fredag 26. mai 2017

Sandvik – ei haugianer-slekt fra Tysvær

Jakob Eriksen Hesthammer Sandvik og barna

I Tysvær fikk haugebevegelsen rotfeste i to hovedområder. Sandvik-gardene i sør var et av disse områdene hvor det var markerte kristenledere i flere tiår.

Det er nesten ufattelig å lese historien om Hans Nielsen Hauge og vekkelsene som fulgte i hans spor. Han var 25 år da han ble omvendt og virket i åtte år som forkynner og leder. Hele tiden ble han forfulgt av et presteskap som kjempet for sin enerett til å forkynne Guds ord. Ti ganger ble han arrestert i løpet av de åtte årene han reiste Norge rundt med Guds ord.

Hans Nielsen Hauge

I løpet av de åtte årene han virket som forkynner ble Norge forandret, og tusenvis av nordmenn ble frelst. Det var et tydelig Guds under, med Hauge som et viktig Guds redskap. 24. oktober 1804 ble han arrestert og satt fengslet i om lag 10 år. Årene i fengsel knekket helsa hans, så det ble slutt på reisevirksomheten.

Hauge var imidlertid ikke alene som predikant. Flere steder merket man en gryende vekkelse, og nyomvendte menn begynte å dele sitt vitnesbyrd. De fleste av disse kom i kontakt med Hauge, som ble den åndelige lederen for ei ny tid.



I Rogaland
I Rogaland ble John Haugvaldstad fra Mosterøy den haugianske lederen. Han reiste litt som forkynner før han traff Hauge. Han var blant annet i Dalane sammen med Bjerkreim-buen Lars Lauperak, og ble redskap til at flere ble frelst. En av dem var Heskestadbuen Svend Dybing, som ble en av de største evangelistene i Rogaland på begynnelsen av 1800-tallet.

Hans Nielsen Hauge var selv i Rogaland fire ganger, i 1798, 1801, 1802 og 1804. Med sine mange og lange reiser over hele landet, var Hauge med å knytte bånd mellom haugianere landet over. Han var også bevisst med å «plassere» dyktige haugianere rundt om i landet, for å spre vekkelsen. Mange Rogalendinger ble markerte kristenledere i andre fylker.

John Haugvaldstad

Haugvaldstad flyttet til Stavanger i 1810 og her ble hovedsetet for haugianerne i Rogaland. Det var imidlertid flokker med vekkelsesfolk i mange kommuner, bl.a. Bjerkreim, Lund (Heskestad), Strand og Hjelmeland.

Tysvær
Haugevekkelsen nådde tidlig til Tysvær. Det er usikkert om Hauge selv var innom kommunen, men vi vet at han var innom Haugesund og Karmøy. De eldste kjente haugianerne i Tysvær var brødrene Knut Johnsen Rønnevik (1772-1839) og John Johnsen Haukås (1779-1871). John var lærer i 1801, og vi vet at han hadde brevkontakt med Hauge.

Myndighetene i København ba i 1804 alle prester om å rapportere inn fra Hauges virksomhet. Presten i Tysvær unnlot å gjøre det, antakelig fordi han var positiv til det som skjedde. Presten i Skudenes skrev at i hans prestegjeld hadde de ikke merket noe til «Hauge og hans tilhengeres svermeri», noe de imidlertid gjorde i stor grad i nabo prestegjeldene Skjold og Rennesøy. Tysvær var på den tid en del av Skjold sokn.

Det er sannsynlig at det var flere vekkelser i Tysvær i årene fram mot 1840. Vi vet at det var mange troende i Tysvær i 1840-årene og framover. En kjent kirkehistoriker sier at i Tysvær var det «mange troende og et meget utbredt kristenliv» på den tiden.

Sandvik og Kårstø i 1963

I 1842 ble Det Norske Misjonsselskap (NMS) stiftet i Stavanger. Kristenfolket i Tysvær ville være med på dette, og sendte to av sine ledere til stiftingsmøtet. De to var den nevnte John Johnsen Haukås og min tipp tipp oldefar Erik Endresen Sandvik.

Kristenflokken i Tysvær bygget sitt eget bedehus, som sto ferdig i 1848. Da lovene for dette bedehuset skulle skrives, reiste Erik Endresen Sandvik og lensmann Årvig til John Haugvaldstad for å få hjelp. I Stavanger hadde de bygd Nygatens bedehus 2-3 år tidligere, og hadde allerede lover, eller «testamente», som de kalte det på den tid.

Da huset var ferdig, skrev 29 menn under på de vedtatte lover. Blant disse var de to som var med å stifte NMS. Videre finner vi min tippoldefar John Sandvik og hans bror Erik Eriksen Hesthammar. Tipp tipp oldefars bror John Endresen Sandvik har også skrevet under. Det er ellers mange kjente gardsnavn fra Tysvær på lista, Odland, Apeland, Askeland, Gjerde, Falkeid og Rønnevig for bare å nevne noen. Kirkesanger Sjur Elleflådts navn står også i protokollen. Han var en av dem som lengst var formann og kasserer i NMS sin misjonsforening i Tysvær.

Tysvær kirke og bedehus. (Postkort: Aud Karin Bjelland Løvfall)

To haugianske senter
Noe av det som kjennetegnet den haugianske bevegelsen var såkalte vennebesøk. Kristne fra ei bygd reiste på besøk til kristne i andre bygder. På denne måten ble båndene innad i bevegelsen styrket. Flere fant også sin ektefelle ved slike vennebesøk.

Når haugianerne i Tysvær kom sammen ble det som oftest lest en tale fra en huspostille. Det var bønn der to eller tre av lederne deltok. Deretter småsnakket man om det som var lest fra Guds ord og fra huspostillen. Det var sjelden at noen holdt tale. Videre sier kirkehistoriker Heggtveit: «Splid og uenighet innen vennesamfunnet fantes ikke den gang. Velmenthet, troskyldighet og oppriktighet var særpreget blant dem.»

Ola Sandvik med familie

To områder i Tysvær var senter for haugianismen. Det ene var Førlandsfjorden. På vestsiden av fjorden var det gardene Rønnevik, Apeland og Haukås. På østsiden var det bl.a. gardene Gjerde og Høyvik. Det andre senteret var Sandvik-området i sør. Her kan regnes med bl.a. gardene Sandvik, Susort, Falkeid, Årvik, Eikje, Slåttvik og Tysvær.

Haugianere på Sandvik
Min tipp tipp oldefar Erik Endresen Sandvik er allerede nevnt som en av de tidlige haugianske ledere. Bror hans John Endresen Sandvik og hans familie var også med i Hauge-vekkelsen. Erik sine sønner John (f.1821) og Erik (f.1830) var også haugianere. John Eriksen drev bruk 1 på Sandvik, mens broren Erik Eriksen drev bruk 3 på Hesthammar. Da John ble gammel delte han garden mellom datteren, mi oldemor, Johanne, og Johannes søskenbarn Jakob Eriksen Hesthammer (bruk 3 på Sandvik).

Det fortelles om tippoldefar John Eriksen Sandvik, at han brukte mye tid i bønn. Når han hadde mulighet, gikk han bak en fast stein på garden og bøyde sine kne og ba for familie, bygda og misjonens store sak. Denne bønnesteinen var så mye brukt at det var groper i bakken etter knærne hans.

Kanskje dette var tippoldefars bønnestein?
Johns eldste sønn Erik, emigrerte til Amerika i 1883. Han var da 20 år gammel. I Amerika var han først snekker, men ble senere en kjent prest i det norsk-amerikanske miljøet. I 1896 kom han heim til Norge og var her et år før han reiste tilbake til Amerika igjen. Da hadde han med seg flere av sine halvsøsken over Atlanterhavet.

Så langt jeg kjenner til var alle oldemor Johanne sine barn kristne. De flyttet til Jørpeland og mange av dem ble aktive på bedehuset der. Barnebarnet Alf, min onkel, ble misjonær på Taiwan og flere oldebarn har vært og er ansatt i kristne organisasjoner og Den norske kirke.

Minneord i Stavanger Aftenblad 29.12.1959


Også på bruk 3 på Sandvik ble nye generasjoner aktive i kristent arbeid. Jakob Eriksen Hesthammer Sandvik var aktivt med i det kristne arbeidet, det samme var flere av hans barn. En sønn, Ola (1890-1959), var predikant i NMS det meste av livet.



Kilder:
Nils Dybdal-Holte: Tysvær gard og ætt
Svein Ivar Langhelle: Haugianismen – eit naboskaps- og familieprosjekt. Ætt og heim 2007
Jørgen Johannes Landa: Misjonen
Heggtveit: H.B. Heggtveit: Den norske kirke i den nittende aarhundre
Johan Veka: Glytt frå kristenlivet i Rogaland
Emil Birkelid: Liv og vekst. NMS Rogaland 100 år

Sverre Norborg: Hans Nielsen Hauge