Oldefar Jørgen Sandvik vokste opp på garden Søvik i Grindafjorden, nord i Tysvær kommune. Foreldrene hans flyttet i godt voksen alder til Birkeland i Skjold.
Jeg har i andre artikler på slektsbloggen min, skrevet om flere av mine 16 tippoldeforeldre. I denne artikkelen skal vi bli bedre kjent med Anna og Lars Søvik, og da må vi til ulike steder i Grindafjorden/Skjoldafjorden.
Oldefar Jørgen Sandvik het i oppveksten Jørgen Larsen Søvik. Han vokste opp på bruk 1 på Søvik. Søvik er den sørligste vika i Grindafjorden, derav navnet. Garden ligger mellom Aksdal og Skjoldastraumen. På den tid oldefar Jørgen vokste opp, tilhørte Søvik Skjold kommune.
Søvik i 200 år
Vi kan følge slekta vår på Søvik, tilbake til Torbjørn Søvik på 1600-tallet. Garden var da ett bruk. Torbjørn var gift to ganger og vi vet ikke navnet på hans andre kone. Nest eldste sønnen i andre ekteskapet, Ola Torbjørnsen Søvik, overtok driften av garden i 1709 og han fikk kjøpe den året etter. Da Ola døde i 1755, overtok sønnen Torbjørn (f.1708) bruket. Han var imidlertid bonde på Litlaskog, noen kilometer lenger øst mot Skjoldastraumen. Søvik ble derfor leid bort, fram til Torbjørns datter Marta og mannen Johannes Rasmussen kunne overta på 1760-tallet.
Marta og Johannes overlot Søvik til sønnen Rasmus, som delte garden med broren Torbjørn. Rasmus beholdt gamlebruket (br.4), mens Torbjørn sin part fikk bruksnummer 1. Torbjørn døde ugift i 1804, kun 23 år gammel. Dermed ble det en yngre bror, Nils, som overtok dette bruket. Nils sin eldste sønn fikk navnet Jørgen, da han ble født i 1807.
Jørgen fikk en sønn før han var gift, som fikk samme navn som faren. Jørgen jr. endte opp i Stavanger med sin familie. Jørgen sen. fikk også ei datter. Hun het Anna og ble født 10. juli 1833. Mor hennes het Inga Tveit. Anna ble konfirmert i Skjold kirke 19. september 1848, med karakteren «god» i flid og oppførsel og «tålig» i kristendomskunnskap.
Etter denne vandringen på omtrent 200 år, er vi kommet fram til tippoldemor Anna Jørgensdatter Søvik. Anna sin far ble gift med Anna Ulvebene i 1828, men hun døde året etter. Han giftet seg på nytt i 1832 med Inga Rasmusdatter Tveit, som var to år yngre enn far Jørgen. Inga og Jørgen drev Søvik fram til Anna kunne overta driften sammen med sin mann i 1860.
Lars fra Kyrkjeteig
I øst går Grindafjorden over i Skjoldafjorden, og helt øst finner vi garden Kyrkjeteig. I noen perioder er formen Kirketeig brukt i kirkebøkene. I norgeskart.no brukes navnet Kjorkjeteigen. På denne garden ble Lars Knutsen Kyrkjeteig født 18. september 1832. Foreldrene hans var Knut Olsen Kyrkjeteig og Anna Olsdatter Trovåg fra Vikebygd. Lars var yngst av tre søsken. Garden tilhørte kirken i Skjold, og ble drevet av leilendinger. Lars sine besteforeldre, Inger og Ola Kyrkjeteig, var de først i slekta på denne garden.
Da Lars var 15 år, ble han konfirmert i Skjold kirke. Datoen var 14. november 1847, og han fikk karakteren «god». Hva Lars drev med i årene etter konfirmasjonen, er usikkert. På garden var det både ei sag og ei stampe, der det ble produsert vademelstøy. Etter mange år i Søvik, kom Lars tilbake til Kyrkjeteig. Da hadde han arbeid i stampa, så det er mye mulig at han lærte seg dette håndverket som ungdom.
25 år i Søvik
Lars var 27 år da han giftet seg. Som nevnt var den utkårede Anna Jørgensdatter Søvik på 26 år. Bryllupet sto i Skjold kirke 14. juli 1859, med brudeparets fedre som forlovere. Anna sin far var da 52 år, mens mora var 56. De valgte å selge Søvik til datteren og svigersønnen ett år etter deres bryllup. Skøyte var klart i 1860, og de nygifte gav 250 daler for bruket.
Ifølge bygdeboka for Skjold, fikk Anna og Lars en sønn, Jørgen, samme året som de ble gift. Denne sønnen døde samme året han ble født. Jeg har søkt i kirkebøkene i Skjold og Tysvær, uten å finne denne Jørgen hverken blant døpte eller døde. Så omstendighetene omkring denne Jørgen er usikre. Året etter, den 14. desember 1860, ble det i alle tilfeller født en Jørgen på Søvik. Men heller ikke han fikk leve lenge, for allerede 8. januar 1861 døde han. Det var vanlig på denne tiden å kalle opp avdøde søsken. Ikke minst gjaldt det odelsgutter som skulle kalles opp etter forrige bruker. I dette tilfellet var det morfar Jørgen N. Søvik.
Deres tredje barn ble også en gutt, og en Jørgen nummer tre. Denne Jørgen ble født 21. mai 1862 og ble senere min oldefar, Jørgen Sandvik. Etter dette kom fem barn til: Knut (f.1864) som bodde i Aksdal, Anna Marta (f.1866) som bodde på Hundvåg, Nils Olai (f.1869) som bodde på Litlasund i Skåre, Inger (f.1871) og til slutt Laurits, som bodde på Birkeland i Skjold.
Det var et rikt kristenliv i Tysvær og Skjold på denne tiden. Hans Nielsen Hauge var innom Skjold, og det ble en flokk haugianere i området i forlengelsen av hans besøk. Senere gikk det flere misjonsvekkelser, og da Lars Oftedal var vikarprest i Skjold noen måneder rundt 1870, gikk det store vekkelser i Skjold og Tysvær. Hvorvidt Anna og Lars var kristne, har jeg ikke funnet dokumentasjon på, men flere av kvinnene i slekta var medlemmer av kvinneforeninger for NMS både i Søvik og i Skjold. Det er derfor sannsynlig at Anna og Lars hadde en kristen heim.
I 1866 var Søvik-garden på 22 mål åker og 182 mål naturlig eng. I tillegg til dette, var det også en god del utmark. På åkeren ble det dyrket havre og poteter, og dette året gav det 3 tonn havre og 5 tonn poteter. I tillegg til dette, var det også ei kvern på garden.
Anna sin far døde i 1876 og ble 69 år gammel. Mor Inga døde i 1882 og hun ble 73 år gammel. To år etter at Annas mor døde, solgte hun og Lars garden på Søvik. Hva som var grunnen til det, har jeg ikke klart å finne. Kanskje var det med dem som med mange bønder på den tid, at økonomien ikke strakk til? Eller var det Lars som lengtet tilbake til stampa? Det blir bare spekulasjoner.
Husmenn og selveiere på Birkeland
Da Anna og Lars Søvik flyttet fra Søvik, satte de kursen heim til Lars sin heimegard. På Kyrkjeteig var det en husmannsplass som het Sagatreet. Denne fikk familien på Søvik drive fra 1884. Odelsgutten på Søvik, min oldefar Jørgen, var da blitt kjærest med Johanne Sandvik, som skulle overta Sandvik-garden på Falkeid (Kårstø). Det var derfor ikke aktuelt for han å overta Søvik. Kanskje var også det en grunn til at Anna og Lars flyttet. Jørgen og Johanne giftet seg i 1885.
Sagatreet lå lengst øst på garden Kyrkjeteig, oppe i lia på veien mot Nedre Vats. Her drev Anna og Lars som bønder, men det var nok stampa som var familiens hovednæring. Lars var den som styrte stampa, og fikk derfor kallenavnet «Lars stampar». I 1899 var det slutt på husmannstilværelsen, for da fikk Anna og Lars kjøpe Sagatreet for kr.550,00. De gav bruket nytt navn, Birkeland, og tok selv gardsnavnet som etternavn.
Etter hvert flyttet alle barna ut fra heimen og stiftet egne familier. Datteren Inger derimot ble boende heime. Hun fikk en sønn, Lars, utenom ekteskap i 1898. Han bodde som fostersønn hos bestefar da Inger døde som ugift 18. mars 1905, 34 år gammel. Hun døde på sykehuset i Stavanger. Anna og Lars sin yngste sønn, Laurits, ble gift med Cecilie Serina Sivertsdatter Voll fra Rennesøy i 1895. Etter noen år på Rennesøy, flyttet Serina og Laurits heim til Birkeland. De drev først garden sammen med Lars og Anna, men overtok bruket i 1907.
Ett år før Inger døde, mistet Lars kona Anna. Hun døde 27. desember 1903 og ble begravet fra Skjold kirke 2. januar 1904. Lars var imidlertid ikke lenge alene. Han giftet seg på nytt 20. oktober 1905 med enka Anna Serina Knutsdatter Kyrkjeteig (f.1845). Hun hadde vært gift to ganger før, men hadde ikke egne barn. Lars mistet sønnen Jørgen (min oldefar) i januar 1912, og døde selv 19. oktober 1913 av alderdom. Han ble 81 år gammel. Andre kona hans, Anna Serina, flytte da fra Birkeland og ble fattiglem og folgekone på nabogarden Hatlestad. Hun døde 18. mai 1931, 86 år gammel.
Serina og Laurits drev
Birkeland videre etter Anna og Lars. De fikk ni barn i perioden 1895-1912. Ett
av barna døde samme år det ble født. Serina var medlem i Langeland
kvinneforening for NMS. Sønnen Sigvart (f.1900) overtok garden etter Serina og
Laurits. Han ble gift med Hilda Skjold. Hilda og Sigvart sin datter Solveig
(f.1935), overtok garden i 1974. Hun er gift med Kåre Steinsland fra Time. De
bor i Hafrsfjord og har Birkeland som fritidseiendom.
Kilder
Jørgen Landa: Misjonen.
Velsigning i tusen ledd (2002)
Nils Dybdal-Holte: Tysvær
gard og ætt 2 (1990)
Nils Olav Østrem: Skjold
gard og ætt 2 (1999)
Nils Olav Østrem: Tysvær
gard og ætt 5 (1999)
Digitalarkivet.no
Nasjonalbiblioteket
(nb.no)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar