Oldefar Ole Torkelsen Tengesdal fikk et liv med mye motgang, sykdom og død. Han var selv psykisk syk, og dro hele familien med i et rastløst liv.
I serien om mine besteforeldres søsken, er jeg nå kommet til farmor Olava Sandvik sine ni søsken. Farmor var nummer sju i søskenflokken. I denne artikkelen vil jeg omtale seks av hennes søsken. Ingen av disse fikk egen familie og tre av dem døde som små.
Oldefar Ole Torkelsen ble født på bruk 4 på Kjosavik i gamle Høyland kommune. Både faren og mora var fra Kjosavik. Bruk 4 var far til Ole sin heimegard, mens mora kom fra bruk 2. Ole var nummer to i sin søskenflokk, etter en eldre bror. Broren giftet seg imidlertid til en gard på Skjørestad i Riska, så det ble Ole som overtok odelen på heimegarden. Garden til Ole var forholdsvis stor, så Ole var velholden etter den tids forhold.
Det var mye inngifte blant folket på Kjosavik og nabobygda Tengesdal. Ole sine besteforeldre på farssiden var søskenbarn, og flere i slekta slet med psykiske problemer. Morfar til Ole var alkoholiker, noe som hadde sine store utfordringer.
Høsten 1882 ble Ole gift med Martha Thoresdatter fra Kylles, litt lenger vest i Høyland. Ole var da 22 år gammel, mens Martha var 28. Martha døde om sommeren, året etter bryllupet og to uker etter en dramatisk fødsel. Ole hadde noe han ønsket å bekjenne for Martha før bryllupet, men han våget ikke å åpne opp. Når hun døde, var det selvsagt for sent. Dette i tillegg til sorgen, utløste psykiske problemer hos Ole. Disse problemene resulterte blant annet i en trang til kleptomani.
Året etter at Martha døde, hadde Ole et forhold med sitt søskenbarn Karen Gurine Mathiasdatter Tengesdal. Karen ble gravid og fødte en sønn 19. juni 1885. Halvannen måned senere ble Karen og Ole gift, og de ble foreldre til min farmor Olava. Karen og Ole sine fedre var søsken. Karen sin far døde i 1876, kun 45 år gammel. Mor hennes giftet seg på nytt, og hun flyttet sammen med sin nye mann til Stavanger på begynnelsen av 1880-tallet. Karen ble ikke med til Stavanger, men arbeidet som tjenestepike på en gard i nærheten av heimen.
Gardsnavnet Kjosavik er brukt i flere ulike varianter. I denne slekten, ble navnet skrevet Tjosevig. Jeg bruker i fortsettelsen navnet slik det er i bruk i dag. Jeg vil videre presentere de seks ugifte barna til Ole (fire av disse var sammen med Karen). De tre søsknene til farmor som ble gift, blir presentert i egne artikler.
Thomas og NN Olsen Kjosavik
Gleden var stor da Martha og Ole ble klar over at de ventet barn. Magen til Martha vokste nok raskere enn ved en normal graviditet, for det var to gutter som var unnfanget. Da fødselen kom i gang 27. juni 1883, ble det alvorlige komplikasjoner. Det viste seg at en av guttene var død i mors mage, mens den andre var veldig svak.
Det ble raskt konstatert at det sto om livet også for den andre gutten. Han ble derfor i all hast nøddøpt i heimen på Kjosavik. Denne gutten fikk navnet Thomas, men før dagen var omme døde også han. Allerede fire dager etter ble de to tvillingene begravet fra Høyland kirke. Kun Thomas er innført i kirkeboka, men jeg antar at hans navnløse bror ble lagt i samme kiste siden brødrene døde samme dag. Dette er imidlertid usikkert, da vanlig praksis på denne tiden var at dødfødte ble begravet i kista til en ukjent, uten at foreldrene fikk vite hvor. Om mor Martha fikk være med i begravelsen, var nok tvilsomt. Hun fikk store komplikasjoner etter fødselen og døde som nevnt 11. juli samme år. Dødsårsaken er oppgitt: «Død på barselseng». Martha ble begravet 17. juli og ble 31 år gammel.
