lørdag 12. mars 2016

Gammeltante på Hundvåg - Marta Lunde

Søvik ved Skjoldastraumen. (foto: widerø)

Min far hadde ei gammeltante som bodde på Lunde på Hundvåg. I denne artikkelen vil jeg se litt på hennes historie og familie.

I oppveksten husker jeg at fars tante, Anna Lea, av og til snakket om slektningene på Hundvåg. Hun var noen ganger på besøk hos dem, og de hos henne. Jeg traff aldri noen fra denne greina av slekta. Etter at Anna Lea døde i 1973, hørte jeg ikke mere til folket på Hundvåg. Men jeg har flere ganger lurt på hvordan disse slektsforholdene var.

Vi starter i Skjold
Lars Knutsen var fra garden Kyrkjeteig i Skjold. I 1859 giftet han seg med Anna Jørgensdatter fra Søvik (g.nr.20, br.nr.1), også det ei bygd i daværende Skjold kommune. Anna og Lars overtok garden til Annas foreldre i 1860 for 250 daler, og de tok etternavnet Søvik. Lars ble født i 1832, mens Anna var ett år yngre.

Anna og Lars fikk til sammen åtte barn. Den førstefødte ble kalt for Jørgen, og ble født samme året som de giftet seg. Han døde imidlertid samme året som han ble født. Neste barnet ble født i 1860. Det var også en gutt, og fikk samme navn som sin avdøde bror, Jørgen. Men heller ikke denne Jørgen fikk leve opp. Han døde etter kun 25 dager. Barn nummer tre, og Jørgen nummer tre, ble født i 1862. Han levde opp og ble min oldefar.

Fra Skjold. Muligens Treet (Sagatreet)


Det var ikke uvanlig at barn fikk samme navn som sin avdøde søsken. I dette tilfellet het Annas far Jørgen, og siden gutten som levde opp ville være odelsgutt, var det naturlig at han skulle hete det samme som sin bestefar.

Etter Jørgen den tredje, kom fem nye barn på rekke og rad. Knut ble født i 1864. Han ble gift med Gurine Marie Johannesdatter og de bodde i Aksdal i Førresfjorden. Neste var Anna Marta, født i 1866. Hun ble gift til Hundvåg, og vi skal følge henne nærmere i siste del av denne artikkelen. Nils Olai var nummer seks. Han ble født i 1869, gift med Ingeborg Gurine Knutsdatter og bosatt på Litlasund i Skåre. Nummer sju ble født i 1871 og het Inger. Hun var ugift, men fikk sønnen Lars utenom ekteskapet. Sistemann ble født i 1874 og fikk navnet Laurits. Han overtok heimegarden (Birkeland) etter foreldrene og ble gift med Cecilie Serina Sivertsdatter Voll.

I 1884 solgte Anna og Lars garden på Søvik for kr.2400,-. De flyttet med hele familien til Lars sin heimegard Kyrkjeteig, hvor de fikk slå seg ned som husmenn på husmannsplassen Sagatreet, også kalt Treet. I tillegg til å være husmann, styrte Lars stampa på Kyrkjeteig. Han ble derfor kalt for «Lars Stamper». I følge Norsk Folkemuseum er stampe et apparat man brukte for å «stampe vadmel; man skulle få tøyet mykt, samtidig som ullfibrene skulle filtre seg i hverandre og tøyet ble tett og varmt.»

Treet ble utskilt som eget selveiende bruk i 1899, og Anna og Lars måtte da betale kr.550,-. Når Treet ble eget bruk, valgte Anna og Lars å kalle garden sin for Birkeland, og de tok også det som sitt etternavn. Anna døde i 1903. Kort tid etter Annas død, giftet Lars seg på ny med enka Anna Serina Knutsdatter fra Trovåg i Vikebygd. Anna og Lars sin sønn Jørgen, døde i 1912. Da var Anna Serina og Lars i folge hos Jørgens familie på Sandvik. Lars døde i 1913, og den andre kona hans Anna Serina flyttet da til garden Hatlastad som fattiglem og folgeenke.

