fredag 13. juli 2018

Havet gav og havet tok


Tore og Eli Fjelde
Eli og Tore Fjelde drev kombinert småbruk og fiske. Sjøen gav mat og inntekt, men den krevde også sitt. Eli og Tore hadde mange i sin slekt som omkom på sjøen.

Jørpeland har rike muligheter til å utnytte ressurser både fra sjøen og i fjellvann. I en innberetning til myndighetene i 1866, hadde lensmann Markus Foss litt av hvert å berette om strandbuen. Men når det gjaldt deres forhold til fiske, var han udelt positiv: strandbuen var «flittig og utholdende…når det gjelder fisket, hvortil de fleste arbeidsdyktige voksne menn ruster seg ut.»

Det var i all hovedsak kombinasjonsbruk i Ryfylke på 1800-tallet. Mange deltok på vårsildfiske ved Karmøy, og noen dro enda lenger nordover Vestlandet. I 1866 var samlede inntekter for fiskerne i Strand på ca.kr.40.000,-. Dette var den største inntektskilden i kommunen. Det rike sildefisket stanset opp rundt 1870, så da måtte fiskerne legge om til fangst av andre fiskeslag.

Oldefar Tore Torbjørnsen Fjelde («Flåden») overtok hjemmebruket på Øvre Fjelde da han giftet seg med Eli Thoresdatter Nag, i 1883. Bruket var for lite til å leve av, så Tore måtte gjøre som far sin, drive kombinert landbruk og fiske. Og Tore elsket sjøen. Han var både ivrig og dyktig. Et fiske-med ved Karmøy skal være oppkalt etter Tore. Han hadde flere ulike typer fiskefartøy.

Men Eli og Tore hadde ikke bare gode erfaringer med sjøen og med fjellvann. Hele åtte av deres nære slektninger druknet på 1800-tallet. Her er en kort oversikt.

Fra liarvatnet i Dalen. (foto Raymond Barka)

Dobbel drukningsulykke i Dalen
Bjørn Aslaksen Jørpelandsdalen var oldefar til Eli. Han ble født på Brådland i Frafjord i 1767 og ble gift med Eli Paulsdatter Øvstebø fra Øvstebø i Dirdal. Eli og Bjørn var husmenn på Fladebråd under Brådland, men flyttet til Jørpelandsdalen antakelig like før århundreskiftet 1700/1800 og fikk leie en husmannsplass der. De fikk sju barn i perioden 1792-1803. To av disse døde som små.

En augustdag i 1811 var den da 44 år gamle Bjørn på en rotur på Dalavatnet (muligens Liarvatnet). Med seg i båten hadde han den 21 år gamle Marit Asgautsdatter Nag. Hvorfor Marit var i Dalen, vet jeg ikke. Kanskje var hun i tjeneste hos Eli og Bjørn? Kanskje skulle hun til Nagastølen, og fikk Bjørn til å ro seg over vannet?

Plutselig gikk noe galt. Både Bjørn og Marit falt i vannet og ingen av dem klarte å berge seg i land. Det ble sørgetider både i Dalen og på Nag. Ti år etter drukningsulykken, giftet bror til Marit seg med ei datter til Bjørn. Eli Jørpelandsdalen og Thore A. Nag ble besteforeldre til Eli Fjelde.

Brislingfiske i Skjoldafjorden

Forliste på vei til begravelse
Samme år som Eli og Thore Nag giftet seg, skjedde ei alvorlig ulykke i Høgsfjord. På husmannsplassen Jøssanghagen var det nye beboere fra om lag år 1800. Stenvor Toresdatter Vika fra Forsand og Erik Eriksen Ims fra Ims i Høle kom da til Jøssang, etter å ha bodd de første årene etter at de ble gift, på Forsand. De hadde med seg en sønn da de flyttet til Jøssang. Senere kom seks barn til, hvorav tre døde bare noen uker gamle.

I august 1821 døde mor til Erik. Hun døde på Ims og begravelsen ble fastsatt til 25. august. Stenvor og Erik ville selvsagt delta i begravelsen fra Høle kirke. De tok årene fatt, mens de fire barna på fra 11-23 år klarte seg godt hjemme alene. Roturen startet tidlig fra Jøssang, og sjøen var sannsynligvis rolig over Botsfjorden, forbi Svines og Kvalvåg. Da de kom til Høgsfjord, var antakelig vinden frisknet på. Midt på Høgsfjorden gikk alt galt, og både Stenvor og Erik druknet.

Datteren deres, Ragnhild, giftet seg med Thore Jonsen Tjøstheim to år etter at foreldrene druknet. De slo seg ned som husmenn på Rodabakken og ble besteforeldre til Tore T. Fjelde.


Omkom på sjøen
Den hardt ramma søskenflokken på Jøssanghagen skulle snart oppleve et nytt slag. Eldste bror i søskenflokken het Ivar og ble født på Forsand i 1798. Han var 23 år da foreldrene druknet, mens eldste søster Ragnhild var 20. De fikk da ansvar for to yngre søsken på 14 og 11 år.

Et halvt år etter at foreldrene druknet, var Ivar en tur på sjøen. Dette var i mars 1822. Da skjedde det samme med Ivar, som med foreldrene. Han falt i sjøen og druknet. Dermed hadde Ragnhild ansvaret alene på husmannsplassen. Hun giftet seg året etter at Ivar døde, og hun og mannen drev husmannsplassen videre til 1827 da de flyttet til Rodabakken.

Antakelig hadde de to yngste søsknene da fått seg arbeid andre steder. Kristi giftet seg i 1829, 19 år gammel, med Tormod Hågensen og de bosatte seg på Egrå på Jørpeland. Erik døde som ungkar, 29 år gammel, i 1836.

Vågen, Jørpeland 1895. (foto Greve)

Druknet i Botsfjorden
Tre måneder etter at Erik Jøssanghagen ble begravet, var det ny begravelse fra Strand kirke. Eldste datter til Bjørn Aslaksen Jørpelandsdalen (se over) het Dagna. Hun var ugift og 44 år i 1836. 5. september var hun sammen med Paul Henriksen Helland i båt på Botsfjorden. Nok en gang rammet ulykken, og begge to druknet. Dette var 25 år etter at Dagna sin far druknet i Dalen.

Dagna var tante til Tore T. Nag (sønn av Eli og Thore A. Nag). Tore T. var søskenbarn til Paul Helland sin kone, Berta Henriksdatter Strand. Kanskje det er en link som kan forklare hvorfor Dagna på 44 år var sammen med Paul på 21 denne fatale dagen i Botsfjorden.

Paul og Berta Helland var henholdsvis 16 og 21 år da de ble gift. Paul var liten av vekst, kun 159 cm. Da han druknet, etterlot han seg kona og tre små barn. Kona giftet seg på nytt med Jens Jensen Åsen i 1837. De fikk fem barn i perioden 1838-1848. Ett av disse døde før det var ett år gammelt. Våren 1850 emigrerte Berta og Jens til Amerika, sammen med de fire barna fra andre ekteskapet. De tre barna fra første ekteskap ble igjen i Norge i fire år, før de fulgte etter. Berta og Jens var knapt kommet til Amerika, før tragedien rammet dem hardt. Berta og tre av barna fikk kolera og døde kun noen uker atter ankomst.

Tore og ELi Fjelde med et barnebarn

Falt ut av båten
Thore T. Fjelde sin bestefar het Nils Torbjørnsdatter Øvre Fjelde. Nils var barn nummer fem i en søskenflokk på 12, hvorav fire døde som små. Nils var eldst av sønnene som vokste opp, og overtok garden på Øvre Fjelde etter foreldrene.

Nils si nest yngste søster het Kari, og var født i 1815. I 1852 fikk hun ei datter utenom ekteskapet med Einar Johan Pedersen Botnehagen. 30. april 1860 ble Nils bestefar til Tore T. 25. juni samme året, skjedde det på nytt ei drukningsulykke i familien. Kari var ute i båt, og falt over bord og omkom.


Borte på sjøen
Eli Fjelde ble som nevnt født på Nag. Foreldrene var Thore T. og Malene Nag. De var husmenn på husmannsplassen Runnene på Nag. I 1853 fikk de en sønn, Marselius, uten å være gift. Bryllupet sto i juli 1854. Noen få dager før bryllupet, døde Marselius i senga hos mora.

Året etter bryllupet fikk de sønn nummer to, som ble oppkalt etter den avdøde broren. Til sammen fikk Malene og Thore ni barn, hvorav tre døde som små. Marselius fikk etter hvert jobb som sjømann. Den eneste opplysningen om han etter at han ble konfirmert i Strand kirke i 1869, er at han «ble borte på sjøen». Når og hvor dette skjedde, vet jeg ikke.



Kilder:
Jan Alsvik: Folk i Strand
Digitalarkivet.no
nb.no










søndag 1. juli 2018

Æresdrap på Lekvam i Strand


Lekvam i ny tid. (foto: Bjørn Lyse, Strand historielag)

Jørgen Svensen Lekvam lå bak en stor stein og siktet med børsa. Målet var Ole Meltveit, som arbeidet med å legge nytt tak på nyhuset på Lekvam. Skuddet smalt. Det var ingen tvil om at målet var truffet.

Sven Torfinnsen Lekvam ble født på Nedre Bjørheim om lag år 1565. 35 år sener ble han gift med datter til presten i Strand, Peder Stud. Kona het Kirsten Pedersdatter Prestgarden. Dette ekteskapet var ulykkelig fra første stund. Sven hadde et voldsomt temperament, og det skulle lite til før han ble både sint og voldelig mot både kona og barna.

Et heftig ekteskap
På Lekvam var det to bruk på denne tiden. Kirsten og Sven drev bruk 1, delvis som leilendinger og delvis som husmenn. Sven fikk etter hvert dårlig rykte på seg for sitt sinne, og verre skulle det bli.

Eldste datter til Kirsten og Sven het Marta og ble født i år 1600. Etter konfirmasjonen fikk hun jobb som tjenestepike hos moster si i Tysdal. Her ble hun forelsket i søskenbarnet sitt Tolleif Tysdal, og de fikk et barn sammen uten å være gift i år 1623. Dette var en stor forbrytelse på denne tiden. Ikke bare fikk de et barn uten å være gift, men de var altså også søskenbarn. Samleie mellom to så nære slektninger, kalt blodskam, ble ansett som en grov forbrytelse. De unge rømte, men ble dømt fredløse. All deres eiendom ble inndradd, og tilfalt kongen. Hvordan det gikk med de fredløse, sier historien ikke noe om.

Kåre Tveit har skrevet en historisk roman om bl.a. denne hendelsen


Med naboen på si
Dette gjorde ikke ryktet til Sven bedre. Det var derfor fristunder for han å få reise til Stavanger eller Bergen for å selge varer eller for å betale for leie av Lekvam. Han kunne da være borte i flere uker. Lenge før hendelsen i Tysdal, var ryktene begynt å svirre på Lekvam og bygdene rundt, om at ikke alt var som det skulle hjemme hos Sven når han var på reise. Ryktene ble snart bekreftet. Kirsten hadde innledet et forhold med naboen på Ole Rasmussen Meltveit. Ole var også gift og hadde flere barn.

Dette forholdet ble snart kjent, også av Sven og barna, men det var vanskelig for familien å få gjort noe med det. Kirsten sitt forhold til Ole Meltveit, gikk hardest inn på den neste eldste sønnen, Jørgen. Jørgen rådførte seg med nabokona på Heggheim, Torborg. Han sa at han var så sint på Ole Meltveit for hans forhold til mora, at han fryktet for han kunne ty til vold. Torborg rådet han til å reise bort. Jørgen fulgte rådet og fikk arbeid på prestegarden i Nedstrand.

