søndag 30. november 2014

Døden rammet hardt


Søstrene Efteland. Tre av Guris barnebarn.
F.v. Inga Fjelde, Guri Vinningland og Ingeborg Olsen.
 
Før hun var blitt 30 år og gift, hadde tippoldemor Guri Malena Birkrem fulgt 12 nære familiemedlemmer til graven. Døden rammet hardt og ofte i gamle dager.

Selv om Guri ble hardt rammet, var nok ikke dette noe ekstraordinært på 1800-tallet. Barnedødeligheten var stor og levealderen langt lavere enn nå. På slutten av 1800-tallet var forventet levealder under 50 år, nå er den på omtrent 80.

I «Tidsskrift for Den Norske Legeforening» nr.1 2006 står det bla.: «For 125 år siden var Norge et av de fattigste land i Europa. Dårlig ernæring og mangelfull hygiene gav fattigdomssykdommer som tuberkulose og lepra gode vekstvilkår… Spedbarnsdødeligheten er et godt mål på helsetilstanden i en befolkning. I 1880 var spedbarnsdødeligheten i Norge på nivå med det man finner i u-land i dag, ca. 10  %. Nå er den på nivå med det man finner i de aller rikeste og best organiserte samfunn i verden, ca. 3 % »

Guri Malena Birkrem
Vi må imidlertid ikke tro at sorgen var lettere å bære da enn nå. Å miste ett barn, et søsken eller foreldre var like tungt da som nå. Det må ha runnet mange tårer på tippoldemor Guris kinn.

Guri ble født på en liten gard i sentrum av Bjerkreim i 1829. Hun hadde  10 søsken, men 6 av dem døde som barn. Guri fikk min oldefar Martin utenom ekteskapet i 1853 og giftet seg med Anders Gulichson Birkrem i 1860. Hun døde i 1911, 81 år gammel.

Her følger en kort oversikt over dødsfall i aller nærmeste familien til Guri:

1835
Guri har passert fem år dette året. Mora føder datter nummer tre, som dør i fødselen.

1837
Farfar til Guri, Aadne Mouritzson på Ausdal, er blitt en gammel mann på 79 og er i folge på garden Gåsland. Barnebarnet Guri er sju år, og i april dette året følger hun farfar Aadne til grava.

1838
Guris morfar Nils Pederson Birkrem døde allerede i 1812. Mormor Ingeborg levde til 1838. Hun ble 69 år gammel og døde i april.

1842
Det bryter ut skarlagensfeber i Guris heim. Søskenflokken er nå på fem, en gutt og fire jenter. Yngste jenta Josephine Severine blir hardt rammet av feberen og dør 10. februar, godt og vel ett år gammel. Søsteren Anne på seks år blir også syk og dør 1. april.

1843
Guris mor skal føde for sjuende gang. Også denne gang blir det ei datter, som ikke får leve opp. Guri, som nå er blitt vel 13 år, mister si fjerde søster. Den andre som dør ved fødselen.

1844
Farmor Gunvor Torgersdatter dør i juni dette året. Guri nærmer seg 15 år og har nå mistet alle sine besteforeldre.

1850
Nummer ti i søskenflokken het Bigael. Hun ble født i desember i 1848 og får leve godt og vel ett år. 16. januar 1850 blir hun syk og dør.

1854
Familien i Bjerkreim består på nyåret 1854 av mor og far, to gutter og fire jenter, i tillegg til Guris halvårige sønn Martin. Våren 1854 blir Guris far Gitle syk og dør, 54 år gammel.

1855
Den yngste av de gjenlevende søstrene het også Josephine. Noen få dager ette Guris 26 fødselsdag, dør også den 9 år gamle Josephine.

1857
Mor Berthe er blitt syk. Etter 47 tøffe år, sovner hun inn 1. august dette året. Guri er nesten 28 år og alenemor til Martin på 4 år. Søskenflokken på fem er blitt foreldreløse. I tillegg til Guri er det søsknene Ingeborg Theresia på 25, Niels på 19, Ane på 13 og Anders på 6. Guri må selge garden, men får fradelt et lite jordstykke. Hun tar med halve heimehuset til denne jordlappen, og her slår søsknene seg ned.

1864
Guri ble gift med Anders(over t.h.)  Gulichson i 1860, men søsknene hennes fortsatte å bo sammen med Guri og Anders i noen år. Eldste søster til Guri, Ingeborg Theresia, døde i juli dette året. Hun ble nesten 32 år gammel og var ugift.

