særpreget predikant fra Bjerkreim, Knud Spødervold. Willas og Knud ble nære medarbeidere og også motstandere av haugianerne. Denne gruppe ble kalt for «de sterktroende». Spødervold hadde mange spesielle læresynspunkt. Disse fulgte ikke Willas. Han var evangelisk i sin forkynnelse. Willas var flere ganger utenom Bjerkreim for å forkynne Guds ord, bl.a. var han noen turer i Eiken i Vest Agder.
Min tipp tippoldefar Tønnes Tollefsen Bjerkreim var bror til Willas. Det betyr at alle disse haugianerne er i mi slekt.

Kristenleder i Kristiansand
Jonas Birkrem kom til Kristiansand i 1804 etter råd fra Hans Nielsen Hauge. Han hadde vært mange ganger i denne byen som driftekar, og hadde antakelig flere gode kontakter der før han flyttet. I Kristiansand startet han som hattemakermester, men gikk senere over til bondehandel og manufakturforretning.

I 1806 ble han gift med Inger Olsen fra Gjerpen ved Skien. Hun var like gammel som Jonas og var haugianer som ham. Inger og Jonas fikk 12 barn. Barna fikk en streng oppdragelse. De fikk bl.a. ikke gå ut om søndagene, annet enn til kirken. Søndagene brukte familien til å samle haugevennen til oppbyggelse i heimen. Som oftest leste Jonas fra en huspostille, og fortsatte med å «formane og oppmuntre til å søke Jesus og følge ham på den trange vei som fører til livet.»

Kristiansand i gammel tid

Jonas Birkrem hadde nær kontakt med Hans Nielsen Hauge helt fram til Hauges død i 1824. Ingolf Kvamen har samlet flere brev fra Hauge til hans venner rundt om i landet. I hele 15 av disse brevene er Jonas nevnt.

Fra et brev fra H. N. Hauge til venner i Kristiansand

Jonas var mye brukt som forkynner. Søndager og onsdager talte han i Norems sal i Kristiansand. Han reiste også mye til bygdene rundt byen og hadde flere turer til Setesdal, til Vestlandet og Østlandet. I tillegg gikk han mye på sykebesøk og hjalp mange fattige i byen. Denne omsorgen for andre tok imidlertid knekken på hans økonomi. Forretningene hans gikk over styr. Han hadde gitt kreditt til for mange. Til slutt hadde han utestående krav på flere tusen spesidaler. Etter konkursen flyttet Jonas og kona til ei datter og hennes familie, og de bodde der fra 1841 til de døde. Han døde i 1871, og hun i 1861.

Kirkehistoriker Heggtveit gir Jonas og kona følgende karakteristikker. Inger var begavet og dyktig. Hun beholdt nesten usvekket sine åndsevner fram til hun døde to uker før påske i 1861. Hun var høy av vekst, velbygget og vakker. Det sorte glitrende håret hennes tapte aldri sin naturlige farge. Øynene var blå og ansiktet fint furet. Hun utstrålte vennlighet og tiltalenhet, samtidig som hun var alvorlig. Hun var streng, men også kjærlig. Inger var en som man lett fikk stor tillit til.

Tegning av Kristiansand i gamle dager

Jonas var middels høy og litt sped av bygning. Han hadde mørkebrunt hår som ungdom, men ble senere helt snøhvit i håret. Han var livlig og kvikk, med vakre uttrykksfulle blå øyne. Over hans furede ansikt hvilte en fred og glede og han hadde et vennlig og elskelig uttrykk. På slutten av livet ble han sterkt svekket, og måtte de to siste årene av han levde, pleies som et barn. Han døde like før jul i 1871.


Kilder
H.B. Heggtveit: Den norske kirke i den nittende aarhundre
Johan Veka: Glytt frå kristenlivet i Rogaland
Lisabet Risa: Bjerkreimboka I
Sem Austrumdal: Bjerkreim
Ingolf Kvamen: Brev frå H. N. Hauge I-IV






fredag 28. juli 2017

Gamle dødsannonser

Mine oldeforeldre Tore og Eli Fjelde

Ved å søke i Stavanger Aftenblads arkiv, har jeg funnet noen dødsannonser til nære slektninger tilbake i tid. Kanskje de er av interesse for andre enn meg.

Tippoldeforeldre


Farmor Olava Sandviks farmor. SA 21. desember 1917

Morfar Thomas Fjelde sin farfar SA 12. februar 1913

Morfar Thomas Fjelde si farmor SA 30. april 1916

 Morfar Thomas Fjelde sin morfar SA 21.12.1927

                                                          Mormor Inga Fjelde sin farfar. SA 17. februar 1923

Oldeforeldre


Tore Torbjørnsen Fjelde er min oldefar, mors farfar
SA 16.04.1929


Eli Fjelde var kona til Tore T. Fjelde (over)
SA 15.04.1942

Karen Tengesdal er mi oldemor, fars mormor
SA 05.03.1929

Ole T. Tengesdal var mannen til Karen (over)
SA 14.05.1925

Johanna J. Sandvik var mi oldemor
(SA 9.1.1924)

Besteforeldre


Farfar Lars Sandvik (SA 24.12.1928)

Farmor Olava Sandvik SA 8. september 1950

Morfar Thomas Fjelde SA 12. august 1959

Mormor Inga Fjelde SA 2. april 1973

Far

Far SA 20. desember 2010



Oppdatert 28.07.2017

Kilde
Stavanger Aftenblads historiske arkiv