Sønnen Jørgens hevn
Etter fem år i Nedstrand, kom Sven til prestegarden for å få Jørgen hjem igjen. Han trengte Jørgen på garden, ikke minst til medhjelper når det nye huset skulle settes opp etter våronna. Jørgen ble løst fra kontrakten og kom tilbake til Lekvam tidlig på våren 1626. Sven selv tok ut på sin årlige tur til Bergen da de var ferdige med vårens arbeid. Han hadde leid inn en snekker til å være ansvarlig for byggingen av nyhuset, og gav Jørgen ansvaret som medhjelper.

Lekvam (foto: Widerøe)

Ikke lenge etter at Jørgen kom hjem, møtte han Ole Meltveit. Jørgen konfronterte Ole med hans forhold til mora, noe som førte til et voldsomt raseri hos Ole. Jørgen truet igjen, og de skiltes med trusler om juling. Hatet vokste hos Jørgen, mest mot Ole, men også mot mora. Saken mellom mor Kirsten og Ole Melberg ble denne sommeren anmeldt til lensmannen, og rettsmøte ble berammet til september samme år.

To dager etter at Sven reiste til Bergen, startet reisingen av det nye huset. Jørgen gledet seg til å hjelpe snekkeren. Han møtte opp tidlig om morgenen med ny øks og klar til innsats. Dagen var imidlertid knapt begynt, før Ole Meltveit dukket opp og sa at det var han som skulle hjelpe snekkeren og ikke Jørgen. Mor Kirsten kom også til og hun støttet Ole. Jørgen ble så sint at han gjemte den ny øksa si, og gikk beine veien til moster og onkel i Tysdal.

Mens han var i Tysdal, vokste både skammen og hatet. Han begynte å tenke på hvordan han kunne få en slutt på mora og Oles forhold. Planen ble lagt, og etter to uker i Tysdal sa han farvel. Vel hjemme igjen lurte han seg inn på løa, hvor han visste at faren si børse var. Han fant børsa og skudd, og like før det lysnet av dag, smøg han seg opp i steinrøysa like bak huset. Han var lommekjent på garden, og hadde sett seg ut en stein han ville gjemme seg bak.

Det gikk ikke lang tid før både snekkeren og Ole var i gang med arbeidet på taket. Jørgen tok fram våpenet og siktet på Oles rygg. Det gikk noen sekund, så lød et sterkt smell over Lekvam. Samtidig begynte Ole å gli ned taket og falt i bakken som en sekk. Det var ingen tvil om at skuddet hadde truffet, men Jørgen fikk ikke vite før ett par dager senere om Ole var død eller hard skadd. Snekkeren snudde seg i retning av der skuddet hadde blitt avfyrt, og så Jørgen stod bak steinen med børsa i handa. Jørgen holdt da på å lade børsa på nytt, så snekkeren ble livredd og la på sprang ned til Voster.

Jørgen kunne blitt halshugget med en slik skarpretter øks.
(foto wikipedia. Øks fra 1742)

Dømt til døden
Jørgen var klar over at livet hans nå hang i en tynn tråd. Han flyktet derfor av gårde i retning moster i Tysdal. Andre natta etter drapet kom han til Tysdal, hvor han bekjente det han hadde gjort. Senere samme natta oppsøkte han to andre, for å tilstå også for dem. Loven var nemlig slik på den tid at den som hadde begått et drap, kunne søke kongen om å kunne ferdes fritt fram til saken kom opp til doms. En forutsetning for slikt «fritt leide» var at den skyldig hadde tilstått for tre «habile menn».

I september ble saken mellom Kirsten og Ole tatt opp på tinget. Her ble det ført mange vitner som hadde sett Kirsten og Ole sammen i mange ulike situasjoner og steder. Saken ble utsatt til tinget i Årdal senere på høsten. Da ble også drapet av Ole lagt til saken mot Kirsten og Ole. Magne vitner ble ført, men saken ble utsatt nok en gang. Neste ting var i desember 1627. Da ble nye vitner avhørt, men fordi det ikke var møtt fram nok domsmenn, ble saken utsatt enda en gang.

Endelig dom mot Jørgen falt først på tinget i Hesby 27. september 1628. Dommen var hard, men ventet. Jørgen ble dømt til døden. Mye tyder på at Jørgen senere ble benådet, for på tinget i 1634 ble han dømt til å betale de etterlatte etter Ole Melberg 40 riksdaler. Dommen mot Kirsten ble stadig utsatt, og mye kan tyde på at saken rant ut i sanden uten noen fellende dom.

Slekt med Kirsten og Sven
Kirsten og Sven Lekvam er mine forfedre. Her følger en oversikt:

Lars Ove Sandvik (1960-)
Eli Fjelde (1932-) gift med Oskar Sandvik
Tomas Emil Toresen Fjelde (1893-1959) g.m. Inga Efteland
Eli Thoresdatter Nag (1860-1942) g.m. Tore T. Fjelde
Thore Thoresen Nag (1830-1927) g.m. Malena Henriksdatter Strand
Thore Asgautsen Nag (1799-1848) g.m. Eli Bjørnsdatter Jørpelandsdalen
Kristi Pedersdatter Nedre Bjørheim (1766-1806) g.m. Asgaut Pedersen Geitaskjer
Anna Torfinnsdatter Geitaskjer (1743-1815) g.m. Peder Pedersen Voster
Torfinn Ivarsen Lekvam (1680- etter 1752) g.m. Kristi Holgersdatter Ytre Fiskå
Ivar Torfinnsen Lekvam (1644-1726) g.m. Kari Kristoffersdatter
Torfinn Svensen Lekvam (1602- etter 1664)(bror til Jørgen drapsmann) g.m. ?
Sven Torfinnsen Nedre Bjørheim (1565- før 1645) g.m. Kirsten Pedersdatter Prestegarden



Kilder:
Jan Alsvik: Folk i Strand
Kåe Tveit: Med livet i nevane










lørdag 9. juni 2018

Karen og Ole Tengesdal sin historie


Karen Tengesdal
Olava Sandvik var mi farmor. Foreldrene hennes var søskenbarn. Den ene vokste opp på Kjosavik i Høyland, mens den andre hadde sin barndom i nabobygda Tengesdal i Høle. Her er historien til Karen og Ole Tengesdal.

Karen og Ole, også nevnt som Ola, hadde slekt på Tengesdal tilbake til om lag år 1750. På Kjosavik kan slekta spores tilbake til midten av 1500-tallet. Kjosavik er også skrevet som Tjosevik og Kjosevik.

Ole sin oppvekst
Ole ble født 8. mai 1860 på Tengesdal og ble døpt i Høle kirke 10. juni samme året. Faddere var Ole Olsen, Ole Torgersen Auglend, Ole Olsen Fløysvik, Elisabeth Knudsdatter Veraland og Gurine Gundersdatter Tengesdal. Foreldrene hans var Torkell Knutsen Tengesdal og Oline Olsdatter Kjosavik. Navnet Ole/Ola/Olav går igjen i slekta helt tilbake til 1500-tallet.

Ole sin far, Torkell, ble født på en husmannsplass på Tengesdal i Høle 29. mars 1824. Han var nummer fire i en søskenflokk på ni. Han ble gift med Oline Olsdatter Kjosavik, født i 1835. Oline var fra bruk 2 på Kjosavik og eldst av to søsken. Oline og Torkell ble gift 7. juni 1858.

Kart-utsnitt av Kjosavik, Tengesdal og Veraland

Allerede fire måneder etter bryllupet, fikk de sitt først barn, Nils Kristian født 30.september 1858. Deretter kom Ole i 1860, Gunnhild Taletta i 1862 og Gunnar i 1865. Fram til 1865 bodde familien på Tengesdal og alle barna ble døpt i Høle kirke. Da nummer fem ble født, hadde familien skiftet etternavn til Tjosevik. Oline og Torkell hadde kjøpt bruk 4 i Kjosavik, og resten av barna ble døpt i Høyland kirke. Nummer fem het Olaus og ble født i 1867, deretter kom Gina Olava i 1872, Teoline i 1875 og til slutt Tomas i 1878.

I 1872 opplevde Oline og Torkell å miste to barn med halvannen måneds mellomrom. 3. april døde Olaus kun fem år gammel. 14. mai samme år døde også Gunnar, kun sju år gammel. I kirkeboka er det oppført at Gunnar døde av skarlagensfeber. Ingen dødsårsak er oppgitt for Olaus, men det er ikke usannsynlig at årsaken var den den samme. I 1882 mistet de enda et barn. Minstemann, Tomas, døde 26. september kun fire år gammel.

Ole hadde altså sine første 5-6 år på Tengesdal, mens resten av barne- og ungdomstiden var på Kjosavik.  Han ble konfirmert i Høyland kirke 4. oktober 1874. Han har fikk merknadene «kristendomskunnskap god» og «flid god» i prestens protokoll. Hva Ole gjorde og hvor han bodde de neste åtte årene, har jeg ingen oversikt over.

Veraland nærmest, deretter tengesdal og Kjosavik i bakgrunnen

I 1882 hadde han funnet seg sin utkårede, Martha Thoresdatter Kylles, som han giftet seg med 14. november. Ole var da 22 år, mens Martha var seks år eldre. Året etter at de ble gift, fikk de tvillinger. Det var to gutter som ble født 27. juni 1883. Den ene var dødfødt, mens den andre døde etter noen timer. Den dødfødte ble protokollført uten navn, mens han som levde noen timer fikk navnet Thomas. To uker etter fødselen ebbet også livet til Martha ut. Hun døde 11. juli 1883.

Ole sin bror, Nils Kristian, var odelsgutt på Kjosavik. Han flyttet imidlertid til Fløysvik i Riska. Han overlot derfor garden til Ole, som var nummer to i «arverekkefølgen». Nøyaktig når Oline og Torkell overlot garden til Ole, har jeg ikke funnet ut. Ole var enkemann i to år, før han giftet seg på nytt. Denne gang var bruden et søskenbarn fra Tengesdal.

Fra Tengesdal

Karen sin oppvekst
Lomeland er ei lita bygd på veien mellom Oltedal og Ålgård. På denne garden ble Karen Gurine Matiasdatter født, den 28. november 1861. Mor hennes, Maria Torgersdatter, hadde sin oppvekst på denne garden. Maria ble gift med Matias Knutsen Tengesdal 3. november 1861, en måned før Karen ble født. Maria og Matias bodde som såkalt «inderste» på Lomeland de først årene etter at de ble gift, men flyttet til Nordland i Høle omtrent i 1864. Heller ikke her ble de boende lenge, for i 1866 slo de seg ned på Tengesdal i Høle.

Matias vokste opp på en husmannsplass på Tengesdal, sammen med foreldre og søsken. Søskenflokken var på ni, hvorav to tvillingpar. I 1866 kom Matias tilbake til Tengesdal og overtok husmannsplassen etter faren. Karen Gurine var den eldste i barneflokken til Maria og Matias. Den neste ble født i 1864. Hun het Gurine og ble kun knapt fire år gammel. Etter Gurine kom Talette i 1866, Kristian i 1869, Martin i 1872 og Gine Marie i 1874. Knappe to år etter at barn nummer ni ble født, døde far Matias den 28. januar 1876, kun 45 år gammel.

Knud Veraland og Maria Tengesdal 
med barna Gudrun Christine, Martin og Gine Marie.

Ett år etter at Matias døde, giftet Maria seg på ny med sin svoger Knud Knudsen Veraland, som var bonde i nabobygda Veraland. Bryllupet sto 3. april 1877. Knud hadde tidligere vært gift med Matias sin søster Gunnhild. Maria og Knud fikk ei datter sammen, Gudrun Christine, født i 1879. Etter noen år på Veraland, flyttet Maria og Knud til Stavanger. Her bodde hun til hun døde 11. februar 1916.

Karen ble døpt i Gjesdal kirke 2. juledag 1861. Foreldrene valgte følgende som faddere: Gunvor Tengesdal, Gurine Torgersdatter Lomeland, Gurine Andreasdatter Lomeland, Niels Knudsen Helland og Sigvard Torgersen Lomeland. Da Gurine var tre år, flyttet familien fra Lomeland til Nordland i Høle og videre til Tengesdal da hun var seks år gammel.

Året 1876 startet med sorg og endte med glede for Karen. Far Mathias døde 28. januar og mor Maria satt igjen på husmannsplassen Tengesdal med en stor barneflokk. Karen gikk dette året for presten og 1. oktober 1876 var det konfirmasjon i Høle kirke. Karen Gurine Matiasdatter var en av konfirmantene, og presten har skrevet følgende om henne i kirkeboka: «Godt. Et flittigt og lydigt barn».

Den farløse familien kunne ikke fortsette å drive husmannsplassen. Det var derfor både nødvendig og praktisk at Marie giftet seg på nytt året etter, med sin svoger Knud Veraland. Familien flyttet fra Tengesdal og til Veraland. Heller ikke for Karens del har jeg oversikt over hva hun drev med og hvor hun bodde i årene mellom konfirmasjonen i 1876 og til hun giftet seg i 1885. Jeg antar at hun var tjenestejente på ulike garder i området.

Karen med sine tre døtre Gurine, Karoline og Olava, med Magnus på fanget

32 år på Kjosavik og Tengesdal
Etter at sørgetiden var over for oldefar Ole Kjosavik, innledet han et nytt forhold, denne gang med hans søskenbarn Karen Gurine Tengesdal. Karen ble gravid og fødte en sønn 19. juni 1885. Det ble bestemt bryllup og barnedåp samme dag, 4. august 1885. Karen var da 24 år og Ole 25.

Det var ikke første gang i denne slekta at to søskenbarn ble gift. Ole og Karen hadde felles besteforeldre, Gunvor og Knut Tengesdal. Også Gunnvor og Knut var søskenbarn. Som om ikke det var nok, var også bestefar Knut sine foreldre i nær slekt. Torkel Knudson Fossmark og Kirsti Sjursdatter Norland, som de het, var tremenninger.

Olava og Martin Tengesdal

Barnet som ble døpt på bryllupsdagen fikk navnet Ole Marcelius. Han emigrerte til Illinois i Amerika i 1903. Han var heime på besøk i 1910, men etter det kjenner jeg ikke noe til hans historie. Så langt jeg vet var han ugift. Da en ugift bror av han døde i 1949, var Marcelius med i dødsannonsen, og da nevnt som «fraværende». Karen og Ole fikk til sammen åtte barn. Neste etter Marcelius var Torvald født i 1888 og døde som ugift i Stavanger i 1949. Deretter fulgte Martin, født i 1891 og gift med Marta Kopperdal. Olaus født i 1894 og død av meslinger i 1895. Olava, mi farmor ble født i 1896, Maria født i 1898 og døde i 1918, og deretter Karoline født i 1901 og gift med Ole Andreas Aanonsen. Siste dame ut var Gurine født i 1904 og gift med Henrik Nikolai Lind Kristensen.

Karen og Ole overtok bruk 4 på Kjosavik etter Oles foreldre. Ole sin far, Torkell, døde 74 år gammel i april 1898. Etter det må Karen og Ola ha begynt å se seg om etter et nytt bruk. I 1901 fikk de kjøpe nabogarden til husmannsplassen på Tengesdal, hvor Karen hadde vokst opp. Den nye garden hadde bruksnummer 1 og gardsnummer 12. Handelen ble tinglyst 23. februar 1901. De måtte betale kr.1500,- for garden, men «trebunnfabrikken var unntatt salget». Ole sin mor fikk etter dette folge hos sønnen Nils Kristian på Fløysvik. Hun hadde da med seg datteren Teoline. Omtrent ti år senere flyttet hun tilbake til Kjosavik og datteren Gina Olava, som også var gardbruker på Kjosavik.

Torvald Tengesdal

Livet på Tengesdal var nok ikke enkelt. Ole og Karen bestemte seg for å gjøre som mange andre småbrukere på den tid, selge og søke lykken i byen. 10. januar 1910 rykket Ole inn en annonse i Stavanger Aftenblad. Her sto det at han hadde en gård til salgs på Tengesdal i Høle. Garden hadde fòr til åtte kyr, 40 sauer og en hest. Garden var på 70 mål veldyrket jord, og en del utmark bl.a. virksom bjørkeskog. Han hadde også et «trebunnskjæreri» til salgs.

Aftenbladet 10. januar 1910

Siste år i Stavanger
Det ser ikke ut til at de fikk solgt garden på Tengesdal før i 1917. Da gjorde Karen og Ole oppbrudd og flyttet til Stavganger. Garden ble solgt til Svend Ellingsen Lura, og salget ble tinglyst på et ekstrating i Ryfylke sorenskriveri 7. september 1917. Oldefar Ole var på dette tidspunkt 57 år og oldemor Karen 56. Familien skiftet navn fra Tjosevig til Tengesdal en gang etter 1910. Kanskje det skjedde da de flyttet til Stavanger?

Aftenbladet 14. mai 1925

Karen og Ole ble registrert som tilflyttere til Hetland 17. april 1917. Sammen med barna Martin, Karoline og Gurine. Marcelius var i Amerika, mens Torvald, Olava og Maria antakelig hadde arbeid andre steder. Familien slo seg ned i Hetlandsmarka, like sørøst for Storhaug. Her ble de ikke boende lenger enn til 1. november 1917. Da fikk de leie en leilighet i Skagen 28. Heller ikke her ble oppholdet av lang varighet, kun et halvt år. 1. mai var de igjen på flyttefot, og nå slo de seg ned på Hundvåg. Mens de bodde her ble datteren Maria syk og døde, kun 20 år gammel. Mi farmor Olava ble kjærest med en utflyttet gutt fra Tysvær, Lars J. Sandvik. De ble gift i september 1919.

Aftenbladet 5. mai 1929

Oppholdet på Hundvåg varte i halvannet år. 28. oktober 1919 meldte Karen og Ole flytting til Herman Wedselsgate 6, i nærheten av Lærdal fabrikken. Her bodde sønnen deres Martin og hans familie. Denne gang flyttet barna Torvald, Karoline og Gurine sammen med foreldrene. I Herman Wedselsgate bodde de i tre og et halvt år, før de igjen fikk egen leilighet. Økonomien må ha vært vanskelig for Karen og Ole. Minst to ganger er Ole nevnt i annonser i Aftenbladet, der det blir tillyst auksjon på grunn av manglende innbetalt skatt.

Olava (f. Tengesdal) og Lars J. Sandvik i 1919

Siste stoppested for de to gamle ble Rosenbergsgaten 44, ett par kvartaler lenger vest mot Bjergsted. Her fikk Ole bo to år før han sovnet inn 11. mai 1925. Han ble 65 år gammel. Karen overlevde Ole med fire år. Hun døde 2. mars 1929, 68 år gammel. I dødsannonsen i Aftenbladet sto det at hun «gik hjem til Jesus i dag».


Kilder:
Sigleif Engen: Forsandboka
Ola Aurenes: Høyland gards og ættesoge
Søren Arneson: Gards- og ættesoga for Gjestal
Gudtorm Mikkelson: Gjesdal indre del. Gards- og ættesoge
Eivind Smith: Riska gardar og tettstad
Lisabet Risa: Bjerkreimboka I
Aftenbladet.no
Nb.no
Digitalarkivet.no














torsdag 31. mai 2018

Johanne og Jørgen Sandvik sin historie


Sandvik, Tysvær (foto wideroe)
Johanne og Jørgen Sandvik var foreldrene til min farfar Lars Sandvik. Begge var fra Tysvær kommune. Jørgen var fra Søvik i nord, mens Johanne var fra Sandvik i sør.

I denne artikkelens skal vi bli litt bedre kjent med dette ekteparet. Ingen av dem fikk noe langt liv.

Jørgen sin oppvekst
Bygda Søvik tilhørte i 1860 Skjold kommune. Bruk 1 i Søvik fikk nye eiere dette året. Inga og Jørgen Søvik var begge passert 50 år og følte behov for avlastning. Det ble bestemt at datteren deres, Anna, og hennes mann Lars Kyrkjeteig skulle overta garden. Jørgen ble gift med Anna Ulvebene fra Vikebygd i 1828, men Anna døde allerede to år senere, i 1830. Jørgen giftet seg på ny i 1832 med Inga Tveit, og fikk med henne datteren Anna i 1833. Hun ble oppkalt etter Jørgens første kone.

Søvik, Tysvær (foto wideroe)

Jørgen hadde en sønn utenom ekteskapet med Karina Nilsdatter. Sønnen ble født i 1825 og fikk navnet Jørgen etter faren. Jørgen Jørgensen ble gift med Brita Kristina Larsdatter. De bodde først noen år i Søvik, men flyttet til Stavanger i 1856. Her arbeidet han som «arbeidsmann og jordarbeider».

Inga og Jørgen sin datter Anna, ble gift med Lars Knutsen fra garden Kyrkjeteig i Skjold. Bryllupet sto i 1859. Lars var ett år eldre enn Anna. Etter bryllupet fikk de overta garden i Søvik for 250 dalar, og de gamle fikk folgekontrakt. Søvik er den sørligste vika i Grindefjorden, mellom Aksdal og Skjoldastraumen i nåværende Tysvær kommune. Presteskyssen fra Skjold til anneks-kiken i Tysvær gikk med båt fra Skjold til Søvik og derfra over land til Tysværvåg. Deler av garden var underlagt presten i Skjold fram mot 1838, men da ble prestens del kjøpt av Jørgen.

Jeg har ikke bilde av oldefar Jørgen Søvik (Sandvik). Han skal imidlertid
 være en av mannskapet på dette fiskelaget fra Skjold.

Anna og Lars Søvik sitt første barn ble født i 1859, samme året som de giftet seg. Dette var en gutt, som døde etter kort tid. Han fikk navnet Jørgen etter Annas far. Neste barn ble født i 1860. Det var også en gutt, og fikk samme navn som sin avdøde bror, Jørgen. Heller ikke denne Jørgen fikk leve opp. Han døde etter kun 25 dager. Barn nummer tre, og Jørgen nummer tre, ble født i 1862. Han levde opp og ble min oldefar.

Etter Jørgen den tredje, kom fem nye barn på rekke og rad. Knut ble født i 1864. Han ble gift med Gurine Marie Johannesdatter og de bodde i Aksdal i Førresfjorden. Neste var Anna Marta, født i 1866. Hun ble gift til Hundvåg. Nils Olai var nummer seks. Han ble født i 1869, gift med Ingeborg Gurine Knutsdatter og bosatt på Litlasund i Skåre. Nummer sju ble født i 1871 og het Inger. Hun var ugift, men fikk sønnen Lars utenom ekteskapet. Sistemann ble født i 1874 og fikk navnet Laurits. Han overtok heimegarden (Birkeland) etter foreldrene og ble gift med Cecilie Serina Sivertsdatter Voll.

Jørgen Larsen Søvik ble altså født 21 mai 1862 og ble døpt i Skjold kirke allerede 1. juni. Foreldrene valgte følgende fem faddere til Jørgen sin dåp: Ole Knudsen Langeland, Rasmus Sigvalsen Lid (?), Inga Rasmusdatter Søvik, Jorine Baardsdatter Eritsland, Anna Olsdatter Langeland. 14 år senere ble han konfirmert i samme kirke, datoen var 8. oktober 1876. Ved konfirmasjonen var det protokollført at Jørgen hadde «meget god kristendomskunnskap».

Birkeland Skjold

Familien ble i Søvik fram til 1884. Da bestemte Inga og Lars at de ville selg Søvik og flytte til en husmannsplass under Lars sin heimegard Kyrkjeteig. Annas foreldre var da begge døde. Det er uvisst om de måtte selg garden eller om det var et frivillig salg. Garden i Søvik ble solgt for kr.2400,-. Husmannsplassen i Skjold fikk navnet Sagatreet, men ble også kalt for Treet. Husmannsplassen ligger mellom Skjold sentrum og Skjoldastraumen, ett godt stykket opp i lia, retning Vats.

Anna og Lars fikk kjøpe Sagatreet i 1899 og kalte da sin nye gard for Birkeland. Familien skiftet da også etternavn fra Søvik til Birkeland. Prisen for bruket var kr.550,-. Anna døde i 1903. Kort tid etter Annas død, giftet Lars seg på ny med enka Anna Serina Knutsdatter fra Trovåg i Vikebygd. I tillegg til å være husmann, styrte Lars stampa på Kyrkjeteig. Han ble derfor kalt for «Lars Stamper». I følge Norsk Folkemuseum er stampe et apparat man brukte for å «stampe vadmel; man skulle få tøyet mykt, samtidig som ullfibrene skulle filtre seg i hverandre og tøyet ble tett og varmt.» Det var yngstesønnen Laurits som overtok Birkeland, mot folge til Anna Serina og Lars.

Birkeland nederst i midten merket gult

Mye tyder på at Jørgen var flyttet ut av heimen, på det tidspunktet foreldrene solgte garden på Søvik og flyttet til Sagatreet. Kanskje var han allerede da blitt kjærest med Johanne Sandvik, som han giftet seg med i 1885?

Johanne J. Sandvik

Johanne sin oppvekst
Jørgen Larsen Søvik sin utkårede het Johanne Johnsen Sandvik. Johanne vokste opp på garden Sandvik helt sør i Tysvær, der Kårstø-anlegget nå er. Hun hadde røtter fra Sandvik tilbake til 1500-tallet og kanskje lengre enn det.

I 1814 fikk brødrene Erik og John Susort overta hver sin halvdel av nabogarden Sandvik. Det var deres morfar som eide og drev hele Sandvik, men i dette spesielle året i Norges historie, overlot han driften til to av sine barnebarn. Det var den eldste av brødrene, Erik, som overtok bruk nummer 1, mens den tre år yngre John fikk bruk nummer 4.

Erik ble gift med Johanna Heskje, og de var besteforeldre til Johanne Sandvik. Erik var en aktiv haugianer. Han var med da Det Norske Misjonsselskap ble stiftet i Stavanger i 1842 og var med å bygge Tysvær bedehus noen år senere. Johanna og Erik fikk ni barn. Eldste sønnen John overtok garden (bruk 1) etter foreldrene i 1862. John ble gift med Tøri Sjurdsdatter Susort og de fikk fire barn. Erik (f.1852) prest i Amerika, Torborg (f.1855) bosatt i Kopervik, Oline (f.1857) og Johanne (f.1860).

Sandvik i sør merket med liten rød dråpe. Søvik midt på kartet 
merket med gul stjerne. Birkeland merket med stor rød dråpe.

Johanne ble født 9. mars 1860 og ble døpt kun 9 dager gammel, den 18. mars i 1860. Dåpen var i Tysvær kirke og følgende var faddere: Guttorm Thormodsen Hunsnæs, Johannes Johannesen Hersdal, Lars Larsen Sandvik, Malene Eriksdatter Hunsnes, Taaren Eriksdatter Sandvik.

Da Johanne var to år gammel mistet hun farfaren, den 9. mai 1862. Far John fikk da skøyte på garden, som var bruk 1 på Sandvik, mot folge til mor og broren Endre som var døvstum. Senere samme året døde også Johanne sin mor, Tøri. Det var den 22. desember 1862, «på barselseng». Far John giftet seg på ny i 1870 med Inger Johanne Jakobsdatter fra Venja på Sjernarøy. Inger Johanne og John fikk fem barn: Tyri (f.1872), Jakob (f.1875) bonde på Kvindesland, Jørgine (f.1877), John (f.1880) og Oline (f.1884). Bortsett fra Jakob flyttet alle søsknene fra dette kullet til Amerika.

1. oktober 1874 var det tid for at Johanne skulle konfirmeres i Tysvær kirke. Presten var nok fornøyd med sin konfirmant, for han noterte i protokollen: «I alle henseender god». Johanne vokste opp i en markert kristen heim. Faren hadde en stor stein på garden hvor han pleide å ha sine bønnestunder. Det var dype furer i bakken etter knærne hans.

Sandvik like før Kårstø utbyggingen. (Foto Wideroe)

Året etter at Johanne ble konfirmert, bodde hun heime og hjalp til på garden. Det var telling av både folk og fe det året, og på Sandvik bruk 1 var det en hest, fem kyr, fem ungdyr og 60 sauer. De sådde det året ei kvart tønne med bygg, fem tønner havre og seks tønner poteter.

Hva som skjedde i Johanne sitt liv de neste 10 årene fram til hun giftet seg med Jørgen, har jeg ikke oversikt over.

Ny heim på Sandvik
Kanskje hadde Johanne og Jørgen hatt tjeneste på samme gard? Kanskje treftes de på oppbyggelige møter? Selv om det er uklart, sier i alle fall kirkeboken at Johanne og Jørgen ble gift i Tysvær kirke 21. mai 1885. Johanne var da 25 år og Jørgen 23. De hadde to forlovere, Johanne sin farbror Erik Eriksen Hesthammer og Jon Eriksen Heskje.

Johanne og Jørgen overtok Sandvik-garden omtrent samtidig som de ble gift, for far hennes John, døde kun sju dager etter bryllupet. Han ble 64 år gammel. Kona hans, og Johanne sin stemor, Inger Johanne, var da 42 år og satt igjen med fem barn i alderen 1-13 år. Hun og barna ble boende på Sandvik noen år framover. Johanne og Jørgen solgte en del av bruket i 1888 til Johanne sitt søskenbarn Jakob Eriksen Hesthammen. Det fikk bruksnummer 3.

Jakob Sandvik og barna. 