1868
Guri er nå mor til to gutter og ei jente. 20. januar føder hun barn nummer fire. Jenta er svak og dør seks dager gammel.

I oktober samme år er det ny begravelse. Denne gang er det Guris svigerfar Gulich Olsson Birkrem søm dør. Han ble 83 år gammel.

1870
Svigermor til Guri levde til hun var 86 år. Siri Omundsdatter Birkrem døde i mai 1870.

1880
Guri og Anders fikk barn nummer fire, ei jente i 1869. I 1880 rammer sorgen igjen. Eldste dattera Berthe blir syk og dør, 15 år gammel.

1886
Eldste sønnen til Guri flyttet til Efteland da han giftet seg i 1882. Han fikk ei datter i 1883 og en sønn, Jakob Lorents i 1885. Denne sønnen, Guris barnebarn, ble bare ett år gammel. Han døde i 1886.

1889
Eldste sønnen til Guri og Anders ble gift i 1883. Han het Gitle og fikk en sønn i 1884, en sønn i 1886 og sønn nummer tre i 1888. Denne tredje sønnen, Arne, døde i juli 1889, halvannet år gammel.

1897
Guri og Anders sin sønn, Gitle, blir enkemann i 1897. Kona Berthe Serine Torkildsdatter blir 34 år gammel.

Guri Malena sin søn Gitle og kona hans.
1898
Dette året er det Guris sønn Martin som blir enkemann. Kona Karen Gjertine Jakobsdatter fra Vinje i Sokndal får lungebetennelse og dør 18. april. Hun ble 48 år.

1908
Guri og Anders er blitt gamle. I 1908 opplever de at Guris sønn, Martin dør. Han er 55 år og etterlater seg tre døtre og en sønn i alderen 16-25 år. Barnebarna spres til Gjedrem, Helleland, Kverneland og Amerika.

1911
Et langt liv med gleder og mange sorger ebber ut. Guri Malene har passert 81 år. 9. mars 1911 sovnet hun inn. Mannen Anders levde til 2. juni 1913.

To barn levde igjen etter Guri. Sønnen Gitla A. Birkrem var gift for andre gang og hadde til sammen ti barn fra begge ekteskap. Han var lærer og ordfører i Bjerkreim da Guri døde. Det andre «barnet», var dattera Serina Birkrem. Hun bodde også i Bjerkreim og var enslig. Av yrke var hun syerske og pedell ved Bjerkreim skole. I tillegg levde fire barnebarn etter Guris sønn Martin.



Kilde: Lisabet Risa: Bjerkreimboka I-IV




torsdag 20. november 2014

Tippoldemor Guri Malene Birkrem




Guri Malene
(Fra Bjerkreimboka IV)
Oldefar Martin Efteland vokste opp sammen med mora Guri Malene og tre halvsøsken. På nabogarden bodde faren til oldefar og tre andre halvsøsken.

Mora, Guri Malene, var datter av Gitle Aadneson Austdal og Berthe Nilsdatter Birkrem. Gitle var fra Austdal, ble født i 1800 og døde i 1854. Berthe var fra Bjerkreim. Hun ble født i 1810 og død i 1857. Berthe arvet halve heimegarden da faren døde i 1813. Mora hennes drev garden videre til Berthe og Gitle ble gift.

Da Berthe og Gitle giftet seg i 1828, bygde de på ei ekstra stue. Denne stua ble i perioden 1853-1856 brukt som første skolehus i Bjerkreim. Berthe og Gitle fikk elleve barn. Tippoldemor Guri Malene var eldst, født 4. september 1829. Seks av hennes søsken døde som små barn.

I 1853 fikk Guri Malene sønnen Martin med nabogutten Tollef T. Bjerkreim. Martin bodde hos mora fram til han som ungdom begynte som tjener på farens gard.

Anders Gulichson Birkrem
(scannet bilde fra Bjerkreimboka IV)

Etter at Berthe døde i 1857, ble garden solgt på auksjon. Guri Malene satt igjen med ansvaret for sønnen Martin og fire yngre søsken. Hun fikk overta en parsell av heimegarden og halve heimehuset, som ble flyttet til den utskilte parsellen.

I 1860 giftet Guri Malene seg med husmannssønnen Anders Gulichson født i 1828 på plassen Sætre i Bjerkreim, senere bosatt med foreldrene på plassen «Under Oreskaret», også den i Bjerkreim.

Den første tiden etter at de var gift, bodde de i heimen til Anders, men flyttet snart til Guri Malenes parsell. Her bodde de til 1867 da kommunen kjøpte eiendommen deres. Familien flyttet til Guri Malenes heimegard, og her ble de boende.

Guri Malene og Anders fikk fire barn, hvorav ei jente døde som spebarn og ei annen jente døde 15 år gammel. Sønnen Gitle ble en kjent personlighet i Bjerkreim og Rogaland (se egen artikkel om han). Dattera Serine var enslig og overtok heimehuset. Hun var syerske og pedell ved Bjerkreim skole.
Guri Malene ble 81 år og døde 9. mars 1911. Mannen Anders døde to år senere, i 1913.

Kilde: Lisabet Risa, Bjerkreimboka



lørdag 15. november 2014

Fra Tysvær til Zululand i 1885


Ill.foto fra Pokot, Kenya (O.S.)
 
Tysvær ble tidlig preget av vekkelser og misjonsglød. Gardene rundt Kårstø var sterkt berørt helt tilbake til Hans Nielsen Hauges tid. Ei av misjonskvinnene var Kristine Susort.

Haugianere
Hans Nielsen Hauge var Guds redskap til den mest omfattende landsvekkelse i Norge. Han virket i perioden fra 1796 fram til 1804 da han ble fengslet for sin forkynnervirksomhet. I løpet av disse ni årene ble mange frelst rundt om i hele Norge. Disse ble kalt haugianere.

Rogaland var et fylke som ble sterkt berørt av vekkelsen ved Hauge. Den store lokale ”høvdingen” var fra Rennesøy og het John Haugvaldstad. Også i Tysvær var mange berørt av haugevekkelsen. På garden Sandvik som ligger der Kårstø anlegget er nå, overtok Erik (Erich) Sandvik halve garden etter sin morfar Jon Sandvik i 1814. Erik ble født på nabogarden Susort i 1796, det året Hans Nielsen Hauge hadde sitt åndelige gjennombrudd. Han ble gift med Johanna fra en annen nabogard, Heskje. Alle disse tre nabogardene, Susort, Sandvik og Heskje var sterkt berørt av haugevekkelsen.

Heimen til Johanna og Erik ble en markert haugianerheim. Erik og sønnen John Sandvik, som overtok garden etter faren da han døde i 1862, var sentrale leder i haugianermiljøet i Tysvær. Da Det Norske Misjonsselskap(NMS) ble stiftet i 1842, var Erik en av to utsendinger fra Tysvær misjonsforening. I 1848 bygde haugianerne bedehus i Tysvær. Da ble Erik og lensmannen i bygda valgt til å reise til John Haugvaldstad for å få hjelp til å sette opp lover for bedehuset.

Første misjonær
Erik sin sønn John, ble gift med nabojenta Tøri Susort. Tøri hadde en bror som het Knud, som overtok Susort etter foreldrene deres, Sjur og Brita Susort. Knut ble gift med Susanne Pedersdatter og de fikk flere barn. Dattera deres het Berthe Christine Knudsen, også nevnt som Kristine Susort, og ble født 23. april 1858.

Siden starten i 1842 og fram til 1885 hadde NMS sendt ut 74 misjonærer til det sørlige Afrika. I 1885 var en flokk på fem damer og en mann klar til utreise som nye misjonærer til Zulufolket i nåværende Sør-Afrika. En av disse var Kristine Susort. Hun var den første misjonær for NMS fra Tysvær. Ja, kanskje den første misjonær fra Tysvær uansett organisasjon og kirkesamfunn?

Kristine Susort var søskenbarn til mi oldemor Johanne Sandvik, som var datter av ovennevnte Tøri og John.

Misjonsglød
Kristine var 27 år da hun reiste til Zululand første gang. Hun var nok grepet av samme misjonsglød som sambygdingen Sivert Gjerde. Sivert var 9 år yngre enn Kristine. Han ville også ut som misjonær for NMS, men søknaden ble avslått i 1887. Han reiste derfor til England, og ble opptatt som misjonær for Kina Innlandsmisjon. Følgende sitat fra Sivert Gjerde i 1889, vitner om misjonsgløden som brant hos mange på den tid, også hos Kristine.

