mandag 17. desember 2018

Mange møter – lite vekkelse


F:v. Josef Tungland, Tore Tungland og Alf Sandvik

Tiåret 1961-1970 var preget av omfattende møtevirksomhet for NLM. I årsmeldingen meldes ofte at misjonsfolket lengter etter at folk skal bli frelst.


- NLM Jørpeland 1905-2005. Artikkel 12 -

I denne artikkelen vil vi se litt på noe av hva styret for NLM sin protokoll, forteller om møtevirksomheten.

Avskjed- og velkomstfester
Det er en lang og god tradisjon at det blir arrangert fest for misjonærene når de reiser ut, og når de kommer heim. Det var mange slik fester i denne perioden. Sommeren 1961 var Lars Jøssang og familien klar for ny utreise til Japan. Misjonsfolket stilt opp og laget til avskjedsfest midt på sommeren, nærmere bestemt 8. juli.

Tre år senere kom Lars sin bror, Jon Jøssang heim fra Tanzania. Da ble det selvsagt ny fest på bedehuset. Sommeren 1965 kom Lars og familien heim igjen, og da ble det fest i midten av august. Alf Sandvik kom også heim sommeren 1965, men siden han bodde på Voss, fikk de ikke til noen velkomstfest for han og familien. 31. juli 1966 var det imidlertid avskjedsfest for Alf og familien. Da var de klar for en ny periode på Taiwan.

Å arrangere misjonsfest på selveste nyttårsaften, hører vel til sjeldenheten. Det skjedde imidlertid på Jørpeland bedehus 31. desember 1966. Da var Jon Jøssang klar for en ny tur til Afrika og familien var på besøk hos slekta på Jørpeland. Broder Lars fikk sin avskjedsfest i januar 1967.

Jorunn Nordbø ble den første kvinnelige misjonær for NLM fra Jørpeland

I 1968 var en ny misjonær fra Jørpeland klar for utreise. Det var Jorunn Nordbø, datter til Rannveig og Rasmus Nordbø. Mer om henne i en senere artikkel. 24. august var det avskjedfest for henne på bedehuset. Lars Jøssang hadde kortere perioder på dette tidspunktet, men fest ble det likevel. I august 1969 arrangerte misjonslaget velkomstfest for han. I oktober 1970 ble det også arrangert velkomstfest for Magnus Tausjø fra Tau.

Stor møtevirksomhet
Det var stor møtevirksomhet på Langeland kapell på 1960-tallet. Det var 6-7 organisasjonen som hadde sine møter, så det var ikke lange opphold mellom møtene i perioden mellom 1. september og påske. Det var derimot heller rolig på sommerhalvåret. For å få et glimt av hvilke møter som ble arrangert av NLM, skal vi se litt på virksomheten i 1965 og 1970:

Odd Dubland var ofte på Jørpeland på 1960-tallet

1965: Møteserier: 6.-24.1 ved Odd Dubland og Oskar Stakkeland. Her meldes at noen ble frelst. 20.-21.2 ved Trygve Veggeland. 3.-8.3 ved Klomstein og Årsland. September ved Alfred Lien og Keld Hoelgaard. 12.-18.10 ved Lars Halle og 20.-26.10 ved Jørgen Narvestad. Til sammen åtte møteuker.

Enkeltmøter:17.1 Noreamøte ved Åge Nevland og Randulf Saunes. Påsken: Karl Sletthei og Peder Thorsen. 13.5: Masaki fra Japan og Erik Grasmo. 17.5: Thorvald Heggdal og Sven Skretting. 15.8: Lars Jøssang. 3.10: Tore Steinsland. 6.12: Lars Jøssang. 18.12: Kaspar Vatland.

1970: Møteserier: 6.-18.1 ved August Larsen, Kjell Trodahl, Frode Steen og Torbjørg Eie
25.2-8.3 ved Olav Hovda. 2.-6.9 ved Magnus Solberg og Søren Wiik (lørdag). 6.-11.10 ved Odd Dubland og Tore Tungland (11.10). Til sammen seks uker.

Enkeltmøter: Påsken: Odd Dubland og Sverre Østebø. 17.5: Sverre Østebø. 30.5: Sverre Østebø. 14.6: Terje Thorsen. 2.8: Peder Thorsen. 23.8: Lars Jøssang og Thorleif Odden
29.8: Asfav Kelbera og Kristoffer Hetland. 13.10: Erling Ekroll. 18.10: Velkomst for Magnus Tausjø. 19.12: Årsmøtet. Vitnemøte. Peder Thorsen skulle vert med, men ble forhindret.

I tillegg til disse møtene ble det arrangert misjonsmøter, bønnemøter, nattverdmøter og foreningsmøter.

Jørpeland Kristelig Ungdomsforening
Ungdomsforeningen på bedehuset sto ikke tilsluttet noen misjonsorganisasjon. I 1962 søkte de organisasjonene om å få tildelt noen flere dager for å øke møtevirksomheten. Det ble tillyst samrådingsmøtet. To år sener er det protokollført i NLMs protokoll at de ber Ungdomsforeningen ta ansvar for den første møteuka i februar, hvor Jesper Krogedal denne gang var oppsatt som taler.

Kjersti Voll Tungland var med å stifte Jørpeland eldre kvinneforening NLM 
i 1905. Hun var formann i mange år. Her sammen med mannen Rasmus.

Smådrypp
Ellers tar vi med fra protokollen for denne perioden at noen ble frelst i en møteserie i februar 1966 og flere kom med i en forlenget møteserie ved Arne Aano og Torbjørn Lending i januar-mars 1967.
NLMs kretsstyre ønsket å opprette barnehager. De spurte styret på Jørpeland i 1969 om Gry kunne være aktuelt til et slikt formål. Styret var positive og oppnevnte et styre for barnehagen med Tore Fjelde som formann. Dette tiltaket må ha strandet, for det er ikke omtalte sener i protokollen.

