Anna og Lars Ritland med to av sønnene. (foto Oddvar Lavold)
Glimt fra slektshistorien fra Ritland
Ritland er mest kjent for sitt krater laget av en
meteoritt. Men det er også mye spennende i Ritlandsfolkets slektshistorie.
Vestre Nerdalen og
Halsteinrud i Sigdal
Sigdal er et dalføre mellom Hallingdal og Numedal i
Buskerud. Fra Drammen går veien via Hokksund til Åmot. På Åmot svinger veien
vestover inn i Sigdal kommune. Den første bygda en kommer til er Simostranda,
deretter Prestfoss og så Nedre Eggedal. Fra Nedre Eggedal går det en avstikker
mot sørvest langs Nerelva. Noen kilometer opp i denne dalen ligger gardene
Halsteinrud, Vestre og Østre Nerdalen like nord for Nerdalstjernet og ellers
omgitt av store skoger. Litt lenger vest ligger Veggli i Numedal.
Nerdalen markert med rød dråpe (kart: googlemaps.no)
Det var Ola Olsen som var bonde på garden Vestre Nerdalen,
siste halvdel av 1700-tallet. Han var født i 1744 og gift med enka Kari
Nilsdatter Ålia (f.1736). Kari hadde tidligere vært gift med Jon Hallesen
Råmanset, fra nærmeste nabogard, Halsteinrud.
Kari og Jon ble gift i 1757 og i løpet av de ti neste
årene fikk de fire barn, Helga (f.1758) – i Sigdal kalt Helge, Ragne (f.1762),
Bjørn (f.1765) og Halle (f.1767). Livet på Halsteinrud var tøft. I 1769 døde
både Jon og sønnen Bjørn. Året etter døde også sønnen Halle. Kari og Jon var
leilendinger på Halsteinrud, og da boet etter Jon ble gjort opp, ble
fattigdommen avslørt. Det manglet 30 riksdaler for at boet skulle gå i balanse.
I skifteprotokollen står det om familien at de var «aldeles forarmet.»
Skulle Kari og barna overlev, var de avhengig av at
hun ble gift på nytt. Heldigvis trengte hun ikke gå mange meter, for på
nabogarden Vestre Nerdalen var Ola Olsen ledig. De giftet seg i 1771 og bosatte
seg på Vestre Nerdalen. Kari og Ola fikk tre barn, Marie (1772), Jon (1774-1775)
og Anne (1777).
Kari sin datter fra første ekteskapet, Helga, ble gift
med Ola Helliksen fra Numedal i 1882. De bodde også på Vestre Nerdalen, og fikk
samme året som de giftet seg, datteren Gunhild. Ellers bodde også Helgas søster
Ragne, og de to halvsøstrene Marie og Anne heime på garden.
Vestre Nerdalen 1940-tallet sett fra nordøst. (foto Norske Gardsbruk)
Drap på svigerfar
Livet var en kamp for storfamilien på Vestre Nerdalen.
De som eide garden skulle ha sitt, mens leilendingene Kari og Ola og deres
storfamilie måtte kjempe for å overlev på resten av det graden gav i utbytte.
Vinteren 1786/87 hadde vært kald og snørik. På Vestre
Nerdalen gikk livet sin vante gang. Kari og Ola var i arbeid på gården, mens
alle barna fremdeles bodde heime. Forholdet mellom folket på garden upåklagelig,
og svigerfar og svigersønn arbeidet godt sammen.
Tidlig på vinteren 1887 var svigersønnen, Ola
Helliksen, på en to dagers tur til heimplassen i Numedal. I tillegg til å
besøke familien sin der, hadde han også fått i seg litt for store mengder med
alkohol. Vel heime igjen, merket familien at han var han i bakrus. Kona, Helga,
møtte mannen Ola på tunet og fortalt nokså fortvilet, at hennes stefar, Ola
Olsen, hadde gitt henne beskjed om at hun og Ola nå måtte finne seg sitt eget
sted å bo. Det var så fattig på garden, at det ikke var mulig å brødfø to
familier.
Helga så på mannen sin at dette opprørte han. Da de
kom inn i stua til resten av familien, eksploderte Ola Helliksen. Han slo i
bordet og bannet høyt. Deretter hoppet han opp på sengekanten for å få tak i en
kniv som hang på veggen. Denne kniven stakk han inn i stefaren til kona, Ola
Olsen. Stefaren klarte å komme seg ut, men falt om like utenfor stua. Da gikk
det opp for Ola Helliksen hva han hadde gjort. Han bøyde seg ned til den
dødende svigerfaren, rev av seg lua og ba han om tilgivelse. Ola Olsen viste
storsinn. Som sin siste handling før han døde, rakte han ut handa til Ola
Helliksen, som et tegn på at han tilgav han.
Katastrofen hadde rammet Nerdalen. Kari var blitt enke
på ny, ved et mord, og drapsmannen var hennes egen svigersønn. Ola Olsen og Ola
Helliksen hadde ikke hatt noe utestående mot hverandre, tvert i mot. De hadde
kommet godt overens. Derfor kom dette som et stort sjokk.
Lensmannen kom til Vestre Nerdalen like etter drapet
var skjedd, og Ola Helliksen ble tatt med og satt i arresten. Samtidig kom kirurg
Fenninger fra Hokksund og amtslege Gisleson fra Bragernes i Drammen, til Sigdal
for å obdusere avdøde Ola Olsen. For den jobben skulle de ha 18 riksdaler og 64
skilling av Ola Olsens bo. Det beløpet tilsvarte prisen for to kyr. Boet kunne
ikke dekke dette beløpet, så resten fikk de fra amtet.
Rettergangen mot Ola Helliksen gikk raskt og
effektivt. 8. mai 1887 falt dommen. Ola hadde ingen formildende omstendigheter
å vise til. Sinnet hadde tatt han, og i bakrus hadde han knivstukket konas
stefar til døde. Han trøstet seg imidlertid med at Ola Olsen rakte han handa og
tilgav ham. Men den dødes tilgivelse var til ingen nyttet overfor dommeren. Ola
Helliksen ble dømt til lovens strengeste straff. Han skulle halshogges med øks.
Resten av kroppen skulle lemlestes og vanæres. Ola ble imidlertid ikke værende lenge i
fengselet. Før bøddelen hadde fått utført sin gjerning, klarte Ola Helliksen
den 22. juli 1887 å rømme fra fengselet.
Svigermor Kari, ble boende på Vestre Nerdalen til sin
død i 1809. Det samme gjorde Karis barn, fram til de ble gift og flyttet ut.
Ragne ble i 1788 gift med Håkon Andersen fra nabogarden Halsteinrud. Mari ble
gift med Håkon sin bror Peder. Begge disse parene bodde på Halsteinrud.
Kirkebok for Sigdal 1788
Jon blir født
Hva skjedde så med det hardt ramma ekteparet Helga og
Ola Helliksen og datteren deres Gunhild? Det vi vet med sikkerhet er at Helga
fikk en sønn, Jon, som ble døpt 17. oktober 1788, oppført i kirkeboka som uekte
barn, og at hun og barna like etter forsvant fra Sigdal. Helga dukket opp igjen
på Ritland i Hjelmeland i Rogaland fylke i 1789, sammen med mannen Ola Bjørnsen
og sønnene Jon og Ola. Gunhild var ikke med. Hva som skjedde med den lille
familien, får vi kanskje aldri vite helt sikkert. Jeg ser for meg at følgende
kan ha skjedd.