Lunde, Hundvåg (foto: norark.no)


Anna Marta flytter til Hundvåg
På garden Lunde på nordsiden av Hundvåg vokste Bertel Simonsen Lunde opp. Han ble født 2. desember i 1857 og var sønn av Ane Johnsdatter og Simon Larsen Lunde. Bertel fant kona si i Skjold kommune, på garden Sjurseike i nåværende Vats. Kona het Anne Marthe og var fire år eldre enn Bertel. Anne Marthe og Bertel fikk sønnen Simon i 1888, men han døde allerede året etter. I 1892 skulle Anne Marthe føde sitt andre barn, men det gikk galt. Både mor og barn døde i barsel.

Fra Aftenbladet 11. august 1919


Bertel hadde overtatt heimegarden på Lunde, og trengte ny kone. To år etter at han var blitt enkemann, giftet han seg med Anna Marta Søvik, datter av Anna og Lars på Treet. Den nye kona var 13 år yngre enn den første, men begge var altså fra gamle Skjold kommune. Etter at de ble gift, kalt Anna Marta seg for Marta Lunde. Marta var som nevnt søster til min oldefar Jørgen Søvik, og gammeltante til min far. Jørgen giftet seg med Johanne Sandvik på Sandvikgarden på Kårstø og han skiftet etternavn til Sandvik.

Aftenbladet 10. april 1957


Marta og Bertels barn
Bertel levde til 11. august 1919. Han var nesten 62 år da han døde, og han og Marta var gift i til sammen 25 år. Marta ble ei gammel dame, hun døde først 9. april 1957, og ble 90 år gammel.

Marta og Bertel fikk fem barn. Den eldste var ei datter som ble født i 1895 og fikk navnet Anna. Anna var ugift i 1919 og døde før 1957. Noe mer vet jeg ikke om henne.

Barn nummer to var også ei datter. Hun het Andrea og ble født i 1896. Andrea ble gift med jærbuen Kaius Tjøtta fra Tu ved Bryne. Andrea og Kaius fikk ikke barn. I 1939 sto Kaius i spissen for teltmøter på Bryne med evangelist i Misjonsforbundet Henry Johansen som taler. Disse teltmøtene førte til at «Teltmisjonen», eller Bryne misjonsmenighet som den nå heter, ble stiftet. Dette skjedde i heimen til Andrea og Kaius, og Kaius ble den første formann. Han var formann helt til han døde i 1971, 75 år gammel. Andrea døde året etter Kaius, og også hun ble 75 år gammel.

Aftenbladet 28. september 1979


Han som overtok heimegarden på Lunde het Simon og var nummer tre i søskenflokken. Simon ble født i 1899 og ble gift med Marta Austbø, også hun fra Hundvåg. Marta og Simon fikk seks barn. Eldst var Bergfinn. Han og familien bodde i Ski i Akershus. Nummer to var Bjarne, som overtok garden på Lunde etter foreldrene. Deretter kom Lars og Sigmund som begge bodde på Lunde. Anne Marie var nummer fem og hun ble gift med Per Borge. Siste barnet var Astrid som ble gift med Finn Botnen.

Marta og Bertel sine to siste barn var Lars som døde som liten og Berta Mathilde. Berta var enslig. Hun bodde på Hundvåg og døde i 1988.

Bjarne Lunde i Aftenbladet 24. januar 2007


Hvordan gikk det med Lunde-garden

Et søk på Google viser at det i de senere år har vært en del strid om garden på Lunde. Stavanger kommune ville ekspropriere garden for å legge den ut som friluftsområdet. Eieren, Bjarne Lunde, aksepterte ikke kommunens tilbud. Hvordan det til slutt gikk med denne saken, har jeg ikke gjort anstrengelser for å finne ut av.


Kilder:
Nils Dybdahl-Holte: Tysvær gards og ættesoge.
Notater fra Nils Olav Østrem  
Nils Olav Østrem: Skjold gard og ætt 1-2
Nils Olav Østrem: Tysvær gard og ætt 4-5
aftenbladet.no
digitalarkivet





onsdag 2. mars 2016

Glimt fra slekter i Bjerkreim


Gunnhild og Tønnes Bjerkreim


Tønnes Bjerkreim var en mann som satte spor etter seg i Bjerkreim. Han var Bjerkreims første ordfører, lensmann i 21 år og han bygde Bjerkreims første to etasjes hus.

Tønnes ble født i Bjerkreim i 1805. Han var av gammel bondeætt, og den kjente bondehøvdingen Tron Lauperak var hans farfar. Det var Tønnes sin far som kjøpte garden i Bjerkreim, som sønnen Tønnes etter hvert overtok.

Tønnes fant seg kone fra en heiegard mellom Helleland og Sokndal, som heter Vinje, eller Vinge som den også kalles. Hvordan de treftes vet jeg ikke, men det er ikke usannsynlig at Tønnes var på krøterhandel og var innom Vinje på vei mot Sokndal. Kona het Gunhild Larsdatter Vinje og var født i 1810.

Ortodoks i troen
Som nevnt var Tønnes en høyt aktet mann i Bjerkreim. I tillegg til ordfører og lensmann var han med i mange styrer og råd. Barnebarnet hans, som også het Tønnes, skriver i si dagbok om farfaren (oversatt til bokmål): ”Han var en kirkens mann, og ortodoks i troen. Han hadde rede på saliggjørelsens orden, og hadde alt det ytre i orden. Som vanlig på den tid, hadde han husandakt hver søndag som det ikke var gudstjeneste, og da leste han fra Luthers huspostille og sang fra Kingos salmebok. Både tjenere og vi barn måtte sitte inne under andakten, og være med og synge. Vi forsto ikke den gang den store betydning husandakten hadde… Var teksten kort, var vi glade. Var den lang, satt vi og kjedet oss.”

Brudd på konventikkelplakaten
Tønnes hadde en eldre bror som het Villas. Villas drev Bjerkreimgarden før Tønnes. Han var gift og fikk fem barn, men alle fem var dødfødte. I den siste fødselen døde også kona til Villas. Da overlot Villas garden til broren Tønnes, mens han selv fortsatte å arbeide på garden. Villas var også lekpredikant. Den første tiden han virket var dette ulovlig, og han ble dømt for brudd på konventikkelplakaten. Han slapp imidlertid noe straff for dette.
 
Villas Bjerkreim

Siste år
Gunnhild og Tønnes fikk 11 barn, seks av dem vokste opp. Tollef var den eldste  sønnen og overtok etter hvert garden. Sønn nummer to het Lars. Han kjøpte gard på Vinningland. Han og kona gikk inn i forsamlingen ”de sterkttroende”. De andre fire andre barna som vokste opp het Vilhelm, Ingeborg Marie , Claus og Ingeborg.

På 1800-tallet var det vanlig skikk å servere brennevin ved ulike anledninger. Slik var det også på Bjerkreimgarden. Tønnes serverte brennevin ved høytidlige anledninger og drakk også selv et glass, men han drakk seg aldri full. Verre var det med eldstesønnen Tollef. Hver gang han var i Egersund, kjøpte han med seg en dunk brennevin, og kom ofte full heim.

Tønnes døde 27. juli 1885 etter lengre tids sykdom. Barnebarnet, som også het Tønnes, besøkte han på sykeleiet den dagen han døde. Han forteller at bestefaren sa til ham: ”Tenk på din skaper i din ungdom, før de vonde dagene kommer og du må si, de behager meg ikke. Kast ikke barnelærdommen under benken, men bruk den trutt, les og be, og se til at du lever et Gud velbehagelig liv. Følg ikke verdens barn på den breie vei, men se og omvend deg, det er nyttig både for liv og evighet. Det er det beste og seneste råd jeg kan gi deg, og det er godt, og jeg vet at du ikke vil angre det.”
 