Ole Marcelius Olsen Tengesdal
Som nevnt over, ble Ole Kjosavik far for tredje gang den 19. juni 1885. Den nyfødte ble registrert i kirkeboka som født utenfor ekteskapet med Karen Tengesdal som mor og Ole Kjosavik som far. Siden Karen og Ole var søskenbarn, måtte de søke myndighetene om tillatelse til å gifte seg. Dette tok tid, og er en mulig årsak til at Karen og Ole ventet til etter fødselen før de giftet seg.
Når alle formaliteter var i orden, ble bryllup bestemt til søndag 4. august 1885, og samme dag ble sønnen deres båret til dåpen. Han fikk navnet Ole Marcelius, og faddere var farfar Torkild Kjosevik, filleonkel Reinert Øglend, onkel Nils Kristian Kjosevik, Jørgine Vatne og Elisabet Kjosevik. Han brukte kun navnet Marcelius til daglig.
Marcelius fikk en oppvekst preget av en far med personlige problemer. Far Ole ble ofte tatt for nasking, og var i politiets klør minst to ganger mot slutten av 1880-tallet. I 1890 hadde han vært på et større tokt i Stavanger, og da politiet møtte opp på Kjosavik for å arrestere han, hadde han stukket av. Spekulasjonene gikk om at han hadde tatt sitt liv, men etter et par måneder på rømmen, dukket han opp og ble arrestert. Rettsaken var i juni 1891, hvor Ole ble erklært psykisk syk (kleptoman) og dermed ikke strafferettslig tilregnelig. Myndigheten anket, og i lagmannsretten i februar 1892, ble den første dommen opphevet og han ble dømt til et halvt års fengsel. Etter det finnes ikke spor etter forbrytelser begått av Ole i rettssystemet.
I januar 1890 hadde Ole annonsert garden til salgs, men dette salget ble det ikke noe av. All denne uroen rundt faren, satte nok sitt preg på Marcelius. Han ble konfirmert i Høyland kirke 1. oktober 1899. Det ser ikke ut til at han manglet evner til å lære, for han fikk karakteren «meget bra» i kristendomskunnskap. På dette tidspunkt hadde familien på Kjosavik øket betydelig, så Marcelius måtte ute i arbeid så snart konfirmasjonen var over.
Løsningen for Marcelius ble ullvarefabrikken på Ålgård. Han fikk bo i huset til enkemann Aadne Lima og hans to små døtre. Aadne hadde også boende ei tjenestejente og tre andre arbeidere fra ullvarefabrikken. Ole ble på Ålgård fram til 1903. Da bestemte han seg for å emigrere til Amerika. Faren hadde da solgt garden på Kjosavik i 1901, og kjøpt et mindre bruk på Tengesdal i Høle. Odelsgutten Marcelius så nok ikke lyst på å overta dette bruket. Siden far Ole kun var 43 år gammel i 1903, var det også mulig at Marcelius ville til Amerika for å tjene seg opp kapital, før han kom tilbake for å overta garden. Dette blir bare spekulasjoner.
Livet i Amerika ble ikke enkelt for den 18 år gamle Marcelius. I avisa Sterling Standard som utgis i Sterling Illinois, sto det en etterlysning i avisa som kom ut 14. desember 1906. I denne notisen er det en Marshal Harper som etterlyser Marcelius Tengesdal. Det var funnet en stor koffert i et skur. I kofferten var det mange klær og en bunke med brev, der Marcelius sitt navn sto på mange av breva. I tillegg var det flere kvitteringer på beløp som Marcelius hadde sent til foreldrene i Norge, og noen bilder av en mann.
Man antar at Marcelius var ansatt som bygningsarbeider i Keyston Warehous, og innsenderen fryktet hva som hadde skjedd med Marcelius. En av de andre ansatte hadde nettopp vært innom Harper og etterlyst en arbeidskollega som var forsvunnet. Denne kollegaen hadde ligget under for alkohol, noe som gjorde dem ekstra bekymret. De anslo at Marcelius hadde satt kofferten fra seg da han var beruset, og at han senere ikke husket hvor han hadde satt den.
Om dette stemmer, har jeg ikke klart å finne ut av. Jeg antar imidlertid at Marcelius hadde satt kursen mot Norge. Kanskje var det rett at han hadde glemt kofferten på grunn av alkoholen, det får vi nok aldri vite. Men det vi vet, er at Marcelius kom tilbake til Norge før 1910. For da finner vi han på passasjerlisten fra Stavanger via Southampton på vei tilbake til USA, med ankomst med amerikabåten Adriatic til New York 4. februar 1910. Etter det stopper alle sikre spor.
I 1932 gav Ola Aurenes ut ei slektsbok som heter «Berentsen-ætten». Aurenes var en tremenning til Marcelius sin mor. Her er det tatt med en oversikt over Karen og Ola Tengesdal sine barn. Marcelius står oppført som ugift og at han var emigrert til Amerika. I avisen «The Bemidui Daily Pioneer» i Minnesota, er det nevnt en Ole Tengesdal i 1918-1922 i oversikter over skattebetalere. Om dette er Ole Marcelius er usikkert. Andre spor etter Marcelius har jeg ikke funnet i amerikanske avisarkiv, eller andre steder på internett.
Jeg vet heller ikke om familien hadde kontakt med Marcelius etter 1910. Da broren Torvald døde i 1949, sto søsknene som de nærmeste etterlatte. Etter Marcelius sitt navn, sto det «fraværende». Om det betydde at søsknene hadde kontakt med han, eller om de tok med navnet uten å vite om han levde eller ikke, står ubesvart.
Thorvald Martinius Olsen Tengesdal
Nummer fire i rekken av søsken og halvsøsken til farmor Olava, ble født 16. oktober 1888. Han ble døpt i Høyland kirke 4. november samme året og bar navnet Thorvald Martinius. Han bodde heime hos foreldrene fram til konfirmasjonen i Høle kirke 27. september 1903. Far Ole hadde da som nevnt solgt garden på Kjosavik og hadde flyttet til Tengesdal. Året etter konfirmasjonen, reiste antakelig Thorvald til Amerika for å slå seg sammen med bror Marcelius, selv om det er noe usikkert.
I en innreiseprotokoll fra Boston, Suffolk, Massachusetts i 1904, er det registrert en 17 år gammel Thorvald Tengesdal. Det passer med alderen til farmors bror, men jeg har ikke klart å oppspore flere opplysninger. Hvis dette var «vår» Thorvald, er det sannsynlig at han ble med bror Marcelius tilbake til Norge ved juletider 1906. Under folketellingen i desember 1910, er Torvald på plass på Tengesdal sammen med mor og de yngre søsken. Han er da gardsarbeider, med hovedansvaret for gardsdriften.
Far Ole hadde da reist til Amerika og det ble oppgitt Waterloo Iowa som antatt oppholdssted. Hvor lenge Ole var i Amerika vites ikke, men han returnerte i alle fall til Norge etter en periode. I januar 1910 annonsert Ole garden på Tengesdal til salgs. Kanskje tenkte han å ta med hele familien til Amerika? Det blir mange spørsmål, men garden ble ikke solgt før i 1917, og da var Ole for lengst tilbake i gamlelandet.
Thorvald ble med på flyttelasset da familien flyttet til Hetlandsmarka i Stavanger 17. april 1917. De flyttet videre til Skagen 28 den 1. november samme år. 1. mai 1918 flyttet familien til Hundvåg, og flyttet videre til Herman Wedelsgate 28. oktober 1919. Her bodde familien under folketellingen 1. desember 1920. Da var Torvald slaktersvenn og drev for egen regning, ble det opplyst.
16. januar 1920 skulle Thorvald kjøre farens fiskebåt «Elin» fra Karmøy til Stavanger. På Sandøya på Kvitsøy gikk det galt. Han gikk på grunn og båten havarerte. 26. januar tegnet han forsikring på båten uten å nevne at den var havarert. 2-3 uker etter meldte han til forsikringsselskapet at båten var havarert, og ba om å få utbetalt forsikringspengene. Da hadde han klart å viske bort totallet på polisen, slik at det så ut til at den var tegnet 6. januar og ikke 26.
Han ble anklaget for forsikringssvindel og dømt til 30 dagers fengsel i meddomsretten. Thorvald anket dommen til lagmannsretten. Her vitnet også far Ole. Han sa at Thorvald hadde sagt en ukes tid etter nyttår, at båten var forsikret. Thorvalds forsvarer bemerket at det stemte at Thorvald forklarte seg vikende og uklart, slik aktor påsto. Dette skyldtes at både Thorvald og faren var nervøse og nedtrykte etter det som var hendt. Det ble også nevnt som formildende omstendighet, at Thorvald ikke tidligere var straffedømt. Dommen ble imidlertid stadfestet i lagmannsretten.
I 1924 kom Thorvald på nytt i avisene. Han hadde vært på torget i Stavanger, hvor en flokk arbeider sto og diskuterte en pågående arbeidskonflikt med streik og lockout. Thorvald så at arbeiderne diskuterte heftig med en kristen mann han kjent, og gikk bort til ansamlingen og blandet seg i diskusjonen. Arbeiderne hadde blant annet talt hånende ord om kristendommen, noe Thorvald tok til motmæle mot. Videre gikk diskusjonen omkring ølsjappene i byen. Thorvald anklaget de streikende for å være stamgjester på disse sjappene, og forkynte at han med 100 mann skulle påta seg å rydde disse. Sinnene kom i kok, og mange fulgte etter Thorvald da han forlot torget.
Dagen etter var han i Østervåg, og her traff han igjen to av arbeiderne han hadde diskutert med. De to overfalt Thorvald og slo han til blods. Andre grep inn, og til slutt kom to politibetjenter til åstedet. En av arbeiderne angrep også politiet, da de arrestert de to. Da saken kom opp til doms, fikk de to som angrep Thorvald henholdsvis 45 og 21 dagers fengsel. Saken ble anket, men fikk samme utfall i lagmannsretten.
Da denne saken ble behandlet, var Thorvald titulert som kjøtthandler. Hva som skjedde videre i livet til Thorvald, har jeg ikke oversikt over. Men hans nervøsitet gikk over i psykisk lidelse. Da han døde 26. august 1949 var han innlagt på Dale psykiatriske sykehus. Han ble 60 år gammel og var ugift.
Olaus og Maria Tengesdal
Nummer fem i søskenflokken på Kjosavik/Tengesdal var Martin. Han kommer jeg tilbake til i en annen artikkel. Neste mann ble født 10. mars 1894. Han ble døpt i Høyland kirke 1. påskedag 25. mars og fikk navnet Olaus. 26. januar året etter ebbet hans korte liv ut. Han fikk meslinger, og overlevde ikke denne sykdommen. Begravelsen skjedde fra Høyland kirke 1. februar og Olaus ble kun 10 måneder gammel.
Den neste i søskenflokken ble oppkalt etter sin avdøde bror. Det var farmor Olava som ble født 10. januar 1896. To år senere kom nummer åtte. Marie ble født 1. desember 1898 og ble døpt i Høyland kirke 2. juledag (26.12) 1898. Hun ble med foreldrene på flyttelasset, først til Tengesdal og deretter videre til Stavanger og Hundvåg. Underveis rakk hun å bli konfirmert i Høle kirke 12. oktober 1913 med «nogenlunde» i karakter i kristendomskunnskap.
Da familien flyttet til
Hundvåg i mai 1918, fikk Marie arbeid på en fabrikk. På høsten samme året og ble
hun syk av lungebetennelse, og døde 11. november 1918, knapt 20 år gammel. Begravelsen
skjedde fra Hetland kirke 16. november.
Kilder
Eivind Smith: Riska
gardar og tettstad (1993)
Gudtorm Mikkelson:
Gjesdal indre del. Gards- og ættesoge (1994)
Haakon F. Myckland:
Norges bebyggelse Sørlige seksjon (1957)
Jon Bergsåker: Høle
gjennom hundreåra (1964)
Lisabet Risa:
Bjerkreimboka I (1997)
Ola Aurenes: Høyland
gards og ættesoge (1954)
Sigleif Engen:
Forsandboka b.1 d.2 (1981)
Søren Arneson: Gards- og
ættesoga for Gjesdal (1994)
Aftenbladet.no
Digitalarkivet.no
Disnorge.no: Sigleif
Engen: Høle bygdebok
Nb.no
Norgeskart.no
Polititidende 1887-91
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar