fredag 8. desember 2017

Farmor Olava Sandvik sin historie

Olava Sandvik
Farmor Olava Sandvik ble født på garden Kjosavik i Høyland i Sandnes kommune i 1896. Etter kort tid flyttet hun med familien videre til Tengesdal i Høle, så til Stavanger før hun ende opp på Jørpeland.

Året 1896 var bare ti dager gammelt da det ble født ei jente på Kjosavik i Høyland. Det var Olava Olsdatter Kjosavik som da så verdens lys. Første kjente slektning på Kjosavik var Olav Kjosavik, som er nevnt som leilending i 1563.

Foreldre fra Kjosavik og Tengesdal
Foreldrene til farmor Olava var Karen Gurine Mathiasdatter Tengesdal og Ola Torkellsen Kjosavik. Karen Gurines foreldre var først bønder på Lomeland i Gjesdal fra 1861, deretter på Nordland i Høle fra ca.1865 og endte opp på Tengesdal i Høle i 1866. Hennes far var vokste på Tengesdal bruk 4, mens mora var fra Lomeland. Karen Gurine var eldst av seks søsken, og født på Lomeland i 1861.

Ola var født og oppvokst på bruk 4 på Kjosevik. Olas far var bror til Karen Gurines far, så farmor Olavas foreldre var søskenbarn. Olas mor var fra Kjosavik og vokste opp på bruk 2 der. Han hadde en eldre bror som flyttet til Skjørestad på Sandnes, og seks yngre søsken hvorav tre døde som små. Ola ble født på Kjosavik i 1860.

Karen Gurine t.v. deretter døtrene Gurine, Karoline 
og Olava med  sønnen Magnus på fanget

Den 14. november i 1882 ble Ola gift første gang. Han var de 22 år gammel. Bruden het Martha Thoresdatter Kylles, og var fra Kylles ved Sviland. Fram mot sommeren 1883 var gleden og forventningen stor. Martha og Ola skulle bli foreldre for første gang. Istedenfor glede skulle det bli tragedie. 27 juni fødte Martha ikke bare ett barn, men to. Tvillingene var begge gutter. Den en var dødfødt, mens den andre levde noen få timer før også han døde. I kirkeboka for Høyland er den dødfødte ført i protokollen for dødfødte uten navn, slik det var vanlig på den tiden. Han som fikk noen få timer på jord, fikk navnet Thomas. Dette svangerskapet og fødselen tok så mye på Martha at også hun døde, to uker etter senere, 11. juli 1883.

Dette var et tungt slag for den 23 år gamle Ola, men allerede høsten året etter hadde han funnet seg ny kjærest. Denne gang var den utkårede en nær slektning. Karen Gurine og Ola var søskenbarn. Fedrene deres var brødre og hadde vokst opp på en husmannsplass på Tengesdal. Karen og Ola fikk sin førstefødte halvannen måned før de ble gift. Ole Marcelius ble født 19. juni 1885 (til Amerika i 1903, ugift), mens bryllupet sto i Høyland kirke 4. august samme år. Faddere var Ola sin far Torkell Knutsen Tengesdal og Ola sin svoger Reinert Gabrielsen Øglend. Senere fikk Karen Gurine og Ola sju barn til: Torvald (1888-1949 ugift), Martin (1891-1972), Olaus (1894-1895 døde av meslinger), Olava (1896-1950), Maria (1898-1918), Karoline (1901-1983) og Gurine (1904-1957).

Kjosavik merket med svart prikk (kart: gule sider)

Oppvekst
Farmor Olava ble født 10. januar 1896 på Kjosavik. Kjosavik ligger omtrent midtveis mellom Lauvik ferjekai og Sandnes by. Bygda ligger på grensa mellom Høyland og Høle sogn og har periodevis hørt til i begge sogn. I 1896 hørte Kjosavik til Høyland, så farmor ble derfor døpt i Høyland kirke. Dåpen var 23. februar 1896 og hennes faddere var Reinert G. Øglend (svoger, gift med Olas søster Gunnhild Taletta), Tobias Knutson Veraland (gift med søstre fra nabogarden på Kjosavik, Rakel Olene (1.g) og Grete Elisabeth Kjosevig (2.g)), Rasmus C. Kjosevig (ukjent), Marie Torgersdatter (Mor til Ola), Gina T. Kjosevig (søster til Ola) og Gina M. Tengesdal (søster til Karen).

Farmor Olava Sandvik

Karen og Ola var bønder på Kjosavik i 16 år, fram til 1901. Kjosavik har blitt skrevet på flere ulike måter, blant annet Tjosevig, Kjosevig, Kjosevik og Kjosavik. Ola var døpt Ola, men brukte ofte Ole som fornavn. I 1901 var Olava blitt fem år. Familien hadde da bestemt seg for å selge garden på Kjosavik og i stedet kjøpe bruk 1 på Tengesdal, som var nabobruket til Karens hjemme gard. På bruk 1 var det også en trebunnfabrikk, men denne var ikke med i kjøpet. Prisen for garden på Tengesdal var kr.1500,-, og skjøtet ble tinglyst 23. februar.

Tengesdal i Høle

Ni år senere var Olava blitt gammel nok til å bli konfirmert. Konfirmasjonen skjedde i Høle kirke 25. september 1910. Hun fikk karakteren «Godt-meget godt». Tidligere samme år hadde Karen og Ola en annonse i Stavanger Aftenblad der de annonserte garden til salgs. Det ser ikke ut til at de fikk noen kjøpere, for familien ble boende på Tengesdal til 1917.

Hva Olava gjorde disse årene etter konfirmasjonen og fram til 1917 vet jeg ikke, men mye tyder på at hun var med foreldrene da de 17. april 1917 ble notert som innflyttere hos lensmannen i Hetland. Garden på Tengesdal, inklusiv trebunnfabrikken, ble tinglyst til ny eier i september.

Olava sammen med sin bror Martin

Viktige år i Stavanger
Familien flyttet inn i et hus i Hetlandsmarka, men allerede på høsten samme år flyttet de til andre etasje i Skagen 28 i Stavanger sentrum. Heller ikke her blir de boende særlig lenge. I mai 1918 flyttet familien videre til Hundvåg. Her opplevde familien en tragedie. Olavas søster Marie døde 11. november. Dette var mens spanskesyken herjet på sitt verste, så det er stor sannsynlighet for at det var den epedemien som rammet Marie.

Familiene flyttet tilbake til Stavanger sentrum i oktober 1919, og bodde da noen år i Herman Wedselsgate 6, hvor Olavas bror Martin bodde og var huseier. Siste flytting var 17. april 1923. Da bosatte Karen og Ola seg i Rosenbergsgate 44, og her bodde de til de døde. Ola døde 11. mai 1925 og Karen 2. mars 1929. I Karens dødsannonse står det at hun «gik hjem til Jesus i dag». Det tyder på at farmor Olav vokste opp i en kristen heim.

Bryllupsbilde fra 30.09.1919

Mens foreldrene flyttet fra sted til sted, hadde Olava fått seg jobb som tjenestepike på Hundvåg. På den tid ble hun også kjent med en Jørpelandsgutt som var vokst opp på Sandvik i Tysvær. De blir kjærester og bestemte seg for å stifte familie. Bryllupet stod i St. Johannes kirke i Stavanger 30. september 1919. Brudgommen het Lars Jørgensen Sandvik og forlovere var brudens mor Karen Gurine og brudgommens bror John.

Norsk Kundgjøringstidende 13.09.1919

Klokkerboka i St. Johannes menighet

Ni år som mann og kone
Jeg har ikke funnet ut hvor Olava og Lars bodde etter at de var gift, Men det var en eller annen plass i Stavanger. Muligens bodde de hos Lars sin bror John, i Nymansgate 91. De nygifte hadde fått nyss i at den gamle slektsgarden på Sandvik var til salgs det året de giftet seg. De ville gjerne kjøpe den garden og slå seg ned i Tysvær, men kjøpet lyktes ikke.

To måneder etter bryllupet kom første barnet i familien. Datteren Johanna ble født 10. desember og elleve måneder senere kom jente nummer to, Klara (f.23.11.1920). Nummer tre ble født halvannet år deretter. Det var en gutt som fikk navnet Jørgen, med fødselsdato 8. april 1922.

Både Lars sin mor og flere av hans søsken var bosatt på Jørpeland. Her var det også et stålverk, som det var mulig å få arbeid på. Olava og Lars bestemte seg derfor for å ta med seg de tre barna og flytte til Jørpeland like før jul i 1922. Familien fikk leie andre etasje i et lite hus i Jørpelandsvågen. Dette huset eide Lars sin onkel Olaus Lea. Lars fikk arbeid på Stålverket, mens Olava var heimeværende med sine tre små. Godt og vel ett år etter at de var kommet til Jørpeland, ble barn nummer fire født. Det var Oskar, min far, som ankom 10.02.1924. Nestemann Lars Otto ble født 6. august 1925 og Magnus den 8 juli 1927.

I 2. etasje i dette lille huset bodde Olava med sine sju barn

Leiligheten i Vågen var knøtt liten og uten isolasjon. I tillegg bodde Lars sin søster med sin store familie i 1. etasje. Det betydde at familien bodde i trange kår. Men med Lars sin inntekt fra Stålverket, klarte nok familien seg tålig bra økonomisk. Det skulle imidlertid ikke vare lenge. Noen uker før jul i 1928 ble Lars syk. Det viste seg at han hadde fått lungebetennelse. Han overlevde ikke denne sykdommen, og døde to dager før julaften.

Dette var et voldsomt slag for hele familien, men ikke minst for mor Olava. Hun satt igjen uten inntekt og med seks barn å forsørge. Som om ikke det var nok, viste det seg at hun var gravid med nummer sju, og hun fødte Alf Odd 21. august 1929, åtte måneder etter at mannen Lars døde.

Lars og Olavas fire eldste barn. F.v. Klara, Johanna, Oskar og Jørgen

Enke i vanskelig kår
Olava fikk etter hvert arbeid som pedell på skolen på Jørpeland. Det var en krevende jobb hvor hun skulle vaske skolen og også fyre i vedovnen om morgenen slik at skolen var varm da elevene kom. Inntekten for denne jobben strakk derimot ikke til. Hun heklet derfor sengetepper som hun loddet ut til inntekt for familien. Lodd ble solgt ved å gå fra hus til hus på Jørpeland. Resten av det hun trengte for å dekke alle utgifter, fikk hun på «sosialen».

Så snart barna var konfirmert og ferdig med skolen, måtte de ut i arbeid og på den måten være med å dekke familiens utgifter. Guttene fikk arbeid på stålverket når de var gamle nok, og før det hadde de strøjobber. Min far var hjelpegutt hos onkelen Olaus Lea, både i butikken og på fraktebåten, kalt «Leabåten».

Olava sammen med barnebarna Odd Leif og Bjørn Reidar

I 1945 ble den første av barna gift. Det var Jørgen, som giftet seg med Lilly Kjøllevik. De andre barna som ble gift (Klara, Oskar, Magnus og Alf), ble ikke gift før etter at Olava var død. Hun fikk imidlertid oppleve to barnebarn som vokste opp, Odd Leif og Bjørn Reidar.

Ett par år etter krigen flyttet Olava og de seks ungdommene hennes fra Vågen og til et hus Stålverket eide på Langeland. Dette huset overtok senere Arthur Nessa og drev butikk i kjelleretasjen. Nå er det Preikestolen Kebab og Pizza som holder til i dette huset.

Farmor Olava hadde nok ikke mye fritid, men litt tid fikk hun utenom heimen. Hun var venninne med Tora Oftedal. De var naboer og kollegaer på skolen. Om sommeren var de ofte sammen på Tungland for å bade i sjøen. Ellers var Olava glad i å lese, og ei favorittbok var «De elendige» av Victor Hugo. Kanskje det var ting i denne romanen som gav gjenklang i hennes liv.
  