I 1969 vedtok styret å oppnevne ei egen ungdomsnemnd. Denne besto av Samuel Norland (form.), Ellen Fjelde, Åse Jøssang, Arne Mansåker og Osvald Korsvik.
27. mai 1961 arrangerte den Yngre kvinneforeningen 25 års jubileumsfest. Samme året døde Kjersti Voll Tungland som hadde vært med å starte den Eldre kvinneforening i 1905 og som hadde vært formann i denne foreningen i veldig mange år.




Kilder
Protokoll Jørpeland misjonslag NLM
Jan Alsvik: Folk i Strand










Etterkrigstid med lederskifter og nye misjonærer

Jørpeland eldre kvinneforening NLM startet 1905

Det var Martin Voll Tungland som var formann i misjonslaget for Kinamisjonen på Jørpeland da krigen sluttet i 1945. Det var omfattende møtevirksomhet i etterkrigstiden og yngre krefter kom etter hvert med i ledelsen.

- NLM Jørpeland 1905-2005. Artikkel 10 -

Jeg har ikke klart å oppspore protokoll fra misjonslagets styremøter fra før 1960. Josef Tungland hadde samlet en del stoff om NLMs historie på Jørpeland. Der er det noen stikkord fra en protokoll som starter høsten 1945.  

Lederskifter 1945-1950
Rasmus Larsen Tungland var leder i misjonslaget fram mot omtrent 1938. Min morfar, Tomas Fjelde, var formann ett par år. Dette var antakelig i 1938-1940. Det er mulig det var han som overtok, da Rasmus sluttet. Hvem som var formann under krigen, vet jeg ikke. Jeg antar at det var Martin Tungland som overtok etter Tomas og var formann fram til 1946. Da overtok Tomas sin sønn, Tore Fjelde, som var formann i 1946-1948, før Martin kom tilbake for en toårs periode.

I denne femårsperioden var for øvrig følgende medlemmer av styret for en kortere eller lengre periode: Rasmus Larsen Tungland, Rasmus Nordbø, Hartvik Bokn, Martin Kvalvåg, Torkel Jøssang, Tomas Tungland, Tomas Fjelde (1948-1950) og Ole Voll Tungland.


Tomas Fjelde var formann en kort periode. Her sammen med kona Inga.

Småglimt fra perioden 1945-50
Første årsmøtet etter krigen var i forbindelse med offeruka i oktober 1945. Det møtte 50 stemmeberettigede. På årsmøtet ble det satt fram forslag om at det skulle innføres skriftlig medlemskap i foreningen. Dette ble vedtatt med 27 mot 23 stemmer. Det skulle imidlertid gå 10 år før skriftlig medlemskap ble innført.

Utenom møteuker, arrangerte misjonslaget faste søndagsmøter, Disse var det Rasmus Nordbø, Hartvik Bokn og Rasmus Larsen Tungland som hadde ansvaret for. Slev om det formelt ikke var misjonslaget som hadde ansvaret for nattverdmøtene, var det likevel NLM-folk som ledet samlingene. Rasmus L. Tungland hadde hatt ansvaret for disse fra starten i 1911. Nå fikk han med seg bl.a. nevøen Tore Fjelde. Senere startet misjonslaget også opp med faste misjonsmøter og husmøter. Det ble oppnevnt egne komiteer for disse møtene.

På første styremøte etter årsmøtet i 1945, kom det opp en sak som skulle bli vanskelig å takle. Fagforeningen «Jern og metall» eide Folketshus. Det var snakk om at fagforeningen skulle selge huset sitt og bygge nytt på nabotomta. Da dukket det opp forslag om at Folkets hus skulle kjøpes som nytt bedehus. En komite ble oppnevnt og anbefalte kjøp, subsidiert at det ble arbeidet for å få ny tomt til et helt nytt bedehus. Styret for misjonslaget ville ikke være med på et slikt kjøp, men anbefalte at medlemmer kunne være med på fritt basis og at huset ble eid av kristenfolket.


Folketshus på Jørpeland

Saken kom opp på nytt i 1947. Da vedtok et klart flertall å støtte styrevedtaket fra 1945. Rasmus Larsen Tungland var uenig i det, og foreslo at Kinamisjonsfolket ikke skulle være med på å bygge nytt bedehus. Han foreslo også at de av Kinamisjonsfolket som ville være med på nybygg, skulle bli ekskludert. Han trakk imidlertid dette forslaget før det kom til avstemming. Etter dette trakk Rasmus Larsen Tungland seg fra styret for misjonslaget. Det ble imidlertid ikke noe av salget av Folket Hus, ei heller noe nybygg av bedehus.

I 1945 var Kinamisjonen på Jørpeland 40 år. Dette ble feiret med en stor jubileumsfest 9. desember. På festen var det et historisk tilbakeblikk ved Rasmus Larsen Tungland. I 1946 var det en annen stor begivenhet. Da arrangerte misjonslaget den første avskjedsfesten for en Kina-misjonær i Strand. Det var Lars Jøssang og kona Ingrid fra Rennesøy, som misjonsfolket tok farvel med. Jøssangs reiste til Kina i 1946.

Oskar Kvalvåg ble omvendt i en vekkelse på Kvalvåg ca 1940. 
Han ble senere predikant i NLM. Her er han sammen med 
brødrene Marton og Tore Fjelde.

På 1930-tallet ble det stiftet et guttelag på Tungland. Senere kom det også i gang et yngreslag med Marton Fjelde og Leif Sandvik som ledere. Dette ble lagt på is i 1946 på grunn av at lederne reiste bort. Til styremøtet i 1949 forelå det melding fra Tore Fjelde om at han ville starte opp igjen guttelag på Tungland. Se for øvrig en senere artikkel om barne- og ungdomsarbeidet.