Etter at Ola Helliksen rømte fra fengselet 22. juli
1787, opprettet han i skjul kontakt med kona Helga. Lensmannen var stadig på
jakt etter rømlingen, men han klarte å holde seg skjult. Helga ble gravid ved
mannen Ola Helliksen, og fødte sønnen, Jon, på sensommeren 1788. Gutten måtte
døpes, men hvem skulle oppgis som barnefar? Ola oppsøkte sambygdingen Ola
Bendixen Vik, og han gikk med på en avtale. Mot en god sum penger, var Ola
Bendixen Vik villig til å bli oppgitt som barnefar. Det var ikke uvanlig på den
tid å inngå slike avtaler, ikke minst med soldater, fordi de slapp å betale bøter
for utroskap. Vi vet ikke om Ola Bendixen var soldat.
Vestre Nerdalen 2017 (foto Øystein Bjørge)
Dåpen foregikk fra Holmen kirke i Sigdal 17. oktober
1788. Jon ble innført i protokollen under «uægte Børnedaabe». Ola Bendixen Vik
er oppført som barnefar og det er innført et NB i protokollen i kirkeboka: «Søn
av Delinquente (fengslet forbryter) Hellig Olsens hustru». Navnet er nok
feilskrevet og skulle vært Ola Helligsen.
5. februar 1789 kom Helgas utroskap opp i retten. Hun
ble da kalt for enke etter morderen Ola Helliksen. Da boten for utroskapen
skulle fastsettes, kom det fram i retten at Ola slett ikke var død, men hadde
rømt fra fengselet. Saken ble derfor utsatt til ny rettslig behandling 8.
september 1789. Resultatet av denne behandlingen i retten er ukjent. Uansett
var både Helga, Ola Helliksen og barna forsvunnet fra Sigdal på det tidspunktet
saken var oppe i retten. Ola Bendixsen Vik ble gift i Sigdal ikke lenge etter
denne hendelsen, og bosatte seg i Snarumseie i Sigdal. Han fikk minst to barn.
Ritland 1933 (foto Otto Floor)
Familien flytter
vestover
Sommeren 1789 var fire ektepar og deres barn på
vandring fra vestre Buskerud via Setesdal, Sirdal og Lyseheiene. Helga og Ola
hadde fått med seg tre andre par fra Sigdal og Numedal, på vandringen mot det
de håpet ville bli bedre levekår på Vestlandet. Underveis fødte Helge en sønn
til, som fikk navnet Ola. Datteren Gunhild må enten ha dødd underveis, eller så
har hun blitt adoptert bort. Vi hører ikke mer til henne.
Ett sted i Ryfylkeheiene ble de fire ekteparene enige
om å skille lag. Ett par endte opp som husmenn i Grimsli, en fjellgard på
grensa mellom Strand og Hjelmeland kommune. To par slo seg ned ulike steder i
Årdal i Hjelmeland, mens Helga og Ola satte kursen nordover, og havnet til
slutt på Ritland i Hjelmeland.
Før de oppsøkte folket på Ritland, må de antakelig ha
blitt enige om å endre noen av familiens fakta. Ola Helliksen skiftet navn til
Ola Bjørnsen. Barnas alder ble oppgitt til å være ett år eldre enn de egentlig
var. Jon ble oppgitt født i 1787 og Ola i 1788, det skulle vært 1788 og 1789.
Sannsynligheten for at det var Ola Helliksen som var
med Helga til Ritland er stor. Helgas sønn, Jon, ble døpt i oktober 1788 og ett
år sener er hun på plass på Ritland. Det var ikke den oppgitte barnefaren som
var med henne. Det er mulig at hun på det snaue året hadde nådd å gifte seg med
en tredje Ola, men sannsynligheten er absolutt størst for at det var det rømte Ola
Helliksen.
