fredag 30. november 2018

Rasmus Larsen Tungland og Gabriel G. Tungland


Mallin og Rasmus Larsen Tungland
Rasmus Larsen Tungland satte sitt klare preg på kristenlivet på Jørpeland i femti år. Han var også aktiv i kommunalt styre og stell. G. G. Tungland var emissær for Kinamisjonen i et langt liv.

- NLM Jørpeland 1905-2005. Artikkel 8 -

Arbeiderne på Stålverket i 1912. Rasmus er nummer 3 f.h. i andre rekke


Rasmus Larsen Tungland
Rasmus ble født på Tungland 6. mai 1883 og døpt i Strand kirke 10. juni samme år. Foreldrene hans var Lars Bjørnsen Tungland (1853-1925), kalt «Bjødna-Lars», og Berta Johanne Rasmusdatter Tungland (1855-1927). Berta var fra garden Voll på Tungland, mens Lars var fra nabogarden, Tungland bruk 10. Han hadde overtatt garden etter sine foreldre. Berta og Lars fikk til sammen seks barn. To av disse døde som ungdommer, to flyttet til Haugesund-traktene, mens to ble igjen på Jørpeland.

Etter endt skolegang og konfirmasjon, fortsatte Rasmus å arbeide på heimegarden, i tillegg til å drive fiske. Foreldrene hans bekjente seg som kristne, så Rasmus fikk en kristen oppdragelse. Han bekjente seg imidlertid ikke som kristen i den tidlige ungdomstiden.

Bryllups-bilde. Rasmus Larsen Tungland og Malene Toresdatter Fjelde


Frelst i 1905
Sent på høsten 1904, ble det en stor vekkelse på Jørpeland. Andreas Kvinlaug fra Kinamisjonen hadde møter fram mot jul og et stykke ut på nyåret i 1905. Dette ble en dyptpløyende vekkelse, hvor veldig mange ble frelst. Rasmus var da 21 år gammel, og var sterkt kallet av Gud. Han stod imidlertid imot kallet, så lenge Kvinlaug var på Jørpeland. Kallet forsvant imidlertid ikke. Han kjente på frykten for helvetes gru, og kjente «flammene fra helvete i føttene mine». Til slutt ble kallet for sterkt, og han overgav seg til Jesus.

Etter at han var blitt frelst, merket han at det var noe som ikke stemte med foreldrenes tro. Han tok derfor mot til seg og spurte faren om ikke han også skulle omvende seg og bli frelst. Det reagerte faren sterkt på og svarte: «Her har jeg slitt og bedt for deg fra før du kom til verden, så spør du meg om ikke jeg også vil omvende meg! Hva er slikt for noe?» Det skjedde ikke noe med foreldrene til Rasmus da, men da Foldøen kom og hadde møter opp under jul 1910, så far Lars at han var en fariseer og omvendte seg til Gud. Han ble en radikal Kinamisjons venn og en varm Foldøen-venn. Han kunne ro både til Fogn og Finnøy for å høre Svend forkynne.

Rasmus sine foreldre Berta og Lars Bjørnsen Tungland


Det året Rasmus ble frelst, skjedde enda en stor hendelse i hans liv. Han ble forelsket i ei fem år yngre jente. Hun var datter til Thore «Flåden» Fjelde og het Malene. Eli og Thore Fjelde var kristne. Om Malene var bevart i barnetroen eller om hun ble frelst i vekkelsen ved Kvinlaug, vet jeg ikke. Men Malene, kalt Mallin, og Rasmus dannet en kristen heim, etter at bryllupet sto i Strand kirke 8. desember 1905. Malene var 17 år da hun ble gift, mens Rasmus var 22.

Første barnet deres kom nøyaktig året etter bryllupet. Han fikk navnet Lars. Deretter kom Berta (f.1909, gift Langeland), Tore (f.1912), Elly (f.1915, gift Jøssang), Gerda (f.1918, gift Heggheim), Signe (f.1920, gift Jøssang), Bertinius (f.19123) og Josef (f.1928). Tore og Josef ble senere sentrale ledere i Misjonssambandet. Jeg kommer tilbake med mer stoff om dem i senere artikler.

Rasmus overtok etter hvert ansvaret for heimegarden, men fikk skjøte først i 1920. I tillegg til garden, fortsatte han med fiske. I 1912 startet Stålverket opp på Jørpeland. Rasmus fikk da arbeid på denne bedriften, og arbeidet her noen år. Senere fikk han et lite verksted, hvor han blant annet laget stiger for salg.

En leder «flyter opp»
Like før jul 1910 kom Svend Foldøen til Jørpeland. Det ble vekkelse, ikke minst innad i kristenflokken. Mange av dem som ble frelst i den store Kvinlaug-vekkelsen, ble nå fornyet og også bevisste og radikale Kinamisjonsvenner. Slik var det også for Rasmus. Han kom i en åndelig krise. Foldøen utfordret folket om de hadde et «løsningsord». Et bibelord som hadde satt dem i frihet. Rasmus hadde ikke et slikt ord, men han fikk et ord under vekkelsen: «Jeg, jeg er den som utsletter dine misgjerninger for min skyld, og dine synder kommer jeg ikke mere i hug.»

Vekkelsen ved Foldøen skapte skille i flokken på bedehuset. Rasmus ble med i Foldøen-flokken, og ble en av de mest radikale lekfolk på Jørpeland. Han var med og fikk igang nattverdmøter i heimene, noe andre mer kirkeligsinnede bedehusfolk ikke kunne være med på. Mange av disse reagerte også på Foldøens radikale forkynnelse. Det var derfor tøft å være radikal Kinamisjonsvenn på den tiden.

Rasmus Larsen Tungland

Etter at Tarald Fjelde døde og Anstein Moen ble en gammel mann, var det Rasmus som overtok som leder i Kinaflokken. I 1919/1920 opplevde Jørpeland en ny stor vekkelse ved Kinamisjonsforkynnere. Denne gang ble veldig mange frelst og med i Kinamisjonens arbeid. Men gleden skulle ikke vare lenge.

Langeland bedehus ble bygd i 1905. Den norske kirke hadde noen av sine samlinger på bedehuset. Spørsmålet om å gjøre om bedehuset til kapell, kom opp til avstemming på årsmøtet i 1921. Presten hadde da mobilisert mange fra bygda som ikke til vanlig gikk på bedehuset, og de fikk flertall for å gjøre bedehuset om til kapell. Dette var Rasmus og Kinamisjonsfolket sterkt imot. Rasmus var formann både i misjonslaget for NLM og bedehuset på det tidspunkt. Han argumenterte sterkt for sitt syn, men da han forsto han ville bli nedstemt, reiste han seg og gikk fra årsmøtet. Kinafolket og andre bedehusvenner gikk sammen med Rasmus, og ingen av dem ble mer med i styret for bedehuset. Dette skapte store sår mellom kirken og bedehuset. «Tenk at presten fikk verden med seg, og tok huset vårt,» sukket bedehusfolket.

Tunge år
Den første tiden etter dette hadde Kinamisjonen de fleste møtene i heimene rundt om på Jørpeland. De fikk også leie et rom hos Ole Voll Tungland, som de brukte til sine samlinger. Men etter hvert kom de tilbake til bedehuset, uten å ta ansvar for selve huset. Rasmus var fortsatt lederen i Kinaflokken, men opplevde tunge tider med lite vekkelser og en del indre stridigheter. Rasmus ble også brukt som forkynner på noen samlinger, gjerne sammen med Foldøen eller Thorvald Ladstein.

Etter hvert ble Rasmus også involvert i kommunalt styre og stell. Han var med i kommunestyret i flere perioder, for lista Sørbygdens valgliste. Første gang i 1925. Dette medførte også andre verv, blant annet var han medlem av overligningsnemnda og arbeidsledighetsnemnda og i styret for Forbruken i Strand. En mer triviell notis sto i Aftenbladet i 1933. Da fikk Rasmus, svorgeren Tomas Fjelde og naboen Bertinius Tungland innvilget å kunne få innlagt telefon.

Familiebesøk i Årdal. Malene og Ramus t.v. bak. Malenes søster Taletta 
og hennes mann Anders Dalane. Svigerinne Inga Fjelde bak t.h. 
Min mor Eli i midten framme


I 1938 var det en ny stor vekkelse på Jørpeland, Denne gang var det ikke ved Kinamisjonen, men flere av dem som ble frelst, ble senere engasjert i Kinamisjonen. Dette var nok med å mildne noen av de harde frontene. Etter denne vekkelsen var det på ny bedehusfolket som satt i styret for Langeland kapell, også noen fra Kinamisjonen var med. Rasmus var ikke blant dem. Om det var dette som var årsaken til at han på dette tidspunkt trakk seg fra lederverv, vet vi ikke. I 1942 fikk Rasmus spørsmål fra styret i Kinamisjonen om å ta ansvar for søndagsmøtene. Da svarte han i et brev at «som stillingen fremdeles er», kunne han ikke påta seg dette. Men tre år senere, er han igjen medlem av styret fra Kinamisjonslaget. Han var med fram til 1947. Da trakk han seg på nytt, på grunn av uenighet med resten av styret angående et spørsmål om å bygge/kjøpe nytt bedehus.

Omtrent på den tid overlot han også ansvaret for de frie nattverdmøtene til 2-3 andre misjonsledere. Nevøen Tore Fjelde var den som kom til å ha hovedansvaret for nattverdmøtene i flere tiår framover. Rasmus hadde nok en stri natur og et svært radikalt lekmannssyn. Han var likevel høyst respektert som kristen og som leder. Han sovnet stille inn 21. mai 1967, 84 år gammel Kona Malene døde 25. november 1968, 80 år gammel.

Gabriel G. Tungland med familie

G. G. Tungland – emissær og handelsmann
Gabriel Gulleiksen Tungland var omtrent jevngammel med Rasmus Larsen Tungland. De vokste begge opp på Tungland. Gabriel ble født på den tidligere husmannsplassen Håhammer i 1882. Foreldrene var Gulleik Johannessen Tungland (1839-1907) og Karen Laurense Ivarsdatter Frøyland, fra Hetland (1840-1934).

Gabriel flyttet til Oslo i 1903 og kalte seg da for kjøtthandler. Han var imidlertid tilbake på Jørpeland i 1905, for da ble han frelst i den store vekkelsen ved Andreas Kvinlaug. Etter at han ble frelst, kjente han snart på et kall til å forkynne Guds ord. Han begynte på Det Norske Misjonsselskap (NMS) sin forkynnerskole i Stavanger i 1906 og gikk der det skoleåret. Etter at han var ferdig på forkynnerskolen, begynte han som emissær for NMS. Her var han ansatt fram til 1910.

Fra 1911 finner vi han annonsert som forkynner for Kinamisjonen. Kanskje var det vekkelsen ved Foldøen som fikk han til å skifte organisasjon? Skjærtorsdag 1911 var han i alle fall taler sammen med Foldøen på et påskemøte på Fiskå.

I 1914 ble G.G, som han ble kalt på folkemunne, gift med Ingeborg Paulsdatter Kvam (1885-1958) De fikk sju barn: Karen (f.1916, gift Roland), Paul Sigfred (f.1917), Sigrid (f.1918), Gulleik (f.1920) Signe Margareth (f.1923, gift Sandvik), Karl (f.1926) og Gunnar (f.1928 f. samme dag han ble født). Året etter at de ble gift, flyttet de til Stavanger. Her bodde de fram til 1920, da de flyttet inn i nybygd hus ved sjøen på Tungland. Her startet han en liten butikk, som familien drev. Han fortsatte imidlertid som emissær for Kinamisjonen. I 1936 solgte de huset på Tungland, og bygget nytt hus på Langeland, der «Foto-Byberg» senere holdt til. Også her drev han forretning, ved siden av emissær-virket.

Aftenbladet 29.10.1965


Gabriel var en skattet forkynner og mye brukt sjelesørger. Han var en av de radikale lederne i Kinamisjonen på Jørpeland. Håhammer-folket er kjent for et til tider heftig temperament. Det hadde nok G.G. også noe av. Det fortelles at min far en gang, like etter at han var blitt frelst, gikk til G.G. for å søke råd og hjelp. Far min hadde som nyfrelst forlatt et ivrig sportsmiljø, passe sta. Ikke alle av de mest radikale Kinavennene aksepterte fars omvendelse. De mistenkte han for å være en åndelig trell. Møte mellom han og G.G. endte med at G.G. i fullt sinne kastet far på dør. De ble imidlertid senere vel forlikt.

Bedre gikk det med far sin jevngamle, Kristoffer Fjelde. Kristoffer var som 14 åring nyomvendt og ivrig på møtene på bedehuset. Dette fortalte han i en tale han holdt. Det var ofte vitnemøte på bedehuset, og Kristoffer var som regel opp og sa noe. Men så ble han plutselig taus. På et møte så G.G. at det var noe som ikke var som det skulle med Kristoffer. Han gikk bort til han og spurte om noe var galt. Da kom det stille fra 14-åringen: «Jeg kan ikke være frelst, jeg, for jeg har ikke syndenød slik dere eldre vitner om!». Da kom det kjapt fra G.G.: «Jamen, Kristoffer! Det er ikke syndenøden som frelser, det er Jesus!» De ordene løste guttungen, og han ble senere en skattet forkynner.

Gabriel ble en gammel mann. Han døde på Jørpeland høsten 1965, 83 år gammel. Sønnen Karl Tungland ble frelst i godt voksen alder, og ble en av lederne i NLM på Jørpeland etter det.




Kilder:
Jakob Straume: Kristenliv i Rogaland
Jan Alsvik: Strand bygdebok
Jan Alsvik: Folk i Strand
Njål Tjeltveit red.: Bedehusarven. Artikkel av Josef Tungland: Møte mellom gamalt og nytt på bedehusa kring 1900.
Emil Birkeli: Liv i vekst
John Nome: Demring i Norge
Holger Barkved: Soga um Strand
Johan Veka: Glytt frå kristenlivet i Rogaland.
Josef Tungland: Upublisert materiale om kristenliv i Strand
Kristoffer Fjelde: Det fyrste bedehuset i Noreg
Strand historielag: Artikkel av Odd Tungland
Aftenbladet.no
nb.no







mandag 26. november 2018

Bedehus eller kapell på Jørpeland?


Befolkningen på Jørpeland økte betydelig etter at Stålverket startet i 1912. Det var derfor behov for egen kirke i bygda. Spørsmålet var om bedehuset skulle omgjøres til kapell eller om bedehuset fortsatt skulle være bedehus og at det heller ble bygget ny kirke.

- NLM Jørpeland 1905-2005. Artikkel 7 -

Som nevnt i en tidligere artikkel, ble det første bedehuset på Jørpeland innviet i 1899. Det var et gammelt skolehus som ble tatt i bruk først og fremst som bedehus, men fungerte også delvis som bygdehus. Dette ble snart for lite, og et nytt stort bedehus ble bygget på Langeland og et mindre på Barkved. Bedehuset på Barkved ble lite brukt. Det ble bedehuset på Langeland som ble hovedhuset.

Det gamle bedehuset på Fjelde ble flyttet til Heia i 1905. Her fungerte 
det som bedehus fram til 1975, da det nye bedehuset sto ferdig.

I statuttene for det nye huset sto det at det kunne brukes til kirkelige handlinger. Detter var ukontroversielt da huset ble bygget, men etter vekkelsen ved Folden vinteren 1910/1911, ble det stadig større avstand mellom Kinamisjonsfolket og kirkefolket. Kinamisjonsfolket begynte med fri nattverd, og deres forkynnere var radikale i forkynnelsen. Josef Tungland skriver: «Den eigentlige grunnen for skilje var kanskje forskjellen i møte med lov og evangelium. Opplevinga kunne vera forskjellig, løysingsord var det så ymse med. Men dei vart knuste under loven, og dei hadde sett inn i eit ufortent evangelium. Og dette hadde sett dei i fridom, løyst dei ut. Dei var komne igjennom. Det kunne dei alle vitna.»

Denne forkynnelsen reagerte de fleste prester på, også på Jørpeland. De hevdet at det var nok at folk var døpt, konfirmert og gikk til nattverd. Dermed ble det et skille i kristenflokken.

Langeland kapell 1960

Presten ville ha kapell
Den første tiden etter at bedehuset ble bygd, var det en del gjeld på huset. Presten sa derfor rett ut at det ikke var aktuelt å gjøre om bedehuset til kapell på det tidspunkt. Spørsmålet kom opp igjen i 1914, men ble da avvist av kommunestyret, på grunn av kommunens dårlige økonomi.

Folketallet på Jørpeland økte betydelig etter at Stålverket startet. Dette i tillegg til avstanden til Strand, gjorde at presten og bygdefolket så behov for et kirkebygg også på Jørpeland. I kristenflokken delte synet seg i to. Kinamisjonsfolket ville at bedehuset skulle fortsette som bedehus og heller at kommunen skulle bygge ny kirke. Presten og hans støttespillere ville gjøre om bedehuset til kapell. Og presten hadde statuttene på sin side.

Alterringen i Langeland kapell

Årsmøte 1921
Saken om bedehusets framtid kom opp igjen til avgjørelse på bedehusets årsmøte i 1921. Både presten og Kinafolket hadde mobilisert kraftig. Rasmus Larsen Tungland var på den tid formann både i Kinaforeningen og i styret for bedehuset. Han hadde bedehusstyret med seg, og kjempet sterkt mot at bedehuset skulle bli kapell. Det viste seg imidlertid at bedehusfolket var i mindretall.

Da saken skulle tas opp til avstemming, reiste Rasmus seg og gikk fra møtet. Store deler av bedehusfolket fulgte etter. Dermed ble det gjort vedtak om å gjøre om bedehuset til kapell, mot kun tre stemmer. Dette betydde at bedehusfolket trakk seg fra styre og stell av kapellet, og de kom ikke tilbake før mot slutten av 1930-tallet.

Dette var med på å sette enda sterkere skille mellom det radikale bedehusfolket og presten og hans folk. Mange var fortvilet over at presten fikk «verden med seg og tok huset!» Bedehuset ble fremdeles brukt til møtevirksomhet, også for Kinamisjonen, men de ville ikke ha noe med styre og stell av huset før neste 20 år var gått etter årsmøtet i 1921. De som gikk ut den gang, ble aldri mer med i styret for Langeland kapell.

Avisen "1.Mai" 15.12.1921

Tunge tider
I 1932 søkte Kinamisjonen om å få ha nattverdmøtene sine på bedehuset. Styret svarte at det kunne de, så sant de foregikk etter gjeldende kirkerett. Det ville si at biskopen måtte oppnevne en lekmann til å forvalte nattverden. Dette var i praksis et avslag.

Det var ikke bare mellom Kinavennene og presten det var strid. Perioden mellom 1920 og 1940 var også ei tung tid innad i Kinamisjonsflokken. Det kom strid og splittelse også innad blant Kinamisjonens venner. Kvinneforeningen ble delt på grunn av uenighet. Husmøtesamlingene tok slutt, ja, til og med nattverdmøtene hadde opphold en periode. Det er blitt hevdet at det gikk et skille ved Tunglandselva. Folket på Tungland var mer kirkelig radikale og pietistiske, enn kinafolket på Jørpelandssiden av elva. Kristi venner led!

Til tross for dette, sto likevel arbeidet for Kinamisjonen sterkt på Jørpeland. I 1935 ble det gitt kr.22.467,- til Kinamisjonen fra Strand kommune. Det hadde samme året vært 1036 møter for Kinamisjonen i Strand. Misjonsfolket levde spartansk, og gav mye til misjonen.

Langeland kapell rives på slutten av 1970-tallet

Spredte vekkelser
I perioden 1920-1945 var det noen mindre vekkelser ved Kinamisjonens forkynnere, men ingen gjennomgripende, lik den i 1919/20. Olaus Østebø var nok den som var oftest på Jørpeland. I 1920-30 var han innom hvert år, noen ganger bare to-tre møter, andre ganger opp mot tre uker. I 1924 og 1929 ble noen frelst, blant annet ble Martha og Tore Tungland frelst i vekkelsen i 1929. I 1928 var det imidlertid en stor vekkelse ved emissær Ulland fra Det Norske Misjonsselskap. Mange ble frelst, og NMS sitt arbeid på Jørpeland fikk et stort løft.

På Jøssang var det en stor vekkelse i 1932. Det var Reinert Ege som var forkynner og han sto i denne vekkelsen i tre måneder. Det var ikke eget bedehus på Jøssang på den tiden, men møtene ble holdt på skolehuset. Folk kom både fra Jøssang, Botne og Tungland, og mange ble frelst. Blant andre ble brødrene Lars og Torkel Jøssang og ekteparet Inga og Tomas Fjelde frelst i denne vekkelsen.

I perioden 1930-45 var det en mindre vekkelse ved Sven Foldøen, men det var forkynnere fra andre arbeidslag som opplevde de tre største vekkelsene. Mathias Vassvik fra Santalmisjonen sto i en stor vekkelse. Tor Ånestad og en Schreuder var Guds redskap til en stor vekkelse i 1938. Da ble mange ungdommer frelst, blant andre Tore Fjelde og Leif Sandvik, som skulle bli sentrale ledere i NLM etter krigen. Vinteren 1942/1943 var Mindor Dragsund fra Indremisjonsselskapet taler i en stor vekkelse. Kanskje er dette den største vekkelse som har vært på Jørpeland? Da ble omtrent 100 frelst, blant andre Per Tungland og Alf Sandvik.

Kanskje var det disse vekkelsene, hvor Kinafolket sto med, som mildnet spenningene mellom organisasjonene. Like før krigen brøt ut, gjenopptok Kinamisjonens folk arbeidet i bedehusstyret. Da var også kirkefolket mindre engasjert. Kinamisjonen søkte igjen om å få begynne med nattverdmøter på bedehuset i 1941. Da hadde styret ingen innvendinger. Styret besto da bare av bedehusfolk, selv om Kinamisjonsfolket var i klart mindretall.



Kilder:
Verdens Gangs`s haandbog for avislæsere
Jakob Straume: Kristenliv i Rogaland
Jan Alsvik: Strand bygdebok
Jan Alsvik: Folk i Strand
Njål Tjeltveit red.: Bedehusarven. Artikkel av Josef Tungland: Møte mellom gamalt og nytt på bedehusa kring 1900.
Emil Birkeli: Liv i vekst
John Nome: Demring i Norge
Holger Barkved: Soga um Strand
Johan Veka: Glytt frå kristenlivet i Rogaland.
Josef Tungland: Upublisert materiale om kristenliv i Strand
Kristoffer Fjelde: Det fyrste bedehuset i Noreg
Strand historielag
Strand historielag: Artikkel av Odd Tungland
Aftenbladet.no
nb.no
Erling Jensen: Lokalhistorie Rogaland FB
dagen.no









torsdag 22. november 2018

Så kom Foldøen!


Svend Foldøen
Svend Foldøen sto i utallige vekkelser i Ryfylke etter at han kom tilbake fra Amerika, som 25-åring i 1903. Til Jørpeland kom han i 1910.

- NLM Jørpeland 1905-2005. Artikkel 6 -

Da det nye bedehuset på Langeland sto ferdig i 1905, rådet stort sett enighet i bedehusflokken. Samtidig var det en voksende uro rundt om i landet, for Kinamisjonens «ukirkelighet». Kinamisjonens generalforsamling hadde bestemt at deres misjonærer ikke skulle ordineres i Den norske kirke. En sentral leder, Ludvig Hope, reiste landet rundt og talte for såkalt fri nattverd. Det vil si at bedehusfolket selv skulle forrette nattverd, uten medvirkning av prest. En tidligere misjonær i Kinamisjonsforbundet, Edvard Masoni, reiste i 1909/10 rundt i Norge og hadde foredrag med kraftige angrep på sin gamle organisasjon, og han samlet mye folk. Han var også innom i Strand. (se artikkel på bloggen)

Samtidig med all denne motstand, opplevde Kinamisjonens forkynnere store vekkelser. Dette gjaldt ikke minst Svend Foldøen. Han var første gang i Strand i 1908, men i 1910 tok han hele kommunen for seg. På Idse ble det en stor vekkelse. Mens han var der, tok gamlehøvdingen Anstein Moen kontakt med en av de yngre kristne og lurte på hvordan han så på det å få Foldøen til Jørpeland. «Jeg har bedt til Gud om at Foldøen må komme til Jørpeland, hvis han kan gjøre noe her, og kan han ikke det, må Herren hindre han i å komme.»


Langeland kapell

Vekkelse i kristenflokken
Rett før jul 1910 kom så Sven Foldøen for å ha møter på Langeland bedehus. Spenningen var stor, ikke minst for lederen, Anstein Moen. Foldøen hadde med seg noen nyfrelste fra Idse, for å tenne gnisten også på Jørpeland. På første møtet satte Anstein seg bak skorsteinen på galleriet. Så begynte Sven å tale. Som en Guds styrelse talte han over en av Anstein sine kjæreste tekster. Etter hvert som Foldøen talte, kom Anstein lenger og lenger fram på galleriet, og snart var han på fremste rekke med et stort karakteristisk smil om munnen. Sven hadde vunnet Anstein både for seg selv og for Kinamisjonen. Senere satt Anstein nede i salen når Foldøen preiket.

Det var ikke så mange verdslige som ble frelst på denne møteserien, men mange i kristenflokken ble løst og fornyet. En av dem som gikk under kristennavnet, men hadde vært en lovtrell, var Lars B. Tungland. Han var far til Rasmus Larsen Tungland. Etter at Rasmus ble frelst i 1905 hadde han spurt faren om ikke han også burde gi seg over til Gud, men da hadde han blitt irritert. «Her har jeg slitt og bedt for deg fra før du kom til verden, og så spør du meg om jeg vil omvende meg! Hva er det for noe?» Lars fortsatte å gå på møter, men under Foldøens forkynnelse ble han avslørt.

Sven talte om Sakkeus og spurte folket om de var blant dem som satt på si egenrettferdige grein og trodde at de ville nå himmelen ved sitt fine liv? Du må stige ned! sa Foldøen. Stig ned på det verk Jesus har gjort. Da lysnet det for gamle Lars, og han var første mann på kne og takket Gud etter talen. Mange av de eldre på bedehuset forsto ikke det som skjedde. De mente at Lars hadde vært en kristen før dette møtet. Nei, var Lars sin klare tale, men nå er jeg et Guds barn.


Berta og Lars Bjørnsen Tungland

Det ble strid om Sven sin forkynnelse. Flere mente at forkynnelsen var for lett og omvendelsen ikke grundig nok. Mange andre oppfattet derimot forkynnelsen som et sant vekkerrop til verden og til sovende kristne. Denne vekkelsen satte et skille i kristenflokken. De var fortsatt sammen på møtene på bedehuset, men det ble to flokker med hvert sitt kristensyn. Flere av dem som ble frelst og fornyet i vekkelsen ved Kvinlog, ble først nå Kinamisjonsvenner. Det var dette året (1911) Foldøen fikk i gang misjonslaget for Kinamisjonen på Jørpeland. Mye tyder på at Tarald Fjelde var første formannen i laget.

Kinaflokken besto den første tiden av omkring 30 medlemmer. De hadde møter rundt om i heimene, men også på bedehusene på Jørpeland og på Jøssang. Det kostet å være med i Kinamisjonen. Medlemstallet gikk noe ned de første årene, Noen sluttet, andre flyttet fra bygda. Men det var et varmt samfunn mellom dem som ble igjen.

Nye vekkelser i 1914 og 1919
Lederskapet i kinaflokken gikk etter hvert over til Rasmus Larsen Tungland. Tarald Fjelde døde i 1913 og Anstein Moen var rundt 80 år på denne tiden. Det finnes ikke styre-protokoller fra denne perioden. I 1914 var det en ny vekkelse. Denne gang var Adolf Bjerkreim redskapet Gud fikk bruke. Han bodde hos Malene og Rasmus Larsen Tungland og disse var gode støtter for predikanten. Etter denne vekkelsen økte medlemstallet i foreningen igjen.

Adolf Bjerkreim

En av de største vekkelsene som har gått over Jørpeland, var i 1919. Da var Olaus Østebø og Thorvald Ladstein forkynnere. Møtene varte fra starten av november til 1. februar 1920. Flest møter var på Jørpeland, men det var også samlinger på Idse, Tau, Kvalvåg og Jøssang. Denne vekkelsen var gjennomgripende. Bygda sto nesten på hode. Svært mange ble frelst, men mange var også skeptisk. Både lensmann og lege møtte opp på bedehuset for å sjekke hvor mange som hadde gått fra vettet. Det var mye uro på galleriet og rundt bedehuset fra ungdom som ikke var frelst. Til tider kunne det være uhyggelig.

Noen i kristenflokken som ikke var Kinavenner hevet røsten mot det som foregikk og mente forkynnelsen var for lett. En gang klaget en av disse på det som foregikk på bedehuset til en mann han traff i Vågen. Da ble denne helst sint, og sa at det var ikke sant de beskyldningene han kom med. Kom heim til meg så skal du få se to bevis på det, sa han. Både kona og datteren var nettopp blitt frelst i denne vekkelsen.

Etter denne vekkelsen fikk tilslutningen til Kinamisjonen et sterkt oppsving, det ble nesten en folkebevegelse.



Kilder:
Verdens Gangs`s haandbog for avislæsere
Jakob Straume: Kristenliv i Rogaland
Jan Alsvik: Strand bygdebok
Jan Alsvik: Folk i Strand
Njål Tjeltveit red.: Bedehusarven. Artikkel av Josef Tungland: Møte mellom gamalt og nytt på bedehusa kring 1900.
Emil Birkeli: Liv i vekst
John Nome: Demring i Norge
Holger Barkved: Soga um Strand
Johan Veka: Glytt frå kristenlivet i Rogaland.
Josef Tungland: Upublisert materiale om kristenliv i Strand
Kristoffer Fjelde: Det fyrste bedehuset i Noreg
Strand historielag: Artikkel av Odd Tungland
Aftenbladet.no
nb.no
bibelkurset.net







søndag 18. november 2018

Da Kinamisjonen kom til Jørpeland


Andreas Kvinlaug

Det Norske Lutherske Kinamisjonsforbund ble stiftet i Bergen i 1891. Ikke lenge etter våknet det også et kall til Kina i Strand kommune.

- NLM Jørpeland 1905-2005. Artikkel 5 -

Misjonssambandet ble startet i 1891 under navnet Det norsk lutherske Kinamisjonsforbund. Organisasjonen ble stiftet i Bergen, men flere av de som kom med i organisasjonen fra starten var fra Rogaland. Det var ikke bare enkelt å starte en ny misjonsorganisasjon, som også var svært lavkirkelig.

VG utgav i 1903 ei bok med ordforklaringer til sine lesere. Under ordet mission skriver de bl.a.: «I den nyeste tid er en Kinamission opprettet; den har dog ingensomhelst nævneverdig Fremgang.»

Først til Fiskå
Til Strand kom Kinamisjonen allerede i 1893/94. Det var Gulleik Himle som gikk i spisser for en forening på Fiskå. Gulleik, også nevnt som Gullik, ble født på Voss i 1854. Han ble utdannet som smed på Voss, men flyttet sørover til Fister i 1878. Her drev han som smed fram til 1894, da han flyttet til Fiskå. På Fister ble han gift med Talette Fister i 1884. Her fikk de fire barn og et femte like etter ankomst til Fiskå. Tre av barna døde som små.

Gullik Himle ca.1925

Det var også på Fister at Gulleik ble frelst. Det var under noen møter med Morten Olsen i 1887. Det heter om Gulleik at han «levde et rikt liv i Kristi forsoningsverk og hadde gleda si der. Difor hadde han ikkje mange sukkar, som mange kristne hadde på den tid.» Heimen hans var alltid åpen og han ble snart lederen for kristenflokken og han forkynte også Guds ord.

Gulleik må kanskje ha blitt kjent med Kinamisjonen på Fister, for like etter at han og familien flyttet til Fiskå, var Marta og Gulleik med å starte den første foreningen i Strand for den nye organisasjonen. Det var Gulleik som på nyåret 1904 fikk den nyansatte predikanten Andreas Kvinlaug fra Fjotland, til å komme til Fiskå for å ha møter. Det ble vekkelse og et par menn fra kristenflokken på Jørpeland møtte opp for å høre denne vekkelsespredikanten.

Gullik Himle sin sønn Thomas Wegner Himle

Kinamisjonen til Jørpeland
De to karene fra Jørpeland fikk Kvinlaug til å love å komme til Jørpeland nest gang han kom til Ryfylke. Det var Tarald og Tore «Aust» Fjelde som brant for å få vekkelsen også til Jørpeland. Begge disse var med i styret for bedehuset på Jørpeland.

Kristenlivet på Jørpeland var heller fattig rundt århundreskiftet. Det var en heller bitter strid mellom presten og lekfolket på grunn av noen kirkelige avgifter. Dette var nok noe av bakgrunnen for at biskop Heuch karakteriserte kristenlivet i Strand som en «avsvidd flekk i en blomsterhave.»

C. O. Rosenius preget forkynnerne i Kinamisjonen

Den trofaste kjernen av bedehusfolk, lengtet nok etter vekkelse. Likevel var mange på vakt for det nye. Kinamisjonen var sterkt preget av Rosenius sin frigjørende forkynnelse, og de var radikale i sitt lekmannssyn. Forholdet til statskirken var til tider betent. Det var derfor naturlig at høvdingen på Jørpeland, Ansten Moen, var skeptisk da Tarald og Tore vill ha en av Kinamisjonens predikanter til Jørpeland bedehus. Derfor fikk Kvinlaug bare ha ett møte da han kom til Jørpeland sent på høsten 1904.

Flere av høvdingene på bedehuset kom for å høre om dette var en kar de kunne slippe til. Tarald og Tore var ikke minst spente, men møte gikk bra, og Kvinlaug fikk lov til å fortsette med flere møter. Tarald sa etter første møte at han var glad for at Kvinlaug ikke hadde nevnt Kina i talen. Da repliserte Kvinlaug at det er Kristus folket trenger.

På et av møtene skjedde et under, Berta Fjelde ble frelst. Da tok Anstein Moen ordet og ropte høyt: «Nå er vekkelsen kommet.» Og vekkelsen varte fram til jul og langt inn i 1905. Dette var en av de vekkelsene på Jørpeland som gikk dypest i folket. Av folk som ble frelst under denne vekkelsen, kan nevnes Berta og mannen Ola Fjelde. Videre Serina og Erik Østvoll Jørpeland, Kirsti og Rasmus Voll Tungland, Rasmus sine søstre Taletta, Gurina og Maria Tungland, Gabriel G. og Aksel Håhammer Tungland m.fl.

Rasmus Larsen Tungland

Rasmus Larsen Tungland ble vakt under denne møteaksjonen, men ble ikke frelst før etter at Kvinlaug hadde reist. Han gikk lenge vakt og fortalte selv om den tiden at han «kjende flammane frå helvete i føttene». Han sto lenge imot, men etter at møtene var avsluttet, overgav han seg som nevnt til Jesus. Som så ofte i vekkelser ble det også kraftig motstand mot vekkelsen. Noen av de som var mest forarget over det som skjedde, laget ei vise der Kvinlaug, Tarald og Tore fikk hvert sitt vers.

Senere på året 1905, etter at vekkelsen var stilnet og Kvinlaug reist videre, kom predikanten Jonas Dahle, og han fikk startet den første foreningen for Kinamisjonen. Det var en kvinneforening hvor Kirsti Voll Tungland var den som var formann lengst. Et aktivt misjonslag for Kinamisjonen kom først noen år senere.

Langeland bedehus, senere kapell

Nytt bedehus
En annen viktig frukt av vekkelsen i 1905 var at bedehuset fra 1899 ble for lite. Siden kirken lå på Strand, ble bedehuset på Fjelde også brukt til kirkelige handlinger fra 1904. Det nye bedehuset ble bygd på Langeland og det ble sendt søknad til staten om å få bruke Langeland bedehus til kirkelige handlinger. I søknaden står det at det nye bedehuset rommer 4-500 personer, og at alle seter er besatt når det er gudstjeneste.

Vekkelsen ved Kvinlaug hadde ikke sterkt fokus på organisasjon. Utenom kvinneforeningen som ble stiftet, fortsatte arbeidet på bedehuset omtrent som før, med Anstein Moen som leder og predikantbesøk fra ulike organisasjoner.


PS! I tidligere artikler har jeg spekulert i om min oldefar Tore Torbjørnsen Fjelde var en av dem som hentet Kvinlaug til Jørpeland. Josef Tunglands materiale viser at dette ikke stemmer. Det var Tore "Aust" Fjelde som var sammen med Tarald Fjelde. 



Kilder:
Verdens Gangs`s haandbog for avislæsere
Jakob Straume: Kristenliv i Rogaland
Jan Alsvik: Strand bygdebok
Jan Alsvik: Folk i Strand
Njål Tjeltveit red.: Bedehusarven. Artikkel av Josef Tungland: Møte mellom gamalt og nytt på bedehusa kring 1900.
Emil Birkeli: Liv i vekst
John Nome: Demring i Norge
Holger Barkved: Soga um Strand
Johan Veka: Glytt frå kristenlivet i Rogaland.
Josef Tungland: Upublisert materiale om kristenliv i Strand
Kristoffer Fjelde: Det fyrste bedehuset i Noreg
Strand historielag: Artikkel av Odd Tungland
Aftenbladet.no
nb.no






Ledere i kristenflokken


Jørpeland med Fjelde til venstre
Ole Thorsen Barkved var lenge den ubestridte lederen blant haugianerne på Jørpeland. På sine eldre dager overlot han stafettpinnen til Mikkel Fjelde, som igjen i sin tid innsatte Anstein Moen.

- NLM Jørpeland 1905-2005. Artikkel 4 -

Her følger portrett av disse to «eldste» i forsamlingen på Jørpeland siste halvdel av 1800-tallet og i tillegg en kort presentasjon av fire andre ledere.

Mikkel Fjelde
Ole T. Barkved var leder i kristenflokken på Jørpeland fra midten av 1830-tallet og antakelig til en gang på midten av 1870-tallet. Ole sin kone døde i 1873 og året etter fylte Ole 60 år. Noe nøyaktig årstall har vi imidlertid ikke, for når Ole trappet ned hyrdetjenesten i forsamlingen og innsatte Mikkel Larsen Fjelde som ny leder. I haugianske kretser var det ikke vanlig at valg av leder skjedde på demokratisk vis, men de ble utpekt av sin forgjenger.

Mikkel sin sønn Torstein. Fotografert i Amerika i 1892

Mikkel Larsen ble født på garden Hjorteland i Suldal 4. juli 1824 og døpt i Suldal kirke 24. august. Foreldrene var gårdbrukere på Hjorteland, og het Lars Mikkelsen og Martha Johansdatter. Vi kjenner ikke noe til Mikkels oppvekst og første arbeidsår, men i 1858 kjøpte han gard på Tveit i Årdal. Han betalte 500 daler for denne garden. Året etter var han brudgom i Strand kirke, og ble gift med Berta Torsteinsdatter Spredel fra Fjelde på Jørpeland. Bryllupet sto 26. juli 1859. Brudgommen var 35 år og bruden 34.

Mikkel og Berta ble boende på Tveit fram til 1867. Da solgte de garden og flyttet til bruk 5 på Nedre Fjelde. Her ble de boende resten av livet. Bruket var ikke stort. I 1875 hadde de to kyr, en kalv og 16 sauer. Mikkel spedde på inntektene med å arbeide som smed.



Livet ble ikke enkelt for Mikkel. Han og Berta fikk fem barn. I 1860 kom førte barnet, som fikk navnet Marta. Hun ble i 1891 gift med enkemann Lars Fjelde. Han hadde to barn fra første ekteskap i tillegg til to som fikk en tidlig død. To år etter bryllupet fikk Marta og Lars ei datter som døde etter kun sju måneder. En måned etter at barnet døde, ebbet også livet til Lars ut. Marta selv døde to år deretter, i 1895.

Mikkel og Berta sitt andre barn ble født i 1862 og emigrerte til Amerika på 1880-tallet. Nummer tre het Lars. Han emigrerte også til Amerika, men kom tilbake til Norge i 1900. Da kjøpte han og kona en gard i Årdal, men han døde etter kun ett år i Norge. Det fjerde barnet til Mikkel og Berta het Karoline og døde av skarlagensfeber i 1872, kun fem år gammel. Siste barnet, Mikkeline Bertine fikk heller ikke noe langt liv. Hun døde i 1892, 19 år gammel. Mor Berta ble 60 år gammel og døde i 1885, mens Mikkel levde til 1894 og ble 70 år.

Vi vet ikke når Mikkel ble en kristen, men han overtok som nevnt etter Ole Barkved som lederen for kristenklokken på Jørpeland, kalt for «bønnafolket». Det betydde at det var han som ledet møtene, leste fra huspostillen, formante de troende og ledet bønnestundene. Da han ble gammel satte han inn husmann og postmann Ansten Moen som leder. Kanskje det skjedde omkring 1890?

Vågen Jørpeland 1895 (foto Greve)

Anstein Moen
Den nye åndelige lederen på Jørpeland ble født på Langeland 2. desember 1837. I kirkeboken står det at han ble døpt dagen etter at han ble født og navnet hans var Ansteen Jørgensen. Han skrev seg senere for Anstein. Foreldrene hans var Jørgen Larsen fra Fiskå og Anna Anstensdatter fra Jørpeland. Jørgen hadde først vært gift med ei jente fra Forsand og de hadde bodd først på Levik og senere i Høllesli. I 1831 overtok de husmannsplassen Langelandsmoen på Jørpeland etter Tore Asgautsen Runnene Nag. Første kona til Jørgen døde i 1832. I 1833 giftet Jørgen seg på ny med Anna fra Jørpeland

Da Anstein var 24 år, ble han gift i Strand kirke med Inger Thorine Thorsdatter fra husmannsplassen Grøttnes på Fjelde. Hun var like gammel som Anstein. Inger og Anstein fikk 16 år sammen før Inger døde. De hadde da fått seks barn. Den første ble født samme år som de giftet seg, i 1861. Han het Annas Jørgen og ble gift og bosatt i Stavanger. Han var sjømann og omkom i 1902 da skonnerten «John» forliste i Nordsjøen. Barn nummer to het Ingeborg. Hun ble gift og skilt i Stavanger og døde i 1910, kun 47 år gammel.

Nummer tre, Thore, emigrerte til Amerika, mens nummer fire, Gunelius, ble gift og bosatt på Heng. Nummer fem, Anne, fulgte John til Amerika, mens siste barnet døde kun en måned etter fødselen. Hun het Inger Thomine. Anstein giftet seg andre gang i 1884 med Tobia Torbjørnsdatter fra Øvre Fjelde. Hun var 17 år yngre enn Anstein.

I sitt andre ekteskap fikk Anstein fem barn med Tobia. Den eldste ble født i 1885 og forble ugift. Hun het Inger Thomine. I 1887 kom Thomasine Karoline. Hun var bosatt på Nedre Fjelde. Første mannen hennes omkom i ei fallulykke i Tunglandselva, mens han var anleggsarbeider for Ryfylke Kraftanlegg. Nummer tre ble født i 1889 og fikk navn etter faren, Ansten. Han overtok garden etter foreldrene. Bertel ble født som nummer fire i 1892. Han ble gift og bosatt på Langeland. Han var far til Tordis, kona til Arthur Rørheim. Siste barnet til Anstein og Tobia het Taletta og ble født i 1898. Hun ble gift og bosatt på Nedre Fjelde og var bestemor til Odd William Bøe.



Anstein og første kona var først innerster hos mor hans, men overtok husmannsplassen i 1864. De hadde 3 kyr og 8 sauer i 1865. I tillegg til husmann, var han også dagarbeider.  Senere fikk han arbeid i posten. I yngre år drev han vinterfiske, og drev ellers mye med fiske lokalt.

Anstein ble en kristen i voksen alder. Han var i en årrekke leder «av den religiøse bevegelse i Sørbygden». Han var en avholdt forkynner, som også talte ved større misjonsstevner rundt om i fylket. Da vekkelsen ved Kinamisjonen kom til Jørpeland i 1904, hilste han den velkommen og ble selv en av lederne i Kinamisjonen. Anstein var også pådriver da det første bedehuset på Jørpeland ble kjøpt i 1899. Dette var det gamle skolehuset, og sto rett sør for der skolebyggene er i dag. Da det ble startet totalavholdslag på Jørpeland 20. mai 1885 ble Anstein valgt som lagets første sekretær.

Anstein var aktivt med i kristenflokken så lenge helsa holdt. Han ble en gammel mann, og døde først i 1927, nesten 90 år gammel.

Andre ledere:
Vi nevner også fem andre menn som var ledere og forkynnere i kristenflokken på Jørpeland før og etter århundreskiftet 1800/1900:

Kristian T. Fjelde

Kristian Torsteinsen «Spredel» Fjelde ble født i 1823 og var bonde på Spredel på Nedre Fjelde. Han ble gift med Anna Rasmusdatter Nedre Fjelde. De fikk tre barn, hvorav den yngste var dødfødt. Eldstemann het Torstein og overtok garden etter foreldrene, mens Serine var ugift og arbeidet i hermetikkfabrikk i Stavanger. I tillegg til bonde, var han også smed. Kristian var svoger til Mikkel Larsen Fjelde (over) og var en av støttene i kristenflokken på Jørpeland Han døde i 1920, 97 år gammel.

Halvor Halvorsen Langeland ble født i 1825 på garden Løitegård i Rollag i Numedal. Han kom til Strand i 1849 og kjøpte bruk 4 på Langeland i 1853. Han var en periode koppevaksinatør, og ble senere lærer ved siden av bonde. I 1875 er han registrert som bonde og emissær. Han ble gift i 1852 med Anna Reiersdatter Steinsland fra Hjelmeland. Hun døde i 1880 og Halvor giftet seg på nytt på Sjernarøy i 1886, med Magla Cecilie Bjørnsdatter fra Imsland. Anna og Halvor fikk en sønn, Halvor i 1853. Halvor talte Guds ord på Jørpeland, men også ut over kommunens grenser.

Halvor H. Langeland sin sønn Halvor, svigerdatter Inger og barnebarn Hans.


Tore Kristiansen «Aust» Fjelde. Født i 1859 og gift med Ragnhild Tollaksdatter Rodabakken. De fikk fire barn. De to eldste var Lisabet og Marie. De var ugift og bodde sammen på Fjelde. Sønnen Kristian døde i 1905 av tuberkulose, 19 år gammel. Det var yngste sønnen, Tollak, som overtok heimegarden, bruk 6 på Nedre Fjelde. Han ble gift med Teodora Sunde. Tore var aktivt med i oppstarten av Kinamisjonen. Han døde i 1923.

Tarald Fjelde og Kona Karine (Karen) til venstre. 
De andre er f.v. Laurits Barkved, Ole Olsen Fjelde. Berta Fjelde og Anna Barkved


Tarald Taraldsen Fjelde. Født 1867. Han var bonde på bruk 1 på Øvre Fjelde og gift med Karine Eriksdatter Nag. De hadde tre barn. Torvald, som ble gift med Maria Fjelde, Anna Erikka og Erik, som begge forble ugift. Tarald var sentral da Kinamisjonen kom til Jørpeland og var formann i foreningen som ble stiftet. Tarald døde av kreft allerede i 1913.




Kilder:
Jakob Straume: Kristenliv i Rogaland
Jan Alsvik: Strand bygdebok
Jan Alsvik: Folk i Strand
Njål Tjeltveit red.: Bedehusarven. Artikkel av Josef Tungland: Møte mellom gamalt og nytt på bedehusa kring 1900.
Emil Birkeli: Liv i vekst
John Nome: Demring i Norge
Holger Barkved: Soga um Strand
Johan Veka: Glytt frå kristenlivet i Rogaland.
Josef Tungland: Upublisert materiale om kristenliv i Strand
Kristoffer Fjelde: Det fyrste bedehuset i Noreg
Strand historielag: Artikkel av Odd Tungland
Aftenbladet.no
nb.no