Gamle G. G. Tungland foreslo overfor styret for misjonslaget i 1950 at organisasjonene på bedehuset burde gå sammen om en felles møteaksjon og lønne en frittstående evangelist som taler. Dette for å «få bort noe av organisasjonspreget». Styret for misjonslaget var ikke enig med G.G. og forslaget ble derfor nedstemt.


Tore Fjelde ble en sentral leder i NLM etter krigen

Smådrypp fra perioden 1951-1960
I denne perioden var følgende formenn i misjonslaget: Tore Fjelde 1950-1954. Torkel Jøssang 1954-1958 og 1960-1962. Ole Voll 1958-1959. Rasmus Nordbø 1959-1960. Nye styremedlemmer i denne perioden var: Bert Tungland, Tore Barkved, Oskar Sandvik (1958-60), Torkel Botnehagen, Arne Fløysvik og Lars Tungland.

En oversikt i årsmelding for 1951 viser hvilken møteaktivitet det dette året var i Kinamisjonen, som nå hadde skiftet navn til Norsk Luthersk Misjonssamband: Det hadde startet med to møteuker i januar, ei møteuke i mars, noen møter i påsken, 17.mai fest, guttelagsbasar i juni, Fjellhauglaget i juli, stevne i august, fest for yngre kvinnelag i september og 3 møteuker i oktober. I tillegg kom møtene i de ulike foreninger, søndagsmøter, misjonsmøter og nattverdmøter.


Bedehusungdommer fotografert på Preikestolen (t.h.)
sammen med noen ukjente
Gry. Behovet for egne lokaler for gutte- og jentelagsarbeidet var stort. De hadde dette først i heimer, deretter på bedehuset, hvor det ble konflikt med pedellen. I 1953 ble det derfor vedtatt å bygge et eget hus til dette formålet, og Gry ble innviet 24. november 1956. Gutte- og jentelag startet i januar 1957 med 60 gutter og 25 jenter. Det var 15 ledere i guttelaget og tre i jentelaget. Mer om dette i kommende artikkel om barne- og ungdomsarbeidet.

Ellers melder protokollen om velkomstfest for Ingrid og Lars Jøssang i 1953. I februar 1954 var det avskjedsfest for Lars Jøssang sin bror, Jon. Han skulle reise ut som misjonær til Tanzania. I 1955 ble endelig skriftlig medlemskap innført. Det meldes om åndelig tørre tider. I 1960 derimot, kan det endelig meldes om vekkelsesluft over Jørpeland i NLMs virke. Da var Peder Thorsen forkynner i om lag to måneder på nyåret, og flere ble frelst. Senere var det flere som ble med både under påskemøtene og møter høsten 1960. I juni var det kombinert velkomstfest for familien Lars Jøssang, og avskjedsfest for Alf Sandvik og kona Martha som skulle reise ut som misjonærer til Taiwan for første gang.





Kilder:
Verdens Gangs`s haandbog for avislæsere
Jakob Straume: Kristenliv i Rogaland
Jan Alsvik: Strand bygdebok
Jan Alsvik: Folk i Strand
Njål Tjeltveit red.: Bedehusarven. Artikkel av Josef Tungland: Møte mellom gamalt og nytt på bedehusa kring 1900.
Emil Birkeli: Liv i vekst
John Nome: Demring i Norge
Holger Barkved: Soga um Strand
Johan Veka: Glytt frå kristenlivet i Rogaland.
Josef Tungland: Upublisert materiale om kristenliv i Strand
Kristoffer Fjelde: Det fyrste bedehuset i Noreg
Strand historielag
Strand historielag: Artikkel av Odd Tungland
Aftenbladet.no
nb.no
Erling Jensen: Lokalhistorie Rogaland FB
Protokoller Jørpeland misjonslag











fredag 30. november 2018

Rasmus Larsen Tungland og Gabriel G. Tungland


Mallin og Rasmus Larsen Tungland
Rasmus Larsen Tungland satte sitt klare preg på kristenlivet på Jørpeland i femti år. Han var også aktiv i kommunalt styre og stell. G. G. Tungland var emissær for Kinamisjonen i et langt liv.

- NLM Jørpeland 1905-2005. Artikkel 8 -

Arbeiderne på Stålverket i 1912. Rasmus er nummer 3 f.h. i andre rekke


Rasmus Larsen Tungland
Rasmus ble født på Tungland 6. mai 1883 og døpt i Strand kirke 10. juni samme år. Foreldrene hans var Lars Bjørnsen Tungland (1853-1925), kalt «Bjødna-Lars», og Berta Johanne Rasmusdatter Tungland (1855-1927). Berta var fra garden Voll på Tungland, mens Lars var fra nabogarden, Tungland bruk 10. Han hadde overtatt garden etter sine foreldre. Berta og Lars fikk til sammen seks barn. To av disse døde som ungdommer, to flyttet til Haugesund-traktene, mens to ble igjen på Jørpeland.

Etter endt skolegang og konfirmasjon, fortsatte Rasmus å arbeide på heimegarden, i tillegg til å drive fiske. Foreldrene hans bekjente seg som kristne, så Rasmus fikk en kristen oppdragelse. Han bekjente seg imidlertid ikke som kristen i den tidlige ungdomstiden.

Bryllups-bilde. Rasmus Larsen Tungland og Malene Toresdatter Fjelde


Frelst i 1905
Sent på høsten 1904, ble det en stor vekkelse på Jørpeland. Andreas Kvinlaug fra Kinamisjonen hadde møter fram mot jul og et stykke ut på nyåret i 1905. Dette ble en dyptpløyende vekkelse, hvor veldig mange ble frelst. Rasmus var da 21 år gammel, og var sterkt kallet av Gud. Han stod imidlertid imot kallet, så lenge Kvinlaug var på Jørpeland. Kallet forsvant imidlertid ikke. Han kjente på frykten for helvetes gru, og kjente «flammene fra helvete i føttene mine». Til slutt ble kallet for sterkt, og han overgav seg til Jesus.

