Ritland – en dramatisk historie

Ritland 2014

Ritland er mest kjent for sitt krater laget av en meteoritt. Men det er også mye spennende i Ritlandsfolkets slektshistorie.

Ritland høsten 1789

En liten familie på fire kom gående opp bakkene til Ritland høsten 1789. Vel framme på tunet ble de møtt av den 60 år gamle gardskona Siri og den 25 år eldre mannen hennes, Gunnar. Siri og Gunnar sine to gutter på 23 og 20 år bodde også heime fremdeles. Gunnar hadde vært gift en gang tidligere, og hadde tre voksne døtre fra første ekteskap. Disse var alle gift og bosatt ulike stede i Hjelmeland og Årdal. Ritland er en fjellgard sørøst for Kleivaland i Hjelmeland og ligger 446 meter over havet. Den var uten vei til langt inn på 1900-tallet.

Nåværende eier av Ritland, Ragnar Ritland.

Kløv ligger ned i dumpen like bak myra. Bak neste ås ligger Helgaland 

og inn til venstre for Helgaland ligger Trodla-Tysdal

Den lille familien snakket en merkelig dialekt, så Siri og Gunnar forsto at dette måtte være langveisfarende. De ba dem inn på kaffe og mat, og samtalen kom så smått på glid. Den fremmede familien besto av far Ola Bjørnsen, mor Helga Jonsdatter og de to babyene Jon og Ola. Jon var ett år, mens Ola kun var noe få måneder gammel. Ola Bjørnsen fortalte at familien hadde vært på vandring i mange uker. De kom fra Østlandet, men måtte flytte derfra på grunn av vanskelige tider.

Nå hadde de kommet over fjellet fra Setesdal.  På vei vestover gikk de forbi en fin plass like ved Ritland som de kunne tenke seg å rydde til husmannsplass. De fikk bekreftet at denne plassen tilhørte Ritlandgarden og heter Kløv. Det er trange kår på Ritland, så ei ekstra inntekt fra en husmannsplass ville være kjærkomment. Siri og Gunnar godtok derfor at familien østfra fikk etablere seg på Kløv, og de fikk bo på Ritland til plassen var klar til innflytting. Etter hvert som de to familiene ble bedre kjent, fortalte Helga og Ola at de opprinnelig var fra Sigdal i Buskerud. Den egentlige grunnen til at de flyttet, holdt de imidlertid for seg selv.

Garden Halsteinrud. Nerdalen ligger bak til høyre utenfor bildet.

Nerdalen og Halsteinrud i Sigdal

Sigdal er et dalføre mellom Hallingdal og Numedal i Buskerud. Fra Drammen går veien via Hokksund til Åmot. På Åmot svinger veien vestover inn i Sigdal kommune. Den første bygda en kommer til er Simostranda, deretter Prestfoss og så Nedre Eggedal. Fra Nedre Eggedal går det en avstikker mot sørvest langs Nerelva. Noen kilometer opp i denne dalen ligger gardene Halsteinrud og Nerdalen like nord for Nedalstjernet og gardene er ellers omgitt av store skoger. Litt lenger vest ligger Veggli i Numedal.

Det var Ola Olsen som var bonde på garden Nerdalen siste halvdel av 1700-tallet. Han var født i 1744 og gift med enka Kari Nilsdatter Ålia (f.1736). Kari hadde tidligere vært gift med Jon Hallesen Råmanset, fra nærmeste nabogard, Halsteinrud.

Nerdalsvannet med gardene Halsteinrud t.h og Nerdalen t.v.

Kari og Jon ble gift i 1757 og i løpet av de ti neste årene fikk de fire barn, Helga (1758), Ragne (1762), Bjørn (1765) og Halle (1767). Livet på Halsteinrud var tøft. I 1769 døde både Jon og sønnen Bjørn. Året etter døde også sønnen Halle. Kari og Jon var leilendinger, og da boet etter Jon ble gjort opp, ble fattigdommen avslørt. Det manglet 30 riksdaler for at boet skal gå i balanse. I skifteprotokollen står det om familien at de var «aldeles forarmet.»  

Skulle Kari og barna overleve, var de avhengig av at hun ble gift på ny. Heldigvis trengte hun ikke gå mange meter, for på nabogarden Nerdalen var Ola Olsen ledig. De giftet seg i 1771 og bosatte seg på Nerdalen. Kari og Ola fikk tre barn, Marie (1772), Jon (1774, død 1775) og Anne (1777).

Nerdalen våren 1787

Det var vårløsning på Nerdalen. En kald og snørik vinter holdt på å slippe taket. På garden gikk livet sin vante gang. Kari og Ola var i arbeid på gården, mens alle barna fremdeles bodde heime. Kari si datter fra første ekteskapet, Helga, var gift med Ola Helliksen fra Numdal. De bodde også på Nerdalen, sammen med Helgas søster Ragne, og de to halvsøstrene Marie og Anne. Helga og Ola hadde fått ei datter i 1782, som het Gunnhild.

Ola Helliksen var nettopp kommet heim etter en to dagers tur til heimplassen i Numdal. Her hadde han drukket, og nå var han i bakrus. Vel inne i stua fortalte Helga at stefaren hennes hadde gitt henne beskjed om at hun og Ola nå måtte finne seg sitt eget sted å bo. Det var så fattig på garden, at det ikke var mulig å brødfø to familier.

Fra Andreas Mørch: Sigdal og Eggedal 5

Da eksploderte Ola Helliksen. Han slo i bordet og bannet høyt. Deretter hoppet han opp på sengekanten for å få tak i en kniv som hang på veggen. Denne kniven stakk han inn i stefaren til kona, Ola Olsen. Stefaren klarte å komme seg ut, men falt om like utenfor stua. Da gikk det opp for Ola Helliksen hva han hadde gjort. Han bøde seg ned til den dødende konas stefar, rev av seg lua og ba han om tilgivelse. Ola Olsen viste storsinn. Som sin siste handling før han døde, rakte han ut handa til Ola Helliksen, som et tegn på at han tilgav han.

Katastrofen hadde rammet Nerdalen. Kari var blitt enke på ny, ved et mord, og drapsmannen var hennes egen svigersønn. Ola Olsen og Ola Helliksen hadde ikke hatt noe utestående mot hverandre, tvert i mot. De hadde kommet godt overens. Derfor kom dette som et stort sjokk.

Tore Kløv, senere Tore Ritland (f.1843)

Gyrid Kløv Ritland (f.1851). Tore Kløv si andre kone.

Datter til Siri og Lars Kløv og oldebarn til Helga fra Nerdalen

Nerdalen høsten 1787

Sorgen på Nerdalen ville ingen ende ta. Da drapet på Ola Olsen ble kjent, ble Ola Helliksen umiddelbart arrestert av lensmannen. Han ble ført til fengselet og ikke lenge etter ble rettsaken startet. Ola hadde ingen formildende omstendigheter å vise til. Sinnet hadde tatt han, og i bakrus hadde han knivstukket konas stefar til døde. Han trøstet seg imidlertid med at Ola Olsen rakte han handa og tilgav ham.

Men den dødes tilgivelse var til ingen nyttet overfor dommeren. Ola Helliksen ble dømt til lovens strengeste straff. Han skulle halshogges med øks. Resten av kroppen skulle lemlestes og vanæres.

Det mor Kari og Helga ikke visste, var at Ola Helliksen ikke lenge etter dommen var falt, klarte å rømme fra arresten. Han holdt seg godt skjult for øvrigheten og tok ikke kontakt med kona Helga før noen måneder var gått.

Husa på garden Ritland. Personene på bildet tilhører slekta som eide Ritland fram til  1892.

(digitaltmuseum.no)

Nerdalen oktober 1788

Livet var gått sin tunge gang på Nerdalen. Helgas søster Ragne, var våren 1788 blitt gift med Håkon Andersen Halsteinrud. Ragne og Håkon overtok garden og gamlemor Kari og de andre døtrene fikk fortsette å bo på Nerdalen.

Nyheten om at Ola Helliksen var på rømmen, hadde nådd Helga og familien på Nerdalen. Helga hadde likevel hatt en romanse med ungkaren Ola Bendixsen Wiik. Den romansen førte til at Helga ni måneder senere fødte en sønn som hun gav navnet Jon.

17. oktober 1788 skulle så Jon døpes. Det som skulle vært en stor festdag, ble en ny skammens dag. Å få et barn utenom ekteskapet var ei stor skam på den tiden. Helga og barnefaren Ola Bendixsen Wiik hadde ikke noe forhold, så det var bare Helga og mora Kari som møtte til dåpen.

Kirkebok Holmen, Sigdal 1788, uekte barnedåp.

17.oktober døpt Helga Jonsdatter Nerdalens uekte barn Jon...

barnefar ble utlagt Ole Bendixen Wiig.....

Helgas situasjon var fortvilet. Hva skulle hun nå gjøre? Hun var alene med to små barn og en ektemann på rømmen med en dødsdom hengende over seg. Ikke mange dager etter at Jon var døpt, banket det på døra i Nerdalen. Det var helt mørkt ute. Da Helga åpnet døren, fikk hun et sjokk. Det var mannen hennes Ola Helliksen som sto utenfor. Han ble raskt lukket inn, og gjensynsgleden var stor. Ola fortalte at han hadde bestemt seg for å rømme til Vestlandet, og lurte på om Helga og barna ville bli med? I den fortvilte situasjonen Helga var i, var det ikke vanskelig å svare ja.

