tirsdag 1. mai 2018

Eli og Thore Fjeldes historie


Thore og Eli Fjelde
Foreldrene til min morfar Tomas Emil Fjelde het Eli og Tore Fjelde. De bodde mesteparten av sitt liv på Jørpeland, men hadde 11 år på bylandet.

Eli sin oppvekst
I 1839 kom Eli og Tore Nag til husmannsplassen Runnene på Nag. Dette var fjerde gang de overtok en husmannsplass etter at de ble gift. Dette skulle bli den siste gang familien flyttet på seg. Eli og Tore fikk ni barn. Ett av barna var dødfødt, en sønn døde kun tre dager gammel, mens de andre sju vokste opp. Tore fikk bo på Runnene i ni år, før han døde i oktober 1848, 49 år gammel.

Eli drev husmannsplassen videre sammen med barna etter at Tore døde. Det var nok et svært tøft liv. Eieren av husmannsplassen, Tormod Nag, sendte et brev til fattigkassen året etter at Tore døde. Her skrev han at han på vegne av «Sunnhedskommisjonen» overlot et par ulltepper til husmannsenken Eli Ronnene. Disse kostet til sammen en spesidaler og en ort. Tormod ba fattigkommisjonen om å betale ham dette beløpet.
  
Eli sine foreldre, Malena og Thore Nag

I 1852, tre år etter at Eli ble enke, hadde sønnen hennes, Thore, funnet seg kjæreste. Det var den nesten fire år eldre Malena Henriksdatter fra Strand. Malena ble gravid og de fikk sønnen Marcelius 26. mai 1853. Malena og Marselius bodde heime hos hennes foreldre det kommende året, men våren 1854 ble det bestemt bryllup. Malena og Thore skulle gifte seg 17. juli.

Forberedelsene til bryllupet var nesten i havn, da det skjedde en tragedie. Ei uke før bryllupet skulle feires, våknet Malena av at det var unormalt stille i senga. Hun grep etter Marcelius og da hun fikk tak i han, var han kald. Han hadde dødd i løpet av natta. Dette var mandag 10. juli. Dermed var det ikke bare bryllup som måtte planlegges, men også begravelse. Mandag 17. juli sto bryllupet, dagen etter fulgte de sønnen Marcelius til graven.

Samme sommeren overtok de nygifte festeseddelen på Runnene etter Thores mor. I festepenger måtte de betale 70 spesidaler og en årlig avgift på 1 spesidaler og 12 arbeidsdager. De skulle også ha rett til beite i utmarka for 1 ku og 12 sauer, som han skulle ha på stølen i 6-7 uker. Festeseddelen sa også noe om ei tarestrand og rett til ved.

I mai 1855 ble en ny Marcelius født. Deretter kom barna på rekke og rad: Thor (f.1856), Henrik (f.1858), Eli (f.1860), Serina (f.1862), Berta (1864-1865), Berta (f. og d. 15.04.1866) og Bertel (f.1867). I tillegg til Malena og Thore og deres seks barn, bodde også gamlemor Eli og Thores bror Daniel på Runnene.

Det var derfor i trange kår Eli Thoresdatter Nag vokste opp, både hva gjelder boforhold og økonomi. Eli ble født 19. juli 1860 og døpt i Strand gamle kirke 26. august samme året. Faddere var Rasmus (Johnsen?) Sedberg, Peder L. Nag, Daniel Thorsen Ronnene, Birgitte Johannesdtr. Barka, Christine Thorsdatter Barka
  
Thore sine foreldre Torbjørn og Stenvor Fjelde

Thore sin oppvekst
Thore Torbjørnsen Fjelde ble født på Øvre Fjelde bruk 3 den 30. april 1860. Bruk 3 på Øvre Fjelde ble tolv år senere delt i to, mellom brødrene Torbjørn og Knut Fjelde. Knut fikk overta bruk 3, mens Torbjørn fikk skilt ut en del av garden til et nytt bruk. Dette fikk navnet «Flåta» eller «Flådå» på Jørpelandsk.

Torbjørn var eldste sønnene til Tørri Åseline og Nils Fjelde. Han ble født i 1828 og ble gift 23. mars 1855 med Stenvor Toresdatter Rotabakken. Den første tiden etter at de ble gift, bodde de sammen med Torbjørns foreldre, men fikk som nevnt skilt ut sin halvdel av garden etter tolv års ekteskap.

To måneder etter at de ble gift, fikk de sitt første barn. Han fikk navnet Peder. Etter det kom seks barn til: Nils (f.1858), Thore (f.1860), Tomas (f.1864), Anna (f.1867), Rakel (f.1870) og Severin (f.1874)

Thore ble døpt 27. mai i Strand gamle kirke. Thores faddere var: Thore (Solhaug?) Barkved, Ingebrigt Guttormsen Næs (filleonkel), John Abrahamsen (Fjeldevika) Nedre Fjelde, Anna Johnsdatter (Tjøstheim) Tungland, Christine Jacobsdatter Bjørheim.

Strand kirke hvor Eli og Thore var i det første kullet med konfirmanter

Forelsket som konfirmanter?
Det var kun to og en halv måneds aldersforskjell mellom Thore Torbjørnsen Fjelde og Eli Thoresdatter Nag. Da de var blitt 14 år, var det tid for å gå for presten. Dette konfirmasjonskullet var litt spesielt. Den gamle kirken på Strand var blitt for liten, og ny ble vedtatt bygget. Nykirken skulle innvies samme året som Eli og Thore skulle konfirmeres. Konfirmasjonen ble derfor utsatt noen måneder, til 8. november 1874. Dette ble nok en stri dag for mor til Thore, Stenvor. Hun var nemlig høygravid, og fødte barn nummer sju bare ni dager etter konfirmasjonen.

