Det tredje av barna til Eli og Tore Fjelde på Flådå på Jørpeland, var ei jente. Hun fikk navnet Malene, og fikk et langt liv som bondekone på Tungland.
Malene så dagens lys på Øvre Fjelde 16. mars 1888. I klokkerboka er 28. mars oppført som fødselsdato, mens begge disse datoer er oppgitt i kirkeboka og begge er der overstrøket. Senere ser vi at 16. mars er den rette datoen for hennes fødsel. Hun hadde seks faddere, og blant disse var morfar på Nag, Thore Runnene Nag, og tantene Rakel Fjelde og Serina T. Nag.
Malene ble helst kalt for Mallin, men i offentlige papir brukes dåpsnavnet. Skolen på Jørpeland lå den gang som nå, på Fjelde. Hun hadde derfor kort vei ned bakken til skolen. 5. oktober 1902 var skoletiden over, og det var tid for 14-åringen til å stå konfirmant. Presten N. B. Skaar gav Malene karakteren «god».
De to eldre søsknene til Malene, var begge unge da de ble gift. Serine var 18 år og Tormod var 21. Malene var enda yngre da hun sto brud. 17 år og 9 måneder gammel, ble hun gift med en 22 år gammel odelsbonde fra bruk 10 på Tungland. Han het Rasmus Larsen Tungland. Som de fleste damer på den tiden, fikk Mallin ansvar for hus og heim. Hun fødte åtte barn fordelt på de 23 første årene etter bryllupet, så husmor yrket var fulltid og vel så det. Mannen Rasmus var engasjert både i kommunalt styre og stell og på bedehuset, så presentasjonen av Malene og Rasmus, inneholder derfor mest om herren i huset.
Rasmus Larsen Tungland
Rasmus ble født på Tungland 8. mai 1883 og døpt i Strand kirke 10. juni samme år. Foreldrene hans var Lars Bjørnsen Tungland (1853-1925), kalt «Bjødna-Lars», og Berta Johanne Rasmusdatter Voll Tungland (1855-1927). Etter endt skolegang og konfirmasjon i 1897, fortsatte Rasmus å arbeide på heimegarden, i tillegg til å drive fiske. Foreldrene hans kalte seg kristne, så Rasmus fikk en kristen oppdragelse i oppveksten. Selv bekjente han seg imidlertid ikke som kristen i den tidlige ungdomstiden.
Det året Malene og Rasmus giftet seg, ble avgjørende også for de unges tro. En stor vekkelse gikk over Jørpeland vinteren 1904-05. Rasmus ble vakt, men kom ikke gjennom til kristen tro før etter møtene var avsluttet. Han beskrev selv tiden som vakt med sterke farger: «Jeg kjente på frykten for helvetes gru, og kjente «flammene fra helvete i føttene mine»». Om Malene også ble frelst i denne vekkelsen, eller om hun levde i sin barnetro, vet jeg ikke. Men da de i adventstiden 1905 ble gift, dannet de en kristen heim.
Bryllupet sto 9. desember og forlovere var Malenes onkel Tomas Seljeskog og Reinert Rasmussen Tungland. De nygifte slo seg ned på Rasmus sin heimegard, og hadde husholdning sammen med dem. Etter at Rasmus ble en kristen, forsto han at faren ikke var åndelig fri. Han nevnte dette for faren, men da ble gamle Lars sint. I 1911 kom Svend Foldøen til Jørpeland, og det brøt ut ny vekkelse. Denne gang rant lyset også for gamle far, og Lars ble en varm Foldøen-venn.
Stor barneflokk
Det unge ekteparet på Tungland, fikk sitt første barn ei uke etter ett års bryllupsdag. Da ble odelssønnen Lars født. Han ble gift med Thea Marie Johnsen. Etter at Thea døde, giftet Lars seg på nytt med Tora Merland. Thea og Lars fikk barna Ruth Mary gift med Alf Vathne, Berit gift med Per Fløysvik, Tordis gift med Johannes Tungland, Liv gift med Gunnar Nordbø, Rolf gift med Sissel Marie Førland og Terje gift med Bjørg Kalviknes. Lars overtok heimebruket i 1954
Nummer to kom i 1909 og fikk navnet Berta. Hun ble gift med Adlof Langeland, og de fikk barna Arne, Martha, Birger, Randi, Berit, Alf og Guri. Nummer tre het Tore, og ble født i 1912. Han ble gift med Martha Gurine Voll Tungland, og ble en kjent leder og emissær i Misjonssambandet. Martha og Tore fikk barna: Ragnar, Astrid, Marit Ranveig og Turid Kristine.
Elly var nummer fire i rekken, og ble gift med Erling Jøssang. De fikk følgende barn: Ernst, Ragnar, Jostein, Magnus, Bjørn og Eli. Neste mann ut var Gerda i 1918. Hun ble gift med Jone Helgøy Heggheim og fikk disse barna: Ommund Einar, Rasmus Mikal, Jone Helge, Svanhild Kristin og Geir Johan.
De tre siste barna var Signe (f.1920), Bertinius (f.1923) og Josef (f.1928). Signe ble gift med Maurits Jøssang, og fikk barna Grete, Mallene, Aslaug og Arne Roar. Bertinius (Bert) ble gift med Kirsten Voll Tungland og fikk barna Roar, Bet Margaret, Bjørn, Sissel, Gro og Kjetil. Minstemann Josef ble gift med Ingrid Urhaug. Ingrid døde i 1979 og Josef ble gift for andre gang i 1981 med Ingebjørg Lundeby. Ingrid og Josef fikk barna, Inger Jorunn, Roald, Knut, Torbjørn og Hege. Som sin bror Tore, var også Josef en kjent leder i Misjonssambandet.
Politikk og misjon
Rasmus arbeidet en periode på Stålverket, da dette startet opp for fullt i 1912. Senere overtok han mer og mer ansvar for garden. Formelt tok han over garden i 1920, og da overtok han også verkstedet faren hadde for produksjon av stiger. Mange jørpelendinger hadde på denne tiden stiger som var produsert på Tungland. I 1914 og 2-3 år framover ble også Rasmus innleid som emissær i Kinamisjonen. Han ble også medlem av skolerådet, da Tyrggheim Ungdomsskole ble stiftet i 1919.
Rasmus var engasjert i kommunalt styre og stell i mange år. I 1925 ble han valgt inn i kommunestyret for «Sørbygdens valgliste», og ble gjenvalgt flere ganger fram til krigen. Rasmus ble også valgt inn i ulike styrer og utvalg i kommunen og, var medlem av styret for Jørpeland forbruksforening i noen år.
Men det var på bedehuset og i misjonen han la ned hovedtyngden av sitt frivillige arbeid. Da vekkelsene ved Foldøen gikk over Jørpeland, var Rasmus 28 år. Som faren, ble også Rasmus en Foldøen venn, og ble om mulig en enda mer radikal lekmann. I 1914 var det en ny vekkelse på Jørpeland, denne gang ved Adolf Bjerkreim. Bjerkreim som nettopp var returnert fra en tur til Amerika, bodde i heimen til Malene og Rasmus. De ble gode venner. Adolf var også radikal i sitt lekmannssyn, og meldte seg ut av Den norske kirke i 1921.
Rasmus ble så langt jeg vet, stående i Statskirken, men han hadde et svært anspent forhold til presteskapet. Etter Foldøen-vekkelsen startet Rasmus og Kinamisjonsfolket med fri nattverd i heimene. Dette var ikke populært hos prestene. Faktisk var fri nattverd forbudt ved lov fram til 1913, men det var i hovedsak en sovende lov. Rasmus var leder både for Kinamisjonen og for styret for Langeland bedehus. Han ledet også nattverdmøtene, helt til han etter krigen overlot ansvaret til nevøen, Tore Fjelde.
Presten i Strand ville gjerne at bedehuset på Langeland skulle bli kapell, noe bedehusstyret gikk imot. Sokneprest Holsvik bøyde av for bedehusstyrets vedtak, men det gjorde ikke den nye og ferske presten som kom i 1920. Sokneprest Stensaker fant ut at bedehusets lover ikke kunne hindre at huset ble omgjort til kapell. Til årsmøtet for bedehuset i 1921, mobiliserte han bygdefolket på Jørpeland, og fikk flertall for å omgjøre bedehuset til kapell. Det var et voldsomt slag for bedehusfolket og ikke minst for Rasmus som styreleder. Da han forsto at presten hadde flertall i årsmøtet, reiste han seg og gikk fra årsmøtet, sammen med mange av bedehusfolket. Det kom et hjertesukk fra Rasmus: «Tenk presten fikk verden med seg, og tok bedehuset vårt».
Etter den hendelsen brøt Rasmus kontakten med kirken. De tre siste barna til Malene og Rasmus ble hjemmedøpt. I kirkeboken er innført at Signe ble døpt av emissær Olaus Østebø. Hvem som døpte Bert og Josef, vet jeg ikke. Barna gikk til konfirmasjonsundervisning, men ingen av dem ble konfirmert, så langt jeg har funnet ut. Rasmus og de mest radikale Kinamisjonsfolket trakk seg fra bedehusstyret, og forholdene ble ikke normalisert før nærmere krigen.
Rasmus hadde nok en stri natur, og han kom også i konflikt med andre medlemmer av Kinamisjonen på Jørpeland. Dette kom også fram i minneordet om Rasmus som sto i Misjonssambandets blad Utsyn. Her står det at «han åtte eit radikalt kristensyn og kunne stundom vere litt «tung på labben». Men minneordet slutter ikke med det. Det fortsetter: «Men dei som lærde han og kjenna, visste at det banka eit varmt hjarta i barmen både for misjonen og si eiga heimbygd.»
Malene var medlem av Den eldre kvinneforening for Kinamisjonen til sin død. Denne foreningen var den første forening for Kinamisjonen på Jørpeland, og ble stiftet i forlengelsen av vekkelsen i 1905.
Malene og Rasmus fikk
over 60 år sammen som ektefolk. Rasmus døde 21. mai 1967, 84 år gammel. Malene
levde ett år lenger, og fikk heimlov 25 november 1968. Hun ble 80 år gammel.
Kilder
Arne Norheim: Festskrift
til 50 års jubileet for Tryggheim (1969)
H. M. Fiskaa m.fl.:
Norges bebyggelse (1958)
Holger Barkved: Soga um
Strand (1939)
Jakob Straume: Kristenliv
i Rogaland (1956)
Jan Alsvik: Strand
bygdebok (1991)
Jan Alsvik: Folk i Strand
(1995)
Johs. Sætherskar: Det
Norske næringsliv (1950)
Kjell Dahlene: Adolf
Bjerkreim (1987)
Tidsskriftet Skipet 1987
Aftenbladet.no
Dagen.no
Digitalarkivet.no
Strand historielags
nettside (strandhistorie.no)
Nasjonalbiblioteket
(nb.no)