Johanne sin eldste bror, Erik, emigrerte til Amerika allerede i 1883, som 20-åring. Her arbeidet han først som snekker, men ble senere en kjent norskamerikansk prest. I 1896 kom han på besøk til familien i Norge. Her ble han gift i Tysvær kirke med Elisabeth Årvik, som også var heime fra Amerika på besøk. Elisabeth og Erik reiste tilbake til Amerika i 1897, og da hadde Erik med seg tre av sine halvsøsken, Tyri, Jørgine og John. Den siste av halvsøstrene, Oline, kom etter i 1903.

Jørgen og Johanne fikk sin førstefødte 20. mai 1886. Han ble hjemmedøpt og fikk navnet Jon (senere skrevet John). Jon ble gift med Maria Sandvik. De flyttet til Stavanger, og etter noen år der, videre til Jørpeland. 26. desember 1886 kom neste barn, Anna. Anne ble gift med Olaus Lea og flyttet til Jørpeland. Nummer tre ble født 22. mars 1890 og fikk navnet Tøri. Hun ble gift med Ole Hersdal, og som samtlige søsken, havnet også hun på Jørpeland.

F.v. Jørgen, Tøri, Tora og Anna, alle født Sandvik. 
Bildet antakelig fra 1960-tallet

Lars, min farfar, var nummer fire i rekken og ble født 21.juli 1892. Den neste ble født 27. januar 1895 og ble døpt Jørgen. Han ble gift med Dorthea Kvindesland. De var «halv-søskenbarn». Oline ble født 18. juli 1897. Hun døde på Jørpeland i 1915. Erika Elisabeth var den nest yngste, og ble født 10. april 1900. Erika ble gift med Ingebret Tungland. Sist ut, og nummer åtte, var Tora Johanna, født 28. august 1902 og gift med Thomas Tungland.

Med åtte fødsler på 16 år, hadde Johanne mer enn nok med å ta seg av hus og heim. Jørgen drev i tillegg til garden, også med fiske. Det kom godt med, for å spe på med økonomien for en stor husholdning. I 1897 giftet Johanne sin halvbror Jakob seg med ei jente fra Kvindesland. De nygifte flyttet til Kvindesland. Jakob sin mor flyttet etter hvert etter også til Kvindesland, og ble føderådskone på sønnens gard.

Anna og Olaus Lea

Tidlig død
I 1909 kom det en baker til Tysvær. Han het Olaus Lea og var fra Strand kommune. Det ble snart et forhold mellom han og Johanne og Jørgen sin eldste datter Anna. De ble gift 28. mars 1910 og allerede dagen etter flyttet de til Jørpeland. Her fikk Olaus bygd to hus i Vågen, hvor han startet butikk og bakeri. Denne hendelsen var starten på det store oppbruddet fra Sandvik

Like over nyttår 1911-1912 ble Jørgen syk. Det viste seg å være lungebetennelse. 24. januar 1912 døde han, kun 49 år gammel. Johanne og barna drev garden videre etter Jørgens død. 19. oktober 1913 døde gamle farfar Lar Knutsen Birkeland på Birkeland i Skjold, og dermed var alle besteforeldre døde.

F.v. Lars, Tøri og Jørgen Sandvik

Johanne samlet antakelig sine til familieråd. Spørsmålet var hva familien nå skulle gjøre. Anna hadde tilbudt mor Johanne og de yngste barna husrom på Jørpeland, mens de eldste måtte skaffe seg arbeid andre steder. Det ble bestemt at garden på Sandvik skulle selges. Mor Johanne takket ja til Annas tilbud og flyttet til Jørpeland sammen med barna Olene, Erika og Tora. Jon og Lars flyttet til Stavanger, mens jeg antar at Tøri og Jørgen ble igjen i Tysvær. Begge fant seg ektefelle derfra.

Denne annonsen sto i Aftenbladet 12. april 1912. Var dette Johanne sin gard?
Prøvde de allerede våren 1912 å selge garden? 
Jacob Kvindesland var Johanne sin halvbror

Flyttelasset gikk antakelig til Jørpeland høsten 1914. Garden på Sandvik ble solgt til Gunnar Risanger og skjøtet var klart våren 1915. Oline fikk arbeid som «butikkjomfru» i butikken hos Olaus Lea, men i slutten av mai 1915 ble hun alvorlig syk. Hun fikk hjernehinnebetennelse og døde 4. juni, kun 18 år gammel.

Tøri og Ole Hersdal

De andre to jentene som ble med mor Johanne til Jørpeland ble etter hvert gift med to brødre fra Tungland, Ingebret og Thomas Tungland. I desember 1922 kom Lars til Jørpeland og begynte på Stålverket. Han hadde med seg kona Olava og tre barn. Tøri og Jon kom også til Jørpeland, ikke lenge etter Lars. Jørgen fikk arbeid som baker i bakeriet til Olaus, så dermed var hele søskenflokken samlet på Jørpeland.

Aftenbladet 9. januar 1924

Men mor Johanne skulle ikke få glede seg sammen med sine særlig lenge. Hun fikk slag og var delvis lammet noen år før hun døde. 8. januar 1924 sovnet hun stille inn 63 år gammel og dødsårsaken ble oppgitt til «alderdom». Begravelsen skjedde fra Langeland kapell på Jørpeland den 15. januar, en snau måned før min far, og Johanne sitt trettende barnebarn, Oskar, ble født.

Tora og Thomas Tungland
I dette huset bodde Lars og Tøri med familier.
Bak ser vi litt av heimen til Anna og Olaus Lea, hvor Johanne bodde sine siste år.







Kilder:
Erik Bakkevig: Erik Eriksen Hesthammer og Eli Jacobsdatter Askelands forfedre og slekt
Nils Dybdahl-Holte: Tysvær gards og ættesoge.
Notater fra Nils Olav Østrem  
Jan Alsvik: Folk i Strand
Ârnvid Lillehammer: Bygdebok for Karmøy I-VI
Nils Olav Østrem: Skjold gard og ætt 1-2
Nils Olav Østrem: Tysvær gard og ætt 4-5
Erik Bakkevik: Sunnhordland-slekter II
aftenbladet.no
Nasjonalbiblioteket nb.no
digitalarkivet.no