Eli og Thore var altså konfirmanter samtidig. Om de allerede da var blitt forelsket, vet jeg ikke, men ni år sener stod de brud og brudgom i samme kirke som de ble konfirmert. Før det skjedde, ble begge familiene innhentet av Amerika-feberen som gikk over Norge på den tiden. Thore sin bror, Nils, emigrerte i 1881, mens broren Tomas fulgte etter i 1883. Senere fulgte også den yngste av brødrene etter, han het Severin. Thores søster Anna var også en tur i Amerika, men hun og familien kom tilbake til Norge etter kort tid.

Thore og Eli Fjelde

Også i familien på Runnene var det noen i søskenflokken som hadde utfartstrang. Eli sin eldre bror, Thor, reiste til Iowa i 1882. Sju år senere reiste også yngstemann i søskenflokken til USA. Bertel emigrerte i 1889 og fikk en stor familie i Cylinder i Iowa. I første ekteskap fikk han 11 barn og i andre ekteskap 4. I tillegg hadde andre kona tre barn fra sitt første ekteskap.

Thore ble tidlig glad i sjøen. Han likte nok sjølivet bedre enn gardslivet. I ungdommen var Thore sjømann, og seilte blant annet på skutene «Helgeland», «Silden» og «Island». Han var liten av vekst og var hoftehalt. Kanskje det var grunnen til at han på sjøsesjonen i 1885 ble kjent «aldeles udyktig»?

24. oktober 1883 lød kirkeklokkene fra Strand kirke. Da ble Eli Nag og Thore Fjelde gift. Som forlovere hadde de valgt Lars Thormodsen Nag og Thores bror Peder Torbjørnsen Fjelde.

Sju barn på 15 år
Eli og Thore hadde kun vært gift i to måneder da det første barnet ble født. To dager før jul 1883 meldte Serine sin ankomst. Serine ble gift med Erik Rasmussen Tungland (kalt Erik Østvoll).  De ble gift i april 1902 og fikk seks barn fram til 1913. Da døde Serina i barselfeber, 30 år gammel. To av barna deres var dødfødt, mens en tredje døde av engelsksyken kun to år gammel.

Vel to år etter at Serine ble født, kom barn nummer to. Han het Tormod, og ble gift i 1907 med Erik Østvoll sin søster, Anna. Anna var enke og fikk to barn i første ekteskapet. Den yngste av dem døde kun to uker gammel. Anna og Tormod fikk ikke felles barn.
  
Flåden, Øvre Fjelde bruk 4 (t.v.)

Nummer tre i rekken var Malene, eller Mallin som hun ble kalt til daglig. Hun ble gift i desember 1905 med Rasmus Larsen Tungland. De fikk åtte barn i perioden 1906-1928. Nummer fire i barneflokken til Eli og Thore var også ei jente. Hun fikk navnet Taletta og ble gift med Årdalsbuen Anders Dalane. De fikk også åtte barn, i løpet at 17 år.

Det neste barnet ble en gutt som fikk navnet Tomas Emil, min morfar. Tomas ble gift med Inga Efteland i 1921 og de fikk fem barn. Tre år etter at Tomas ble født, kom ei ny jente. Hun het Marie og ble gift i 1916 med Ludvig Bredal. De var bosatt i Stavanger og fikk åtte barn. Sistemann ut var Sigurd Teodor. Han ble født i 1899 og ble gift med Irene Larsen i 1930. De var barnløse. Det betydde at Eli og Thore fikk til sammen 36 barnebarn.

Aftenbladet 9. juni 1900

26 år som bønder på Øvre Fjelde
Eli hadde, som vi forstår, mer enn nok å henge fingrene i som bondekone og mor til sju. I tillegg var mannen Thore ofte borte fra heimen da han var på fiske. Etter hvert som barna vokste til, måtte barna hjelpe til i heimen. Det ble nok noe hjelp å få også fra svigerforeldrene Stenvor og Torbjørn, som bodde i folge på garden.

I 1894 skjedde ei tragisk ulykke på Øvre Fjelde. Thore sin onkel, Knut Fjelde, overtok bruk 3 etter foreldrene i 1872. Etter at Thore overtok Flåten etter sin far og Knuts bror, var Knut og Thore naboer og kollegaer på Øvre Fjelde. Det var kun 11 års aldersforskjell mellom dem. Det er derfor naturlig at kontakten mellom de to familiene var tett. I mai 1894 falt ei tre års gammel datter av Knut ned fra ei loftsluke og opp i ei gryte med kokende vann. Hun døde dagen etter, etter et døgn med uutholdelige smerter.

Thore og Eli Fjelde med barnebarnet Sverre. 1928

Om ulykken var med på å fremme flytteplaner hos Knut, vet jeg ikke. Men tre år sener solgte den da 49 år gamle Knut Fjelde heimegarden, og flyttet med familien til en gard på Ullandhaug. Thore skulle følge etter, men først i 1909.

Thore og Eli Fjelde var bekjennende kristne og aktivt med i det kristne arbeidet på Jørpeland. Jeg vet ikke når de ble kristne. I år 1900 var årsmøtet for Stavanger og Ryfylke krets av Den Norske Totalavholdsselskap lagt til Jørpeland. Den lokale formannen i Sørbygdens forening var Tore T. Fjelde. Da Kinamisjonen kom til Jørpeland i 1905, var Tore sentral i arbeidet med å få startet forening for denne organisasjonen. Thore var også kommunalt valgt medlem i fattigkommisjonen. Alt dette tyder på at han var mye engasjert også utenom garden og fisket.

På Ullandhaug. Eli og Thore med barna Tomas, Sigurd Teodor og Marie

11 år på flyttefot
I 1909 fulgte Thore i onkel Knut sine fotspor. Han solgte garden på Fjelde til sin yngre søster Rakel, som var gift med Bernt Andreas Torkildsen Sunde. Eli og Thor fikk med seg barna Tomas, Marie og Sigurd Teodor og flyttet til en liten gard på Ullandhaug som het Medalhov. Det var en nabogard til onkel Knuts gard. Eli og Thores tre eldste barn var gift og vel etablert på Jørpeland. Datteren Taletta fikk arbeid som tjenestepike på Runnene hos morfar Thore og tante Serina og hennes mann Thomas (Tommes) Seljeskog. Marie var 14 år da foreldrene flyttet. Hun fikk arbeid som hushjelp hos slakter Sverdrup Meling i Stavanger, men var nok mye heime på Ullandhaug nå hun hadde fri.

Aftenbladet 21. april 1910

Jeg har lenge prøvd å finne svar på hvorfor Eli og Thore tok et såpass drastisk skritt i godt voksen alder. Garden de kjøpte på Ullandhaug var for liten til å leve av. I folketellingen i 1910 står Thore som bonde og tømmermann. Kanskje de flyttet i håp om større inntekt som tømmermann? Var det en konflikt av ett eller annet slag heime på Jørpeland? Eller var det onkel Knut som presset på for å få slekta til nabogarden? Svar får vi kanskje aldri.

Oppholdet på Ullandhaug varte fram til høsten 1913. I denne perioden var de aktivt med i det kristne arbeidet lokalt. Sammen med onkel Knut, arrangerte de flere møter i heimen. Det var samlinger for både Kinamisjonen, Den Indre Sjømannsmisjon og Lappemisjonen (Samemisjonen). Knut Fjelde var både leder og fritidsforkynner i Lappemisjonen.

Aftenbladet 25. mai 1918

Etter fire år på Ullandhaug, solgte de garden der og flyttet til Madlamark. Her hadde Thore kjøpt en liten gard i 1912, som de da flyttet til. Denne garden var på 80 mål, hvorav halvparten var dyrket mark. Heller ikke oppholdet på Madlamark ble av særlig lang varighet. Høsten 1918 solgte de garden og flyttet til Stavanger. Først bodde de i St. Hans gata 38 og deretter i Torbjørn Hornklovgate. Thore nærmet seg 60 år og ønsket å drive fiske. Han kjøpte seg fiskebåt, og annonserte i Aftenbladet etter en maskinist til vårsildefiske.

Huset på Tungland bygget i 1920


Siste år på Tungland
Samtidig meldt nok heimlengselen seg hos Eli og Thore. Sønnen Tomas hadde funnet sin utkårede og planla bryllup våren 1921. Thore undersøkte med svigersønnen Rasmus Larsen Tungland om muligheten for tomt på hans gard. De fikk ei fin sjøtomt, og der satte Eli og Thore opp ett nytt hus med to leiligheter i 1920. De gamle og sønnen Sigurd Teodor flyttet inn i førsteetasje, mens Tomas flyttet inn i andre etasje. Han ble gift våren 1921, og da kom også kona Inga til Tungland.

Eli og Thore med barnebarna Tore, Marton og Sverre
Thore og de samme tre barnebarna

Ved innflytting skrev Eli og Thore et testamente. Dette sa at sønnene Tomas og Sigurd Teodor skulle overta nyhuset etter dem, mot å ta ansvar for de gamle fram til de døde. Det var den tids pensjonsordning.

I sin nye tilværelse på Tungland, kunne Thore fortsette med fiske. Han lånte også plass i et naust på Tungland, hvor han snekret stiger for salg. Thore og sønnen Tormod kjøpte båten «Rappen». i 1920 Denne hadde de fram til 1924. Han var også medeier i «Gjøa» som ble registret i 1920.  

F.v. Thore Fjelde, Irene Larsen (senere Fjelde), 
Sigurd Teodor Fjelde og Eli Fjelde

På Tungland kunne de lettere holde kontakt med barn og barnebarn. 31 av de 36 barnebarna fikk vokse opp. Det fortelles at Eli og Thore brukte mye tid de siste årene til å be for barn og barnebarn. Helsa til de gamle var tålig bra, men på etterjulsvinteren i 1929 ble Thore syk. Influensaen gikk over i lungebetennelse, som Thore ikke overlevde. 15. april sovnet han inn, to uker før han ville fylt 69 år. Eli overlevde Thore med 13 år. Hun døde under krigen, nærmere bestemt 13. april 1942. Eli ble nesten 82 år gammel.

Aftenbladet 16. april 1929
Aftenbladet 15. april 1942


PS! I kirkeboka ved dåpen står Thore sitt navn slik: Thore Thorbjørnsen Fjelde. Det ser ut til at han kuttet ut h-en i navnet omtrent samtidig som han flyttet til Ullandhaug.


Kilder:
Jan Alsvik: Folk i Strand
Aftenbladet.no
Digitalarkivet.no
Nasjonalbiblioteket (nb.no)











mandag 23. april 2018

Nils T. Fjelde – hilsen hjem fra Amerika


Nils, Olga og Ingeborg Fjelde. Ca.1903. Bak på bildet står: 
"Kære foreldre her skal det bra til med mig og min familie 
Lev vel Lev vel til vi møtes igjen"

Nils Torbjørnsen Fjelde ble født på garden Øvre Fjelde på Jørpeland. 23 år gammel emigrerte han til Amerika. Om han noen gang var tilbake i Norge er ukjent, men han var flittig til å sende både brev og bilder.

Nils ble født 19. april 1858 og var barn nummer to til Stenvor og Torbjørn Fjelde. Han vokste opp på bruk 4, kalt Flåta, og var bror til min oldefar Thore Torbjørnsen Fjelde (kalt Flåden). Etter at han var konfirmert hadde han ulike strøjobber i Strand. Under folketellingen i 1875 var han nevnt som «tjenestekarl» og «gjetergut» på garden Helland på Heia.

I 1881 emigrerte Nils til Amerika. Her ble han gift med Ingeborg fra Norge, som hadde ankommet Amerika i 1893. De ble gift og bosatte seg i Aneta, Nelson, North Dakota. De skiftet navn til Ingebor og Nels Field. Ingeborg var 13 år yngre enn Nils. De fikk ei datter i 1902 som het Olga. Hun var ugift.

Ingeborg og Nils var farmere i North Dakota. Noe mer enn det vet jeg ikke om dem. De hadde jevnlig brevkontakt med slekta på Fjelde på Jørpeland. Ofte la de ved bilder. Flere av bildene er bevart i slekta. Her er noen av dem:

Nils, Olga og Ingeborg Fjelde 1903
Nils, Olga og Ingeborg noen år senere
Ingeborg og Nils Fjelde
Ingeborg og Nils sitt hus
Bak dette bildet står kun: Ingeborg med besøk. Om det betyr at Ingeborg og Nils 
har fått seg et større hus på sine gamle dager, eller om 
Ingeborg er på besøk hos andre, vites ikke.
Uklart bilde som viser Ingeborg og Nils som har besøk av niesen Sofie og mannen. 
Sofie var datter av Nils sin bror Tomas som også bodde i Amerika.
Tekst på dette bildet: Det er Nils bror din
Ingeborg Fjelde i godt voksen alder
Til og med bilde av Nils sitt legeme i kista ble sendt til Norge
Dette er antakelig fra Nils Fjelde si grav. Usikkert.

Blant mange bilder fra Ingeborg og Nils, hadde Ingeborg også lagt ved en sang. På sang arket har hun skrevet følgende: «Her er en sang som Nils sang ofte. Han likte at være Jesus sin». Sangen går på melodien «Å, at jeg kunne, min Jesus prise».



O TAK, MIN JESUS!
O, tak, min Jesus, at du har givet
mig magt og rettighet at være din,
naar dig jeg eier, da har jeg livet,
mig fattes ingenting, naar du er min.

Om alle venner mig har forglemt,
har jeg dog retten til at være din;
var alle øine fra mig bortvendt
betyder ingenting, naar du er min.

Er veien trang hvorpaa jeg maa vandre,
jeg har dog retten til at være din;
om spot og skovisk* jeg er for verden
betyr ingenting, naar du er min.

Om alle kjærlighet mod mig viser,
jeg har dog retten til at være din;
om man spotter mig eller priser
betyr ingenting, naar du er min.

Og har jeg ikke guld og grønne enge,
saa har jeg retten til at være din;
Om jeg er fattig og uten penge
Betyr ingenting, naar du er min.

I mot- og medgang og hvad som møter,
saa har jeg retten til at være din;
du ingen ut fra ditt hjerte støter.
Hav takk at jeg er din og du er min!

* «Noget værdiløst, ringe; spec. om person, man ikke regner for noget, mener at kunne byde alt, behandler som en hund, ell. om person, der er uden holdning, karakter» Fra Dansk ordbok.








fredag 16. mars 2018

Trebarnsfar omkom i Sokndal


Eldre postkort fra Rekefjord

Lars Vinge hadde klart å opparbeide seg til handelsborger i Sogndalstrand. Han var i gang med å bygge nytt hus til seg og familien da ulykken skjedde.

Lars vokste opp på garden Vinje mellom Sokndal og Helleland. Han var nummer fire i en søskenflokk på seks. Yngst i søskenflokken var Karen Gjertine, som var mi oldemor. Lars ble født 3. november i 1843.

Han måtte tidlig ut i arbeid for å hjelpe til med familieøkonomien. Faren hans døde i 1851, så familien levde i trange kår. I 1865 var Lars tjener på en gard på Helleland, men han flyttet ikke lenge etter til Egersund. Her utdannet han seg til baker. I 1868 ble han gift med Martine Pedersdatter Øvre Løvås. De nygifte flyttet først til Rekevik, deretter Rekefjord, før de slo seg ned i Elvegaten 11 i Sogndalstrand. Her fikk Lars handelsbrev og virket som baker.

Lars sin mor flyttet fra garden på Vinje omtrent samtidig med at Lars og familien flyttet til Elvegaten. Hun fikk da flytte inn i heimen til Lars. Martine og Lars fikk sin førstefødte, Jakob, 27. juni 1869. Neste mann kom halvannet år senere, 29. desember 1870, og fikk navnet Petter Johan. Nummer tre ble født 5. februar 1873 og fikk navnet Ingeborg etter farmor.

Kanskje var det plassen som begynte å bli for liten i Elvegaten 11, som gjorde at Lars gikk til anskaffelse av egen tomt. Han fikk kjøpt eiendom i nabobygda Rekefjord, og satte i gang å rydde tomta med tanke på bygging av hus vinteren 1873/74. Lars hadde to brødre, Andreas som var ungkar og Johannes som var blitt enkemann i 1871. Begge arbeidet ved Blåfjell gruver, og var antakelig gode medhjelpere i ledige stunde.

Christiania Intelligentssedler 7. april 1874


Mandag 23. mars 1874 hadde Lars klarert for sprengning. Mineladningen ble tent og Lars gjemte seg bak en liten fjellknatt i nærheten. Men salven gikk ikke som planlagt. En stor stein fra sprengingen, tok veien like til der Lars satt og rammet han kraftig i hode og skuldre. Lars falt om momentant.

Ulykken ble raskt oppdaget, og en lege som bodde like i nærheten ble tilkalt. Han begynte straks med livreddende behandling, men til ingen nytt. Livet sto ikke til å redde og han sovnet inn dagen etter, tirsdag 24. mars. Lars Vinge ble 31 år gammel. Igjen satt enka Martine, og tre barn på ett, tre og fire år. Hendelsen ble omtalt i flere av lendets aviser. Utklippet jeg har tatt med er fra Christiania Intelligentssedler 7. april 1874.

Enka Martine giftet seg på nytt 20. juni 1876 med Lars sin bror, enkemann Johannes Vinge. De flyttet til Østlandet ikke lenge etter, og bosatte seg etter hvert i Skien. De fikk tre barn sammen, Lars f.1877 i Sokndal, Kirsten Mathilde f.1879 i Vestfold og Kristoffer f.1882 i Porsgrunn.







søndag 28. januar 2018

Karen og Martin Eftelands historie

Bjerkreim sentrum 1954. Lensmannshuset det lange 2.etg, huset t.v. i bildet

Karen og Martin Efteland er mine oldeforeldre. De er mor og far til mi mormor Inga Fjelde. Ingen av dem fikk noe langt liv. Her er deres historie.

Martin sin oppvekst
I Bjerkreim sentrum bodde i 1852 Berthe Nilsdatter og Gitle Aadnesen Birkrem, på et lite småbruk utskilt fra bruk 8. Gitle var fra Austdal, mens Berthe var fra denne garden. De ble gift 2. april 1828 og fikk sitt første barn 4. september 1829. Det var ei jente som fikk navnet Guri Malene. Senere fikk de ti barn til, det siste i 1850. Seks av barna død som små, to av dem i løpet av to måneder i 1842, begge av skarlagensfeber. Ei døde som ugift i 1864, 32 år gammel. Den yngste, Anders, ble gift i Kristiansand med Tomine Kristine Sørensen og fikk to døtre der (Anna og Berta Sofie), før han emigrerte til Amerika i 1889.

Martin sin farfar og farmor. Gunhild og Tønnes Birkrem

På andre siden av veien i Bjerkreim sentrum lå et stort bruk (bruk 3). Her var det Tønnes T. Birkrem og kona Gunhild som var brukere. Gunhild var fra den lille fjellgarden Vinje i Sokndal, mens Tønnes var fra bruk 3 i Bjerkreim. Det var Tønnes sin bror Willas som først overtok garden etter deres foreldre, men han overlot garden til broren Tønnes i 1830, tre år før Tønnes og Gunhild ble gift. Gunhild og Tønnes fikk sitt første barn 11. februar 1834. Dette var en gutt som fikk navnet Tollef etter sin bestefar. Også i denne heimen ble det født til sammen 11 barn, hvorav tre døde som små. Siste barnet ble født i 1856.

I november 1852 var det en flyktig romanse mellom sønnen til storbonden og datteren til småbonden. Guri Malene var da 23 år, mens Tollef var 18. Dette medførte at Guri Malene ble gravid, men noe ekteskap mellom henne og Tollef var ikke aktuelt. Barnet som var unnfanget var en gutt, som ble født 19. august 1853. Fire uker senere ble gutten døpt, og han fikk navnet Martin.

Jeg har ikke bilder av Karen og Martin. Detter er bildet av Martin si mor
Guri Malene Gitlesdatter Birkrem (Foto: Statsarkivet)

Hvem skulle så foreldrene velge som faddere? I følge kirkeboka ble det «Tønnes Skjæveland, Ole Hovland, Nikolai N. Birkrem, Ingeborg Tollefsen Birkrem, Guri Olesdtr. Birkrem, Svend Odland, Jonas P. Efteland, Taletta P. Egestad, Brita Karine Lille Hougstad og Lothe Nilsdtr. Epteland.»

Blant disse finner vi fire søsken fra Odland: Svend Odland, Jonas P. Efteland, Taletta P. Eikeland og Brita Karine Lille Hogstad. Lotte Nilsdatter var kona til Jonas. Ingeborg Tollefsen var søster til Martin sin far Tollef. Guri var ei ugift nabojente fra bruk 5. Jeg har ikke funnet noen link mellom søsknene på Odland og Martins foreldre. Kanskje det var nære venner?

Martin og mora ble boende hos hennes familie. Et knapt år etter at Martin ble født, døde morfar Gitle, 54 år gammel. Neste år ble familien rammet av et nytt dødsfall. Da var det Guri Malenes søster Josephine som døde, kun ni år gammel. Og som om ikke det var nok, døde også Martins mormor Berthe 1. august 1857. Martin var da fire år gammel og mora 28 år. Igjen satt Martin og mor Guri Malene og hennes fire søsken på 25, 19, 13 og 7 år.

Etter foreldrenes død ble garden deres solgt på auksjon i 1858 og bruket ble delt i åtte deler. Guri Malene fikk skilt ut ei tomt (bruk 12) og hun fikk også overta halve heimehuset, som ble flyttet til tomta hennes i 1859. Denne tomta er der hvor skolen i Bjerkreim nå ligger. De to eldste søsknene til Guri Malene flyttet antakelig ut av heimen på denne tiden og fikk tjeneste på ulike garder i Bjerkreim, mens Guri Malene tok seg av de to yngste.

Martin fikk en stefar i 1860. Da hadde mor Guri Malene funnet sin utkårede, husmannssønnen Anders Gulichsen fra Sætre i Bjerkreim. Han var ett år eldre enn Guri Malene. Familien ble boende i huset til Guri Malene, men solgte det til kommunen i 1867. De fortsatte å bo i huset noen år til, og fikk tinglyst retten til eineren på tomta i ti år. Etter hvert fikk de kjøpt seg ny tomt av bruk 8. Den nye eiendommen fikk bruksnummer 17. Denne ble imidlertid ikke tinglyst før i 1895. Også denne gang tok de med seg huset og satte det opp på sin nye tomt. Det skjedde i 1870. Kommunen brukte bruk 12 som tilleggsjord for klokkeren/læreren i bygda.

Martin sin stefar Anders Gulichsen Birkrem

Guri Malene og Anders fikk sitt første barn tre måneder etter bryllupet. Det var en sønn som fikk navnet Gitle. Han skulle bli en kjent person i Rogaland. Barn nummer to ble ei jente som ble født i 1864 og ble kalt Berthe. Neste barn var også ei jente, men hun døde kun seks dager etter fødselen. Det siste barnet fikk navnet Serine Gemalia og ble født i 1869. Disse tre barna fikk vokse opp med Martin som «store-halvbror». Det fulgte med litt jord på bruk 17, men ikke nok til å brødfø familien. Anders var derfor skomaker ved siden av gardsarbeidet.

Den 27. september 1868 ble Martin konfirmert. I kirkeboka er det ført at han fikk «nogså meget godt» i kunnskap og «meget godt» i flid. Det er også notert at Martin ble vaksinert 28. august 1854. Som foreldre er oppført Tollef Tønnessen og Guri Gitlesdatter.

Ikke lenge etter konfirmasjonen var det tid for Martin å flytte ut av heimen. Han flyttet imidlertid ikke langt, kun rett over veien, hvor faren Tollef da drev heimebruket sammen med faren sin. Tollef var da gift med Inger Mauritsdatter fra Malmin i Bjerkreim. Inger og Tollef fikk sitt første felles barn i 1863, men hun (Lina Emilie) døde før ett år var omme. Neste barn ble en sønn som fikk navnet Tønnes (f.1865) og som ble far til bl.a. forfatteren Trygve Bjerkrheim. Senere kom fem barn til, hvorav kun to vokste opp: Isak Cornelius (1867-1867), Maurits Johan (f.1872), Isak Kornelius (1874-1875), Claus Gustav (1876-1885) og Gunhild (f.1881).

Martin sin far Tollef Tollefsen Birkrem

Tollef overtok heimebruket i 1879. Han overtok også lensmannsembetet etter faren i 1877 og hadde dette fram til 1896. Martin vokste opp hos mora i en fattig småbrukerheim, og flyttet som ungdom til faren, som var en av bygdas mektigste menn. Hos faren og stemora var Martin tjener. Han hadde med andre ord faren og en flokk halvsøsken på den ene siden av veien, og moren og flere halvsøsken på den andre siden.

På lensmannsgarden i Bjerkreim var det flere tjenere. En av dem var Karen Gjertine Jakobsdatter fra Vinje i Sokndal. Karen kom til Bjerkreim omtrent år 1870 for å være tjenestepike på garden til tante Gunhild. Gunhild var Martin sin farmor. Hun hadde en eldre bror på Vinje som døde allerede i 1851 og etterlot seg kone og seks barn. To av disse farløse barna fikk tjeneste hos faster i Bjerkreim. Karen var snaut 20 år da hun kom til Bjerkreim.

Hvor lenge det gikk før Martin og Karen ble forelsket, vet jeg ikke, men det ble ikke bryllup før 31. oktober 1882. Bryllupet sto i Bjerkreim, men først skal vi ble litt bedre kjent med Karen Gjertine.

Martin sine tre halvsøsken på farssiden. 
F.v. Tønnes, Gunhild og Maurits Johan
Martin sin halvbror på farssiden, Gitle Birkrem. Kona heter Gesine.

Karen sin oppvekst
Vinje er en liten heiegard på sørsiden av Eiavatnet mellom Helleland og Hauge i Dalane. Gardsnavnet finnes i flere ulike varianter, bl.a. Vinje, Vinja, Vinge og Winge. I 1850 var det to brødre som drev denne garden. De bodde i hvert sitt hus, men delte på driften av garden. Brødrene het Jacob Lorentz og Michael Larsen Vinge. På dette tidspunktet levde også brødrenes foreldre, og bodde i samme hus som Jacob og hans familie. De gamle het Guri og Lars Vinge. De hadde fått ni barn, men fem av dem var dødfødt. Utenom brødrene Jacob og Michael, var det to døtre som vokste opp, Gunhild som ble gift til Bjerkreim (se over) og Grethe Pernille som ble gift med skomaker Leeg Tønnessen og bosatt på Sogndalsstrand.

Vinje i Sokndal

Jacob ble gift 28 år gammel med Ingeborg Andreasdatter fra nabogarden Gaudland. Hun var fem år yngre enn sin mann. Da de ble gift i 1835, flyttet de inn på garden og i huset til Jacobs foreldre. Ingeborg og Jacob fikk sin førstefødte, Andreas, i 1836, deretter fulgte Serine (f.1838), Grethe (f.1841), Lars (f.1843), Johannes (f.1846) og tilslutt Karen Gjertine 24. april 1850.

Karen ble døpt i Hauge kirke i Sokndal 5. mai 1850. Faddere var Elisabeth Salvesdatter Vinge (tante), Michael Larsen Vinge (onkel), Leeg Tønnessen Stranden (onkel), Gjertine Andreasdatter Lille Øverland (?) og Gabriel Jonassen Øverland (?).

Karen var bare vel ett år da farfar Lars døde, 73 år gammel. Større var katastrofen da også far hennes, Jacob, døde senere samme år, 13. desember 1851. Han ble kun 44 år. Da satt mor hennes igjen alene med seks barn i alderen 1-15 år, og selv var mor 39 år. Men hun hadde svigermor Guri i huset og i nabohuset var mannens bror med familie. Ingeborg drev garden videre noen få år, men overlot hele garden til svogeren Michael fra midten av 1850-tallet.

Så snart Karens søsken ble konfirmert, måtte de ut i arbeid. Den første tiden var de muligens hjelpearbeidere heime på garden, men etter hvert fikk de litt ulike jobber i området. Mot slutten av 1850-tallet ble gamle farmor Guri syk. Det viste seg å være både alvorlig og tragisk. Hun ble spedalsk. Dette var en dødelig sykdom, som forårsaket at lemmer råtnet og falt av. Guri ble boende på Vinje helt til hun døde 27. januar 1864.

Året før ble Karens søster Serine gift med Reinert Pedersen fra Egersund, og hun flyttet dit. Søsteren Grethe fikk tjener jobb hos faster i Bjerkreim, men flyttet senere tilbake til Sokndal og fikk arbeid i forbindelse med gruvene i Blåfjell. Her fikk også brødrene Andreas og Johannes arbeid. Broren Lars var først tjener på en gard på Helleland, før han begynte i bakerlære i Egersund.

Vinje. Maleri av Lichtenberg på 1980-tallet

1. oktober 1865 var det høytid i Hauge kirke. Da ble Karen konfirmert sammen med søskenbarnet Johan Christian fra Vinje og mange flere ungdommer fra Sokndal. Til sammen ble 38 gutter og 40 jenter konfirmert denne dagen. Karens karakter var «Meget god kunnskap, flid og oppførsel».

Jeg vet ikke nøyaktig når Karen flyttet til Bjerkreim og faster Gunhild og onkel Tønnes Birkrem, men det var antakelig noe før 1870. På det tidspunkt var alle i Karens familie flyttet fra Vinje. Moren Ingeborg flyttet til sønnen Lars som da var gift og hadde startet eget bakeri på Sogndalstrand. I perioden Karen arbeidet som tjener på garden i Bjerkreim, og fram til hun giftet seg med Martin i 1882, skjedde mye med familien hennes i Sokndal. Broren Lars omkom i ei sprengningsulykke i Sogndalstrand i 1874. Johannes mistet kona i 1871 og giftet seg på ny med enka etter broren Lars i 1876. Grethe ble sammen med en svenske som hadde foreldre som var flyttet til Vestfold. Hun giftet seg med han i Nykirke kirke i 1879 og både Johannes med familie, Andreas og mor Ingeborg flytte samtidig til Vestfold og senere til Skien. Søsknene var blitt arbeidsledige da Blåfjell gruver ble nedlagt og de flyttet østover for å søke arbeid der. Mor Ingeborg døde av koldbrann i underlivet i 1884. Kun Karens søster Serine ble igjen i Rogaland, mens Johannes flyttet til Egersund på sine eldre dager.

16 år som ektefolk
Den 31. oktober 1882 ringte kirkeklokkene i Bjerkreim til bryllup. Det var «ungkar» Martin Tollefsen og «pige» Karen Gjertine Jakobsdatter som skulle gifte seg. Forlovere var skolelærer Gitle Birkrem og Nils Gitlesen Birkrem. Gitle var Martin sin eldste halvbror på morssiden, mens Nils var bror til Martin sin mor.

Efteland på 1980-tallet

Denne onkel Nils var en sentral person i Martins liv. Han var 15 år eldre enn Martin, men bodde i heimen sammen med Martin og hans mor (Nils sin søster). I 1860 var Nils 22 år. Da flyttet han til Kristiansand, men var tilbake i heimen i Bjerkreim i 1865. I 1869 meldte han på ny flytting, denne gang til Stavanger. I 1871 giftet han seg med ei jente fra Ogna. De bodde de første fire årene på Ogna og fikk to jenter der. Den ene av disse døde åtte måneder gammel. I 1875 flyttet de til Bjerkreim, hvor han var bonde og jernbanearbeider. Her fikk de også to barn, hvorav den ene døde knapt ett år gammel. Omkring 1880 overtok han bruk 1 på Efteland i Helleland. Kona døde i 1881, så Nils var enkemann da han var forlover for nevøen Martin.

Om Martin flyttet til Efteland før han ble gift, eller da de giftet seg, vet jeg ikke. Men bruk 2 ble ledig i de tider og de nygifte overtok nabogarden til Nils. Begge disse brukene ble først tinglyst 6. mai 1885. Martin kjøpte garden av Tolleiv Ivarsen Efteland for kr.1100,-. Nils giftet seg igjen i 1883 og ble boende på Efteland til om lag 1888. Med sin nye kone fikk han fem barn, hvorav de to eldste og den yngste døde som små. Nils var fadder til tre av Martin og Karens fem barn, inklusiv mi mormor Inga. Martin og Karen var faddere til tre av Nils sine barn.

Efteland bruk 2 markert med gult
Efteland flyfoto. (Kart og bilde: seeiendom.no)


I 1888 flyttet Nils og familien til Egersund, videre til Vattakleiv i Helleland før de kjøpte bruk 7 i Bjerkreim. Nils var vegbas, noe som var årsak til all denne flyttingen. Nils ble etter hvert syk og han og kona bodde på hver sitt sted. Nils bodde sine siste år hos sin enslige søster Ane i hennes hus som sto på ei bygsla tomt på lensmannsgarden. Begge ble «underholdt av fattigvesenet». I kirkeboka står det ved Nils sin død i 1912 at han var gift fattiglem, sinnsyk og at han døde av alderdom 74 år gammel.

Allerede året etter at de ble gift, fikk Karen og Martin sitt første barn, Guri Belinda (f.1883). Siden kom fire barn til: Jakob Lorents (1885-1886), Ingeborg (f.1887), Jakob (f.1889) og mi mormor Inga (f.1892). Jeg kjenner lite og ingen ting til livet på Efteland disse årene, men garden var liten, så det var nok et slit for å kunne mette alle munnene. I 1891 kausjonerte Martin sin bror Tønnes Bjerkrheim for et lån på kr.700,-, noe som tyder på at familien hadde trange økonomiske kår.

Tidlig på våren 1898 ble Karen Gjertine syk. Sykdommen utviklet seg til lungebetennelse og hun døde 18. april, kun 48 år gammel. Begravelsen skjedde fra Helleland kirke 23. april.

Huset til høyre ble satt opp av Martins foreldre ca 1870.

Martins siste dager
Det var et tungt slag for Martin og barna da mor døde. De fire barna var mellom 6 og 15 år gamle. Eldste datteren Guri gikk nok inn i en morsrolle for søsknene. Mi mormor Inga begynte på skolen året etter at mora døde. Skoleveien var på noen kilometer ned til Helleland sentrum, med tunge bakker på veien heim. Mormor gruet slik for denne skoleveien, at Martin besluttet å flytte heim til Bjerkreim for ett år. De fikk leie et hus i Bjerkreim sentrum (bruk 15), og hadde da både Martins far og mor og hans halvsøsken som støttespillere. Skolen i Bjerkreim lå like ved, så dette året var det ikke lang skolevei. I tillegg var det onkel Gitle som var lærer. Martin arbeidet dette året som jernbanearbeider.

Men garden på Efteland kunne ikke ligge brakk, så allerede i 1901 var familien tilbake i Helleland. Dette skulle bli noen tunge år. Det var nesten umulig å få økonomien til å gå rundt, og ved årsskiftet 1904-1905 viste det seg at det ikke gikk lenger. På vårparten 1905 ble garden slått konkurs og 4. mai samme år annonserte sorenskriveren i Egersund i Norsk Kunngjøringstidene at det skulle avholdes «konkursauktion over Martin T. Eptelands konkursbo, gaard Epteland».

Karen og Martins tre døtre. F.v. Inga, Guri og Ingeborg.

Samtidig skrev Martin sin bror Tønnes Bjerkrheim i si dagbok: «Denne sumaren (1905) hadde eg inkje mindre enn 3 gardar utenom Bjerkreim. Hytland hadde eg kjøpt året før, og så måtte eg ta Efteland i Helleland og ein gard i Laxesvela for kausjonering…. Efteland fekk eg forpakta bort.» Han solgte Efteland i 1907.

Norsk Kunngjøringstidende 4. mai 1905

Dermed var tiden i Efteland definitivt over for Martin og familien. De flyttet tilbake til Bjerkreim. Jeg vet ikke hvor de fikk leie bolig, men Martins barnebarn Jorunn Vinningland Sikveland mente de flyttet til Vinningland. Jorunn var begynt å bli dement når hun fortalte dette, så det er høyst usikkert. Martin fikk noen strøjobber som jordbruksarbeider etter at han kom tilbake til Bjerkreim, men det var ikke nok til å brødfø familien. Han måtte derfor også få støtte fra fattigkassen.

Karen og Martin sin sønn Jakob.

Ikke lenge etter at de kom tilbake til Bjerkreim ble Martin syk. Det viste seg at han hadde fått kreft, og han døde av denne sykdommen 6. januar 1908. Han ble begravet fra Bjerkreim kirke 11. januar og jordfestet dagen etter. Barna var nå fra 15-24 år. De hadde ikke noe hus de arvet etter foreldrene, heller ingen formue. De sto derfor på bar bakke og måtte få seg arbeid for å tjene til livets opphold. Tyngst var det nok for mormor Inga som kun var 6 år da mora døde og 15 år da hun mistet faren.

Martin sin eneste sønn, Jakob, emigrerte til Amerika i 1909 og kom aldri tilbake til Norge. Eldste datter Guri Belinda fikk arbeid på søskenbarnet Gudrun Gjedrem sin går på Gjedrem. Senere ble hun gift med Klaus E. Vinningland og bosatt på Vinningland. Ingeborg flyttet til Jæren og fikk arbeid på Kverneland fabrikker. Hun ble senere gift med Fredrik Olsen og bosatt i Stavanger. Mormor Inga fikk tjenestejobb på en gard i Helleland sentrum. Senere flyttet hun til en gard på Madla. Her traff hun Thomas Emil Fjelde som hun ble gift med. De bosatte seg på Jørpeland.


Kilder:
Sem Austrumdal: Bjerkreims skipreida
Petrus Valand/Olav Heskestad: Hetland skipreide i 450 år I og II.
Lisabet Risa: Bjerkreimboka I-III
Stein Norem Wisteds Ættesoge for Sokndal Internett.
Tønnes Bjerkrheim: Banebryter og foregangsmann. Dagbøker og erindringer
Trygve Olsen Ege m.fl.: Fortid og folk på gnr.93-gnr. 109 i Sokndal kommune
Digitalarkivet (digitalarkivet.no)
Nasjonalbiblioteket (nb.no)
aftenbladet.no
seeiendom.no
Grunnbok Efteland