Etter at han var blitt frelst, merket han at det var noe som ikke stemte med foreldrenes tro. Han tok derfor mot til seg og spurte faren om ikke han også skulle omvende seg og bli frelst. Det reagerte faren sterkt på og svarte: «Her har jeg slitt og bedt for deg fra før du kom til verden, så spør du meg om ikke jeg også vil omvende meg! Hva er slikt for noe?» Det skjedde ikke noe med foreldrene til Rasmus da, men da Foldøen kom og hadde møter opp under jul 1910, så far Lars at han var en fariseer og omvendte seg til Gud. Han ble en radikal Kinamisjons venn og en varm Foldøen-venn. Han kunne ro både til Fogn og Finnøy for å høre Svend forkynne.

Rasmus sine foreldre Berta og Lars Bjørnsen Tungland


Det året Rasmus ble frelst, skjedde enda en stor hendelse i hans liv. Han ble forelsket i ei fem år yngre jente. Hun var datter til Thore «Flåden» Fjelde og het Malene. Eli og Thore Fjelde var kristne. Om Malene var bevart i barnetroen eller om hun ble frelst i vekkelsen ved Kvinlaug, vet jeg ikke. Men Malene, kalt Mallin, og Rasmus dannet en kristen heim, etter at bryllupet sto i Strand kirke 8. desember 1905. Malene var 17 år da hun ble gift, mens Rasmus var 22.

Første barnet deres kom nøyaktig året etter bryllupet. Han fikk navnet Lars. Deretter kom Berta (f.1909, gift Langeland), Tore (f.1912), Elly (f.1915, gift Jøssang), Gerda (f.1918, gift Heggheim), Signe (f.1920, gift Jøssang), Bertinius (f.19123) og Josef (f.1928). Tore og Josef ble senere sentrale ledere i Misjonssambandet. Jeg kommer tilbake med mer stoff om dem i senere artikler.

Rasmus overtok etter hvert ansvaret for heimegarden, men fikk skjøte først i 1920. I tillegg til garden, fortsatte han med fiske. I 1912 startet Stålverket opp på Jørpeland. Rasmus fikk da arbeid på denne bedriften, og arbeidet her noen år. Senere fikk han et lite verksted, hvor han blant annet laget stiger for salg.

En leder «flyter opp»
Like før jul 1910 kom Svend Foldøen til Jørpeland. Det ble vekkelse, ikke minst innad i kristenflokken. Mange av dem som ble frelst i den store Kvinlaug-vekkelsen, ble nå fornyet og også bevisste og radikale Kinamisjonsvenner. Slik var det også for Rasmus. Han kom i en åndelig krise. Foldøen utfordret folket om de hadde et «løsningsord». Et bibelord som hadde satt dem i frihet. Rasmus hadde ikke et slikt ord, men han fikk et ord under vekkelsen: «Jeg, jeg er den som utsletter dine misgjerninger for min skyld, og dine synder kommer jeg ikke mere i hug.»

Vekkelsen ved Foldøen skapte skille i flokken på bedehuset. Rasmus ble med i Foldøen-flokken, og ble en av de mest radikale lekfolk på Jørpeland. Han var med og fikk igang nattverdmøter i heimene, noe andre mer kirkeligsinnede bedehusfolk ikke kunne være med på. Mange av disse reagerte også på Foldøens radikale forkynnelse. Det var derfor tøft å være radikal Kinamisjonsvenn på den tiden.

Rasmus Larsen Tungland

Etter at Tarald Fjelde døde og Anstein Moen ble en gammel mann, var det Rasmus som overtok som leder i Kinaflokken. I 1919/1920 opplevde Jørpeland en ny stor vekkelse ved Kinamisjonsforkynnere. Denne gang ble veldig mange frelst og med i Kinamisjonens arbeid. Men gleden skulle ikke vare lenge.

Langeland bedehus ble bygd i 1905. Den norske kirke hadde noen av sine samlinger på bedehuset. Spørsmålet om å gjøre om bedehuset til kapell, kom opp til avstemming på årsmøtet i 1921. Presten hadde da mobilisert mange fra bygda som ikke til vanlig gikk på bedehuset, og de fikk flertall for å gjøre bedehuset om til kapell. Dette var Rasmus og Kinamisjonsfolket sterkt imot. Rasmus var formann både i misjonslaget for NLM og bedehuset på det tidspunkt. Han argumenterte sterkt for sitt syn, men da han forsto han ville bli nedstemt, reiste han seg og gikk fra årsmøtet. Kinafolket og andre bedehusvenner gikk sammen med Rasmus, og ingen av dem ble mer med i styret for bedehuset. Dette skapte store sår mellom kirken og bedehuset. «Tenk at presten fikk verden med seg, og tok huset vårt,» sukket bedehusfolket.

Tunge år
Den første tiden etter dette hadde Kinamisjonen de fleste møtene i heimene rundt om på Jørpeland. De fikk også leie et rom hos Ole Voll Tungland, som de brukte til sine samlinger. Men etter hvert kom de tilbake til bedehuset, uten å ta ansvar for selve huset. Rasmus var fortsatt lederen i Kinaflokken, men opplevde tunge tider med lite vekkelser og en del indre stridigheter. Rasmus ble også brukt som forkynner på noen samlinger, gjerne sammen med Foldøen eller Thorvald Ladstein.

Etter hvert ble Rasmus også involvert i kommunalt styre og stell. Han var med i kommunestyret i flere perioder, for lista Sørbygdens valgliste. Første gang i 1925. Dette medførte også andre verv, blant annet var han medlem av overligningsnemnda og arbeidsledighetsnemnda og i styret for Forbruken i Strand. En mer triviell notis sto i Aftenbladet i 1933. Da fikk Rasmus, svorgeren Tomas Fjelde og naboen Bertinius Tungland innvilget å kunne få innlagt telefon.

Familiebesøk i Årdal. Malene og Ramus t.v. bak. Malenes søster Taletta 
og hennes mann Anders Dalane. Svigerinne Inga Fjelde bak t.h. 
Min mor Eli i midten framme


I 1938 var det en ny stor vekkelse på Jørpeland, Denne gang var det ikke ved Kinamisjonen, men flere av dem som ble frelst, ble senere engasjert i Kinamisjonen. Dette var nok med å mildne noen av de harde frontene. Etter denne vekkelsen var det på ny bedehusfolket som satt i styret for Langeland kapell, også noen fra Kinamisjonen var med. Rasmus var ikke blant dem. Om det var dette som var årsaken til at han på dette tidspunkt trakk seg fra lederverv, vet vi ikke. I 1942 fikk Rasmus spørsmål fra styret i Kinamisjonen om å ta ansvar for søndagsmøtene. Da svarte han i et brev at «som stillingen fremdeles er», kunne han ikke påta seg dette. Men tre år senere, er han igjen medlem av styret fra Kinamisjonslaget. Han var med fram til 1947. Da trakk han seg på nytt, på grunn av uenighet med resten av styret angående et spørsmål om å bygge/kjøpe nytt bedehus.

Omtrent på den tid overlot han også ansvaret for de frie nattverdmøtene til 2-3 andre misjonsledere. Nevøen Tore Fjelde var den som kom til å ha hovedansvaret for nattverdmøtene i flere tiår framover. Rasmus hadde nok en stri natur og et svært radikalt lekmannssyn. Han var likevel høyst respektert som kristen og som leder. Han sovnet stille inn 21. mai 1967, 84 år gammel Kona Malene døde 25. november 1968, 80 år gammel.

Gabriel G. Tungland med familie

G. G. Tungland – emissær og handelsmann
Gabriel Gulleiksen Tungland var omtrent jevngammel med Rasmus Larsen Tungland. De vokste begge opp på Tungland. Gabriel ble født på den tidligere husmannsplassen Håhammer i 1882. Foreldrene var Gulleik Johannessen Tungland (1839-1907) og Karen Laurense Ivarsdatter Frøyland, fra Hetland (1840-1934).

Gabriel flyttet til Oslo i 1903 og kalte seg da for kjøtthandler. Han var imidlertid tilbake på Jørpeland i 1905, for da ble han frelst i den store vekkelsen ved Andreas Kvinlaug. Etter at han ble frelst, kjente han snart på et kall til å forkynne Guds ord. Han begynte på Det Norske Misjonsselskap (NMS) sin forkynnerskole i Stavanger i 1906 og gikk der det skoleåret. Etter at han var ferdig på forkynnerskolen, begynte han som emissær for NMS. Her var han ansatt fram til 1910.

Fra 1911 finner vi han annonsert som forkynner for Kinamisjonen. Kanskje var det vekkelsen ved Foldøen som fikk han til å skifte organisasjon? Skjærtorsdag 1911 var han i alle fall taler sammen med Foldøen på et påskemøte på Fiskå.

I 1914 ble G.G, som han ble kalt på folkemunne, gift med Ingeborg Paulsdatter Kvam (1885-1958) De fikk sju barn: Karen (f.1916, gift Roland), Paul Sigfred (f.1917), Sigrid (f.1918), Gulleik (f.1920) Signe Margareth (f.1923, gift Sandvik), Karl (f.1926) og Gunnar (f.1928 f. samme dag han ble født). Året etter at de ble gift, flyttet de til Stavanger. Her bodde de fram til 1920, da de flyttet inn i nybygd hus ved sjøen på Tungland. Her startet han en liten butikk, som familien drev. Han fortsatte imidlertid som emissær for Kinamisjonen. I 1936 solgte de huset på Tungland, og bygget nytt hus på Langeland, der «Foto-Byberg» senere holdt til. Også her drev han forretning, ved siden av emissær-virket.

Aftenbladet 29.10.1965


Gabriel var en skattet forkynner og mye brukt sjelesørger. Han var en av de radikale lederne i Kinamisjonen på Jørpeland. Håhammer-folket er kjent for et til tider heftig temperament. Det hadde nok G.G. også noe av. Det fortelles at min far en gang, like etter at han var blitt frelst, gikk til G.G. for å søke råd og hjelp. Far min hadde som nyfrelst forlatt et ivrig sportsmiljø, passe sta. Ikke alle av de mest radikale Kinavennene aksepterte fars omvendelse. De mistenkte han for å være en åndelig trell. Møte mellom han og G.G. endte med at G.G. i fullt sinne kastet far på dør. De ble imidlertid senere vel forlikt.

Bedre gikk det med far sin jevngamle, Kristoffer Fjelde. Kristoffer var som 14 åring nyomvendt og ivrig på møtene på bedehuset. Dette fortalte han i en tale han holdt. Det var ofte vitnemøte på bedehuset, og Kristoffer var som regel opp og sa noe. Men så ble han plutselig taus. På et møte så G.G. at det var noe som ikke var som det skulle med Kristoffer. Han gikk bort til han og spurte om noe var galt. Da kom det stille fra 14-åringen: «Jeg kan ikke være frelst, jeg, for jeg har ikke syndenød slik dere eldre vitner om!». Da kom det kjapt fra G.G.: «Jamen, Kristoffer! Det er ikke syndenøden som frelser, det er Jesus!» De ordene løste guttungen, og han ble senere en skattet forkynner.