Brå og tidlig død
Det tøffe livet som farmor levde, tærte nok på krefter og helse. Hun fikk etter hvert diagnosen hjertekrampe, og var en del plaget av det.

Om ettermiddagen 5. september 1950 var far min og spilte fotball. Han tok etter en stund en pause, og gikk hjem for å få litt mat. Det måltidet inntok han sammen med mor si, og far husket de minuttene med glede. Etter noen minutter gikk han tilbake til vennene sine på fotballbanen.

Han hadde ikke spilt fotball særling lenge før han hørte noen ropte på ham. Beskjeden var at han måtte komme hjem med en gang, for mor hans var blitt alvorlig syk. Etter måltidet sammen med far, hadde hun gått ut en tur. På veien like ovenfor hjemmet falt hun sammen og døde. Hun ble kun 54 år gammel. Noe dødsårsak ble ikke fastslått.

Barna fortsatte å bo i huset på Langeland fra til 1953. Da flyttet de til nabohuset. Her ble de boende til de stiftet egne heimer.

I det nærmeste huset bodde Olava sine siste år. Barna flyttet til huset 
vi ser bak, i 1953.




Her kan du lese farfar Lars Sandvik sin historie





Kilder:
Jan Alsvik: Folk i Strand
Ola Aurenes: Høyland gards- og ættesoge
Søren Arneson: Gards- og ættesoga for Gjesdal
Aftenbladet.no
Digitalarkivet.no
Nasjonalbiblioteket (nb.no)













tirsdag 28. november 2017

Morfar Thomas Emil Fjelde sin historie

Thomas i sitt rette element
Morfar Thomas Emil Fjelde ble født på Jørpeland, og levde her hele livet med unntak av 11 ungdomsår på bylandet. Han er den eneste av besteforeldrene mine som har røttene sine fra Jørpeland.

Thomas ble født på garden Øvre Fjelde bruk 4, kalt «Flåta» den 8. juni 1893. Den første kjente slektning på Fjelde var Vigleif Fjelde, som var bruker i 1563. Senere har det bodd slektninger på Fjelde i ulike slektsgreiner fram til i dag.



Foreldre fra Fjelde og Nag
Foreldrene til Thomas var Tore Torbjørnsen Øvre Fjelde, kalt Flåden, og Eli Thoresdatter Nag. Tore ble født på Øvre Fjelde bruk 3 i 1860. Bruk 4 ble utskilt fra bruk 3 i 1872. Før det hadde Tores foreldre drevet bruk 3 sammen med Tores besteforeldre. Da bestefaren døde i 1872 overtok Tores onkel hovedbruket, mens Tores far fikk utskilt bruk 4 som eget bruk. Tore var ikke odelsgutt, men det ble likevel han som overtok garden. I ungdommen hadde han en periode vært sjømann, mens han etter at han overtok garden også drev med fiske.

Flåden, Øvre Fjelde bruk 4

Tores eldste bror bosatte seg i Stavanger, mens nummer to emigrerte til Amerika. Tore var nummer tre i søskenflokken, og etter han kom fire søsken til. To yngre brødre emigrerte også til Amerika, mens to søstre ble i Norge. Begge bosatte seg i Stavanger, mens ei av dem overtok garden på Fjelde etter Tore da han solgte i 1909.  

Tore ble konfirmert i det første kullet i den nye Strand kirke på Tau søndag 8. november 1874. I samme kullet var også Eli Thoresdatter Nag, som han ble gift med ni år senere. Eli vokste opp på husmannsplassen Runnene på Nag, midt mellom Jørpeland og Tau. Hun ble født 13. juli 1860 som nummer fem i en søskenflokk på ni. Tre av hennes søsken døde som spedbarn, mens en bror omkom på sjøen som ungdom. Av de fem søsknene som vokste opp, emigrerte to brødre til Amerika, en bror bosatte seg i Stavanger, mens søsteren bodde først noen år i Stavanger, før hun og mannen overtok husmannsplassen på Nag.

Eli og Tore ble gift i Strand kirke i 1883. Samme året overtok de Tores hjemmebruk på Fjelde. De fikk sju barn som alle vokste opp: Serine Jørpeland (1883-1913), Thormod (1886-1956), Malene Tungland (1888-1968), Talette Dalane (1890-1969), Thomas Emil (1893-1959), Marie Bredal (1896-1972) og Sigurd Teodor (1899-1989).

Thomas som gutt

Oppvekst
Thomas Emil ble døpt i Strand kirke 16. juli 1893. Foreldrene valgte slekt og venner til faddere: Birgitte Rasmusdatter Barka (kona til Tollak Barka), Rakel Torbjørnsdatter Fjelde (Tores søster), Anna R. Fjelde (ukjent), Peder T. Fjelde (Tores bror), Tarald Taraldsen (venn og nabo fra Øvre Fjelde) og Thore Thorsen Fjelde (nabo fra bruk 6).

Flåden er en forholdsvis liten gard, vest på Øvre Fjelde på grensa mot Barkved. Under Thomas sin oppvekst bodde også besteforeldrene hans på garden. De het Stenvor og Torbjørn Fjelde. Thomas ble konfirmert den 6. oktober 1907 med karakteren «Temmelig godt». To år etter konfirmasjonen solgte Eli og Tore garden til Tores søster Rakel og hennes mann Bernt Sunde. De kjøpte garden Middalhov på Ullandhaug, en nabogard til Tores onkel Knut N. Fjelde.

Familien på Ullandhaug. Thomas t.v.

Thomas var nummer fem i en søskenflokk på sju. Da familien flyttet fra Fjelde til Ullandhaug var de fire eldste søsknene gift og vel etablert. De tre eldste bodde på Jørpeland, mens nummer fire var en tur i Amerika, men kom tidlig tilbake og bosatte seg i Årdal. Thomas var 16 år da familien flytte. Garden på Ullandhaug ble tinglyst i navnet til Thomas sin yngste bror. Teodor som han het, var kun 10 år på det tidspunktet, så dette virke noe underlig.