Ikke mange dager etter, tok Helga og Ola av gårde. De hadde med seg barna Gunnhild og Jon. Helga og Ola var ikke alene på turen vestover. Tre andre par fra Sigdal og Nuedal slo følge. Siden en vinter sto for døren, stoppet familien på en støl i Telemark for å være der vinteren over. Kort tid etter at de slo seg ned på stølen, ble Gunnhild syk og døde. Samtidig viste det seg at Helga var gravid på ny, og hun fødte en sønn et stykke ut på nyåret 1789. Sønnen fikk navnet Ola. Så snart Helga var kommet til krefter etter fødselen, tok familien ut på vandringen som endte opp på Ritland i Hjelmeland.  De tre andre parene havnet i Grimsli på grensa mellom Strand og Hjelmeland og to par i Årdal. 

Lars Ritland har laget mange tresko. Her er ett par.

Helga og Ola ble som nevnt husmenn på Kløv. Ola drev også som messingsmed. På Kløv brukte han etternavnet Bjørnsen og ikke Helliksen som han egentlig het. Årsaken til det var åpenbar, han ville ikke bli innhentet av sin mørke fortid. *

Jons far Ola Bendixsen Wiik fikk leie en husmannsplass i Sigdal. Han ble gift og fikk minst to barn.

Svigerinne Astrid og dattera Marte på vei til Ritland

Kløv sommeren 1838

I 1816 var det bryllupsfest på Tøtland i Hjelmeland. Helga og Olas eldste sønn Jon, giftet seg med Kari Lardatter Tøtland. Samtidig fikk de overta foreldrenes leiekontrakt for husmannsplassen Kløv. Helga og Ola var blitt gamle og døde, Ola i 1823 og Helga i 1830.

Kari og Jon fikk fem barn. Lars (1817) som overtok Kløv etter foreldrene. Jone (1821, druknet i 1843), Ola (1819), Peder (1824) og Eli (1827). De tre sist blegift og bosatt på Ur i Årdal. Peder og familien emigrerte til Amerika i 1857.

Jon på Kløv var soldat i sin ungdom, i perioden 1807 til 1814. Dette tok på helsa hans, så han var helsesvak resten av livet. Jons kone Kari døde i 1836, 50 år gammel. Barna var enda små, så denne sommerdagen 1838 giftet han seg på ny med den 43 år gamle Magla Ingebretsdatter Hjelmelandsvågen.

Kløv med Ritland i bakgrunnen. (foto Odd Inge Worsøe)

Kløv med Ritland i bakgrunnen

Ritland. Foto: Otto Floor

FB: Erling Jensen - Lokalhistorie Rogaland

Kløv våren 1856

Det var vår i lufta. Bjørka var blitt grønn og mange trekkfugler var på plass. Et stort følge var på vei langs stien forbi Fritland mot Ritland og Kløv. Kari og Jon Kløv sin sønn Lars hadde døpt sin sønn denne formiddagen, og det ble feiret med en ekstra god middag. Den nydøpte het Lars etter sin far. Bestefar Jon og kona Magla var for gamle til å bli med i kirka, men Magla hadde sørget for at middagen var klar da følget var vel heime.

Lars Jonsen Kløv ble gift med Siri Larsdatter Vormelandsvik i 1848 og Lars jr. var barn nummer tre. Det ble også deres siste barn. Det var nå 67 år siden Lars jr. sine oldeforeldre Helga og Ola kom til Ritland og ryddet husmannsplassen Kløv.

Brødrene Sandvik på Ritland. Kløv ligger ned i dalen til høyre.

Kløv sommeren 1874

Lars og Siri var blitt gamle. Eldste dattera deres var gift og hadde flyttet heimefra. Dattera Gyri (23) og sønnen Lars jr. bodde enda heime. Lars tok derfor en viktig beslutning. Det var for tungvint for gamle folk å bo på Kløv. Familien pakket derfor sine eiendeler og flyttet til en ny husmannsplass i Vormelandsvik.

I Vormelandsvik og bygdene rundt var det et rikt haugiansk miljø. Siri og Lars Kløv ble tidlig kristne og var aktivt med i Misjonsselskapets (NMS) forening i Vormedal. Lars var kasserer i mange år. Også sønnen Lars jr. var en varm misjonsvenn. Han var formann i NMS foreningen i Vormedalen i 54 år, fra 1876 til 1930. Det var ikke uvanlig at Lars jr. rodde de sju kilometrene fra Tytlandsvik til Jøsenfjord for å være med på møte der. Lars jr. sin sønn, Johannes Tytlandsvik, var en periode med i kretsstyret for NMS.

Anna og Lars Ritland

Anna og Lars Ritland, med sønnene Arne og Ragnar. (foto Oddvar Lavold)

Lars Ritland (foto Oddvar Lavold)

Det var en annen misjonsvenn, Tore Torsen Bjelland, som sommeren 1874 overtok på Kløv etter Siri og Lars. Tore reiste også som forkynner i perioder. Tore var gift med Brita Torsdatter Laugaland og de fikk åtte barn. Fire av disse emigrerte til Amerika, to døde som små, mens de to siste giftet seg og flyttet til Årdal.

Brita døde i 1886 og allerede året etter giftet Tore seg på ny, med Siri og Lars Kløv si datter Gyrid. Dermed var Kløv tilbake i slekta til Helga og Ola. Gyrid og Tore fikk to barn. Sønnen Lars og dattera Berta Serina. Tore var husmann på Kløv i perioden 1874-1890, men fikk skøyte på eiendommen i 1890.

Kvarts krystaller fra Ritland

Til Ritland

I 1892 flyttet eierne av Ritlandsgarden til Døvik og solgte Ritland. Gyrid og Tore benyttet anledningen, og kjøpte Ritland. Kløv ble samtidig solgt til Marta Malena og Ola Kløv.

Gyrid og Tore si datter forble ugift, mens sønnen Lars overtok Ritland i 1912. Lars ble først gift med Liva Laugaland. De fikk barna Gudrun, Kristi og Tora. Liva døde 9.september 1916, og Lars giftet seg på ny med Anna Hetlelid. Anna og Lars fikk 13 barn: Liv, Kristine, Johannes, Signe, Annfrid, Tor, Birgit, Ragnar, Berit, Aslaug, Arne, Aslaug og Arne. Aslaug og Arne var trillinger med Berit, men både Aslaug og Arne døde to måneder gamle. De andre 14 barna til Lars vokste opp.

Anna og Lars (bildet t.h. fra Aftenbladet 31.07.1961) var de siste som bodde på Ritland. Sønnen Ragnar overtok garden etter faren i 1962, men han bruker garden kun som feriested.

En annen sønn, Johannes, flyttet til Tau og ble gift med Marta Vestvik. De er foreldre til mi svigerinne Astrid Ritland Sandvik.

Anna og Lars Ritland med barna

En liten oversikt

Var det vanskelig å følge med på de ulike generasjoner, så følger her en enkel oversikt:

1. Helga og Ola Kløv. Drev Kløv 1789-ca.1816.

2. Jon og Kari/Magla Kløv. Drev Kløv 1816-ca.1850

3. Lars og Siri Kløv. Drev Kløv 1850-1874

4. Gyrid og Tore Ritland. Drev Kløv 1874-1892. Drev Ritland 1892-1912

5. Lars og Liva/Anna Ritland. Drev Ritland 1912-1962

6. Ragnar Ritland. Eier Ritland fra 1962-

*Om det var Ola Helliksen som Helga hadde med seg til Ritland, er ikke endelig bekreftet. Men mye tyder på at det må være riktig. Det er bekreftet at Ola Helliksen klarte å rømme, og at Ola Bendixsen Wiik ikke ble gift med Helga. 
En teori er luftet om at det er Ola Helliksen som er far til Jon, men at Ola Bendixsen ble oppgitt som barnefar for å dekke Ola Helliksen, som jo da var på rømmen med dødsdom over seg. Det skal visstnok være eksempler på slikt fra historien. At en person fikk et vederlag for å bli oppgitt som barnefar, for å dekke den egentlige faren.
Det er ikke bekreftet hva som skjedde med Helga og Olas datter Gunnhild. Hun forsvant sammen med moren fra Sigdal, men var ikke med da familien kom til Ritland.

En ny generasjon på besøk på Ritland, Johannes Ritland Thorbjørnsen

Fire generasjoner Ritland. Farbror Ragnar Ritland, Astrid Ritland Sandvik,

Johannes Ritland Thorbjørnsen og Marte Ritland Thorbjørnsen.

Her er en oversikt over noen av Johannes Ritland sine forfedre

Kilder

Trygve Brandal: Hjelmeland Gardar og folk
Trygve Brandal: Hjelmeland bygdesoge

Andreas Mørch: Sigdal og Eggedal, gard og folk
Oddvar Lavold: Nedlagte fjellgardar
Jan Hagland: Profil av et unntak
Kjell Helle-Olsen: Hjelmeland: fra Børøy til Blåfjell

Nettsted: www.familysearch.org/search

Nettsted: http://www.genealogi.no/mediawiki/index.php/Liste_over_digitaliserte_bygdeb%C3%B8ker_%E2%80%93_Buskerud

Nettsted: http://arkivverket.no/Digitalarkivet

Muntlige opplysninger fra Øystein Bjørge

aftenbladet.no
https://kloev.wordpress.com

Oppdatert artikkel fra oktober 2014.