Gabriel ble en gammel mann. Han døde på Jørpeland høsten 1965, 83 år gammel. Sønnen Karl Tungland ble frelst i godt voksen alder, og ble en av lederne i NLM på Jørpeland etter det.




Kilder:
Jakob Straume: Kristenliv i Rogaland
Jan Alsvik: Strand bygdebok
Jan Alsvik: Folk i Strand
Njål Tjeltveit red.: Bedehusarven. Artikkel av Josef Tungland: Møte mellom gamalt og nytt på bedehusa kring 1900.
Emil Birkeli: Liv i vekst
John Nome: Demring i Norge
Holger Barkved: Soga um Strand
Johan Veka: Glytt frå kristenlivet i Rogaland.
Josef Tungland: Upublisert materiale om kristenliv i Strand
Kristoffer Fjelde: Det fyrste bedehuset i Noreg
Strand historielag: Artikkel av Odd Tungland
Aftenbladet.no
nb.no







mandag 26. november 2018

Bedehus eller kapell på Jørpeland?


Befolkningen på Jørpeland økte betydelig etter at Stålverket startet i 1912. Det var derfor behov for egen kirke i bygda. Spørsmålet var om bedehuset skulle omgjøres til kapell eller om bedehuset fortsatt skulle være bedehus og at det heller ble bygget ny kirke.

- NLM Jørpeland 1905-2005. Artikkel 7 -

Som nevnt i en tidligere artikkel, ble det første bedehuset på Jørpeland innviet i 1899. Det var et gammelt skolehus som ble tatt i bruk først og fremst som bedehus, men fungerte også delvis som bygdehus. Dette ble snart for lite, og et nytt stort bedehus ble bygget på Langeland og et mindre på Barkved. Bedehuset på Barkved ble lite brukt. Det ble bedehuset på Langeland som ble hovedhuset.

Det gamle bedehuset på Fjelde ble flyttet til Heia i 1905. Her fungerte 
det som bedehus fram til 1975, da det nye bedehuset sto ferdig.

I statuttene for det nye huset sto det at det kunne brukes til kirkelige handlinger. Detter var ukontroversielt da huset ble bygget, men etter vekkelsen ved Folden vinteren 1910/1911, ble det stadig større avstand mellom Kinamisjonsfolket og kirkefolket. Kinamisjonsfolket begynte med fri nattverd, og deres forkynnere var radikale i forkynnelsen. Josef Tungland skriver: «Den eigentlige grunnen for skilje var kanskje forskjellen i møte med lov og evangelium. Opplevinga kunne vera forskjellig, løysingsord var det så ymse med. Men dei vart knuste under loven, og dei hadde sett inn i eit ufortent evangelium. Og dette hadde sett dei i fridom, løyst dei ut. Dei var komne igjennom. Det kunne dei alle vitna.»

Denne forkynnelsen reagerte de fleste prester på, også på Jørpeland. De hevdet at det var nok at folk var døpt, konfirmert og gikk til nattverd. Dermed ble det et skille i kristenflokken.

Langeland kapell 1960

Presten ville ha kapell
Den første tiden etter at bedehuset ble bygd, var det en del gjeld på huset. Presten sa derfor rett ut at det ikke var aktuelt å gjøre om bedehuset til kapell på det tidspunkt. Spørsmålet kom opp igjen i 1914, men ble da avvist av kommunestyret, på grunn av kommunens dårlige økonomi.

Folketallet på Jørpeland økte betydelig etter at Stålverket startet. Dette i tillegg til avstanden til Strand, gjorde at presten og bygdefolket så behov for et kirkebygg også på Jørpeland. I kristenflokken delte synet seg i to. Kinamisjonsfolket ville at bedehuset skulle fortsette som bedehus og heller at kommunen skulle bygge ny kirke. Presten og hans støttespillere ville gjøre om bedehuset til kapell. Og presten hadde statuttene på sin side.

Alterringen i Langeland kapell

Årsmøte 1921
Saken om bedehusets framtid kom opp igjen til avgjørelse på bedehusets årsmøte i 1921. Både presten og Kinafolket hadde mobilisert kraftig. Rasmus Larsen Tungland var på den tid formann både i Kinaforeningen og i styret for bedehuset. Han hadde bedehusstyret med seg, og kjempet sterkt mot at bedehuset skulle bli kapell. Det viste seg imidlertid at bedehusfolket var i mindretall.

Da saken skulle tas opp til avstemming, reiste Rasmus seg og gikk fra møtet. Store deler av bedehusfolket fulgte etter. Dermed ble det gjort vedtak om å gjøre om bedehuset til kapell, mot kun tre stemmer. Dette betydde at bedehusfolket trakk seg fra styre og stell av kapellet, og de kom ikke tilbake før mot slutten av 1930-tallet.

Dette var med på å sette enda sterkere skille mellom det radikale bedehusfolket og presten og hans folk. Mange var fortvilet over at presten fikk «verden med seg og tok huset!» Bedehuset ble fremdeles brukt til møtevirksomhet, også for Kinamisjonen, men de ville ikke ha noe med styre og stell av huset før neste 20 år var gått etter årsmøtet i 1921. De som gikk ut den gang, ble aldri mer med i styret for Langeland kapell.

Avisen "1.Mai" 15.12.1921

Tunge tider
I 1932 søkte Kinamisjonen om å få ha nattverdmøtene sine på bedehuset. Styret svarte at det kunne de, så sant de foregikk etter gjeldende kirkerett. Det ville si at biskopen måtte oppnevne en lekmann til å forvalte nattverden. Dette var i praksis et avslag.