Kløv med Ritland i bakgrunnen
Ritland høsten
1789
Høsten 1789 kom så familien på fire gående opp bakkene
til Ritland. Vel framme på tunet ble de kanskje møtt av den 60 år gamle
gardskona Siri og den 25 år eldre mannen hennes, Gunnar. Siri og Gunnar sine to
gutter på 23 og 20 år bodde også heime fremdeles. Gunnar hadde vært gift en
gang tidligere, og hadde tre voksne døtre fra første ekteskap. Disse var alle
gift og bosatt ulike stede i Hjelmeland og Årdal. Ritland er en fjellgard
sørøst for Kleivaland i Hjelmeland og ligger 446 meter over havet. Den var uten
vei til langt inn på 1900-tallet.
Den lille familien snakket en merkelig dialekt, så
Siri og Gunnar forsto at dette måtte være langveisfarende. De ba dem inn på
kaffe og mat, og samtalen kom så smått på glid. Den fremmede familien presenterte
seg som far Ola Bjørnsen, mor Helga Jonsdatter og de to småguttene Jon og Ola.
Jon var ett år, mens Ola kun var noe få uker gammel. Ola Bjørnsen fortalte at
familien hadde vært på vandring i noen uker. De kom fra Østlandet, men måtte
flytte derfra på grunn av vanskelige tider.
Nå hadde de kommet over fjellet fra Setesdal. På vei vestover gikk de forbi en fin plass
like ved Ritland som de kunne tenke seg å rydde til husmannsplass. De fikk
bekreftet at denne plassen tilhørte Ritlandgarden og het Kløv. Det var trange
kår på Ritland, så ei ekstra inntekt fra en husmannsplass var kjærkomment. Siri
og Gunnar godtok derfor at familien østfra fikk etablere seg på Kløv, og de
fikk bo på Ritland til plassen var klar til innflytting. Etter hvert som de to
familiene ble bedre kjent, fortalte Helga og Ola at de opprinnelig var fra
Sigdal i Buskerud. Den egentlige grunnen til at de flyttet, holdt de imidlertid
for seg selv.
Lars Ritland med utsikt mot Kløv i bakgrunnen. (foto Oddvar Lavold)
Husmenn på Kløv
Helga og Ola satte straks i gang med å opparbeide Kløv
som husmannsplass. De fikk sanket noe bær, fisket og jaktet, slik at de hadde
noe mat for vinteren. Brukerne på Ritland var også behjelpelige med poteter og
grønnsaker.
Livet på Kløv ble aldri enkelt for den lille familien,
men de klarte seg gjennom de viktige oppbyggingsårene. Ola var både ivrig og dyktig.
På slutten av 1700-tallet var det en premieringsordning for dyktige bønder.
Også flere husmenn fikk premie. En av dem var Ola på Kløv. Han fikk premie i
1797 for å ha sett opp «150 favner med steingjerde, dyrka opp ei tønne land,
gravd 50 alen grøfter og oppført nye bygninger.»
Under folketellingen i 1801, var familien redusert til
tre. Da er det kun Ola og Helga som er nevnt, sammen med sønnen Jon. Deres
yngste sønn, Ola, er ikke nevnt, og har antakelig dødd som liten. Far Ola er i
1801 også nevnt som messingssmed, i tillegg til husmann.
Jon overtar på
Kløv
I 1816 var det bryllupsfest på Tøtland i Hjelmeland.
Helga og Olas eldste sønn Jon, giftet seg med Kari Lardatter Tøtland. Samtidig
fikk de overta foreldrenes leiekontrakt for husmannsplassen Kløv. Helga og Ola
var blitt gamle og døde. Ola døde i 1823 og ble 66 år gammel, mens Helga døde i
1830, 75 år gammel.
Sønnen Jon var soldat i sin ungdom, i perioden 1807
til 1814. Dette tok på helsa hans, så han var helsesvak resten av livet. Kari
og Jon Kløv fikk fem barn. Den eldste ble født i 1817 og fikk navnet Lars. Han
overtok Kløv etter foreldrene sine. Nummer to var en ny Ola. Han ble født i
1819. I 1843 var han i tjeneste på Øye, og der druknet han, kun 24 år gammel.
Nummer tre var også en gutt, som fikk navnet Jone. Han ble født i 1821 og ble
gift med Malene Jonsdatter Ur. De fikk tre barn. Jone og familien bodde den
første tiden på Kløv, deretter hos hennes foreldre på Ur i Årdal, før de
emigrerte til Amerika i 1857.
Kvart-krystall fra Ritland
Barn nummer fire ble født i 1824 og fikk navnet Peder.
Han ble gift med Guro Ormsdatter og bosatt på Ur i Årdal, før de slo følge med
Endre til Amerika i 1857. Kari og Jon Kløvs yngste barn var ei jente, kalt Eli.
Hun ble gift med Berge Torsteinson og bosatt på Ur i Årdal. Jon sin kone, Kari,
døde i 1836, 50 år gammel. Barna var da i alderen 9-19 år. Jon fant seg snart
ei ny kone, og ble i 1838 gift med den 43 år gamle Magla Ingebretsdatter
Hjelmelandsvågen. Jon var selv 51 år gammel. Magla og Jon fikk ikke barn
sammen.
Både Magla og Jon ble svært gamle etter den tids
levealder. Selv om han hadde svak helse side ungdommen, levde Jon til 1873. Han
ble født i Sigdal, og døde på Kløv, 86 år gammel. Da Jon døde, flyttet Magla
til Tøtland, hvor hun døde i 1881, 86 år gammel.
Gyri Ritland
Tredje generasjon
på Kløv
Det var som nevnt Kari og Jon Kløvs eldste sønn, Lars,
som fikk overta driften av Kløv etter sine foreldre. Det skjedde antakelig
rundt 1848, for da ble Lars gift med Siri Larsdatter Vormelandsvik. Siri og
Lars fikk tre barn. Den eldste var ei datter født i 1849. Hun ble gift og
bosatt først på Ytre Eiane og deretter på Nesvik. Datter nummer to, Gyri, ble
født i 1851. Henne kommer vi tilbake til, som bruker på Kløv og Ritland. Deres
eneste sønn, Lars, ble født i 1856 og giftet seg til Vormelandsvik.
Siri og Lars var husmenn på Kløv til de var godt
voksne. I 1875 flyttet de fra Kløv og slo seg ned på Vikemoen under
Vormelandsvik. Sønnen Lars overtok Vikemoen etter dem. Lars døde, 59 år gammel,
i 1876, mens Siri døde i 1880, 60 år gammel.
Tore Ritland
Gyri Kløv overtar
Ritland
De som overtok på Kløv da Siri og Lars flyttet til
Vormedal, var Brita Torsdatter Laugaland og mannen Tore Torson Indre Bjelland. Brita
og Tore ble gift i 1869 og slo seg ned som husmenn på Tveita under Laugaland. Da
Kløv ble ledig i 1875, flyttet familien dit. De fikk da skille ut Kløv som eget
bruk, inkludert fjellslåttene Austre Kløvestranda og Bjørnsbakken. Kløv
utgjorde dermed 20 % av den opprinnelig Ritlandgarden.
Brita og Tore fikk mange barn. To av barna døde som
små, mens fire emigrerte til Amerika. To døtre ble gift og bosatt i Årdal. Brita
ble bare 43 år gammel. Hun døde i 1886. Tor kunne ikke være alene med garden og
de små barna. Han visste at Siri og Lars Kløv si datter, Gyri, enda var ugift.
Han fridde til henne, og fikk ja. Dermed var familien fra Numedal igjen på
plass på Kløv. Gyri ble stemor til seks barn i alderen 2-17 år. Gyri og Tore
fikk to barn sammen, Lars i 1889 og Berta Serina i 1891. Berta Serina forble
ugift.
