Halvbroren

Oldefar Martins tre søsken på farssiden.

F.v. Tønnes, Gunhild og Maurits Johan

 

Oldefar Martin Efteland hadde mange halvsøsken i Bjerkreim. Hvem var de og hvor ble de av?

Martins mor

I en tidligere artikkel har jeg skrevet om oldefar Martin Tollefsen som ble født utenfor ekteskapet i 1853. Han vokste opp hos mora Guri Malene og hennes søsken. Guri mistet faren da Martin var ett år gammel, og mora da Martin var fire. Guri satt da igjen med ansvaret for sønnen Martin og sine fire yngre søsken.

I 1858 ble heimegarden solgt på auksjon, men Guri fikk utskilt en del av garden til eget bruk(bruk 12 i Bjerkreim). Hun fikk også halve heimehuset, som ble flyttet til hennes jorde. Garden hennes lå der hvor skolen nå står.

I 1860 giftet Guri seg med Anders Gulichson Bjerkreim. De bodde på Guri sin eiendom fram til 1867 da de solgte til kommunen. Familien flyttet da litt lenger sør i sentrum av Bjerkreim (bruk 17)

Martins far

Martins far Tollef Tønnesson Bjerkreim (skrev seg for Tollef Tollefsen) bodde rett over veien for Guri. Tollef var 19 år da han ble far til Martin, mens Guri var fem år eldre. Tollef bodde heime til han ble gift i 1863 med Inger Mauritsdatter Bjerkreim. Inger og Tollef bodde den første tiden som nygift i Inger sin heim, før de flyttet til en gard på Versland i Bjerkreim, som Tollefs far hadde kjøpt. De ble boende på Versland noen år, men før 1875 var de tilbake til Tollefs heimegard. Denne overtok Tollef ved skøyte i 1879.

De første ti årene i sitt liv bodde Martin sammen med mor og onkler og tanter, og etter hvert også noen småsøsken. Like i nærheten bodde faren og besteforeldrene. Kontakten med begge foreldrene var derfor god. Som ungdom flyttet han til far og besteforeldre, som dreng på deres gard.

Tønnes og Gitle

De søsknene Martin hadde mest kontakt med fram til han ble gift, var brødrene Gitle og Martin. Gitle var sju år yngre enn Martin, og eldste bror på morsiden. Tønnes var 12 år yngre, og eldste bror på farssiden.

Gitle og Tønnes var naboer og bestevenner. Tønnes skriver i si dagbok at han aldri har hatt en så nær venn som Gitle. Begge var aktive i avholdsbevegelsen og i politikken i partiet Det rene Venstre. Begge ble radikalt omvendt i en vekkelse i 1900, men etter vekkelsen ble Tønnes en radikal lekmann, mens Gitle ble engasjert i Den norske kirke.

Da Martin ble gift, var Gitle forlover. Da Martins første datter Guri ble døpt, var både Gitle og Tønnes faddere. Gitle var også fadder til Martins tre neste barn, Jakob Lorents, Ingeborg og Jakob Lorents.

Halvsøsken på mor-siden

Gitle ble født i 1860, som eldste i barneflokken til Guri Malene og Anders Birkrem. Han var i sin ungdom skomaker sammen med faren, men begynte tidlig som lærer i Bjerkreim og i Ørsdalen. I 1896 tok han lærereksamen i Kristiansand og fortsatt deretter som lærer både på Randaberg, i Hægebostad og tilbake i Bjerkreim. Han var også kirkesanger, en oppgave som ofte fulgte læreryrket. I perioden 1905-1919 var han ordfører i Bjerkreim. I 1918 ble han ansatt som den første skoleinspektøren i Rogaland fylke, en stilling han kun fikk ha i to år. Han døde allerede i 1920, knapt 60 år gammel. Stavanger Aftenblad hadde et stort minneord om Gitle på førstesiden 30. september 1920. Dette minneordet vil komme i en senere artikkel.

Gitle ble gift med Berta Vassbø i 1883. De fikk sju barn En av disse døde som liten, tre emigrerte til Amerika, ei datter var ugift og bodde i Bjerkreim, mens en sønn giftet seg til Fjermedal i Bjerkreim. Den siste dattera, Borghild, ble gift med Olaf Haarberg. Borghild og Olaf flyttet mye. De bodde først på Fjermedal, deretter Ørlandet og til slutt i Oslo. I Oslo døde Olaf, og Borghild flyttet heim til Bjerkreim sammen med deres fire barn i 1926. Her overtok hun tanten Serine sin eiendom, og bygget nytt hus ved siden av det gamle i 1927. Borghilds sønn Gunnar Haarberg overtok eiendommen etter mora.

Gitles første kone Berta døde i 1897 og Gitle giftet seg på ny med Bertas søster Gesine i 1899. Gesine ble gravid før de var gift. Dette ble kjent med det samme Gitle kom tilbake til Bjerkreim som lærer og kirkesanger. Kompisen Tønnes skriver i si dagbok at Gitle var veldig nedtrykt over det som var skjedd, og at det var mye bygdesnakk.

Med Gesine fikk Gitle fire barn. En av disse døde som liten, to ugifte døtre overtok heimehuset, mens den fjerde giftet seg og bosatte seg i Oltedal. (Gitle og Gesine over til høyre)

Berthe ble født i 1864 og døde i 1880, 15 år gammel.

Jente ble født 20. januar 1868 og døde 26. januar 1868 før hun ble døpt.

Serine Gemalia overtok foreldrenes eiendom. Hun ble født i 1869 og døde ugift i 1955. Hun var syerske og pedell ved skolen i Bjerkreim. Mi mor husker at hun og mora var innom Serine når de var på besøk hos mormors søster Guri i Bjerkreim. Mor var helst redd Serine. Hun røykte pipe og gav et litt "rufsete" inntrykk.

Halvsøsken på far-siden

Lina Emilie ble født i 1863 og døde åtte måneder gammel i 1864. Hun var eldst i barneflokken til Tollef og Inger Bjerkreim.

Tønnes ble født i 1865. Han ble gift med søskenbarnet sitt, Gunilda Vinningland i 1886, men Gunnilda døde allerede i 1889. Han giftet seg på ny med Abigael Røysland i 1890. Som 17-åring ble Tønnes far til en gutt utenom ekteskapet. Denne sønnen vokste opp med mora på Helleland.

Tønnes overtok heimegarden etter faren. Han var aktiv på ulike felt i Bjerkreim. Han var bl.a. ordfører i 1898-1899. I tillegg til garden drev han landhandel, var kommunekasserer og poståpner. Kona Abigael var syerske.

I 1913 solgte Tønnes heimegarden og kjøpte garden Søndre Tøien i Nordre Høland på Nedre Romerike. Med på flyttelasset var ni av 11 barn. Eldste dattera Gudrund ble gift med Arne Gjedrem og bosatt på Gjedrem. De har mange etterkommere, bl.a Svein Sturla Tonstad, Tor Audun og Olav Magne Tonstad, Per Bergøy (Hjelmeland) og Asgeir Ladstein (Finnøy).

Barn nummer to emigrerte til Amerika. Av de ni barna som ble med til Høland, er Trygve Bjerkrheim(t.h.) den mest kjente. Han var redaktør av misjonsbladet Utsyn og har skrevet over 15 000 sanger og dikt.

Isak Kornelius ble født midtsommers 1867 og døde i desember samme år.

Maurits Johan ble født i 1872. Han giftet seg i 1895 med Inger Emilie Skurve. De første årene som gifte bodde de på heimegarden hans, men flyttet til bruk 20 i 1901. Maurits Johan gikk underoffiserskolen i Kristiansand vinteren 1892-93 og var korporal da han giftet seg. Inger Emilie hadde jordmorskole fra Bergen og ble i 1894 distriktsjordmor i Helleland og Bjerkreim.

I 1913 solgte Tønnes heimegarden og flyttet til Østlandet. Maurits Johan krevde sin odelsrett, og fikk kjøpe tilbake garden i 1918 og flyttet dit i 1919. I 1929 overtok en av sønnene garden, og Inger og Maurits Johan flyttet tilbake til bruk 20 hvor de bodde til de døde i henholdsvis 1960 og 1958.

Inger og Maurits Johan fikk sju barn. To gutter døde ugift i ung alder, mens ei datter var ugift. Sønnen Trygve og kona overtok heimegarden i 1929, men Trygve døde allerede to år etter. I tillegg til garden drev han også landhandel. Etter at Trygve døde solgte kona garden til Trygves bror, men fortsatte selv å drive butikken. Da Trygve døde, overtok broen Klaus Gustav garden. Klaus sin sønn Johan overtok i neste generasjon, og bor fremdeles på garden. De to siste barna til Inger og Maurits Johan ble begge gift og bosatt i Bjerkreim.

Isak Kornelius ble født i 1874 og døde i 1875, åtte måneder gammel.

Claus Gustav ble heller ikke gammel. Han ble født i 1876 og døde som niåring i 1885.

Gunhild ble født i 1881. Hun virket som lærer i hele sitt yrkesaktive liv. Hun bodde i Stavanger og var lærer på St. Johannes skole. Hun var ugift. Hun bygde en sommerbolig på heimegarden. Gunnhild ble 61 år gammel.

Mange, men få

Som vi ser var oldefar Martin halvbror til 11 søsken. Seks av disse døde som små, mens to var ugift. De tre som ble gift har imidlertid mange etterkommere både i Bjerkreim og landet for øvrig.

Hovedkilde: Lisabet Risa: Bjerkreimboka I