Det var ikke bare mellom Kinavennene og presten det var strid. Perioden mellom 1920 og 1940 var også ei tung tid innad i Kinamisjonsflokken. Det kom strid og splittelse også innad blant Kinamisjonens venner. Kvinneforeningen ble delt på grunn av uenighet. Husmøtesamlingene tok slutt, ja, til og med nattverdmøtene hadde opphold en periode. Det er blitt hevdet at det gikk et skille ved Tunglandselva. Folket på Tungland var mer kirkelig radikale og pietistiske, enn kinafolket på Jørpelandssiden av elva. Kristi venner led!

Til tross for dette, sto likevel arbeidet for Kinamisjonen sterkt på Jørpeland. I 1935 ble det gitt kr.22.467,- til Kinamisjonen fra Strand kommune. Det hadde samme året vært 1036 møter for Kinamisjonen i Strand. Misjonsfolket levde spartansk, og gav mye til misjonen.

Langeland kapell rives på slutten av 1970-tallet

Spredte vekkelser
I perioden 1920-1945 var det noen mindre vekkelser ved Kinamisjonens forkynnere, men ingen gjennomgripende, lik den i 1919/20. Olaus Østebø var nok den som var oftest på Jørpeland. I 1920-30 var han innom hvert år, noen ganger bare to-tre møter, andre ganger opp mot tre uker. I 1924 og 1929 ble noen frelst, blant annet ble Martha og Tore Tungland frelst i vekkelsen i 1929. I 1928 var det imidlertid en stor vekkelse ved emissær Ulland fra Det Norske Misjonsselskap. Mange ble frelst, og NMS sitt arbeid på Jørpeland fikk et stort løft.

På Jøssang var det en stor vekkelse i 1932. Det var Reinert Ege som var forkynner og han sto i denne vekkelsen i tre måneder. Det var ikke eget bedehus på Jøssang på den tiden, men møtene ble holdt på skolehuset. Folk kom både fra Jøssang, Botne og Tungland, og mange ble frelst. Blant andre ble brødrene Lars og Torkel Jøssang og ekteparet Inga og Tomas Fjelde frelst i denne vekkelsen.

I perioden 1930-45 var det en mindre vekkelse ved Sven Foldøen, men det var forkynnere fra andre arbeidslag som opplevde de tre største vekkelsene. Mathias Vassvik fra Santalmisjonen sto i en stor vekkelse. Tor Ånestad og en Schreuder var Guds redskap til en stor vekkelse i 1938. Da ble mange ungdommer frelst, blant andre Tore Fjelde og Leif Sandvik, som skulle bli sentrale ledere i NLM etter krigen. Vinteren 1942/1943 var Mindor Dragsund fra Indremisjonsselskapet taler i en stor vekkelse. Kanskje er dette den største vekkelse som har vært på Jørpeland? Da ble omtrent 100 frelst, blant andre Per Tungland og Alf Sandvik.

Kanskje var det disse vekkelsene, hvor Kinafolket sto med, som mildnet spenningene mellom organisasjonene. Like før krigen brøt ut, gjenopptok Kinamisjonens folk arbeidet i bedehusstyret. Da var også kirkefolket mindre engasjert. Kinamisjonen søkte igjen om å få begynne med nattverdmøter på bedehuset i 1941. Da hadde styret ingen innvendinger. Styret besto da bare av bedehusfolk, selv om Kinamisjonsfolket var i klart mindretall.



Kilder:
Verdens Gangs`s haandbog for avislæsere
Jakob Straume: Kristenliv i Rogaland
Jan Alsvik: Strand bygdebok
Jan Alsvik: Folk i Strand
Njål Tjeltveit red.: Bedehusarven. Artikkel av Josef Tungland: Møte mellom gamalt og nytt på bedehusa kring 1900.
Emil Birkeli: Liv i vekst
John Nome: Demring i Norge
Holger Barkved: Soga um Strand
Johan Veka: Glytt frå kristenlivet i Rogaland.
Josef Tungland: Upublisert materiale om kristenliv i Strand
Kristoffer Fjelde: Det fyrste bedehuset i Noreg
Strand historielag
Strand historielag: Artikkel av Odd Tungland
Aftenbladet.no
nb.no
Erling Jensen: Lokalhistorie Rogaland FB
dagen.no









torsdag 22. november 2018

Så kom Foldøen!


Svend Foldøen
Svend Foldøen sto i utallige vekkelser i Ryfylke etter at han kom tilbake fra Amerika, som 25-åring i 1903. Til Jørpeland kom han i 1910.

- NLM Jørpeland 1905-2005. Artikkel 6 -

Da det nye bedehuset på Langeland sto ferdig i 1905, rådet stort sett enighet i bedehusflokken. Samtidig var det en voksende uro rundt om i landet, for Kinamisjonens «ukirkelighet». Kinamisjonens generalforsamling hadde bestemt at deres misjonærer ikke skulle ordineres i Den norske kirke. En sentral leder, Ludvig Hope, reiste landet rundt og talte for såkalt fri nattverd. Det vil si at bedehusfolket selv skulle forrette nattverd, uten medvirkning av prest. En tidligere misjonær i Kinamisjonsforbundet, Edvard Masoni, reiste i 1909/10 rundt i Norge og hadde foredrag med kraftige angrep på sin gamle organisasjon, og han samlet mye folk. Han var også innom i Strand. (se artikkel på bloggen)

Samtidig med all denne motstand, opplevde Kinamisjonens forkynnere store vekkelser. Dette gjaldt ikke minst Svend Foldøen. Han var første gang i Strand i 1908, men i 1910 tok han hele kommunen for seg. På Idse ble det en stor vekkelse. Mens han var der, tok gamlehøvdingen Anstein Moen kontakt med en av de yngre kristne og lurte på hvordan han så på det å få Foldøen til Jørpeland. «Jeg har bedt til Gud om at Foldøen må komme til Jørpeland, hvis han kan gjøre noe her, og kan han ikke det, må Herren hindre han i å komme.»


Langeland kapell

Vekkelse i kristenflokken
Rett før jul 1910 kom så Sven Foldøen for å ha møter på Langeland bedehus. Spenningen var stor, ikke minst for lederen, Anstein Moen. Foldøen hadde med seg noen nyfrelste fra Idse, for å tenne gnisten også på Jørpeland. På første møtet satte Anstein seg bak skorsteinen på galleriet. Så begynte Sven å tale. Som en Guds styrelse talte han over en av Anstein sine kjæreste tekster. Etter hvert som Foldøen talte, kom Anstein lenger og lenger fram på galleriet, og snart var han på fremste rekke med et stort karakteristisk smil om munnen. Sven hadde vunnet Anstein både for seg selv og for Kinamisjonen. Senere satt Anstein nede i salen når Foldøen preiket.

Det var ikke så mange verdslige som ble frelst på denne møteserien, men mange i kristenflokken ble løst og fornyet. En av dem som gikk under kristennavnet, men hadde vært en lovtrell, var Lars B. Tungland. Han var far til Rasmus Larsen Tungland. Etter at Rasmus ble frelst i 1905 hadde han spurt faren om ikke han også burde gi seg over til Gud, men da hadde han blitt irritert. «Her har jeg slitt og bedt for deg fra før du kom til verden, og så spør du meg om jeg vil omvende meg! Hva er det for noe?» Lars fortsatte å gå på møter, men under Foldøens forkynnelse ble han avslørt.

Sven talte om Sakkeus og spurte folket om de var blant dem som satt på si egenrettferdige grein og trodde at de ville nå himmelen ved sitt fine liv? Du må stige ned! sa Foldøen. Stig ned på det verk Jesus har gjort. Da lysnet det for gamle Lars, og han var første mann på kne og takket Gud etter talen. Mange av de eldre på bedehuset forsto ikke det som skjedde. De mente at Lars hadde vært en kristen før dette møtet. Nei, var Lars sin klare tale, men nå er jeg et Guds barn.


Berta og Lars Bjørnsen Tungland

Det ble strid om Sven sin forkynnelse. Flere mente at forkynnelsen var for lett og omvendelsen ikke grundig nok. Mange andre oppfattet derimot forkynnelsen som et sant vekkerrop til verden og til sovende kristne. Denne vekkelsen satte et skille i kristenflokken. De var fortsatt sammen på møtene på bedehuset, men det ble to flokker med hvert sitt kristensyn. Flere av dem som ble frelst og fornyet i vekkelsen ved Kvinlog, ble først nå Kinamisjonsvenner. Det var dette året (1911) Foldøen fikk i gang misjonslaget for Kinamisjonen på Jørpeland. Mye tyder på at Tarald Fjelde var første formannen i laget.

Kinaflokken besto den første tiden av omkring 30 medlemmer. De hadde møter rundt om i heimene, men også på bedehusene på Jørpeland og på Jøssang. Det kostet å være med i Kinamisjonen. Medlemstallet gikk noe ned de første årene, Noen sluttet, andre flyttet fra bygda. Men det var et varmt samfunn mellom dem som ble igjen.

Nye vekkelser i 1914 og 1919
Lederskapet i kinaflokken gikk etter hvert over til Rasmus Larsen Tungland. Tarald Fjelde døde i 1913 og Anstein Moen var rundt 80 år på denne tiden. Det finnes ikke styre-protokoller fra denne perioden. I 1914 var det en ny vekkelse. Denne gang var Adolf Bjerkreim redskapet Gud fikk bruke. Han bodde hos Malene og Rasmus Larsen Tungland og disse var gode støtter for predikanten. Etter denne vekkelsen økte medlemstallet i foreningen igjen.

Adolf Bjerkreim

En av de største vekkelsene som har gått over Jørpeland, var i 1919. Da var Olaus Østebø og Thorvald Ladstein forkynnere. Møtene varte fra starten av november til 1. februar 1920. Flest møter var på Jørpeland, men det var også samlinger på Idse, Tau, Kvalvåg og Jøssang. Denne vekkelsen var gjennomgripende. Bygda sto nesten på hode. Svært mange ble frelst, men mange var også skeptisk. Både lensmann og lege møtte opp på bedehuset for å sjekke hvor mange som hadde gått fra vettet. Det var mye uro på galleriet og rundt bedehuset fra ungdom som ikke var frelst. Til tider kunne det være uhyggelig.

Noen i kristenflokken som ikke var Kinavenner hevet røsten mot det som foregikk og mente forkynnelsen var for lett. En gang klaget en av disse på det som foregikk på bedehuset til en mann han traff i Vågen. Da ble denne helst sint, og sa at det var ikke sant de beskyldningene han kom med. Kom heim til meg så skal du få se to bevis på det, sa han. Både kona og datteren var nettopp blitt frelst i denne vekkelsen.

Etter denne vekkelsen fikk tilslutningen til Kinamisjonen et sterkt oppsving, det ble nesten en folkebevegelse.



Kilder:
Verdens Gangs`s haandbog for avislæsere
Jakob Straume: Kristenliv i Rogaland
Jan Alsvik: Strand bygdebok
Jan Alsvik: Folk i Strand
Njål Tjeltveit red.: Bedehusarven. Artikkel av Josef Tungland: Møte mellom gamalt og nytt på bedehusa kring 1900.
Emil Birkeli: Liv i vekst
John Nome: Demring i Norge
Holger Barkved: Soga um Strand
Johan Veka: Glytt frå kristenlivet i Rogaland.
Josef Tungland: Upublisert materiale om kristenliv i Strand
Kristoffer Fjelde: Det fyrste bedehuset i Noreg
Strand historielag: Artikkel av Odd Tungland
Aftenbladet.no
nb.no
bibelkurset.net