Talette Fjelde var nummer fire i rekken av søsken til min morfar Tomas Fjelde. Hun havnet som bondekone i Årdal, etter en lang omvei.
Eli og Tore Fjelde overtok hans heimegard «Flådå» på Øvre Fjelde da de ble gift i 1882. Tore sine foreldre, Stenvor og Torbjørn Fjelde, hadde folge på garden. Det vil si at de fikk bo på garden og fikk der den hjelp de trengte i sin alderdom. Som vanlig var på denne tiden, kom barna tett, gjerne med 2-3 års mellomrom. Slik var det også for Eli og Tore. Serina kom i 1883, Tormod i 1886 og Malene i 1888. Disse har jeg skrevet om i tidligere artikler,
Nummer fire kom i rute i 1890. 8. oktober så hun dagens lys på Fjelde, og da hun ble døpt i Strand kirke 2. november, opplyste foreldrene at jenta heter Talette. Senere brukte hun helst A på slutten, Taletta. Av faddere var tre fra den nærmeste familie, nemlig mor Eli Fjelde, morfar Thore T. Nag (Runnene) og onkel (farbror) Severin Fjelde. Severin dro til Nord Dakota 3-4 år etter denne dåpen. Der hadde han to brødre fra før, nemlig Nils og Thomas.
Den sjuårige grunnskolen fikk Talette på Fjelde skole, i årene 1897-1904. Da skoletiden var over, var det tid for «å gå for presten». Konfirmasjonen foregikk også i Strand kirke, og datoen var 1. oktober 1905, selveste frigjøringsåret. Det var derfor ikke bare konfirmasjonen som ble feiret dette året, men også at Norge ble fri fra unionen med Sverige og ble et helt selvstendig og fritt land. Det må ha vært «et gått håve» på Talette, for presten gav henne topp karakter, nemlig «meget godt». Etter å ha ført alle konfirmantene inn i kirkeboka, la presten til at «samtlige har vært til alters».
Da Talette sto konfirmant, var den eldste av hennes søsken allerede gift, og nummer tre skulle gifte seg to måneder etter konfirmasjonen. Hun hadde også fått to tantebarn. Men den eldste av disse døde kun to år gammel, i 1904. Ellers hadde hun fått tre småsøsken, Tomas i 1893, Marie i 1896 og Sigurd Teodor i 1899. Jeg vet ikke hvor Talette var årene etter konfirmasjonen, men antar at hun var heime og hjalp til på garden.
I 1909 valgte Talettes foreldre å selge garden på Fjelde, til hennes tante og filleonkel Rakel og Bernt Sunde. Da var de tre eldste søsknene til Talette gift. Serina og Malene ble igjen på Jørpeland med sine familier. Odelsgutten Tormod og hans kone og datter flyttet til Stavanger, mens foreldrene kjøpte et lite småbruk på Ullandhaug. De tre yngste av Talettes søsken, ble med på flyttelasset til Ullandhaug.
Hva så med Talette? Hun valgte å bli igjen på Strandalandet. På Nag hadde hun en moster som het Serina Seljeskog. Hun og mannen Thomas (Tommes) hadde overtatt husmannsplassen Runnene etter Talettes morfar Thore T. Nag. Mormor Malene Nag døde i 1904, 77 år gammel, mens morfar Thore ble hele 97 år og døde først i 1927. Han bodde på Runnene sammen med Serina og Thomas. Disse tre gamle syntes det var godt med litt ungt og friskt blod i heimen, så Talette fikk jobb som tjenestejente hos dem. Serina og Thomas var aktive kristne, og sto i sin tid nær vekkelsespresten Lars Oftedal.
Til Amerika og Iowa
Mens Talette hadde arbeid på Nag, fikk hun en personlig utfordring som gjorde at hun så det som tjenlig å flytte på seg. Denne utfordringen hadde ikke noe å gjøre med tante, onkel og morfar på Nag. Spørsmålet hennes var da hvor hun skulle flytte. Morfar hadde to sønner som var farmere i Iowa i USA, disse var altså Talettes onkler. Thor og Bertel Naig hadde emigrert til Amerika på 1880-tallet og hadde store familier der. Thor og Bertel hadde tett kontakt med faren på Nag, og var flere ganger i Norge på besøk.
Kanskje var dette grunnen til at Talette bestemte seg for å kjøpe billett med Amerikabåten, 30. juni 1914. I passasjerlisten står hun oppført som Talette Nag, noe som kan tyde på at hun hadde tjent på Nag fram til utrrise i 1914. Dette var mot slutten av den store emigrasjonstiden, men enda var det mange som dro over Atlanteren. Vel framme i Iowa, antar jeg at onklene hennes i Primghar og Cylinder i Iowa, skaffet henne arbeid. Enten på egne farmer, eller hos kjenninger. I Iowa var det veldig mange norske utvandrere som slo seg ned, så jeg antar at Talette klarte seg godt også den første tiden, uten å kunne engelsk.
De norske i Amerika var gode til å holde sammen. De stiftet foreninger for ulike deler av Norge, og her kom de sammen med jevne mellomrom for å mimre om gamlelandet. Ett av disse lagene i Midt-Vesten, var Strandslaget USA også kalt Strand Bygdelag. Her var både Thor og Bertel Naig aktive medlemmer, Bertel også en periode som formann. Denne foreningen ble stiftet i 1911 med Sven Kvam som første formann. I 1913 fikk foreningen en flott fane, som ei gave fra Strand sogn heime i Ryfylke. Strandbuene i Iowa responderte med å sende en takke-fane i retur til 100-års jubileet for den Norske grunnvoll i 1914. Foreningen i USA samlet også inn penger til et nytt orgel til kirken heime i Strand.
Da fanen fra Norge ble overrakt i 1913, talte Thor Strand. Han sa blant annet at «det er ingen kirke på vår fane, men det er en klippe, og det er den kirken må stå på. Det har Strand villet minne oss om, da bygden sendte oss denne fane. La oss være tro mot den klippe som kirken må stå på; Jesus Kristus. «Klippe du som brast for mig Lad mig gjemme mig i dig! Blodet, vandet som udgaar, Fra din aabne sides saar, Rense med sin himmelsaft Mig fra syndens skyld og kraft.»»
.jpg)
Samme året som Strandslaget ble stiftet, ble det også dannet et lag for Stavanger Amt (Rogaland fylke). Her ble Strandslaget den første under-foreningen, og Årdalslaget den andre (stiftet i 1912). Disse underlagene, hadde også felles stevner for utvandrere fra hele Stavanger Amt. Talette ble naturlig nok med på disse rogalandske samlingene, og under ett slikt treff, møtte hun også kjærligheten. En ugift, høy og kraftig farmer fra Årdal, fanget hennes interesse. Eller kanskje var det motsatt?
Anders Jakobsen Dalane fra Årdal
Anders Dalane ble født i Årdal 8. september 1885. Foreldrene var Jakob Halvorsen Dalane og Karoline Osmundsdatter Mæle. Jakob overtok heimegarden på Dalane etter sine foreldre. Etternavnet Dalane er brukt i to ulike former, både Dalane og Dalene. Ut fra ulike kilder, kan det se ut til at Dalene var mest brukt i eldre tider, mens Dalane er dominerende i nyere tid. Karoline og Jakob fikk 12 barn, og 11 av disse vokste opp. Anders var eldst i søskenflokken, og dermed odelsgutt. Jakob var 25 år da Anders ble født, mens Karoline var 21. De overtok Dalane formelt i 1888, men hadde antakelig drevet bruket sammen med mor hans etter at faren døde i 1886. Garden til Jakob og Karoline var bruk 2, 3 og 4 på Sedberg Ø. Ett av disse bruka hadde navnet Dalane, hvorav familiens etternavn.
Anders var en svært driftig ungdom, og da han var 24 år, valgte han å ta en periode i Amerika. Han gikk i land på Ellis Island i New York 5. mars 1910. Amerikabåten het Lusitania og startet fra Liverpool. Han slo seg ned i Iowa, hvor han hadde slekt og kjente. Hans første stopp var onkelen, John Mele. Anders fikk seg snart egen farm. Denne bygget og dyrket han til å bli et forholdsvis stort bruk.
.jpg)
Så var det altså på
Stavangerlaget i Iowa at Talette Fjelde og Anders Dalane treftes og ble
kjærester. Bryllup ble bestemt 14. desember 1916, og vielsen skjedde i U.S.
Evangelical Lutheran Church in America sin kirke i Radcliffe i Iowam og her ble deres første barn født 21.
september 1917. Anders sin farm lå i Grant Township. Avstanden mellom Grabt Township og Cylinder, hvor Talettes onkler
bodde, er på omtrent 10 mil.
Det første barnet til Talette og Anders som ble født i 1917, fikk det amerikanske navnet Caroline Jeremina. Hun brukt Kerlain i Norge. Kerlain ble gift med Guttorm Jøssang, og de bodde på Jøssang. Kerlain og Guttorm fikk fire barn: Elmer, Arnfinn, Einar og Torleif. 2. mai 1919 kom det andre barnet til Taletta og Anders. Også han fikk et amerikansk navn, nemlig Joseph.
Vel ett år etter at Joseph ble født, kom det melding fra Årdal om at Anders sine foreldre var klar til å overlate Dalane til neste generasjon. Talette og Anders bestemte seg for å returnere til Norge, og familie og venner der. De fikk solgt farmen i Iowa og satt igjen med en stor formue etter salget. På nyåret 1921 gikk de om bord på båten som skulle ta dem tilbake til Europa. Da var Talette gravid med nummer tre.
Turen over Atlanterhavet skulle bli et mareritt for henne, som hun skulle huske med skrekk og gru resten av livet. Det var stort sett storm på hele turen, og Talette lå for det meste på lugaren og kastet opp. I tillegg var hun hele livet plaget av sterk migrene, og hodeverken var plagsom på det meste av turen. Det ble derfor Anders som måtte ta seg av de to barna på knapt 2 og 4 år. Men de kom til slutt velberget heim til Årdal.
Bønder på Dalane
Det første tiåret heime i Årdal skulle gi familien både sorger og gleder. Anders kunne bruke av sine krefter og sin energi til å bygge nytt hus og til å utvikle garden. Før far Jakob formelt overlot garden til Anders i 1928, skilt han ut en liten del av bruket til sønnen Halvor. Dette nye bruket fikk bruksnummer 7, og er i dag eid av Talette og Anders sitt barnebarn Gunnar Dalane.
Ikke lenge etter at Anders hadde overtatt garden, ble han rammet økonomisk. En dag var Anders en tur i Stavanger. Her kom han i prat med en mann som rådet han til å ta ut pengene sine fra banken. De økonomiske tidene i Norge var da så vanskelige, at denne manne fryktet for at også banker kunne gå overende. Anders valgte å ikke følge det rådet han fikk. Det endte med at banken der han hadde stående pengene fra salget av farmen i Iowa, gikk konkurs og pengene var tapt. En av sønnene hans spurte han senere om hvor mye han tapte på den konkursen. Da svarte Anders at det ville han ikke si, for det hadde ikke sønnen godt av å høre. Man familien hadde garden og nytt hus, så de led ikke nød.
Også på familiefronten ble det sorger og gleder. Barnet som ble unnfanget i Iowa, ble født i Årdal 12. mai 1921. Hun fikk navnet Ester Tordis og ble senere gift med Jens Sie. Ester og Jens Sie fikk åtte barn: Turid, Asbjørn, John, Tordis, Jarl, Egil, Kari Johanne og Berit. Våren 1922 ble Joseph syk og døde 13. juni dette året.
Siden det neste barnet ble en gutt, fikk han samme navn som sin avdøde bror, bare i norsk utgave, Josef. Josef ble født 7. juni 1923 og ble hjemmedøpt av sin bestefar Jakob. Josef ble kjent med ei jente fra Telemark, Gunhild Johanne Vøllestad, mens han gikk på Fjellhaug i Oslo. Josef var emissær om vinteren og hadde annet forefallende anleggsarbeid om sommeren. Da han var mellom 30-40 år ble han utsatt for ei arbeidsulykke, og ble arbeidsufør. Gunhild og Josef fikk to sønner, Anders og Gunnar.
Neste mann ut var Trygve, som ble født 22. mars 1926. Han ble gift med Audny Østerhus og de fikk fem barn: Olav, Torunn, Anne, Arna og Helen. Trygve overtok garden etter foreldrene i 1951, samtidig som broren Josef fikk skilt ut en parsell (bruk 9). Aslaug ble født i 1929 og ble gift med Magnus Beyer. De bodde i Stavanger og hadde barna Liv Berit, Morten, Ingunn og Tor. Det nest siste barna på Dalane, var Sigurd Toralv (f.1932). Han ble gift med Evelyn Toresen. De hadde ikke barn. Sistemann var Torleiv (f.1934) og ble gift med Signe Johanne Egeland. De hadde barna Frode, Venke og Synnøve. Begge de minste brødrene bodde i Årdal.
Langt og aktivt liv
På Dalane var melkeproduksjon og sauer hovednæringen i Talette og Anders sin tid som bønder. De hadde også noen høner, og noen ganger også noen griser. Ellers var de aktivt med i kristent arbeid, Anders ble valgt inn i menighetsrådet i Årdal i 1927 og var en tid leder for Indremisjonen i bygda. Talette derimot, hadde sin åndelig heim i Kinamisjonen (NLM). Her var hun medlem av kvinneforeningen.
Anders var i tillegg medlem av kommunestyret i Årdal kommune i flere perioder. Han var også medlem av styret for Årdal handelslag. Han var fulltidsbonde som arbeidet fra tidlig om morgenen til sene kvelden, og var kjent for å være veldig nøye med det han utførte. Som nevnt, overlot han garden til sin nest eldste sønn Trygve i 1951, siden eldstemann Josef hadde svart ja til kallet til å bli emissær. Anders var da blitt 66 år gammel.
Anders døde 21. oktober 1964, og ble 79 år gammel. Også Talette ble nesten 79 år. Hun døde etter en tids sykdom 6. mai 1969.
Kilder
Holger Barkved: Soga um
Strand (1939)
Jakob Straume: Kristenliv
i Rogaland (1956)
Jan Alsvik: Strand
bygdebok (1991)
Jan Alsvik: Folk i Strand
(1995)
Sigurd Eikeland: Årdal
Gardane og folket (1971)
Aftenbladet.no
Dagen.no
Digitalarkivet.no
migrasjonsforum.no
Nasjonalbiblioteket
(nb.no)
Strand historielags
nettside (strandhistorie.no)
Tidsskriftet Skipet 1987
Årbok Det norske
lutherske indremisjonsselskap 1932-34
Muntlig informasjon og
bilder fra Anders og Gunnar Dalane
Veldig kjekt å lese denne bloggen. Taletta og Anders er mine oldeforeldre. Jeg visste ikke at de bodde noen år i USA
SvarSlett