mandag 17. mars 2014

To minneord

 
Stålverket på Jørpeland gav en periode ut et bedriftsblad. Her tok de inn stoff om bedriften, lokalhistorie med mye mer.

Når noen av de ansatte døde, var det ofte personalsjefen Henry Thomsen som skrev et lite minneord om de som var gått bort.

Min onkel Lars Sandvik døde i 1958. Minneord om han ser du over. Morfar Tomas Fjelde døde i 1959. Også om han sto et lite minneord:

mandag 10. mars 2014

Historien om Ragnhild og Thore Rodabakken II


"Hebe" som Ragnhild og Tore emigrert med.

I forrige artikkel hørte vi om Ragnhild og Thore Rodabakken og deres slekt, fram til at de flyttet til Rodabakken. Her skal vi følge dem videre, blant annet til Amerika.

Rogaland var et av kjerneområdene for utvandringen til Amerika på 1800 og 1900 tallet. Det er derfor ikke uventet at mange også fra mi slekt reiste vestover.

I en tidligere artikkel har jeg skrevet om en bror til mi mormor, Jakob Lorentz Efteland, også kalt Jack Eftland, som i unge år reiste til USA. Han fikk en trist skjebne «over there». Kun 49 år gammel ble han matforgiftet og døde. Han hadde ikke egen familie.

Jack Eftland sin historie

Også farmor hadde en bror som reiste til USA.  Han het Marcelius Tengesdal og utvandret i 1903 til Illinois. Ellers var det mange søsken av mine forfedre som emigrerte.

Litt mer om Marselius Tengesdal

Rodabakken
De eneste av oldefedrene som utvandret var Ragnhild og Thore Rodabakken. De flyttet fra Jøssang til Rodabakken i 1827 og var de første årene husmenn der. Senere overtok de garden som selveiere.

Ragnhild og Thore Rodabakkens første år

Ragnhild og Thore fikk ti barn. De to eldste ble født på Jøssang. Stenvor i 1823 og Gunvor i 1824. Stenvor døde 2,5 uke gammel. Gunvor ble gift til Nes på Heia. Barna deres flyttet til bylandet og til Amerika.

Tippoldeforeldre Torbjørn og Stenvor Fjelde.

De neste åtte barna ble født på Rodabakken. Jon(f.1827), Thore (f.1841) og Ragnhild (f.1845) emigrerte til Amerika. Stenvor (f.1830) giftet seg med Torbjørn Fjelde og bodde på Fjelde (mine tippoldeforeldre). Ivar (f.1848) døde etter tre dager. Han ble heimedøpt.

Tollak(f.1832) overtok Rodabakken etter foreldrene i 1864. Han ble gift med Magla Vatne og de fikk seks barn. Fire av disse døde som små, mellom 2 og 10 år. Dattera Ragnhild giftet seg med Thore Kristiansen Fjelde og bodde på Nedre Fjelde. Etterkommere er bl.a. Ragnar Fjelde, Kaspara Fjelde Idsø, Thorleif Fjelde. Den siste dattera, Udbjørg, giftet seg med Knut Østerhus og bodde på Østerhus. Etterkommere er bl.a. Knut Dalen, Selma Barka, Ivar Østerhus og Marta Kleven.

Sønnen Erik(f.1835) giftet seg til Melberg. Hans eneste datter flyttet til Goa på Randaberg. Den siste av barna til Ragnhild og Thore var Inger (f.1838). Hun ble også gift til Melberg. Hennes etterkommere er bl.a. Sigurd Melberg og Sigurd Reidar Alsvik.


Jon emigrerte med "Ebenezer"

Det store oppbrudd
Hvordan gikk det så med Ragnhild og Thore på Rodabakken. Selv om de fikk en god folgekontrakt med sønnen Tollak, valgte de å emigrere til Amerika allerede året etter at de solgte garden. Da de la ut på den store reisen, var Ragnhild 65 år og Thore 69. De er noen av de eldste emigranter man vet om.

Sønnen Jon var reist til Amerika allerede våren 1849, kun 22 år gammel. Han bosatte seg i Mabel, Fillmore Country i Minnesota. I 1865 var han heime på besøk hos foreldrene, og fikk dem med seg over Atlanteren. Men ikke bare foreldrene Ragnhild og Thore ble med til USA, også søsknene Ragnhild og Thore med kone og ett barn var om bord da skipet la fra kai.

Det var våren 1865 at familien fra Rodabakken gikk ombord i barken Hebe (se bilde). Skipet var eid av J. A. Køhler og CO i Stavanger og var bygget i 1851. Avgang fra Stavanger var 28. april, og de ankom Quebec i Canada 29. mai. De var ikke alene om bord. Til sammen var det 254 passasjerer med på overfarten. De fleste fra Rogaland.

Det ble ikke noe langt opphold for de gamle i Amerika. Ragnhild døde etter kort tid i USA. Thore må ha lengtet heim, for ved folketellingen i 1875 var han tilbake på Rodabakken hos sønnen Tollak. Han ble boende på Rodabakken til han døde i 1885, neste 90 år gammel.

Adriatic. I 1910 var båtene forandret. Min gammelonkel Marcelius Tengesdal
reiste tilbake til Amerika med dette skipet i 1910 etter et Norgesbesøk




Kilder:
Jan Alsvik Folk i Strand m.m.







lørdag 8. mars 2014

Historien om Ragnhild og Thore Rodabakken I


Jøssang ligger omtrent midt i bildet ved Botsfjorden.
Lysefjorden i forgrunnen og Jørpeland bak t.v.

Ragnhild og Thore Rodabakken vokste opp på henholdsvis Jøssang og Tjøstheim i Strand. Mesteparten av sitt voksne liv tilbragte de som bønder på Rodabakken.

Det var trange kår for de fleste i Norge for 200 år siden. Mange bodde på små gårdsbruk eller husmannsplasser. Ofte rammet sykdom og ulykker hardt og uforståelig. Slik gikk det i høyeste grad med Ragnhild Rodabakkens foreldre Stenvor og Erik Jøssang.

Stenvor og Erik Jøssang
I 1801 overtok Stenvor fra Forsand og Erik fra Ims husmannsplassen Jøssanghagen, også kalt Jøssanghaugen, på Jøssang i Strand. Tre år tidligere var de blitt gift, og de bodde de første årene i Vika i Forsand. Da de flyttet til Jøssang hadde de med seg to barn, Ivar og Ragnhild, og Stenvors mor Kristi.

Denne familien opplevde mange tragedier. I tillegg til de to barna som ble født i Forsand, fikk Stenvor og Erik ytterligere fem barn på Jøssang: I 1803 kom barn nummer tre, som de kalte Berta. Hun døde etter 12 uker. Tre år senere kom barn nummer fire, også det ei jente som de kalte Berta. Berta nummer to døde også som spebarn, kun 15 uker gammel.

I 1807 døde bestemor Kirsti, 80 år gammel. Samme år som bestemor døde, ble gutt nummer to født. Han fikk navnet Erik etter sin far. Den neste ble født i 1810, og ble selvsagt oppkalt etter bestemor Kirsti. Siste barnet ble også ei jente, født i 1816, og navnet ble nok en gang Berta. Hun fikk samme skjebne som sine navne-søstre. Tre uker etter at hun ble født, ebbet livet ut.
 
Bjørheimsbygd. Rotabakken ligger til venstre bak nærmeste fjell

I 1821 døde Erik si mor. Hun bodde på Ims i Høle og ble begravet der. Stenvor og Erik skulle selvsagt i begravelsen og brukte båt som framkomstmiddel. Men de nådde ikke fram. Da de var kommet til Høgsfjord, gikk noe alvorlig galt og begge druknet.

Heime satt søskenflokken på fire i dyp sorg. Det var Ivar på 23, Erik på 14 og de to søstrene Ragnhild (21) og Kirsti(11). Men tragedien var ikke slutt med det. Året etter at foreldrene druknet, skjedde det samme med bror Ivar. Dermed var familien på ni redusert til tre, de to søstrene på 22 og 12 år og broren Erik på 15. Erik blir heller ikke gammel. Han døde ugift i 1836, 29 år gammel. Kirsti ble gift i 1829 og bosatte seg på Jørpeland.

Ragnhild og Thore Rodabakken
Samme år som Hans Nielsen Hauge fikk sitt åndelige gjennombrudd, ble det født en gutt på Tjøstheim i Strand. Gutten het Thore og ble altså født i 1796. Han var nummer åtte av ti søsken, hvorav fire døde som små og en døde 23 år gammel av spedalskhet, kalt «arvesyge».

Stenvor og Torbjørn Fjelde. Stenvor var datter
til Ragnhild og Thore Rodabakken.

Thore Tjøstheim og Ragnhild Jøssang ble gift i 1823, og de overtok husmannsplassen til Ragnhild og søsknene på Jøssang. Men de ble ikke lenge på Jøssang. I 1827 flyttet de om lag ei mil lenger nord, og overtok husmannsplassen Rodabakken.

Rodabakken er en liten husmannsplass mellom Bjørheimsbygd og Leite i Strand kommune. Husmannsplassen lå under garden Øvre Bjørheim i Bjørheimsbygd. Her var familien husmannsfolk i 27 år før de endelig ble selveiere på Rodabakken bruk 1 i 1854.

Ragnhild og Thore solgte garden videre til en av sønnene i 1864 og sikret seg folge. De skulle årlig ha 1 tønne bygg, 4 tønner havre, 2 tønner poteter, fri bruk av «Kariageren» inkludert gjødsel, beite for 8 sauer, 2 kyr og 2 geiter. Videre skulle de ha 12 merker tran, 1 skjeppe salt, fritt husvære i kammerset samt loftet over kammerset. Dette var ei bra folge.

Ragnhild og Thore er mine tipp tipp oldeforeldre. Dattera Stenvor, giftet seg med Torbjørn Fjelde. Stenvor og Torbjørn fikk mange barn, bl.a. Tore som også kalt ble kalt Flåden og var min oldefar.

Her kan du lese hvordan det gikk med Ragnhild og Tore på Rodabakken





Kilde:
Jan Alsvik Folk i Strand m.m.

tirsdag 4. mars 2014

En sommerferie


Jørpeland med Svinesmarka i bakgrunnen t.h.
 
Siste fortelling fra gammelonkel Teodor. Denne har kanskje ikke så mye historisk verdi, men tar den med likevel.

Her er historien:

Det er en ting vi leter etter hvert år. Det er ferien, og endelig så opprant den dagen. Jeg hadde bestemt meg for å hogge ved i ferien dette året. Jeg tok båten og kona med meg og reiste bort i Svines-marka, hvor jeg hadde fått anvist en plass som jeg skulle hogge.

Når vi kom bort, gikk vi straks i gang med å felle trær. Det gikk fint for trærne var ikke så store. Vi felte dem og kvistet dem senere for grener og fikk dem sammen på en plass. Da det lei på dagen kjente vi at vi måtte få oss noe å ete. Vi hadde kokekar med oss, og hun gikk straks i gang med å lage oss mat. Vi fant oss et lunt sted, som vi åt maten vår. Vi kjente den deilige barlukten av trærne og jeg sa til kona: «Dette er virkelig ferie.» Det var slik en varm sommer at vi måtte passe oss at vi ikke ble alt for meget solbrent.

Jørpeland med Tungland i forgrunnen
 
 
Da vi kom opp på plassen som vi hogde, fikk vi se en del kreaturer som kom ned mot oss. Der var også en stut blant dem. Da ble kona mi så redd at hun klatret opp i et tre. Jeg så ganske snart at stuten ikke var gnaske blid, for han begynte å grave med beina, så jorda føyk om den. Så tok han fatt på trærne våre som vi hadde hogget.

Jeg var helst redd selv, men jeg laget meg en god stokk og tenkte, kommer du skal du få deg en god over truten. Han gikk bare å svinset rundt om oss der. Til slutt hadde jeg ikke flere trær å felle, enn det som kona sto i, og hun ville ikke ned. «Ja, kommer du ikke, så hogger jeg deg ned,» sa jeg. Det var vel ikke så godt å stå der oppe, for hun kom da ned tilslutt.

Nå hadde vi det tyngste igjen, å få veden ned til båten, men med meget slit så greide vi det også. Når vi rodde heim med båten lastet med fin ved, så var vi glade over at til vinteren hadde vi da noe å varme oss med. Når vi fikk rodd veden heim, så hadde jeg ennå meget å gjøre. Jeg skulle kappe og kløyve den, men vi var begge enige om, at det var en godt anvendt ferie.


Jørpeland med Tunglandsfjellet i bakgrunnen