Sivert Gjerde

Ta din bibel og tell omhyggelig, ikke kapitlene eller versa, men bokstavene fra begynnelsen av 1 Mosebok til amen i Åpenbaringen. Når du har fullendt dette arbeidet, så gå over det igjen og igjen og igjen ti, tyv, tredve, nei du må lese hver bokstav i din bibel åtti ganger før du har nådd den fornødne sum. Bokstavene i omkring åtti bibler vil behøves for å representere alle de menn, kvinner og barn som lever i det gamle og uhyre keiserdømme China. Fjorten hundre har sunket ned i hedenske graver nå den siste timen, tre og tredve tusen vil dø i dag før du når China.
 
Send eders misjonærer i morgen, og en og en tredjedels million udødelige sjeler for hvem Kristus døde, vil ha gått til deres bestemte plass før de kan nå deres kyst. Om en sådan kjensgjerning berører oss eller ikke, så tror jeg den burde bevege våre hjerter. Det er nok til å bringe en engel til å gråte.

Sivert var ei viktig røst som var med å tenne misjonskallet til Kina i Norge det året han reiste og fortalte fra Kina. Kinamisjonen (nå Norsk Luthersk Misjonssamband) ble startet i 1891 av kvinner som var tent i brann for misjonen av Sivert Gjerde. Sivert selv reiste ut til Kina høsten 1890, men ble syk ikke lenge etter ankomst og døde allerede våren 1891.

Langt liv i Sør-Afrika
Tilbake til Kristine Susort og hennes følge som i 1885 reiste til Sør-Afrika. Vel framme, gikk Kristine og reisefølget i land i Durban. Tjenesten hennes var å være husholderske ved hjemmet for misjonærenes barn på NMS sin første permanente misjonsstasjon i Natal, kalt Umpumulo. Denne stasjonen lå i kongerike Natal, på grensa til Zululand, men innbyggerne i området er zuluer.

Umpumulo ble en sentral plass både for NMS og den nasjonale lutherske kirka. Stedet utviklet seg etter hvert til å bli et luthersk skolesentrum. Senere ble det også bispesete for Den lutherske kirke i Natal. Det var den kjente misjonæren H. P. Schreuder som i 1851 startet arbeidet på misjonsstasjonen Umpumulo, som betyr hvilested.

Kristine Susort
 
NMS startet tidlig en skole for zulubarna, mens skolen for misjonærbarna ble startet i 1880. Fem år etter var altså Kristine på plass som husmor for misjonærenes barn, som den gang bodde på internat. Senere ble skolen for misjonærbarn flyttet til Durban, og Kristine fulgte med. Første perioden hennes varte fra 1885-1896. Så var hun heime i Norge ett år, før hun i 1897 var tilbake igjen i Sør-Afrika. Denne nye perioden ble på hele 14 år. Hun var først heime i Norge igjen i 1911. Hele denne perioden har Kristine tjeneste på heimen for misjonærbarna.

I 1911 var hun altså igjen tilbake i Norge og hun ble heime i seks år. Hva hun gjorde og hvor hun bodde under heimeoppholdet vet jeg ikke. Kanskje var hun heime og tok seg av sine gamle foreldre? Søskenbarnet Johanne på nabogarden Sandvik var blitt enke i 1912 og solgte garden i 1915 og flyttet til Jørpeland hvor hun flyttet inn hos dattera, Anna Lea.

I 1917 reiste Kristine tilbake til Sør-Afrika. Hun var da blitt 59 år. Denne gangen reiste hun ut i privat regi. Kanskje var hun blitt for gammel for at NMS ville sende henne? Fram til 1922 vet jeg ikke hva hun gjorde og hvordan hun ble underholdt i Sør-Afrika, men i 1922 var hun tilbake igjen i NMS sin tjeneste ett par år. Disse par årene var hun bestyrer på pikehjemmet på Eshowe misjonsstasjon sør i Zululand.

Om Kristine noen gang kom tilbake til Norge etter 1917, er usikkert. Kristine ble ei gammel dame. Hun døde i Durban 30. april 1944, 86 år gammel.


PS! Om noen har flere opplysninger om Kristine Susort (Berthe Christine Knudsen) er jeg veldig interessert. Send meg gjerne en mail: ove.sandvik@gmail.com






søndag 9. november 2014

Første konfirmanter i ny kirke


Thore og Eli Fjelde
 
Søndag 8. november 1874 ble de første ungdommene konfirmert i den nye Strand kirke. Det skjedde kun fire dager etter at kirka var innviet onsdag 4. november.

52 ungdommer hadde «gått for presten» vinteren 1873-74. Presten var Fredrik Møllerup Lied fra Kvernes på Nordmøre. Han kom fra en prestestilling i Alta, og overtok som prest i Strand i 1872. Han var prest i Strand til 1881. Dette var en travel periode for presten. Arbeidet med å bygge ny kirke i Strand startet like etter at han flyttet til kommunen. I tillegg til byggearbeidet, påtok han seg også verv som formann i skolestyret og ordfører i kommunen.

På grunn av innvielsen av den nye kirka, ble konfirmasjonsgudstjenesten denne høsten utsatt til etter at kirken var vigslet. Kirken ble vigslet av konstituert biskop A. Sagen, i spissen for en rekke prester fra fylket. Kirken var ikke bordkledd utvending da den ble innviet, det skjedde først året etterpå.

Strand kirke er 140 år i 2014
 
At konfirmasjonen ble utsatt, passet veldig dårlig for en familie på Fjelde. Thore Torbjørnsen Fjelde var konfirmant dette året. Selv om det var stas å få være i første kullet med konfirmanter i den nye kirka, passet det dårlig for mor hans, Stenvor. Hun var dags ventende med barn nummer sju. Barnet, Søvrin, ble født bare ni dager etter konfirmasjonen til storebror Thore. Thore hadde to eldre brødre, Peder (19) og Nils (16), og tre yngre søsken, Tomas (10), Anna (7) og Rakel (4). Mor og far Stenvor og Torbjørn Fjelde var henholdsvis 44 og 46 år gamle.

På husmannsplassen Runnene på Nag var det også forberedelse til konfirmasjon denne høsten. Malena(47) og Thore(44) Nag hadde ei datter som var med i det første konfirmantkullet i den nye kirka. Denne søskenflokken besto av ni søsken, men tre av dem var døde som små. Konfirmanten het Eli, og hun hadde nå tre eldre brødre, Marcelius (19), Thor (15) og Henrik (16). De to yngste i søskenflokken var Serina(12) og Bertel (7).

Tomas, Thore, Sigurd Teodor, Eli og Marie(gift Bredal) Fjelde
 
Kanskje har disse to konfirmantene som for 140 år siden fikk innvie den nye kirka i Strand, fått et godt øye til hverandre mens de leste for presten. For ni år senere var de begge tilbake i kirken. 24. oktober 1883 giftet Thore T. Fjelde seg med Eli T. Nag. Eli og Tore slo seg ned på Fjelde og overtok garden på Øvre Fjelde etter Thores foreldre. Eli og Tore Fjelde er besteforeldre til mi mor, Eli Sandvik.







fredag 7. november 2014

Siste nytt fra Rodabakken

Steinvor fra Rodabakken og mannen Torbjørn Fjelde.
 
Rodabakken er en liten gard mellom Leite og Bjørheimsbygd i Strand. Det er ikke hver dag det er nyheter fra denne plassen i Stavanger Aftenblad.

Et søk i arkivet til Aftenbladet gir imidlertid noen treff som kan være av interesse:

John Rodebakken døde i vår

Stavanger Aftenblad 22.12.1905
 
Det er Aftenbladets utrettelige utsending i Amerika, Berthel L. Bellesen, som nok en gang bringer nytt og hilsener fra Rogalands-Amerikanere til slekta i gamlelandet. John Rodebakken var bror til mi tipp oldemor Steinvor Fjelde. I artikkelen "Fra Rodabakken til Amerika" har jeg skrevet litt om familien på Rodabakken. John emigrerte allerede våren 1849, kun 22 år gammel. Nå var han altså død, "men enken og flere voxne sønner bor rundt i nabolaget; alle er velstaaende."

17. juni 1949 står en ny hilsen i Stavanger Aftenblad fra familien Rodabakken i Amerika. De har nå tatt etternavnet Johnsen etter faren John Rodabakken:

 
Det er altså Johns barn Isak og Claurense som hilser slekta i Strand og ber dem skrive til adressa: Lansboro, Minnesota.
 
Elg sett på Rodabakken

Neste hending fra Rotabakken omtalt i Aftenbladet er visst en stor sensasjon:

 
Denne hendelsen er rapportert i Aftenbladet 27. september i 1918.
 
Flystyrt i Rodabakken
 
Mer dramatisk er oppslaget i Aftenbladet 8. januar 1953. To jagerfly hadde kollidert i Årdalsfjorden. Det ene styrtet i Holtaheia, mens det andre styrtet like ovenfor Rodabakken: