mandag 4. juli 2016

Ingeborg Vinge – fra Sokndal til Skien

Gaudland (foto: stf.no)
Ingeborg Andreasdatter Gaudland Vinge levde det meste av livet sitt i Sokndal. Men mot slutten av livet flyttet hun til Østlandet sammen med tre av sine voksne barn.

Det er begravelse i Skiens mektige kirke 16. juli 1884. Det er midtsommer, og i kirken er det kun samlet elleve familiemedlemmer og noen få andre. Det er gamleprosten Andreas Hauge som forretter. Han er sønn av den kjente vekkelsespredikanten Hans Nielsen Hauge og er selv en kjent kristenleder i Norge. På en av benkene sitter ei gammel dame, prestens svigermor Gustava Kielland.  Gustava er blant annet kjent for å ha stiftet Norges første kvinneforening og for å ha forfattet sangen «O, jul med din glede».

Gustava hadde ekstra grunn til å møte opp i denne begravelsen til ei ukjent kvinne fra Sokndal. Hun hadde vært gift med den kjente presten Gabriel Kirsebom Kielland som hadde røttene sine fra denne kommunen i Sør-Rogaland.

Det var Ingeborg Vinge som ble stett til hvile denne sommerdagen. Hun hadde kommet til Follestad i Skien for kun ett år siden, sammen med sønnen Johannes og hans familie, dattera Grete og hennes to barn og ungkarssønnen Andreas. Ikke lenge etter ankomst til Skien ble gamlemor Ingeborg syk. Hun fikk koldbrann og døde en smertefull død 12. juli 1884. Den lille familien hadde liten omgangskrets og ingen familie i Skien, noe som førte til en nesten tom kirke i begravelsen.

Skien kirke (foto: norgefoto.org)

Gaudland
Slik ser jeg for meg avslutningen av Ingeborg Andreasdatter Vinge sitt liv, men historien hennes starter på garden Gaudland i Sokndal. Gaudland er en liten fjellgard mellom Heskestad og Hauge i Dalane. Garden ble også kalt Gauteland, og er nå fraflyttet.

7. desember 1810 ble det feiret bryllup på Gaudland. 30 år gamle Andreas Olsen Gaudland ble gift med den to år yngre Serine Johannesdatter Regedal. Serine og Andreas overtok Anders sin heimegard på Gaudland, gardsnummer 96. To år etter bryllupet fikk de sin førstefødte, dattera Ingeborg. De fikk kun to barn. Den andre var en sønn som de kalte for Ole og han ble født i 1815. To måneder etter at Ole ble født, døde mor Serine. Far Andreas levde til 1836.

Ingeborg ble født i et av de største nødsårene i Norge. Avlingene over hele landet slo feil, og utenriks var Danmark/Norge i allianse med Napoleon. Folk sultet, og nøden rammet nok også det lille småbruket på Gaudland. Men både Ingeborg og Ole vokste opp og fikk egne familier. Ole overtok heimebruket på Gaudland, mens Ingeborg flyttet noen hundre meter i nordvestlig retning. Ole ble gift med Elisabeth Sørensdatter Immerstein. De overtok Gaudland og fikk sju barn, hvorav seks vokste opp. Fire av barna dro til Amerika, ei datter flyttet til Egersund, mens ei datter ble gift og bosatt på Immerstein.

Gamlehuset på Vinge

Vinge
Det er mange små gardsbruk på heia mellom Helleland, Heskestad og Hauge i Dalane. Nabobruket til Gaudland i nordvest heter Vinge. Det er også kalt Vinje og Winge. I 1807 ble det født en gutt på Vinge. Han het Jakob Lorents og var sønn nummer to til Lars Mikkelssen Vinje og Guri Jakobsdatter fra Indre Evje. Den eldste sønnen het Mikkel og var to år eldre en Jakob.

Det var Jakob som ble først gift av brødrene. I 1835 ble han gift med nabojenta Ingeborg fra Gaudland. Jakob var da 28 år, mens Ingeborg var 23. To år etter Ingeborg og Jakob, ble også Mikkel gift, og begge brødrene slo seg ned på Vinge. En liten gard skulle nå fø to familier. Jakob måtte derfor ta seg noe arbeid utenom garden, og han arbeidet da som tømmermann.

Som normalt på denne tiden, kom det etter hvert mange barn i familiene på Vinge. Den første hos Ingeborg og Jakob het Andreas og ble født i 1836. Nummer to ble ei jente, og hun ble kalt Serine etter Ingeborg si mor og hun ble født i 1838. Neste i rekken var Grete i 1841, deretter Lars i 1843, Johannes i 1846 og til slutt Karen Gjertine i 1850. Karen ble mi oldemor.

Vinge

Jakob dør og barna flytter ut
1851 ble et sorgens år på Vinge. Både Jakob og faren Lars døde dette året. Lars ble en gammel mann på 73 år, mens Jakob derimot ble kun 44 år. Igjen satt kona Ingeborg på 39, med seks barn i alderen ett til 16 år. På den tid var et slikt dødsfall en katastrofe i tillegg til sorgen. Kanskje var det noe hjelp i at Andreas var blitt 16 år og kunne hjelpe til både på garden og med ekstraarbeid utenom garden.

Familien ble boende på Vinge, men barna måtte ut i arbeid så snart de var store nok til det. Den første av barna som stiftet egen familie var Serine. Hun ble gift med Reinert Pedersen fra Egersund i 1863. Reinert drev eget fargeri i kjelleren i huset hvor han og Serine bodde. Eldste sønn Andreas fikk etter hvert arbeid i de kjente gruvene i Blåfjell i Sokndal. Grete fikk tjenestejobb hos faster Gunhild i Bjerkreim. Gunhild var gift med ordfører, lensmann og bonde Tønnes Bjerkreim.

Lars var den første tiden dreng på en gard i Helleland, men ble senere baker i Egersund. Han ble i 1868 gift med Martine Pedersdatter Øvre Løvås. Også Johannes fikk jobb i Blåfjell. Han arbeidet som smed i gruvene. Yngstedatter Karen gikk i søster Grete sine fotspor, og fikk etter hvert arbeid på garden til faster Gunhild i Bjerkreim.

Sogndalstran (foto:dehistoriske.no)

Til Sogndalstrand
I 1870 var Ingeborg blitt 58 år. Alle barna var flyttet ut, og det var tid for å avvikle på Vinge. Sønnen Johannes ble gift med Teodora Tollefsdatter Vindbirkeland fra Birkeland i Egersund dette året, og de slo seg ned som husmenn på Løvås i Sokndal. Andreas og Grete var flyttet til anleggsbrakkene på Blåfjell, og hadde arbeid i forbindelse med gruvene. Sønnen Lars flyttet fra Egersund i 1868 og endte opp på Sogndalstrand hvor han fortsatte som baker med handelsbrev. Det ble bestemt at mor Ingeborg skulle flytte inn hos Lars og hans familie, mens minstedatter Karen antakelig var på plass i Bjerkreim på det tidspunktet.

Etter at Ingeborg flyttet til Strannen, som Sogndalstrand ble kalt lokalt, opplevde familien to vonde hendelser. I 1871 ventet Teodora og Johannes familieforøkelse. Det viste seg at det var tvillinger, og kun den ene overlevde fødselen. Teodora døde også, enten i fødselen eller like etter. Johannes flyttet etter dette til søsknene på Blåfjell og fikk jobb i gruvene. Datteren som overlevde, ble plassert i fosterheim hos besteforeldrene i Egersund.

Tre år senere, nærmere bestemt den 24. mars 1874 skjedde det ei sprengningsulykke i Sogndalstrand som kostet Lars livet. Det gikk galt med et mineskudd. En stein fra salven tok feil retning og traff Lars i hode og ryggen, og livet hans sto ikke til å redde. Lars var da 31 år gammel og etterlot seg ei like gammel enke og tre barn i alderen 1-5 år.

Etter dette fikk Ingeborg fortsette å bo i heimen til enka etter Lars og hennes tre små barn. Svigermors hjelp var nok kjærkomment for den unge enka. Men Martine ble ikke alene særlig lenge. Om lag ett par år etter at Lars omkom, giftet hun seg på ny med Lars sin bror Johannes. Johannes flyttet inn i heimen på Sogndalstrand, og han fikk også hjem datteren fra det første ekteskapet.

Tre av Ingeborg sine barnebarn. Døtre av yngstejenta Karen.
F.v. Inga, Guri og Ingeborg Efteland

Oppbrudd mot øst
Ting begynte også å skje med Ingeborg si god voksne datter Grete. I anleggsmiljøet på Blåfjell traff hun en ung svensk gutt som hun ble glad i. Han het Edvard Johannes Ekman og var sju år yngre en Grete. Han var smed av yrke. Edvard Johannes var opprinnelig fra Norrköping noen mil sørvest for Stockholm, men familien hans var flyttet til Borre i Vestfold. Grete ble gravid, og hun og Edvard Johannes bestemte seg for å flytte til Borre og gifte seg der. Bryllupet sto i Nykirke kirke 16. november 1879, og deres førstefødte kom til verden en måned etter bryllupet.

Mye tyder på at Gretes bror Johannes, hans familie og mor Ingeborg flyttet til Borre samtidig med Grete. For Johannes og Martines andre felles barn ble døpt i Nykirke i desember 1879. Johannes var da smed av yrke, som sin svoger Edvard Johannes. Ingeborg sin ugifte sønn, Andreas, var fadder til Gretes barn, så det er sannsynlig at han også ble med på flyttelasset.

Nykirke kirke (foto: horten.kirke.no)

Dermed var Ingeborg og tre av hennes barn blitt østlendinger. Den eldste og den yngste datteren var imidlertid igjen i Rogaland. Serina fikk som nevnt tidlig egen familie i Egersund, mens Karen traff faster Gunhild sitt barnebarn Martin på garden i Bjerkreim. Martin var født utenom ekteskapet av Gunhilds eldste sønn og ei nabojente. Han vokste opp hos mora, men etter endt skolegang arbeidet han på garden til sin far. Karen og Martin ble gift i 1882 og bosatte seg på Efteland i Helleland.

Årsaken til at Ingeborg og de tre barna flyttet til Østlandet kjenner jeg ikke til. Blåfjell gruver ble lagt ned i 1875, og arbeidet med malmen ble avsluttet i 1876. Dermed var søsknene arbeidsledige, noe som kan være en grunn til oppbrudd. Og kanskje har Gretes vordende ektemann skaffet arbeid for Johannes og Andreas på sin heimplass i Borre.

Skien by retning nordover. (foto: telemark.no)
Follestad nede til høyre

Endestasjon i Skien
Oppholdet i Borre ble ikke langt for Ingeborg og hennes familie. I 1882 hadde Johannes og familien flyttet til Porsgrunn, og han hadde fått jobb som lokomotivfører. Ikke lenge etter, flyttet de videre til Skien. Til Skien kom også Grete med sine to barn og Andreas. Om Grete var blitt enke, eller om hun ble skilt, vet jeg ikke, men mannen Edvard Johannes var ikke med til Skien.

Hele storfamilien slo seg ned i bydelen Follestad i Skien. Og her var det altså at mor Ingeborg ble syk og døde etter et langt og krevende liv, 72 år gammel. Begravelsen skjedde som nevnt i Skien kirke 16. juli 1884.


Kilder:
Digitalarkivet.no
Statsarkivet Stavanger
Karsten Alnæs: Historien om Norge
Wikipedia.no
Stein Norem Wisteds Ættesoge for Sokndal
nbl.snl.no
slekt.org/books/skien1886/014kirken.html
Trygve Ege Olsen m.fl.: Fortid og folk på gnr. 93-gnr 109 i Sokndal kommune