I 1910 var det folketelling i Norge. På det tidspunkt var det bare Thomas og Teodor som bodde hjemme. Søsteren Maria hadde fått seg jobb som tjener hos slakter Sverdrup Meling i Opheimsgate 58 i Stavanger. Hun ble gift med Ludvig Bredal i 1916. Thomas arbeidet de første årene på garden sammen med faren, senere var han fisker.

Sammen med kompiser. Thomas nr. 2 fra høyre

23. mai 1912 kjøpte Eli og Tore ny gard på Madlamark. Garden på Ullandhaug ble solgt i 1913 og familien flyttet til sin nye gard som lå der Bjørn Farmannsgate krysser Engveien. Den nye garden var på 80 mål, hvorav 40 var dyrket. Jeg antar at Thomas på det tidspunkt var fisker på fulltid. Garden var for liten til å gi arbeid for to voksne menn.

Flytting til Tungland og bryllup
Heller ikke oppholdet på Madlamark ble langvarig. 9. november 1918 flyttet den lille familien til St. Hans gata i Stavanger, og videre til Torbjørn Hornklovsgate året etter. På den tid var Thomas blitt kjent med ei ett år eldre jente fra Helleland. Hun tjente på en gard på Madla, og de treftes på et danselokale der. Thomas vokste opp i et kristent hjem, men har på ett eller annet tidspunkt forlatt troen.


Lysningsannonse. Thoresen er blitt til Thorfin.

Fra kirkeboka Stavanger domkirke 1921


Den 27. august 1919 ble det kunngjort i Stavanger Aftenblad at Inga Efteland og Thomas Fjelde var forlovet. Bryllupet sto i Stavanger domkirke 9. april 1921. Thomas ble da protokollført som fisker fra Tungland, mens Inga bodde i Løvdalsgate 13 i Stavanger.

Etter at Inga og Thomas var forlovet, må det ha vært et familieråd i storfamilien Fjelde. Eli og Tore var antakelig begynt å lengte hjem til Jørpeland, og spørsmålet var hvor de skulle bo. Det ble bestemt at det skulle bygges nytt hus på Tungland. Husbygger skulle være Eli og Tore. Teodor skulle bo sammen med foreldrene i første etasje, mens de nygifte Inga og Thomas skulle flytte inn i andre etasje. Tomta fikk de kjøpe av datter og svigersønn Malene og Rasmus Larsen Tungland, og eiendommen fikk navnet Solvang. Det ble flytting til nytt hus på Tungland på Jørpeland i 1920, mens Inga først kom til Jørpeland etter bryllupet året etter.

Solvang. Den nye heimen på Tungland

Både Thomas og faren Tore hadde de siste årene før flytting vært fiskere. Noe av pengene Tore fikk for salget av garden, ble brukt til kjøp av fiskebåt. Det nye huset på Tungland lå helt ved sjøen, så forholdene lå godt til rette for å fortsette med fiske også etter flyttingen. Gamlefar Tore fortsatte med dette på hobby-basis, mens Thomas allerede i 1921 fikk arbeid på Pusseriet på Stålverket. Han arbeidet på denne avdelingen fram til 1954. De siste årene han arbeidet på Stålverket var han på sentrallageret. Thomas kjøpte fraktebåten «Svalen» sammen med den eldre broren Tormod. Det gikk imidlertid ikke mange år før Thomas solgte seg ut av båten og Tormod overtok den alene.

Gift 9.4.1921

Familien øker
Høsten 1921 (24.9) ble Inga og Thomas sitt første barn født. Det ble en gutt som fikk navnet Tore Ernst, oppkalt etter besteforeldrene Tore og Eli. Knappe to år senere ble sønn nummer to født, 16.5.1923. Han ble oppkalt etter mors foreldre, Karen og Martin, og fikk navnet Kurt Marton. Gutt nummer tre ble født 12.5.1926 og ble kalt Sverre Luis. Gamlefar Tore døde i 1929, mens Thomas sin bror Teodor ble gift i 1930.

I 1930 fikk Inga og Thomas sin første jente. Hun ble født 19.4.1930 og fikk navnet Ingrid Tordis etter mor og far. Siste barnet ble født 22.2.1932. Også det ble ei jente, som ble døpt Eli og er mi mor.

Familiebilde fra ca 1941

Inga og Thomas blir frelst
Thomas og Inga ble kristne i 1932. Dette skjedde på Jøssang bedehus, i alle fall for morfars del. Om de ble kristne samme dag, eller med dagers mellomrom, har jeg ikke fått klarhet i. Thomas fortalte at det var en tale over teksten om vingårdsmannen som fikk utsette nedskjæringen med ett år (Luk 13,6-9), som førte til at han ble vakt. Sønnen Tore, fortalte at han som 11-åring merket stor forskjell på faren etter at han ble frelst. Før han ble frelst stod alltid krabbeteinene ut om søndagen. Det ble det slutt på når han ble omvendt. Morfar ble også mye gladere, fortalte onkel Tore.

Før mormor og morfar ble frelst var de ivrige på dansegulvet. Etterpå var det helt slutt. Morfar kunne ikke lenger høre på trekkspillmusikk. Han gav klar beskjed når barna hørte ønskekonserten på radio; kom det trekkspillmusikk skulle radioen skrues ned! Han var en tydelig pietist, som advarte mot mye såkalt adiafora.

Josef Tungland, som var nevø av morfar, fortalte at det var en sang morfar stadig sang på: «Det er kraft i Jesu blod, å rense hvit som sne» (SB nr.181). Etter at de ble frelst, var både mormor og morfar aktivt med på bedehuset og i foreninger for Norsk Luthersk Misjonssamband. Morfar var også en kort tid formann i Jørpeland Misjonslag.

Det var på den tid stor stas når det kom «stortalere» til Rogaland fra hovedkontoret i Oslo eller fra Fjellhaug misjonsskole. Morfar var ikke så begeistret. Det siteres etter han: «Hvorfor er det nødvendig å få disse talerne fra Oslo når vi har så gode forkynnere selv - for eksempel Peder Thorsen!»

Fra Selemork


Selemork
I 1942, mens krigen pågikk, fikk gamlemor Eli hjemlov. Morfar Thomas hadde nok allerede da begynt å lengte bort fra Stålverket. Da freden kom i 1945, så han en mulighet til å gjøre noe annet. Han fikk forpakte garden Selemork på Jørpeland, og prøvde seg som bonde. I Selemork bodde han og Inga, og datteren Eli i den ene enden av huset, mens gardeier Bertel Seljeskog og hans to nieser Berta og Torbjørg Jøssang bodde i andre enden. De to familiene hadde felles kjøkken.

Det var nok først og fremst morfar Thomas som ønsket seg til Selemork. Resten av familien var ikke like begeistret. Økonomisk var det ikke noe lukrativt. Etter tre år som bonde i Selemork, flyttet familien hjem igjen til Tungland.

Eldre dager

Tung avslutning på livet
Kort tid etter at Thomas var tilbake på Tungland begynte han å merke problemer med lungene. Det viste seg at han hadde fått lungesykdommen silikose. Sykdommen utviklet seg på grunn av støv som ble trukket inn i lungene. Sykdommen blir også kalt steinstøvlunge. Etter ei tid utviklet silikosen seg til lungetuberkulose.

I sin 7.sans skrev morfar at han 1. august 1951 hadde brent høyre side. Han ble innlagt på Vatne sanatorium i Sandnes 4. september. 20. oktober fortok legene en ny brenning av høyre side og han ble utskrevet fra Vatne sanatorium 13. november. Morfar var da 58 år gammel.

Hiimsmoen hvor morfar døde

Neste stopp var sanatoriet på Hiimsmoen i Sand. Her hadde han først et opphold fra 10. november 1952 til 28. oktober 1953. Neste innleggelse på Hiimsmoen skulle bli den siste. Han ble innlagt 20. september 1957 og ble der til han døde 9. august 1959. Mens han var på dette siste oppholdet på Hiimsmoen, ble han i 1958 hedret med Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste.

Tore Tungland var nevø av Thomas. Han var på besøk hos morfar ikke lenge før han døde. Under dette besøket siterte morfar fra Salme 103 for Tore: «Min sjel, lov Herren, og alt som i meg er, love hans hellige navn!» -Hva betyr dette, spurte han Tore Tungland, og svarte selv. -Det er når alt i meg er fornøyd med Jesus. I den troen døde han, knapt 67 år gammel.

Minneord i bedriftsbladet til Stålverket

Da Thomas døde, hadde alle barna stiftet egen familie. Kona Inga ble dement noen få år etter at hun ble enke, og døde i 1973.





Kilder:
Jan Alsvik: Folk i Strand
Aftenbladet.no
Digitalarkivet.no
Nasjonalbiblioteket (nb.no)












lørdag 11. november 2017

Farfar Lars Sandvik sin historie

Farfar Lars Jørgensen Sandvik

Farfar Lars Jørgensen Sandvik vokste opp i Tysvær, bodde noen få år i Stavanger, før han landet på Jørpeland. Han døde kun 36 år gammel, og etterlot seg kone og sju barn.

Lars ble født på garden Sandvik ved Kårstø i Tysvær kommune på sensommeren 1892, nærmere bestem 31. juli. Det har bodde slektninger på Sandvik-garden i minst 11 generasjoner, helt tilbake til 1500-tallet.

Foreldre fra Sandvik og Søvik
Foreldrene til Lars var Johanne J. Sandvik og Jørgen L. Søvik. Jørgen ble født på garden Søvik mellom Skjoldastraumen og Aksdal i Tysvær i 1862. Han ble konfirmert i Skjold kirke. Foreldrene hans solgte garden på Søvik i 1884 og flyttet til husmannsplassen Sagatreet under garden Kyrkjeteig i Skjold. De ble selveiende i 1899 og da tok familien etternavnet Birkeland. Jørgen var nummer tre av åtte søsken. De to eldste søsknene døde som spebarn.

Lars sin mor, Johanne Sandvik

Mor Johanne ble født på Sandvik i 1860. Hun var yngst i en søskenflokk på fire. To år etter at hun ble født, døde mora. Faren giftet seg på ny etter ni år som enkemann. Med sin nye kone fikk han fem barn. Fem av Johanne sine søsken/halvsøsken emigrerte til Amerika. Hun vokste opp i en markert haugianerfamilie.

Johanne og Jørgen ble gift 25. april 1885 i Tysvær kirke, med brudens far, sjømann John Eriksen Sandvik som forlover. De overtok halve Sandvik-garden i 1887, to år etter at de giftet seg. Familien brukte Sandvik som etternavn, etter garden de bodde på og drev. Den andre halvdelen av Sandvikgarden fikk Johanne sitt søskenbarn Jakob Eriksen Sandvik. Jørgen og Johanne hadde åtte barn født mellom 1886 og 1902, tre gutter og fem jenter: John (1886-1937), Anna (1887-1974), Tøri (1890-1974), Lars (1892-1928), Jørgen (1895-1968), Olene (1897-1915. Døde av spanskesyken), Erika (1900-1955) og Tora Johanna (1902-1983).

Sandvik bruk 1


Oppvekst
Lars ble døpt kort tid etter fødselen. Foreldrene valgte slektninger som faddere. Helene og Jakob Sandvik var de nærmeste naboene, og Jakob var mor Johanne sitt søskenbarn. Jakob Johnsen Sandvik var halvbror til Johanne. Han ble senere gardbruker på Kvinnesland og far til Berit Kvinnesland som bodde på Tungland, Jørpeland. Torborg Svendsen var Johanne sin fem år eldre søster. Hun var gift med Hans Jakob Svendsen Skaar som var notbas i Kopervik. Den siste av fadderne var Anne Marta Larsdatter Søvik, og var far Jørgen sin fire år yngre søster.  Anne Marta ble gift med Bertel Simonsen Lunde og bosatte på Hundvåg i Stavanger.

Kårstø med Sandvik i midten og Sandvikfjellet bak til høyre

Lars vokste opp på en forholdsvis liten gard, og faren drev med fiske som binæring. Jeg kjenner ikke noe til farfars oppvekst, annet enn at han ble konfirmert i Tysvær kirke 30. september 1906. Han var da 14 år gammel. I konfirmasjonsattesten fikk han notert «Nesten meget godt!» I 1910 var det folketelling i Norge. Lars var da 18 år og var på brislingfiske i Ryfylkefjordene da tellingen ble foretatt. I tillegg til fisker, var han også oppgitt som gardbruker. Han hjalp antakelig faren med garden.

I 1911 flyttet Lars sin farfar til Sandvik, i folge hos sønnen Jørgen. Ikke lenge etter at han kom til Sandvik, ble Jørgen syk av lungebetennelse og han døde 24. januar 1912, knapt 50 år gammel. Gamlefar Lars døde i 1913. Johanne drev garden videre i tre år fram til våren 1915, sammen med de heimeværende barna. Da solgte hun garden ut av slekta, og flyttet til dattera Anna, som i mars 1910 var flyttet til Jørpeland sammen med mannen Olaus Lea.

Søsknene f.v. Lars, Tøri og Jørgen Sandvik

Gift med Olava Tengesdal
Hva som skjedde med farfar Lars i denne perioden, har jeg ikke full klarhet i. Han bodde en periode hos broren John i Stavanger. Om han flyttet dit da mora flyttet til Jørpeland, eller om han først flyttet med henne til Jørpeland, vet jeg ikke. Jeg antar at han flyttet direkte til Stavanger. For i Stavanger traff han Olava Tengesdal, som han ble forelsket i. Olava ble gravid, og de bestemte bryllup halvannen måne før barnet ble født. Da bryllupet ble lyst, var Lars nevnt som anleggsarbeider fra Jørpeland, mens Olava var tjenestepike på Hundvåg. Bryllupet sto i St. Johannes kirken i Stavanger 30. oktober 1919.

Bryllups-bilde av Olava og Lars Sandvik



I 1919 ble Sandvik-garden igjen til salgs. Lars ønsket å kjøpe garden tilbake til slekta, og ta med seg Olava til Tysvær. Han reiste til Sandvik for å legge inn bud, men da han kom dit var garden allerede solgt. Han ble derfor ikke bonde i Tysvær, så de nygifte bosatte seg i Stavanger. 10. desember ble det første barnet født. Hun fikk navnet Johanna, etter Lars si mor. Ett snaut år senere kom barn nummer to. Også det var ei jente, som fikk navnet Klara, kanskje en oppkalling etter Olavas mor Karen. Klara ble født 23. november 1920. Det neste tilskudd til familien ble en gutt, som ble født halvannet år etter søsteren Klara. Han fikk navnet Jørgen etter farfaren, og ble født 8. april 1922.


Vågen Jørpeland. Olava og Lars flyttet inn i hus nr. to fra høyre.


Til Jørpeland
Like før jul 1922 fikk Lars arbeid i pusseriet på Stålverket på Jørpeland og familien på fem flyttet dit fra Stavanger. De fikk leie andre etasje i huset til svogeren Olaus Lea og kona Anna i Vågen på Jørpeland. Anna og Olaus bodde i huset rett over gata for der hvor Olava og Lars flyttet inn. Her drev de butikk og bakeri. Sommeren 1923 flyttet søster til Lars, Tøri Hersdal, med sin familie inn i 1. etasje i det lille huset som Olava og Lars bodde i. I tillegg hadde Olaus Lea selv et rom i 1.etasje.

Boforholdene var kummerlige i det lille huset i Vågen, kalt «Sørheim». Lars og familien var på det meste åtte personer. Tøri med familie var sju. Med andre ord bodde fire voksne og 11 barn i dette lille huset. Far husket at onkelen ofte brukte kosteskaft for å banke i taket, hvis det ble for mye bråk i etasjen over. Det var nok ikke mye isolasjon mellom etasjene. Far fortalte også at på kalde vinterdager frøs duggen fra pusten til is i skråtaket der han sov.
                                   
Sørheim i Vågen, hvor familien Sandvik flyttet inn i 1922


Den 8. januar 1924 døde farfars mor Johanne, 64 år gammel. Hun hadde hatt slag, men om det var dødsårsaken, vet jeg ikke. I andre etasje på Sørheim fortsatte familien å vokse. Far Oskar ble født 10. februar 1924, Lars Otto 6. august 1925 og Magnus 8. juli 1927.

Litt nyere tid. Sørheim delvis skjult bak blodbøken


Tidlig død
I desember 1928 var farmor 1 måned på vei med barn nummer sju. Da skjedde det noe som fikk dyptgripende konsekvenser for den store familien. Farfar Lars fikk lungebetennelse og døde to dager før jul kun, 36 år gammel. Da satt farmor igjen med seks barn i alderen ett til ni år, og var en måned på vei med nummer sju. Han ble født 21. august 1929 og fikk navnet Alf Odd. I ei tid uten utbygd trygdesystem var selvsagt dette på alle måter en katastrofe for familien.


Konfirmant?


Familien ble boende i Vågen til ca. 1947. Da flyttet de inn i leilighet på Langeland. Farmor Olava døde i september 1950. Hun fallt sammen og døde på gata, like i nærheten av heimen.


Fra Stavanger Aftenblad




Kilder:
Jan Alsvik: Folk i Strand
Nils Dybdal-Holte: Tysvær
Aftenbladet.no
Digitalarkivet.no
Nasjonalbiblioteket (nb.no)









fredag 6. oktober 2017

Emilie og Strømme Larsen - innvandrere fra Troms

Strømme og Anna Emilie Larsen sammen med ei datter og et barnebarn

Emilie og Strømme Larsen kom til Jørpeland fra Bodø i 1917. De var opprinnelig fra Målselv i Troms. Årsaken til innvandringen var antakelig Stålverket.

Irene Fjelde var gift med min gammelonkel Sigurd Teodor Fjelde. I min ungdom var Irene og Teodor nesten å regne som mine reserve-besteforeldre. Irene og Teodor bodde i første etasje i familieboligen på Tungland, mens mi mor og hennes familie bodde i andre etasje. Jeg var ofte på besøk hos «tante og onkel», som vi kalte dem. Jeg hadde derfor et nært forhold til de to gamle. De hadde ikke egne barn.

Det var ikke mye jeg visste om Irenes familie. Hun hadde ei niese på Jørpeland, Vivi Eriksen, gift med Leif Kjønås. Videre visste jeg at hun hadde ei søster i Hillevåg og en god del slekt i Amerika. Irene var født i Bodø, men noe mer ble aldri fortalt. Jeg har prøvd å nøste litt i Irene Fjelde sin historie.

Strømme og Anna Emilie Larsen. Irene Larsen og kommende
svigersønn Teodor Fjelde. T.h. ukjent datter.


Samejenta Margrethe Maria Hansdatter
-Irene Fjeldes tippoldemor
Tidlig på våren 1766 ble det født ei jente i en samisk familie. Hun ble døpt 20. april og vokste opp på gården Nordstrømmen i Rossfjord i Lenvik kommune. Navnet hennes var Margrethe Maria Hansdatter. 20 år gammel ble hun gravid med en mann fra Aglapsvik og hun fødte datteren Abel Margrethe utenfor ekteskap. Abel Margrethe vokste opp hos faren i Aglapsvik, men døde allerede 1790, kun fire år gammel.



Kort tid etter at hun måtte gi fra seg barnet sitt, flyttet Margrethe Maria til Berg på Senja. Her fikk hun tjeneste hos presten i bygda. Også her ble hun gravid uten å være gift, og fødte en sønn i 1790. Sønnen fikk navnet Zacharias Christophersen, etter sin far Christopher Zachariasen fra Berg. Hun måtte også denne gang gi fra seg barnet. Zacharias vokste opp hos Jacob Olsen på Holmen i Lenvik.

Erlanda og Axel Alstad og barna Solveig, Edith og  Kristoffer.


Våren 1793 flyttet Margrethe Maria tilbake til heimplassen Rossfjord og fikk tjeneste hos Isach Rasmussen. På garden Vang i Lenvik var Jon Berntsen tjener. Margrethe innledet et forhold med Jon og ble gravid igjen. Denne gang ble det ei datter, som fikk navnet Zignild Maria. Hun ble døpt 25. mars 1793. Da var Jon reist fra Lenvik, men han hadde gitt Margrethe Maria 10 riksdaler, som skulle dekke bota hun fikk for å bli gravid utenfor ekteskapet.

Det var fogd Holmboe som ila Margrethe Maria denne boten, og han uttalte samtidig at «samene burde utryddes». Margrethe Maria hadde nå fått tre barn utenfor ekteskapet med tre forskjellige menn. Dette var på denne tiden så alvorlig, at hun i tillegg til boten ble stevnet for retten. Saken kom opp på tinget 9. oktober 1794. Hun vedkjente seg de tre barna, og opplyste samtidig at far til barn nummer tre, Jon Berntsen, var flyttet til Trondheim. Det viste seg at ikke alle dokument var klar for framleggelse på tinget, så saken ble utsatt.

Einar Larsen


26. mai 1795 kom saken opp på ny, men da møtte ikke Margrethe Maria. Av ulike årsaker falt ikke dommen før 14. november 1799. Da ble Margrethe Maria dømt til å betale 12 lodd sølv eller 6 riksdaler. Hun fikk åtte dager på «Vand og Brød» og til sist 6 års forvisning til Øst Finnmark. 

Forvisningen ble det imidlertid ikke noe av, muligens fordi Margrethe Maria var blitt gift 26. september 1798. Brudgommen het Lars Larsen og var fra Nordstrømmen i Rossfjord. Margrethe Maria og Lars fikk tre barn sammen, Berith i 1799, Maria i 1804 og Hans i 1807. Garden deres fikk senere navnet Tårnelvmoen. Margrethe Maria døde 24. mars 1848, 82 år gammel.

Zignild Maria Jonsdatter
-Irene Fjeldes oldemor
Hvor ble det så av Margrethe Maria sin datter Zignild Maria? Zignild ble døpt i Lenvik kirke i 1794 og ble oppfostret hos Thomas Nilsen på Rossvoll i Målselv. Hun ble konfirmert i 1811 og fikk da følgende attest: «Måtelig kunnskap og et flyktig vesen. Avlet utenfor ekteskapet av John Bentsen og Margrete Hansdtr. Strømmen».

17. juli 1814 var Zignild blitt 20 år gammel, og stod brud i Lenvik kirke. Hun ble gift med ungkar Lars Johnsen, som også var fra Rossvoll. Hun var da gravid med sitt første barn, som ble født samme året. Siden fødte hun ti barn til fram til 1838. Zignild og Lars var bønder på Rossvoll, som ligger mellom Finnsnes og Bardufoss. Zignild døde i 1851, 57 år gammel.

Anna Emili Larsen sammen med det jeg antar 
er hennes fire døtre og ett barnebarn.


Lorentine Larsdatter
-Irene Fjeldes farmor
Zignild og Lars sitt barn nummer åtte het Lorentine og ble født 28. mars 1827. Lorentine vokste opp på Rossvoll. Da hun var om lag 23 år ble hun gift med Strømme Arnesen fra nabobygda Sandbakken. Lorentine og Strømme fikk seks barn. Strømme døde fra kona og barna rundt år 1860. På det tidspunkt var det kommet flyttende en ung mann fra Ringsaker i Hedmark til Målselv. Han het Lars Mikkelsen og var 10 år yngre enn Lorentine.

Lorentine og Lars ble gift og fikk sitt første barn i 1862. Det var en gutt som fikk navnet Strømme. Senere fikk de tre barn til, hvor av to vokste opp. De to barna som vokste opp het Berthe og Mikal. Lorentine og Lars var husmenn uten jord på Nedre Rosvold i Målselv. I 1875 var familien bosatt på Ensomheten i Målselv. Lars var da blitt selveier og var fisker i tillegg til bonde. I 1875 hadde de fostersønnen Mikal Matissen (f.1870) boende hos seg.

Lars fikk influensa våren 1895, og døde kun 58 år gammel. Da Lars døde, var sønnen Mikal flyttet til Bodø og hadde stiftet familie der. Lorentine og sønnen Strømme med familie flyttet også til Bodø, like etter at Lars døde. Mikal var handlesmann og tok etternavnet Nibbe. I 1910 hadde Lorentine flyttet fra Bodø og bosatt seg hos sønnen Johan fra det første ekteskapet. Johan var gardbruker og fisker, bosatt på Hillesøy utenfor Tromsø. Lorentine ble på Hillesøy til hun døde 22. oktober 1919.

Irene og Anna Emilie Larsen


Anna Emilie og Strømme Larsen
-Irene Fjeldes foreldre
Strømme Larsen ble født 5. november 1862. Han ble gift i Målselv 14. september 1886 med Anne Emilie Kristoffersdatter Hansen. Anne Emilie var også fra Målselv. Foreldrene hennes var Kristoffer Hansen fra Målselv og Elen Anna Andreasdatter fra Ramfjord i Tromsø kommune. Elen og Kristoffer var bønder på Sommerbakken i Målselv, sener flyttet de til Moen i samme kommune. Anna Emilie ble født 25. august 1865 og var yngst av åtte søsken.

Strømme og Emilie bodde på Sommerbakken i Målselv fram til ca.1895. De hadde da fått seks barn, Kristoffer (f.1886), Lars (f1887), Sofus Albin (f.1889), Elen Anna (f.1891), Kristoffer Larin (f.1892) og Erlande Lorentine (f.1894). Kristoffer, Lars og Elen Anna døde som små.

Irene Fjelde på trappa på Tungland


I 1895 reiste Emilie og Strømme til Bodø, sammen med Strømmes mor Lorentine, I Bodø var Strømme dreng på en gård de første årene. I 1910 bodde familien fremdeles i Bodø, i Storgata 94. Strømme hadde nå steget i gradene til «formann på en gard». Etter at de ankom Bodø, økte familien jevnt og trutt. Sju nye barn kom til: Sigurd Arnold (f.1896), Strømme (f.1898), Einar Andreas (f.1908), Edvin Sverre (f.1901), Irene (f.1904), Emilie Josefa (f.1906) og Solveig Altina (f.1912).

Erlande og Axel Alstads brudebilde

Sønnen Kristoffer Laurin og dattera Erlande flyttet til Jørpeland sommeren 1913. Begge hadde da egen familie. Kristoffer fikk arbeid på Stålverket, mens Erlandes mann Axel Antonsen Alstad var baker. Kanskje det var utsikter til god jobb på Stålveret, som gjorde at Emilie og Strømme gjorde oppbrudd fra Bodø i 1917 og flyttet sammen med de åtte gjenværende barna til Jørpeland. Dermed var hele familien på 12 samlet på Jørpeland.

De ble imidlertid ikke lenge samlet. Allerede våren 1918 begynte flere av barna å flytte. Kristoffer og Einar Andreas flyttet til Tønsberg (Einar senere til Amerika), Sofus til Bergen og videre til Amerika, mens Strømme flyttet til Stavanger i 1919. Senere flyttet også flere av de andre barna både til Stavanger og Amerika.

Irene Fjelde i kjent stil på kaien på Tungland


Strømme arbeidet på Stålverket til han døde. De siste årene kjørte han en av Stålverkets to hester. Dette var før bilens inntog. Stålverkets stall lå like ved «kontrollen». Familien bodde for det meste i det såkalte «Gärtner-huset». I 1927 døde Strømme Larsen, 65 år gammel. Kona Emilie flyttet året etter, i 1928, til Hillevåg sammen med sine tre yngste døtre. Irene flyttet imidlertid tilbake til Jørpeland i 1930. Hun hadde nemlig en kjæreste der, som hun giftet seg med det året.

Erlande og Axel Alstads grav i USA

Etterkommere på Jørpeland
Det var en stor familie som kom fra Bodø til Jørpeland i perioden 1913-1917, men det var få av dem som ble værende.
Erlande og Axel Alstad flyttet til Buøy i 1919, men kom tilbake til Jørpeland i 1921. Året etter flyttet de til Stavanger, men var snart tilbake igjen på Jørpeland. De flyttet til Kopervik, men Axel emigrerte til Amerika i 1924, mens Erlande og barna fulgte etter i 1927.

Vivi Eriksen (?)

Edvin Sverre ble gift med Lilly Haugland. De fikk to barn, Vivian (kalt Vivi) i 1923 og Einar Jarl i 1934. Edvin Sverre ble ingen gammel mann, han døde i 1944. Datteren Vivi ble gift med Lars Marthon Eriksen i 1943. De var bosatt på Jørpeland og fikk en sønn, Valter Eriksen (f.1944). Lars Marthon døde i 1955 og Vivi giftet seg på ny i 1957 med Leif Kjønås fra Bergen.

Irene og Teodor Fjelde


Irene ble som nevnt gift med Sigurd Teodor Fjelde i 1930, og de bosatte seg på Tungland. Irene var heimeværende husmor, mens Teodor arbeidet på kaien på Stålverket. Han døde i oktober 1989, mens Irene døde 13. april 1997.

Aftenbladet 5. oktober 1927
Aftenbladet 29. mars 1943





Kilder
PINs Genealogiske Sider, sadesbingen.se
Geni.no
Digitalarkivet
Jan Alsvik: Folk i Strand