Bjerkreim

Martin født utenfor ekteskapet
På nabogarden til Tønnes vokste det opp ei jente som het Guri og var datter til Gitle Birkrem. Da hun var 24 år i 1853, fødte hun en sønn utenfor ekteskapet. Far til denne sønnen var Tønnes sin 19 år gamle odelssønn, Tollef. Sønnen ble kalt Martin og vokste opp sammen med mora. Da Martin ble ferdig med skolegangen, begynte han som tjener på farsgarden sammen med sine halvsøsken. Det var også flere andre tjener på farsgarden, blant andre et søskenbarn av Tollef som het Karen og var fra Vinje.

Martin og Karen giftet seg høsten 1882 og flyttet til Efteland i Helleland. Garden der fikk de kjøpt av en morbror til Martin, med far Tollef som kausjonist. Karen og Martin fikk fire barn, Guri, Ingeborg, Jakob og Inga. Karen døde allerede i 1898. Garden på Efteland gikk konkurs i 1905. Da flyttet Martin og barna tilbake til Bjerkreim. Martin døde allerede i 1908.

Inger og Tollef Bjerkreims vei til Gud
Gunnhild og Tønnes sin sønn Tollef ble gift med Inger Malmin i 1863. De fikk sju barn, hvorav fire døde som unge. Han overtok heimegarden i 1877. Da overtok han også embetet som lensmann etter faren. Tollef var ingen kristen slik som faren. I 1902 gikk det en stor vekkelse over Bjerkreim. Da skrev sønnen Tønnes i si dagbok at faren og mora sto imot vekkelsen og så ut til å være noen ”hårde halse at knekke. Den gamle fariseismen sitter så dypt i dem. Måtte snart våre bønner bli bønnhørte. Gud er mektig.”


Tollef Bjerkreim

Ett år senere øynet sønnen Tønnes likevel håp. Han skrev at far og mor enda ikke var frelst, men nå er de søkende. Men så legger han til: ”De kan ikke finde seg til rette på ”den måde vi har det”. Gud frelse dem snart.” I 1913 var både Inger og Tollef dødssyke. Da sønnen Tønnes besøkte dem på sykeleiet gledet han seg over at faren da var lykkelig frelst. Han var ”lykkelig og salig på blodets regning.” Mora var derimot ikke ”fuldt så frigjort”.

I 1923 var Tollef 89 år. 16. februar kom dødsbudet. På dødsleie kom han med dette fine vitnesbyrdet: ”Gud være takk for Jesus Kristus Guds Sønns blod renser fra hele min synd, både gammel og ny.” Like etterpå sovnet han stille inn. Kona Inger døde i 1932. Da skriver sønnen: ”Får tro hun gikk hjem til Gud.”

Ny generasjon
I 1898 var det tid for den fjerde generasjon å overta Bjerkreimgården. Inger og Tollef sin sønn Tønnes var da gift for andre gang. Første kona døde barnløs tre år etter at de giftet seg. Den andre kona het Abigal Røysland. Hun og Tønnes fikk 11 barn. Tønnes ble tidlig totalavholdsmann. Han hadde mange vonde opplevelser med farens og sambygdingers alkoholbruk. Tønnes var som sin bestefar, ordfører i Bjerkreim en kort periode.

Det året Tønnes overtok garden etter sin far, brøt det ut en vekkelse i Bjerkreim. Den første som ble frelst i denne vekkelsen var Tønnes si kone, Abigael. Tønnes skriver at han selv ble vakt da kona ble frelst, men han kjempet med kallet i to år. Først 13.11.1900 ble Tønnes født på ny. Flere av Abigael og Tønnes sine barn ble også frelst i vekkelsesårene som fulgte ut over 1900-tallet.

Gitle Birkrem blir frelst
Det samme skjedde med lærer og kirkesanger Gitle Birkrem. Han var Tønnes sin nærmeste venn og nabo fra oppveksten. Både Gitle og Tønnes var halvbrødre til Martin som er nevnt over. Gitle ble enkemann i 1897. I 1899 skrev vennen Tønnes i si dagbok om Gitle: ”Han er nedslået og bedrøvet da han faldt. Hans (avdøde) kones søster Gesine er nemlig frugtsommelig med ham. Bryllup er lyst.” Året etter dette ble altså også Gitle frelst.
 
Gitle og Gesine Birkrem

Vekkelsen fortsetter
Etter at vekkelsen hadde pågått ett par år, skrev presten i bygda til legpredikanten Sigbjørn Modalsli fra Sira og ba han komme å ha møter i Bjerkreim. Han kom og var i første omgang i 8 dager i Bjerkreim. Da fikk vekkelsen ordentlig tak. Tønnes ble mer og mer urolig. Han søkt og søkte, men kunne ikke finne fred med Gud. Men så skjedde det endelig. Bibelverset i 1 Joh 1,7 løste ham: ”Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd.”

Nå ble det ny tid på Bjerkreimgarden. Tønnes ble etter hvert en flittig brukt forkynner. Han hadde møter i nærområdet rundt Bjerkreim, men også i Sirdal og Gjesdal. Han ble med i styre og stell både i Indremisjonsforbundet og Kinamisjonen, noe han fortsatte med også etter at han og familien flyttet til Høland på Østlandet i 1913.
 
F.v. Tønnes, Gunhild og Maurits Johan Bjerkreim

Velsignelse i nye ledd
Flere av Abigal og Tønnes sine barn, barnebarn og oldebarn ble også markerte skikkelser i den kristne virksomheten. Eldste dattera Gudrun, ble gift med Arne Gjedrem. Han var kretsformann i NLM i mange år. Flere av deres barn og barnebarn var aktivt med i misjonsarbeidet.

Mest kjent er nok sønnen Trygve Alvgeir. Han var redaktør av NLMs misjonsblad Utsyn og lærer på Fjellhaug misjonsskole. Han har diktet mer en 15 000 dikt, hvor av mange brukes som sanger i kristen Norge. ”Han tek ikkje glansen av livet” og ”Det er makt i de follede hender” er to av de mest kjente sangene til TB.

Martins datter blir frelst
Hvordan gikk det så med Martins etterkommere. Om Martin selv ble berørt av vekkelsen vet jeg ikke. Eldstedattera Guri ble gift til Vinningland. Hun fikk ei datter, som ikke fikk barn. Datter nummer to, Ingeborg, ble gift med en mann fra Halden og bosatt i Stavanger. Hun var barnløs. Det samme var sønnen Jakob. Han emigrerte til USA og døde der som ugift.
 
Inga og Thomas Fjelde

Yngste dattera Inga giftet seg med Thomas Fjelde fra Jørpeland. I 1932 var det vekkelse på Jøssang like ved Jørpeland. Olaus Østebø var forkynner og på et av møtene talte han om lignelsen om gartneren som lot treet som ikke bar frukt, få stå et år til.  Dette vakte Thomas og han ble frelst. Det samme skjedde med Inga. Begge ble aktivt med i arbeidet på Jørpeland bedehus, med tilknytning til NLM. Inga og Thomas fikk fem barn og mange barnebarn og oldebarn. Mange av disse har fulgt etter Inga og Thomas si tro.



Kilder:
Lisabet Risa: Bjerkreimboka I-III
Tønnes Bjerkrheim: Banebryter og foregangsmann. Dagbøker
Jakob Straume: Kristenliv i Rogaland



(Revidert artikkel fra 2012)