Ritland
I 1892 orket ikke eierne av Ritland å drive garden
lenger. De var blitt gamle, og ingen av barna deres ville overta garden. Dette
ble en gylden anledning for Gyri og Tore til å få et større bruk og bedre
plass. De fikk kjøpe Ritland samme året som de gamle brukerne flyttet, mens
Kløv ble solgt til nye eiere. Kløv ble fraflyttet i 1962.
I Vormelandsvik og bygdene rundt var det et rikt
haugiansk miljø. Siri og Lars Kløv ble tidlig kristne og var aktivt med i
Misjonsselskapets (NMS) forening i Vormedal. Lars var kasserer i mange år. Også
sønnen Lars jr. var en varm misjonsvenn. Han var formann i NMS foreningen i
Vormedalen i 54 år, fra 1876 til 1930. Det var ikke uvanlig at Lars jr. rodde de
sju kilometerne fra Tytlandsvik til Jøsenfjord for å være med på møte der. Lars
jr. sin sønn, Johannes Tytlandsvik, var en periode med i kretsstyret for NMS. Også
Tore Torsen Ritland, Siri og Lars Kløv sin svigersønn, var en ivrig haugianer. Han
reiste også som emissær i perioder.
Anna og Lars Ritland med barna
Siste bruker på
Ritland
Gyri og Tore Ritland drev Ritlandgarden fram til 1912.
Da overlot de bruket til sønnen Lars. Lars ble gift, antakelig rundt 1910, med
Liva Laugaland. De bodde de første to årene som gift, i heimen til Liva på
Laugaland. Lars hjalp svigerfaren med gardsarbeid, i tillegg flettet han
kurver.
Liva og Lars fikk barna Gudrun, Kristi og Tora. Liva
døde 9. september 1916, og Lars giftet seg på ny med Anna Hetlelid. Anna og
Lars fikk 13 barn: Liv, Kristine, Johannes, Signe, Annfrid, Tor, Birgit,
Ragnar, Berit, Aslaug, Arne, Aslaug og Arne. Aslaug og Arne var trillinger med
Berit, men både Aslaug og Arne døde to måneder gamle. De andre 14 barna til
Lars vokste opp. Lars var noe med i kommunalt styr og stell. Han var blant
annet medlem i skolestyret og forsorgstyret.
Fire generasjoner på Ritland. F.v Ragnar Ritland, Astrid Ritland Sandvik,
Johannes Ritland Torbjørnsen og Marte Ritland Torbjørnsen
Anna og Lars var de siste som bodde på Ritland. Sønnen
Ragnar overtok garden etter faren, men han bruker garden kun som feriested. En
annen sønn, Johannes, flyttet til Tau og ble gift med Marta Vestvik. De er
foreldre til mi svigerinne Astrid Ritland Sandvik. Da Ragnar overtok garden,
flyttet Anna og Lars til Tau. Anna døde rundt årsskiftet 1976/77, mens Lars
døde 20. oktober 1972.
En liten oversikt
Brukere på Kløv og Ritland i «Sigdal-slekta»:
1. Helga og Ola Kløv. Drev Kløv 1789-1816
2. Jon og Kari/Magla Kløv. Drev Kløv 1816-1850
3. Lars og Siri Kløv. Drev Kløv 1850-1875
4. Brita/Gyrid og Tore Ritland. Drev Kløv 1875-1892.
Drev: Ritland 1892-1912
5. Lars og Liva/Anna Ritland. Drev Ritland 1912-1962
6. Ragnar Ritland. Eier Ritland fra 1962-
Kilder
Trygve Brandal: Hjelmeland Gardar og folk
Trygve Brandal: Hjelmeland bygdesoge
Andreas Mørch: Sigdal og Eggedal, gard og slekt
Oddvar Lavold: Nedlagte fjellgardar
Jan Hagland: Profil av et unntak
Kjell Helle-Olsen: Hjelmeland: fra Børøy til Blåfjell
Øystein Bjørge: Nerdalens historie
Aftenbladet.no
Nb.no
kloev.wordpress.com
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar