fredag 30. desember 2016

God naboer på Voll, Tungland

Steinhagen på 1970-tallet

I min oppvekst på 1960-70 tallet var det som nå er «bydelen» Steinhagen, kun ei rekke med hus langs østsiden av riksvei 13. Et rolig strøk, med mange jevnaldrende lekekamerater.

Steinhagen var opprinnelig en del av Voll-garden, som Sigrid og Ole Voll eide i min oppvekst. I en tidligere artikkel har jeg skrevet litt om Steinhagen. I denne artikkelen vil jeg først se litt på historien til Voll-garden. Deretter vil jeg gi en liten oversikt over hvem som var naboene mine i oppveksten.

Voll på Tungland
I min oppvekst var det Sigrid og Ole Voll som bodde på Voll-garden på Tungland. Ole var odelsgutt på Voll og overtok heimegarden etter faren i 1939. Han ble født i 1898 og ble gift i 1935 med Sigrid Vik fra Helgøysund. Sigrid var da butikkdame på Jørpeland. Før han ble gift var Ole bonde heime på Voll og hadde også kutteren «Tungland» sammen med faren. Han spedde også på inntektene med å kjøre varer for butikker på Jørpeland og for melkeutsalget til Ljungquist i Vågen. Etter at han ble gift, solgte de «Tungland» og konsentrerte seg om garden. Sigrid og Ole var kristne og var aktivt med i Misjonssambandets arbeid på bedehuset.

"Kårboligen" Rasmus Voll bygde i 1939 i forgrunnen. 
Bak ligger Voll og helt bakerst Bringen 
(foto Wideroe)
I heimen til Sigrid og Ole vokste det opp tre barn. Eldstemann Rasmus Kjell kommer jeg tilbake til under. Nummer to het Nina Bodil og ble født i 1940. Hun ble gift med Karluf Bråtveit og de bygde hus nord på garden, like ved Bringen. På Bodils nabotomt bygde yngste broren, Otto Steinar (f.1944) hus. Han var gift med Else-Marie Sørskår og døde i 1998. Ole døde i 1981, mens Sigrid døde i 1999, 95 år gammel.

Øvre Voll
Voll er bruk nummer 4 på Tungland. Garden ligger i hovedsak på østsiden av riksvei 13, opp mot Tunglandsfjellet. Den ble også kalt «Øvre Voll». I 1880 ble en del av bruket som lå på vestsiden av riksveien skilt ut til onkel til Ole Volls far og ble kalt «Nedre Volden», helst kalt «Nedre Voll». Enok Reinert Tungland som han het, solgte garden til Stålverket i 1917. Stålverket bygde en rekke personalboliger på denne eiendommen.  Enok Reinert var gift to ganger, og hadde tre barn i første ekteskap. To av disse død som små, mens nummer tre døde av tæring 25 år gammel. Folket på Voll har skrevet etternavnet som Voll, Woll, men helst Voll Tungland.

Stavanger Aftenblad 20.07.1933

Ole Voll hadde slekt på bruk 4 tilbake til da bruket ble skilt ut fra bruk 1, ca. år 1700. Første bruker var Ole Torgersen Seljeskog (1663-1730). Deretter overtok sønnesønnen Torger (1715-1797), og så Torgers sønn Daniel (1745-1815) som var barnløs. Ole (1794-1832) overtok etter farbroren Daniel. Ole hadde ingen arvinger, så garden gikk videre til Oles bror Torger (1797-1873). Neste bruker var Torgers sønn Rasmus (1824-1890), deretter Rasmus sin sønn Ole (1847-1933), Ole sin sønn Rasmus (1870-1960) og til slutt Rasmus sin sønn Ole gift med Sigrid.

Rasmus født 1870, overtok garden etter sin far i 1908. Da hadde han vært gift med Kjersti Christine Vaula fra Bjørheimsbygd siden 1896. Rasmus kjøpte egen jekt i 1891 og drev som jekteskipper i ca. 40. Kjersti og Rasmus bodde på Vaula de første årene etter at de ble gift, men de flyttet til Tungland like etter århundresiktet. De var aktive på Jørpeland bedehus. Etter at Ole og Sigrid overtok garden, bygde Rasmus nytt hus med et lite fjøs på en utskilt del av garden på vestsiden av Rv13 i 1939.

Aftenbladet 13.11.1956. I følge Kjell Voll er bildene feil, men teksten rett.
Bildene viser Sissel og Bjørn Landsnes, De er svigerforeldre til søster 
til Sigrid Voll, Magda.

Deres førstefødte, Ole, er presentert over. Neste barn ble kalt Trygve og ble født i 1900. Han flyttet til Stavanger og drev der «Tunglands kafe». Martin var nummer tre og født i 1903. Han ble gift med Borghild Moi, senere Jenny Rygh. Han bodde på Jørpeland, og var en periode ordfører i Strand. Nummer fire het Jone. Han ble født i 1905, men døde allerede 1918 av spanskesyken. Femte sønn var Hilmar (se under), nummer seks var første datter kalt Astrid (f.1911), som døde av halsbetennelse tre år gammel. Siste barnet ble også ei jente, kalt Martha Gurine og ble født i 1913. Martha ble gift med forkynneren og misjonslederen Tore Tungland. Martha og Tore bodde først på Tungland, men endte opp i Stavanger.

På 1950-tallet begynte Sigrid og Ole å selge tomter i Steinhagen, et område sør for gardstunet langs østsiden av riksveien. Far, Oskar Sandvik, var den første tomtekjøper, tinglyst i februar 1953. Siden kom flere hus på rekke og rad. Her følger en kort presentasjon over de som var naboene mine rundt 1970. Jeg begynner i nord og går sørover.

Margrethe og Hjarrand Torsen
Margrethe og Hjarrand var begge av Jørpelandsslekter. Margrethe var født på Sandnes i 1910, men vokste opp på Jørpeland. Hennes pikenavn var Jøssang, og hun hadde to kjente brødre Aleks og Knut Jøssang som begge var aktive i fagforening og politikk. Hjarrand vokste opp i Vågen. Han var først handelsbetjent ved forbruken på Jørpeland, senere arbeidet han ved kontoret for smelteverket på Stålverket. Før de bygde huset i Steinhagen i 1963, bodde de i et av Stålverkets personalboliger.

Margrethe og Hjarrand fikk tre barn, Terje i 1938, som døde samme året, Helge f.1942 og Tine f.1945. Da jeg var skolegutt, hadde Tine og Helge flyttet ut. De bodde begge på Østlandet, Helge arbeidet lenge i NRK. Margrethe og Hjarrand var gatas «besteforeldre». Det var alltid koselig å komme innom hos dem. Hjarrand døde allerede i 1974, mens Margrethe døde i 1994. Det er Agnar Vinje som eier huset nå.

Tungland med Steinhagen i forgrunnen. 1952. (foto ukjent)

Marit og Kjell Voll
Rasmus Kjell Voll er eldste sønnen til Sigrid og Ole Voll og dermed odelsgutt. Men garden ble delt mellom de tre søsknene. Kjell overtok heimehuset, men han hadde da allerede bygget eget hus ytterst i Steinhagen. Kjell ble født i 1937 og han ble gift med Marit Hidle i 1957. Marit ble født på Furunes ved Liarvatn i Jørpelandsdalen, men faren døde da hun var tre år i 1941, og familien flyttet til leid bolig på Vegane på Tungland. Året etter at Marit og Kjell ble gift, fikk de utskilt tomta og bygget huset. Kjell arbeidet på elektrisk verksted på Stålverket.

Deres førstefødte heter Svein Ole og ble født i 1958. Han overtok etter hvert besteforeldrenes hus. Nummer to heter Kari, ble født i 1960 og gift med Jan Ingvar Heng. De bygde hus på Voll. Det samme gjorde minstejenta, Marianne (f.1967), som ble gift med Joar Veland.

Selma og Hilmar Tungland
Hilmar var Kjersti og Rasmus Voll sin femte sønn. Han overtok foreldrenes hus og eiendom, som ble utskilt fra hovedbruket i 1939. Hilmar fikk skøyte på eiendommen i 1948. Selma ble født Ingebretsen i Chicago i USA i 1913. Familien hennes flyttet tilbake fra Amerika, og slo seg ned på Jørpeland. Selma og Hilmar giftet seg i 1934 og de fikk to barn. Reidar ble født i 1937 og bosatte seg på Østlandet. Nummer to het Jenny Dagrunn f.1943 og bosatte seg på Senja. Hilmar var stålverksarbeider. Han døde i 1981, mens Selma levde til 2009.

Beate og Per Eie
Per Eie fikk skøyte på sin eiendom i 1960. Per kom fra Kjølevik og ble født i 1934. Han ble gift med ei jente fra Vormedal i Hjelmeland, Beate Tytland f.1935. Per var stålverksarbeider, mens Beate drev kolonialforretning på Tungland en periode, men lengst arbeidet hun på kontoret på Tjøstheim fiskestangfabrikk på Tau.  De fikk tre barn, Janne i 1960, Nils Olav f.1962 og Geir Egil f.1966. Nils Olav bor på Ålgård, mens Janne og Geir Egil bor i Stavanger.
  
Helmer Solgårds hus er ferdig. Fars har fått opp husgrunnen.
Foto Wideroe ca. 1962

Johannes Hidle
Neste hus i rekken ble bygget av Johannes Hidle. Johannes var en eldre bror av Marit Voll. Han ble født i 1926 og begynte på Stålverket i 1946. Han kjøpte sjøtomta «Storevikhammaren» ved «Rottetippen» i 1957 hvor han etter hvert bygget brygge og naust. Senere fikk han tomt i Steinhagen og bygget seg hus der. Johannes var enslig. Han døde i 2010.

Eva og Thor Førland
Eva og Thor Kåre Førland var eiere av nest hus i rekken. De overtok tomta i 1958. Både Thor og Eva ble født i 1940 og de ble gift i 1960. Thor vokste opp på Jørpeland, men foreldrene flyttet til Tungland i 1953. Eva er født Johannessen i Stavanger. Thor arbeidet som tømmermann på Stålverket.

De fikk to jenter, Brit i 1961 og Heidi i 1965. Begge flyttet fra Jørpeland. Familien var aktive i Jehovas Vitner. Eva og Thor solgte huset og flyttet ut av kommunen. Senere kom de tilbake til Jørpeland og bor nå i leilighet i Jehovas Vitner sitt hus i Svenskebyen. Miriam og Kurt Bø kjøpte huset til Eva og Thor Førland.

Historien om Steinhagen

Ruth og Garund Ueland
Våre nærmeste naboer i nord het Ruth og Garund Ueland. De ble gift i 1956 og da var Ruth nevnt som husmorvikar, mens Garund var tekstilarbeider. Ruth var fra Ravnås i Nordre Strand og var søster til min onkel Marthon Ravnås. Garund kom fra Varhaug på Jæren. Etter at de ble gift bodde de ei tid på Langeland, før huset i Steinhagen sto ferdig i 1963. De kjøpte tomta av Reidar Wersland i 1962.

På Jørpeland arbeidet Garund på Stålverket, mens han etter konkursen fikk arbeid hos svogeren Berge M. Bertelsen på Forsand. Han døde i 2007. Ruth ble født i 1928. De fikk to barn, Gaute Rune f.1957 og Miriam f.1962. Gaute er forretningsmann på Jørpeland, mens Miriam er heimeværende. Sammen med mannen Kurt Bø kjøpte de Eva og Thor Førlands nabohus. Her ble det bygget en leilighet som Ruth og Garund flyttet inn i da de solgte huset sitt.

Maggi og Helmer Solgård

Maggi og Helmer Solgård
I sør var det Maggi og Helmer Solgård som var nærmeste naboer. De var de første i rekka som fikk huset klart til innflytting. Mine foreldre flyttet inn i en leilighet i 2. etasje etter at de giftet seg nyttårsaften 1955. Mor og far flyttet inn i sitt eget hus i februar 1963. Maggis mor Maria Sandvik flyttet inn i 2. etasje hos Maggi og Helmer etter mor og far.

Maggi (f.1927) heter egentlig Margit Sandvik og var søskenbarn til far. Hun ble født på Jørpeland, men foreldrene kom opprinnelig fra Tysvær. Helmer (f.1926) vokste opp i Sveio nord for Haugesund. Far hans kom opprinnelig fra Lenvik i Troms. Han var baker av utdannelse, men på grunn av allergi måte han slutte som baker, og han fikk jobb på Stålverket. De har to barn, Helga f.1953 og Mette f.1957. Helga bosatte seg på Jørpeland, mens Mette slo seg ned ved Madla. Maggi og Helmer solgte huset i senere år og flyttet til Jørpeland sentrum.

Aftenbladet 01.09.1955

Målfrid og Gustav Selvik
Siste huset i rekka rundt 1970 var det Målfrid og Gustav Selvik som bygde og eide. Bernt Gustav ble født i 1933 og døde i 2016, mens Målfrid Ingegerd ble født i 1933 og døde i 2010. Gustav kom fra Kalleli ved Flørli i Lysefjorden. Målfrid var Jørpelandsjente og vokste opp på Tungland. Begge arbeidet på Stålverket, hun på kontoret, mens han arbeidet i smelteverket.

Målfrid og Gustav fikk fire sønner. Tor Magnus ble født i 1955. Han har bodd mye av livet sitt på Jørpeland. Arild ble født i 1958. Han bodde lenge på Jørpeland, men flyttet i senere år til Brasil. Arild døde i 2016. Sønn nummer tre heter Geir Magne og ble født i 1963. Han bodde lenge på Jørpeland, men flyttet senere til Danmark. Siste mann i rekken heter Kjell Jan og ble født i 1967. Han bor på bylandet.



 Kilder
Jan Alsvik: Folk i Strand
aftenbladet.no











tirsdag 27. desember 2016

Søsknene fra Vinje

Vinje eller Vinge i Sokndal
Oldemor Karen Efteland hadde fem søsken. Flere av disse flyttet til Østlandet og fikk arbeid i tilknytning til jernbanen.

Vinje er en liten gard på heia mellom Helleland og Hauge i Dalane. De som stammer fra garden har brukt ulike former av gardsnavnet som etternavn, bl.a. Vinje, Winge og Vinge. I en tidligere artikkel har jeg skrevet om oldemors familie. I denne artikkelen vil jeg følge opp med nye opplysninger jeg har funnet om hennes søsken og deres etterkommere.

Oppvekst
Oldemor sine foreldre var Ingeborg og Jakob Lorenz Vinje. Ingeborg og Jakob var naboer i oppveksten. Hun kom fra garden Gaudland, mens han vokste opp på Vinje. Jakob ble født i 1806, mens Ingeborg var fem år yngre.  De giftet seg året etter, 4. juni 1835. De fikk seks barn i perioden 1836-1850. Ingeborg og Jakob var bønder på Vinje, sammen med Jakobs eldre bror Mikkel og hans familie. I tillegg drev Jakob som tømmermann.

Gamlehuset på Vinje

I 1851 ble Jakob syk og døde, kun 44 år gammel. Ingeborg satt da igjen som enke med seks barn i alderen 1-16 år. Samme år som Jakob døde, døde også Jakobs far. Han ble 73 år. Jakobs bror Mikkel (Michael) eide og drev garden sammen med Jakob. Etter at Jakob døde overtok Mikkel hele garden, mens Ingeborg og barna fortsatte å bo på garden fram til omtrent 1870, Ingeborg som føderådskone. Da flyttet Ingeborg og datteren Karen til sønnen Lars som bodde på Sogndalstrand.

I 1875 bodde Ingeborg hos svigerdattera på Sogndalstrand. Sønnen Lars var da død. Tre av de gjenlevende barna flyttet til Østlandet rundt 1880, og endte opp i Skien. Ingeborg var med på flyttelasset. Hun døde av koldbrann 12.juli 1884 på Follestad i Skien og ble begravet 16. juli 1884 i Skien. Hun ble 72 år gammel.

Historien til mi tippoldemor Ingeborg Vinge

Jernbanen i Norge bygges ut
I 1854 fikk Norge sin første jernbane. Det var en strekning fra Kristiania til Eidsvoll. Denne banen ble forlenget til Hamar i 1861. Deretter kom nye strekninger på rekke og rad, blant andre: Randsfjordsbanen i 1868 (Drammen-Randsfjord), Rørosbanen i 1877 (Hamar-Trondheim), Jærbanen i 1878 og Vestfoldbanen i 1881, med forlengelse til Skien i 1882.


Norges Statsbaner (NSB) ble etablert i 1883. Da hadde det vært nesten stopp i utbyggingen av jernbanen i 2-3 år bl.a. på grunne av økonomiske og politiske problemer i Norge. Men fra 1883 fortsatte Norge for fullt med jernbaneutbygging i stor stil fram til langt ut på 1900-tallet.

Flere av søsknene Vinge og deres etterkommer ble knyttet til jernbanen, noe som førte til at de ble spredt rundt om i Sør-Norge. Her følger litt fra deres historier.

Oldemor Karen Efteland
Oldemor Karen Gjertine var yngst i søskenflokken fra Vinje. Hun ble født 24. april 1850. På slutten av 1870-tallet kom hun til fasters gård i Bjerkreim og ble tjenstepike der. Her traff hun Martin Bjerkreim, som hun ble gift med i 1882. Familien flyttet til Efteland i Helleland, hvor fire barn vokste opp. Karen døde av lungebetennelse i 1898. Karen og Martins familie har jeg skrevet om i flere artikler på bloggen, og gjentar ikke det her.

Oldemor Karen Efteland sine tre døtre,
f.v. Inga, Guri og Ingeborg
En liten detalj nevnes likevel. Ett år etter at Karen døde, flyttet Martin og familien til Bjerkreim. En hovedårsak til det var at minstejenta Inga, mi mormor, var engstelig for den lange skoleveien fra Efteland til Helleland. Det året familien bodde i Bjerkreim, var Martin jernbanearbeider. Kanskje var det Karens bror Johannes som skaffet han jobb? Hva hans arbeid på jernbanen gikk ut på, har jeg ingen opplysninger om. Kanskje var han med på utbyggingen av jernbanestrekningen fra Egersund til Flekkefjord, som ble ferdig i 1904?

Serine Pedersen
Serine (Sirene) var oldemors eldste søster og den eneste av søsknene hennes som ikke flyttet til Østlandet. Serine ble født 12. juni 1838 og ble gift til Egersund i 1863. Brudgommen var Reinert Pedersen. Serine og Reinert bodde i Peder Clausensgt. 36 i Egersund og hadde fargeri i kjelleren. De fikk fire barn, Ida f.1864, Jakobine Lovise f.1868, Ingeborg f.1872 og Randolf Sigvart f.1880. Serine må ha dødd en gang før år 1900.


Egersund i gammel tid. foto brr.no
Ida og Ingeborg fikk ikke egen familie. Jakobine Lovise ble gift med baker Hans Hansen Ege. Familien bodde i Elvegt 7 i Egersund og fikk åtte barn: Henny født 1894, Reinhard født 1895, Sigrid født 1897, Gunvor født 1899, Lovise født 1901, Ingrid født 1903, Hans født 1905 og Karl født 1909.

Randolf Sigvart overtok farens hus i Egersund og ble fargemester som sin far. I 1900 og 1910 bodde han sammen med far Reinert, som da var enkemann og søster Ida som var husholder i heimen. Randolf var i 1910 blitt gift med Ingeborg Cathrine Svedsbo og hadde barna Serine f.1906 og Johannes Vasbø f.1908. Johannes ble konfirmert i 1924 i Egersund. Da blir det oppgitt at faren Randolf Sigvart var brannmester.

Andreas Vinge
Eldstemann i søskenflokken på Vinje het Andreas. Han ble født 6. mars 1836 og bodde heime på Vinje fram til moren flyttet til Andreas sin bror på Sogndalstrand rundt 1870. Når mora og søstera Karen flyttet til Andreas sin bror Lars, flyttet Andreas og søsteren Grete inn hos broren Johannes på «Sogndals Bjærgværk Blaafjeldet under Ørsland lille (gaard)». Andreas arbeidet i gruvene på Blåfjell.

Etter noen år flyttet Andreas til Østlandet. Det er ikke mange spor etter han jeg har funnet. Han var fadder da to av Andreas sin søster Grete ble døpt i Nykirke i 1881 og 1882. Under folketellingen i Skien by i 1885, bodde han sammen med søstera Grete og hennes to barn. De bodde i Østergate i bydelen Follestad. Hans yrke var oppgitt som «arbeider» og han var ungkar. Etter 1885 har jeg ikke funnet spor etter Andreas.

Nykirke kirke. Foto: Horten kirken
Grete Ekman
Grete var den siste av søstrene i søskenflokken på Vinje og nummer tre i rekken. Hun ble født 6. mars 1841. Første gang jeg finner hennes navn, er i folketellingen i 1865. Da var hun 24 år og var i tjeneste hos faster Gunhild i Bjerkreim. Tante Gunhild var gift med storbonde, ordfører og lensmann i Bjerkreim, Tønnes Tolleivsen Bjerkreim.

Ved neste folketelling, i 1875 bodde hun på anleggsområdet for Sokndals store gruveanlegg i Blåfjell. Hun bodde da sammen med brødrene Johannes og Andreas, som begge arbeidet i gruvene. Yrkestittelen hennes var tjenestepike.

I anleggsmiljøet traff hun en ung svensk gutt som hun ble glad i. Han het Edvard Johannes Ekman og var sju år yngre en Grete. Han var smed av yrke. Edvard Johannes var opprinnelig fra Norrköping noen mil sørvest for Stockholm. I 1879 meldte Grete flytting til Horten, og hun og Edvard Johannes ble gift i Nykirke i Borre 16. november samme år. De bosatte seg i Borre, og allerede 2. desember kom deres førstefødte, Carl Johan.

Barnedåpen var i januar i 1880 i Borre, og da var Gretes brødre Johannes og Andreas, samt kona til Johannes, Martine, blant fadderne. Allerede året etter, 8. november 1881 kom barn nummer to, som fikk navnet Julie Lovise. Ved dåpen senere samme måned, var Andreas, Johannes og Martine nok en gang blant fadderne.

Skien. foto regjeringen.no
Fire år senere var det folketelling i Skien by. Da bodde Grete og de to barna sammen med hennes bror Andreas på samme adresse i denne byen. Edvard Johannes var da ikke nevnt. Jeg finner ikke noen flere opplysninger om Edvard Johannes. Han har sannsynligvis dødd mellom 1881 og 1885, men han og Grete kan også ha blitt skilt.

Ved folketellingen i 1910 bodde Grete og datteren Julie fremdeles sammen i Skien. Grete var da renholder ved jernbanen, mens Julie var syerske for private. De brukte begge etternavnet Ekmann. I 1910 var ikke sønnen Carl Johan sammen med mora og søsteren i Skien. Hvor han tok veien har jeg ikke sikre kilder på. En Carl Johan Ekman emigrerte til Amerika fra Bergen i 1905 med skipet Majestic. Om dette er Gretes sønn er uklart. Det står at han da var 37 år, men rett alder skulle vært 36. Det meste taler for at dette var Gretes sønn.

Lars Vinge
Oldemors to siste brødre fikk livene sine knyttet sammen på helt spesielt vis. Lars døde som ung mann og etterlot seg kone og tre barn. Johannes var da enkemann. Han giftet seg med sin svigerinne ett par år etter brorens død.

Lars ble født som nummer fire i rekken av søsknene 3. november 1843. Han var dreng på Helleland i sin tidlige ungdom. I 1868 var han baker i Egersund og samme år giftet han seg med Martine Pedersdatter Øvre Løvås fra Sokndal. De bosatte seg først i Rekevik, deretter Regefjord før familien flyttet til Elvegata 11 i Sogndalstrand.

I Sogndalstrand fortsatte Lars som baker, og han var også handelsborger. Den 24. mars 1874 skjedde ei sprengningsulykke som kostet Lars livet. Det gikk galt med et mineskudd. En stein fra salven tok feil retning og traff Lars i hode og ryggen, og livet hans sto ikke til å redde. Lars var da 31 år gammel og etterlot seg ei like gammel enke og tre barn i alderen 1-5 år. Barna omtales under broren Johannes.

Johannes Winge
Johannes ble født 6. november 1846 og var nest yngst i søskenflokken. Han begynte tidlig som smed i gruvene på Blåfjell i Sokndal. Han bodde heime på Vinje i 1865. Omlag 1870 giftet han seg med Teodora Tollefsdatter Vindbirkeland fra Birkeland i Egersund. De var da husmenn på Nedre Løvås i Sokndal.

I 1871 fødte Teodora tvillinger. Den ene av tvillingen overlevde, mens den andre døde i fødselen. Mye tyder på at også mor Teodora døde i fødselen. Johannes var i alle fall enkemann i 1875 og datteren Teodora Ingeborg bodde som fosterdatter hos besteforeldrene Ingeborg og Tollef Gundersen i Egersund og deres tre ugifte barn. I 1875 bodde Johannes i bolig tilknyttet Blåfjell gruver hvor han arbeidet, og søsknene Andreas og Grete bodde sammen med ham.

Fra Blåfjell. Foto Sokndal kommune
Like etter folketellingen i 1875 giftet Johannes seg med broren Lars si enke Martine. De bodde på Sogndalstrand de første årene de var gift, og fikk her ett barn. Neste barn ble født i Borre i Vestfold. Familien har antakelig flyttet dit en gang i perioden 1877 til 1879. Barnedåpen var i Nykirke kirke i desember 1879. Johannes sitt yrke oppgis som smed.

Da det tredje barnet ble født, skjedde fødselen i Porsgrunn og ved folketellingen i Skien i 1885, var Johannes og familien bosatt her. Johannes hadde da fått jobb som lokomotivfører i jernbanen, antakelig på den nyåpnede Vestfoldbanen.

Aftenbladet 22.05.1916

Martine og Johannes flyttet etter hvert heim igjen til Rogaland og bosatte seg på Aarstad i Egersund. Hun døde i 1913, mens han døde i 1916. Han var da nevnt som pensjonert lokomotivfører.

Lars og Johannes Vinge sine barn
Til slutt vil jeg ta med noen opplysninger om hvor det ble av barna til Lars og Johannes. Jeg nevner dem etter alder:

Jakob
Jakob var eldste sønnen til Lars. Han ble født 27.06.1869 i Sokndal og ble gift med Julie f.26.05.1867 fra Drammen. Familien bodde i Drammen i 1910. Han var da smed på jernbanen. Julie og Jakob hadde da ei datter, Marta født 09.05.1903
           
Petter Johan
er også nevnt som Peder Johan. Han var Lars sitt andre barn, født 29.12.1870 i Sokndal. Petter Johan var lokomotivfører. I 1900 var han ugift og bosatt i Vågå. Han ble senere gift med Johanne født 24.04.1873 i Eidsvold og familien bosatte seg på Hamar. I 1910 hadde de en sønn som het Thor Winge og ble født 27.08.1909.

Teodora Ingeborg
var Johannes sin datter fra første ekteskap. Hun ble født 07.05.1871. Etter morens død var hun som tidligere nevnt fosterdatter hos besteforeldrene Ingeborg og Tollef Gundersen i Egersund og deres tre ugifte barn. Hun bodde hos fosterforeldrene da hun ble konfirmert i 1886, men mye tyder på at hun deretter har flyttet til faren på Østlandet. Hun ble gift med Engebret O. Opheim fra Torpo i Hallingdal. Bryllupet stod i Oslo i 1894. Engebret var overkonduktør ved jernbanen. Familien bodde den første tiden i Kristiania, før de flyttet til Voss. I 1934 bodde Teodora Ingeborg som enke på Nordnes i Bergen.

Fra Vossevangen i eldre tid. foto grindo.no
De fikk 9(11) barn. Sannsynligvis hadde Engebret de to første fra et tidligere ekteskap : Osvald født 1888 død 30.11.1970 på Nestun i Bergen. Han var gift med Johanne Johnsen f.1890. De bodde på Årstad i Bergen i 1914 og hadde da datteren Olivia, født 28.06.1914. Ole Torbjørn født 05.03.1889. Telegrafist ved Statsbanen. Trine Alvilde født 22.03.1894. Jostein født 24.09.1895. Anna Teodora født 19.07.1897. Solveig Kristine født 07.05.1900. Helga født 07.10.1901. Einar født 23.12.1903. Bodde på Nordnes Bergen i 1934. Ingrid født 11.10.1905. Torbjørg født 21.09.1907. Bodde på Nordnes Bergen i 1934. Sverre født 27.10.1910. Bodde på Nordnes Bergen i 1934


Dødfødt datter
Denne datteren til Johannes var tvilling med Teodora Ingeborg, men døde i fødselen i 1871.

Ingeborg
Hun var Lars sitt tredje barn født i 1873. Jeg kjenner ikke noe mer til henne. Antakelig døde hun som liten.

Lars
Lars var Johannes og Martine sitt første barn. Han brukte etternavnet Winge. Lars ble født 27.4.1877. Han ble gift med Lagertha Stavem, født i 1877 i Skien. Familien bodde i Brevik i Telemark i 1910 og Lars var lokomotiv-fyrbøter. I 1910 hadde de fire barn: Alfhild født i 1902, Johannes født i 1904, Mentz født i 1906 og Karsten født i 1909.

Kirsten Mathilde
Hun var Martine og Johannes sitt andre barn, født i Vestfold 05.10.1879. Kirsten Mathilde ble ikke gammel, hun døde allerede 27.06.1881.

Kristoffer
var siste barnet til Martine og Johannes. Han ble født 10.08.1882 i Porsgrunn. Kristoffer ble gift med Skiensjenta Marta Halvorsen født 29.12.1885. Familien bodde i Ål i Hallingdal i 1910 og hadde da to barn: Margreth Kristoffersen f.23.01.1906 i Flekkefjord og Johannes Kristoffersen f.24.02.1909 i Egersund.


(Hvis noen som leser dette har utfyllende eller korrigerende opplysninger og familiene Vinge/Winge, er jeg takknemlig å få dem tilsendt på mail: ove.sandvik@gmail.com)



Kilder:
Digitalarkivet.no
Trygve Ege Olsen: Fortid og folk på gnr.93-gnr.109 i Sokndal kommune
wisted.net
aftenbladet.no









mandag 19. desember 2016

Osmund Tøtland – navnefar til Norway Iowa

Osman Tuttle (1798-1879)

En varm sommerdag i 1863 ble en ny jernbanestasjon åpnet i Iowa, vest for Chicago i USA. North Western jernbanen hadde nådde dette området to år tidligere, og nå var stasjonen klar til høytidelig åpning.

Norway Iowa får sitt navn
Områdene i staten Iowa var på denne tiden et nybyggerområde for innvandrere fra Europa, men enda bodde det mange indianere her. Dette var også tiden da jernbanen fra Chicago mot nordvest ble bygget ut. I 1861 var de kommet til området like nordvest for byen Iowa. Her ville jernbaneselskapet legge jernbanen over eiendommen til en norsk innvandrer, som nå kalte seg for Osman Tuttle. Selskapet ville også legge en jernbanestasjon på Tuttle sin eiendom.

Osman Tuttle var en bestemt herremann, og satte sine betingelser. Han skulle avstå jorda gratis til jernbaneselskapet på betingelse av at jernbanestasjonen fikk navnet Norway etter Osmans heimland. Jernbaneselskapet godtok betingelsene, og Osman kunne deretter skrive heim til slekta i Rogaland og si at jernbanestasjonen på hans farm heter Norway.



Da jernbanestasjonen var på plass, var det også naturlig for posten å åpne et kontor for farmerne i området. Posten ville også kalle postkontoret for Norway, men da protesterte andre bønder i området. Dette var et alt for ukjent navn. De ville heller kalle poststedet for Florence. Men dette ville ikke Osman akseptere. Han sto på sitt, og postkontoret ble hetende Norway. Dermed ble også bygda som etter hvert vokste opp rundt postkontoret og jernbanestasjonen hetende Norway. Bygda hadde i 2010 et innbyggertall på 545, og ei av bygdas gater er oppkalt etter Osman, Tuttle St.

Alfred Hauge skrev om Osman Tuttle i Aftenbladet 05.08.1982

Fra Tøtland til Tuttle
Osman Tuttle het egentlig Osmund (Ommund) Endresen Tøtland. Foreldrene hans het Endre Henriksen Tøtland og Åsa Osmundsdatter Rake. Mora var fra Rake i Årdal. Åsa og Endre ble gift i 1794, og slo seg ned på Endre sin heimegard, bruk 7-9 på Tøtland. De første årene drev Endre garden sammen med faren Henrik, men han overtok bruket i 1805. Åsa og Endre fikk åtte barn, der alle vokste opp og slo seg ned i Vormedal, hvor garden Tøtland ligger. Osmund var nest eldst i søskenflokken, og var odelsgutt. Han ble født i 1798. Mange av Osmunds søsken og onkelbarn fulgte etter hvert i Osmund fotspor til Amerika.

Fra Vormedal.

Den 16. Oktober 1824 ble Osmund gift i Årdal kirke. Bruden var født og døpt i Stavanger, men vokste opp på Vadla i Årdal. Hun het Malene Reiarsdatter Vadla og var fem år yngre enn Osmund. (f.1803). Malene og Osmund var først bønder på Vadla, men overtok Tøtland etter Osmunds far i 1834. De hadde da fått barna Endre d.e. (f.1824), Brita (f.1826), Reiar (f.1829), Osmund (f.1832).

1835 ble et dramatisk år for familien på Tøtland. Mor Malene var gravid nok en gang, og fødte Endre d.y. Alt gikk vel, men samme året viste det seg at Osmund hadde vært utro og fikk enda et barn. Denne gang med ei kone som het Siri Nilsdatter N. Hauge. Siri og Osmund sin datter ble kalt Siri etter mora. Om dette var årsaken til at Osmund allerede i 1836 tok med seg familien og emigrerte til Amerika, vet jeg ikke. Men det er ikke usannsynlig, siden det kun var to år etter at han hadde overtatt garden fra faren. I det norske samfunnet var det en alvorlig hendelse å få barn utenom ekteskapet. I Vormadalen sto haugianerne veldig sterkt, noe som antakelig gjorde Osmunds fall enda mer dramatisk. Osmund sin datter Siri ble igjen i Norge hos mora.

Den første organiserte utvandring fra Norge til Amerika skjedde med skipet «Restauration» som seilte fra Stavanger i juli 1825 med Cleng Peerson som veiviser. Denne turen ble imidlertid en enkelthendelse, og organisert utvandring i stort mål kom først i gang fra 1836. Osmund og hans familie var derfor av de aller første nordmenn som reiste til Amerika. Han ankom New York 6. mai 1836, og etter hvert skiftet han navn til Osman Tuttle.

Hvor Osman og familien oppholdt seg mellom 1836 og 1861 da han var bonde i Iowa, har jeg ikke oversikten over. Familien bodde en periode i Norway Illinois, før de flyttet til Iowa. Norway, Illinois var etablert som senter for norske utvandrere allerede i 1834. Det er derfor sannsynlig at det var her Osmund og familien bosatte seg den første tiden etter ankomst New York.

Søsken fra Nag. F.v. Bertel, Eli, Serina og Thor

Fra Tøtland til Ritland
Heime i Norge hadde Osman ei søster som het Marta jr. Marta ble født i 1804, seks år etter Osman. Marta ble gift med Erik Ellingsen Tøtland i 1829, og de fikk sju barn. Marta og Erik var bønder på Fossane br.6 på Tøtland. I 1855 var Marta blitt syk og hadde fått diagnosen «sindsvag». Marta og Eriks sjette barn het Anna og ble født i 1843.

Anna ble gift i 1869 med Mikkel Hetlelid. De var husmenn på husmannsplassen Hetlelid under Svadberg i Årdal og fikk sju barn. Eldste barnet het Johannes og ble født i 1869. Johannes ble gift med Kristine Olsdatter Laugaland og de bodde på husmannsplassen Søre Tveitå på Laugaland. Tore livnærte seg med produksjon av jærstoler og bærkurver. Kristine og Johannes fikk ti barn, nummer to het Anna Maria født i 1896.

Bertel og Jossi med barna. 

Anna Hetlelid ble gift med enkemann Lars Toresen Ritland. Anna og Lars var bønder på fjellgarden Ritland i Hjelmeland. De fikk 13 barn, mens Lars i tillegg hadde tre barn fra første ekteskap. Anna og Lars sin eldste sønn, Johannes giftet seg med Marta Vestvik og bosatte seg på Tau. De var foreldrene til mi svigerinne Astrid Ritland Sandvik.

Oversikt over Johannes Ritland si slekt

Bertel Naig til Amerika
53 år etter at Osman Tuttle, ankom en ungdom fra Nag i Strand Amerika. Han het Bertel Naig og slo seg ned i Norway Iowa. Sener flyttet han til Cylinder, Iowa hvor han var bonde. Bertels historie er omtalt i andre artikler på bloggen. Han ble gift to ganger. Først med Johanne Torgersen Tow og fikk 11 barn med henne. Etter at Johannes døde, giftet Bertel seg på ny med Gidske «Josie» Handeland. Med henne fikk han fire barn, den siste det året Bertel fylte 68 år. Bertel var bror til mi oldemor, Eli Fjelde (født Nag).

Einar og Astrid R. Sandvik

Bertels 14. barn het Joseph Benjamin og ble født 25.03.1933. Han ble gift med Darlene Sidles. Dermed ble slektsrekkene til Bertel og Osman krysset. Darlene er nemlig tippoldebarn til Osman fra Tøtland. Andre kryssing var da broder Einar med røtter fra Nag, giftet seg med Astrid Ritland med røtter fra Tøtland.





Kilder
helgeland.nu
Jan Alsvik: Folk i Strand 1-3
Sigurd Eikeland: Årdal II
Trygve Brandal: Hjelmeland gards og ættesoge
Martin Nag: Div. artikler i Strandbuen og hefter
Wikipedia
aftenbladet.no











onsdag 2. november 2016

Da Kinamisjononen kom til Jørpeland

Noen av oldefar Tore T. Fjeldes etterkommere.
Bak fra venstre: Mallin og Rasmus Larsen, Karlein,
Anders og Taletta Dalane og Inga Fjelde gift med Tomas.

To Fjelde-karer står sentralt i historien om da Misjonssambandet kom til Jørpeland. Den ene var Tarald Fjelde, den andre het Tore Fjelde. Men hvem var Tore?

Misjonssambandet ble startet i 1891 under navnet Det norsk lutherske Kinamisjonsforbund. Organisasjonen ble stiftet i Bergen, men flere av de som kom med i organisasjonen fra starten var fra Rogaland. Det var ikke bare enkelt å starte en ny misjonsorganisasjon, som også var svært lavkirkelig.

VG utgav i 1903 ei bok med ordforklaringer til sine lesere. Under ordet "mission" skriver de bl.a.: I den nyeste tid er en Kinamission opprettet; den har dog ingensomhelst nævneverdig Fremgang.» («Verdens Gangs`s haandbog for avislæsere»)

Til Strand kom Kinamisjonen allerede i 1893. Det var Gulleik Himle som gikk i spissen for en forening på Fiskå. På Jørpeland ble det ikke startet Kina-forening før i 1905. Da gikk det slik til.

Den eldre kvinneforening for Kinamisjonen på Jørpeland 
på tur til Botnevatnet. Mormor bak til venstre

Predikanten Andreas Kvinlaug fra Fjotland i Kvinesdal var en kristen fra ungdommen av. I 1892-96 var han en tur i Amerika og der ble forkynnernådegaven utløst. I 1903 var han en preiketur på Fiskå, og flere ble vakt. Kvinlaug reiste da for den nye misjonen, Kinamisjonen.

To Jørpelandsbuer var innom møtene på Fiskå og de fikk Kvinlaug til å love å komme til Jørpeland nest gang han kom til Ryfylke. De to karene fra Jørpeland var Tarald og Tore Fjelde. Begge disse var med i styret for bedehuset på Jørpeland, som lå på Fjelde. Arnstein Moen var lederen på bedehuset.

Et lite portrett av forkynneren Andreas Kvinlaug fra Fjotland.

Det var ikke populært på bedehuset at Tore og Tarald inviterte en forkynner for den nye misjonen. Derfor fikk Kvinlaug bare ha ett møte da han kom til Jørpeland i 1904. Flere av høvdingene på bedehuset kom for å høre om dette var en kar de kunne slippe til. Møte gikk bra, og Kvinlaug fikk lov til å fortsette.

Tarald sa etter første møte at han var glad for at Kvinlaug ikke hadde nevnt Kina i talen. Da repliserte Kvinlaug at det er Kristus folket trenger. På et av møtene skjedde et under, Berta Fjelde ble frelst. Da tok Arnstein Moen ordet og ropte høyt: «Nå er vekkelsen kommet.» Og vekkelsen varte hele vinteren til langt inn i 1905. Dette var en av de vekkelsene på Jørpeland som gikk dypest i folket.
 
Andreas Kvinlaug
Som så ofte i vekkelser ble det også kraftig motstand mot vekkelsen. Noen av de som var mest forarget over det som skjedde, laget ei vise der Kvinlaug, Tarald og Tore fikk hvert sitt vers.

Denne vekkelsen la grunnlaget for Kinamisjonen på Jørpeland, og det ble startet et misjonslag i 1905. Arnstein Moen, Tarald og Tore Fjelde var støtter i misjonslaget så lenge de levde. Rasmus Larsen Tungland ble også vakt under møtene ved Kvinlaug, men han ble ikke frelst før etter at Kvinlaug var reist. Han ble en sentral leder i Kinamisjonen i mange år.

Tarald Fjelde var født på Øvre Fjelde i 1867 og var 36 år da han hørte Kvinlaug på Fiskå. Han ble gift med Karen Nag og var gardbruker på Øvre Fjelde bruk 1. Han var også fisker. Men hvem var Tore Fjelde?

Oldefar og oldemor, Tore og Eli Fjelde.

Historien over er fortalt av Jakob Straume i boka «Kristenliv i Rogaland», utgitt i 1956 i forbindelse med NLM Stavanger krets sitt 50 års jubileum. Straume samlet utrolig mye stoff, men han var ikke alltid like nøyaktig med detaljene. Det gjør at det er uklart hvem Tore Fjelde var.

Det var fire som het Tore Fjelde på Jørpeland i 1903. De fire er Tore Bjørnsen Fjelde Grøtnes f.1862, Tore Kristiansen Fjelde f.1859, Tore Thorsen Fjelde f.1844 (oldefar til Kristoffer og Gerhard Fjelde) og Tore Torbjørnsen Fjelde f.1860, min oldefar. Av disse var det det så langt jeg vet, bare oldefar som hadde barn som var aktive i NLM. Oldefar og Tarald var også omtrent på samme alder. Jeg tipper derfor at det må være oldefar som var med Tarald til Fiskå, men sikker kan jeg ikke være.

Oldefar hadde en svigersønn, Erik Østvoll, som var med å stifte Kinamisjonsforeningen. En annen svigersønn var nevnte Rasmus Larsen Tungland (bildet til høyre), som ble frelst like etter vekkelsen i 1905. Sønnen Tormod Fjelde var også aktiv i NLM, mens ei datter ble gift med Anders Dalane i Årdal. Flere i hennes familie var markerte kinamisjonsfolk. Min morfar Tomas Fjelde, ble frelst som 40 åring. Da gikk også han helhjertet med i Kinamisjonens arbeid.
 
Tore Fjelde flytter til Ullandhaug
Oldefar Tore T Fjelde flyttet til Ullandhaug i 1909. Han var da ca. 50 år og solgte garden på Fjelde til si søster og hennes mann. Tore og familien ble naboer til Tores onkel Knut Fjelde, og like etter ankomst Ullandhaug, var han engasjert i Kinamisjonens arbeid på sin nye heimplass

I Stavanger Aftenblad 21. april 1910 sto denne annonsen:


Kort tid etter ankomst Ullandhaug arrangerte han "bedehusfest"  i sin nye heim. Kinamusikken spilte. Talere var leder i Samemisjonen, pastor Otterbeck og Kinamisjons emissær Johannes Kjelsvik. Tores onkel Knud Fjelde, var forkynner og kasserer i Samemisjonen, men hadde også møter for Kinamisjonen. Dette er med og forsterker min antakelse om at Tore Fjelde på Fiskå i 1903, var oldefar Tore Torbjørnsen Fjelde.

I 2015 var NLM på Jørpeland 110 år. Det har vært mange vekkelser ved NLMs forkynnere på Jørpeland bedehus gjennom disse årene. Den siste store vekkelsen var i 1981. Da bekjente mellom 35 og 40 at de hadde tatt imot Jesus.

Kilder:
Jakob Straume: Kristenliv i Rogaland
Jan Alsvik: Folk i Stand
aftenbladet.no



(Oppdatert artikkel fra 2014)








onsdag 12. oktober 2016

Wallem på Jørpeland

Wallem-huset (foto: Alsvik)

I 2009 kjøpte mine foreldre et hus i rekke i Wallemveien. På denne tomta sto det gamle Wallemshuset. Hvor kom Wallem-navnet fra, og hvem var familien Wallem?

Vi starter med en spesiell historie fra andre siden av fjorden, nærmere bestemt på Høle.

Brud 22 år brudgom 77 år
På Høle bodde det i 1845 en mann på 77 år som hadde en del kapital. Om han var ungkar eller enkemann vet jeg ikke, men Rasman Rasmansen som han het, hadde antakelig behov for pleie og omsorg i sin alderdom.

I ei lita bygd midt i Sirdal var situasjonen en annen. På garden Guddal var det krisestemning. Far i huset, Torkel Bjørnsen Guddal, hadde noen år tidligere måtte pantsette garden. Nå var situasjonen prekær, og tvangsauksjon var ikke til å unngå.

Men situasjonen finner likevel en løsning, på høyst spesielt vis. Torkel Guddal hadde ei datter på 22 år som i sin fortvilelse over familiens ulykke, var villig til å ofre seg selv. Av en ukjent grunn ble det kontakt mellom Rasman på Høle og familien på Guddal. Rasman tilbød seg å kjøpe garden på Guddal, mot at Torkel sin datter Berta Marie ville gifte seg med ham. Berta Marie var villig til dette, noe som førte til at familiegarden på Guddal ble reddet og familien hennes kunne fortsette å bo i heimen i Sirdal.

Barta Marie (Guddal) Notvik (foto: Alsvik)


Dermed var det klart for bryllup der bruden var 22 år og brudgommen 77. Berta Marie og Rasman fikk 11 år sammen, før Rasman døde 88 år gammel i 1856. Etter Berta Maries foreldre døde, fortsatte en av hennes brødre å drive garden. På 1880-tallet solgte Berta Marie og hennes nye mann garden til denne broren.

Nytt bryllup og bosetting og Notvik
To år etter at Berta Marie ble enke, sto hun brud for andre gang. Denne gang var brudgommen seks år yngre enn bruden og het Erik Torsteinsen og var fra Røynli i Høle. Erik var enkemann med ei datter som het Tobia Johanne (f.1850). I første ekteskapet bodde Erik i Forsand, men flyttet senere til Stavanger. Da han og Berta Marie Torkelsdatter giftet seg, slo de seg ned i Bersagel, mellom Høle og Riska. Men kort tid etter, i 1861 flyttet de til Notvik like sør for Jørpeland. Her fikk de skøyte på en liten gard, Notvik bruk 1. I tillegg til gardsbruk, drev Erik også med båtbygging.

Fjelde skole 1898. Lærer er Thore Wallem (foto: Alsvik)


Berta Marie og Erik fikk tre døtre, Maren Tobia (f.1859), kalt Maria, Rakel Serine (f.1861) og Berta Eline (f.1863). Dermed var familien blitt til mor, far tre søstre og ei halvsøster. Det var eldstesøster Tobia Johanne som overtok driften av garden i Notvik. Hun ble gift med Aslak Aslaksen Jøssangbakken. Aslak var en kjent båtbygger.

Tobia Johanne og Aslak flyttet en periode til Stavanger, men kom tilbake til Notvik ca. år 1900. De fikk 11 barn, og sønnen Erik overtok driften av bruket. Han fikk også skøyte på garden etter besteforeldrene, men han solgte garden ut av slekta i 1927. En annen av Maren Tobia og Aslak sine sønner, Hans, fikk utskilt ei tomt i Notvik (bruk 2). Han drev med fiske og båtbygging. To av Hans sine sønner bodde også i Notvik, Alfred Notvik og Martin Notvik.

Den eldste datteren til Berta Marie og Erik Notvik ble gift til Tungland. Maren Tobias utkårede var Ole Olsen Tungland. De ble bosatt på Fløysvik, Tungland bruk 3. De fikk fem barn. Sønnen Ole overtok garden. Han ble far til bl.a. Olav, Ragnvald, Magnus og Kåre Tungland. En annen sønn, Edvard Bertinius, fikk utskilt et eget bruk ned mot sjøen. Han ble far til Hanna (mi filletante) og Eldbjørg Tungland.

Datter nummer to, Rakel Serine, ble gift med Torstein Kristiansen Fjelde og bosatt på Nedre Fjelde. De fikk åtte barn. Blant deres barnebarn er Selma og Kristian Heimlund, Tomas Nygaard, Else Vatland, Signy Ravnås og Bjørn Norheim.

Svenskebyen og Wallem. Wallemhuset bak det 
store huset t.vh. i Svenskebyen. (foto Wideroe)

Til Wallem
Den yngste av døtrene havnet på Jørpeland, bruk 1. Thore Olsen Valheim fra Årdal kom til Strand i 1877. Han var lærer på Idse, Kvalvåg og Jøssang, og her traff han den 11 år yngre Berta Eline Notvik. De ble gift i 1881 og bodde det første året heime hos Berta Eline sine foreldre i Notvik. Men allerede i 1882 fikk de kjøpe garden på Jørpeland. Berta Eline og Thore beholdt Thore sitt etternavn, Wallem, som er en gammel utgave av nåværende Valheim.

De fikk etter hvert 11 barn. Tre sønner utvandret til Amerika, to slo seg ned i Stavanger, mens to døde som små. Sønnen Thorwald Bertinius fikk skilt ut ei tomt like under Jonsokberget, og startet butikk der. I 1927 omkom han ved drukning, og den ugifte søsteren Marta overtok eiendommen og butikken. Marta overtok også heimehuset etter foreldrene.

Wallem-tomta i 2016 i forgrunnen.


De to siste barna ble gift og bosatt på Jørpeland. De fikk skilt ut tomt på heimebruket. Martha Sofie ble gift med en innvandrer fra Sverige, Johan Filip Sundsröm. Johan Filip var født i Avesta i Sverige. I 1910 hadde han arbeid på Ringerike, og kom til Jørpeland for å arbeide på Stålverket i 1915. Martha Sofie og Johan Filip ble foreldre til åtte barn, bl.a. Klara Steinsvåg og Ester Beathe Fjelde (mi filletante).

Den yngste av Berta Eline og Thore Wallems barn het Hulda og ble gift med Tore Grødem. De fikk to barn, Tor Kjell og Terje.

Thore Wallem fortsatte som skolelærer etter at han flyttet til Jørpeland. Han var også Jørpeland sin første postbestyrer. I tillegg var han formann i fattigstyret og medlem i skolestyret i flere år. Han var også første formann i totalavholdslaget på Jørpeland, og medlem av det første styret i Jørpeland Forbruksforening.

Wallem-garden. (Foto: Schmidt samlingen)


Thore omkom i ei ulykke vinteren 1917. Han var da med på tur med skoleklassen sin og gikk på skøyter på isen. Her var han uheldig og falt og slo hode hardt i isen. Slaget medførte at han fikk hjerneblødning og senere slag. Han døde av dette i april 1917, 65 år gammel. Kona Berta Eline levde som enke i 36 år. Hun døde i 1953, 90 år gammel.

Svenskebyen


Store forandringer på Wallem
Etter at Marta Wallem døde i 1988 ble eiendommen solgt. Det gamle huset på Wallem ble revet og det ble satt opp to rekker med fire hus i hver rekke på tomta. Mine foreldre kjøpte et av disse husa i 2009 og flyttet dit fra Tungland.

Kilder:
Jan Alsvik: Folk i Strand
Per Seland: Bygdebok for Sirdal
http://www.strandhistorie.no/