lørdag 12. august 2017

Jonas Birkrem – en haugianerhøvding i Kristiansand

Jonas Birkrem

I 1801 var Hans Nielsen Hauge innom Bjerkreim. Dette besøket skulle sette dype spor. Jonas Pedersen Birkrem var en av dem som ble frelst gjennom Hauges forkynnelse.

Jonas Birkrem fikk en lang arbeidsdag i Guds rike. Det var imidlertid ikke heimbygda hans som skulle bli hans virkeområde, men en by lenger sør i landet.

Bjerkreim-kongens barnebarn
En av de mest kjente Bjerkreimbuer fra gammel tid var Trond Eriksen Lauperak. Trond var bonde i den lille bygda Lauperak på sørsiden av Ørsdalsvatnet. Om Trond er det skrevet flere bøker og artikler. Du kan lese mer om Trond i en artikkel på bloggen min.

Trond Lauperak - Kongen av Bjerkreim

Trond og kona Berte fikk ni barn. Hvorav åtte vokste opp. Barna ble gift til ulike garder i Bjerkreim og nabobygda Helleland. Flere av barna ble etter hvert kjente driftehandlere. De driftet store flokker kyr fra Bjerkreim og Helleland til Kristiansand og andre sørlandsbyer, i hovedsak for slakt.

Kiste laget av Trond Eriksen Lauperak

Oppvokst i Bjerkreim
Berte og Tronds eneste datter, Ingeborg, var nummer to i søskenflokken. Hun ble født i 1751 og gift med Peder Nilssen Bjerkreim i 1768. Peder var søskenbarn til Ingeborgs mor, og han ble født i 1748. Ingeborg og Peder var leilendinger på Bjerkreim bruk 1. De overtok bygslingen av garden etter hans mor i 1771 og de fikk sju barn i perioden 1769-1782. Ingeborg og Peder ble skilt en gang før 1801.

Av Peder og Ingeborgs sju barn, vokste seks opp. Tre av sønnene flyttet til Kristiansand, en til Bergen, mens de to døtrene ble gift til Helleland. Hvor Peder ble av etter skilsmissen, har jeg ikke funnet ut. Han døde ikke i Bjerkreim, og var død før 1804. Ingeborg fikk bo hos en bror på Helleland etter at hun ble skilt. Her bodde hun sammen med ei datter og arbeidet som skredder. Hun levde til 1824, og døde i Kristiansand. Her hadde hun bodd sine siste år hos de tre sønnene sin der.

Driftekaren ble frelst
Det yngste barnet til Ingeborg og Peder het Jonas. Han ble døpt i Helleland kirke 8. juli 1782. Jonas og en bror var i tidlig ungdom gjetere på garden til morbror Erik og bestefar på Lauperak. De var også med morbrødrene Tollef og Gitle som medhjelpere på flere av deres drifteturer til Kristiansand med kyr.

Hans Nielsen Hauge

I 1801 var vekkelsen ved Hans Nielsen Hauge allerede blitt en landsvekkelse. På sine mange vandringer, var Hauge også innom Bjerkreim i 1801. Det var allerede noen vakte kristne i bygda da Hauge kom, men ved hans besøk ble mange frelst. En av dem som ble frelst ved Hauges forkynnelse, var ungdommen Jonas Birkrem. Han var da blitt 19 år gammel.

Han ble boende i Bjerkreim ei kort tid etter omvendelsen, men flyttet nokså snart til Stavanger. Her gikk han i hattemakerlære. I Stavanger hadde han nær og god kontakt med det haugianske miljøet i byen. Etter ferdig utdannelse, flyttet han og to av hans brødre til Kristiansand.

Fem søskenbarn fra Bjerkreim
Vekkelsen ved Hauge nådde mange av Trond Lauperak sine etterkommere. Minst fem av hans barnebarn ble ledende haugianere eller såkalte «sterkt troende». Det var Tronds eldste sønn Erik som overtok garden på Lauperak. Erik hadde sju barn fra to ekteskap. Erik og familien ble frelst gjennom haugevekkelsen og to av hans sønner, Claus og Lars ble ledende haugianer i Bjerkreim.

De fem søskenbarna var:

-Lars Lauperak f.1779. Han ble frelst før Hauges besøk i 1801. Han var med den kjente haugianeren i Stavanger John Haugvaldstad på preiketurer. Disse to var redskap da en kjent haugianerpredikant fra Heskestad, Svend Dybing, ble frelst i 1800. Lars og Claus hadde samlinger om Guds ord i heimehuset til Jonas Birkrem etter gudstjenestene. Jonas sin mor, Ingeborg, hadde da solgt huset til Guri Olsdatter Bjerkreim og hennes mann. Lars ble gift med i kone fra Voss. Det er ikke usannsynlig at Hauge hadde en finger med i denne koblingen.

-Claus Lauperak f.1779. Han ble gift som 41 og hadde ikke egne barn. Han overtok garden på Lauperak etter faren.

-Nils Birkrem f.1774. Han var sønn til Erik Trondsen Lauperaks søster Ingeborg Trondsdatter.

-Jonas Birkrem 1782. Han var bror til Nils, og begge var ledende haugianere i Kristiansand. Brødrene Nils og Jonas var nære venner av Hans Nielsen Hauge.

Wilas Tollefsen Birkrem

-Willas Tollefsen f.1794. Han var sønn til Tollef Trondsen Lauperak, og altså søskenbarn til Claus, Lars, Jonas og Nils. Willas ble tidlig med i haugianerflokken, men kom senere i kontakt med en særpreget predikant fra Bjerkreim, Knud Spødervold. Willas og Knud ble nære medarbeidere og også motstandere av haugianerne. Denne gruppe ble kalt for «de sterktroende». Spødervold hadde mange spesielle læresynspunkt. Disse fulgte ikke Willas. Han var evangelisk i sin forkynnelse. Willas var flere ganger utenom Bjerkreim for å forkynne Guds ord, bl.a. var han noen turer i Eiken i Vest Agder.
Min tipp tippoldefar Tønnes Tollefsen Bjerkreim var bror til Willas. Det betyr at alle disse haugianerne er i mi slekt.

Kristenleder i Kristiansand
Jonas Birkrem kom til Kristiansand i 1804 etter råd fra Hans Nielsen Hauge. Han hadde vært mange ganger i denne byen som driftekar, og hadde antakelig flere gode kontakter der før han flyttet. I Kristiansand startet han som hattemakermester, men gikk senere over til bondehandel og manufakturforretning.

I 1806 ble han gift med Inger Olsen fra Gjerpen ved Skien. Hun var like gammel som Jonas og var haugianer som ham. Inger og Jonas fikk 12 barn. Barna fikk en streng oppdragelse. De fikk bl.a. ikke gå ut om søndagene, annet enn til kirken. Søndagene brukte familien til å samle haugevennen til oppbyggelse i heimen. Som oftest leste Jonas fra en huspostille, og fortsatte med å «formane og oppmuntre til å søke Jesus og følge ham på den trange vei som fører til livet.»

Kristiansand i gammel tid

Jonas Birkrem hadde nær kontakt med Hans Nielsen Hauge helt fram til Hauges død i 1824. Ingolf Kvamen har samlet flere brev fra Hauge til hans venner rundt om i landet. I hele 15 av disse brevene er Jonas nevnt.

Fra et brev fra H. N. Hauge til venner i Kristiansand

Jonas var mye brukt som forkynner. Søndager og onsdager talte han i Norems sal i Kristiansand. Han reiste også mye til bygdene rundt byen og hadde flere turer til Setesdal, til Vestlandet og Østlandet. I tillegg gikk han mye på sykebesøk og hjalp mange fattige i byen. Denne omsorgen for andre tok imidlertid knekken på hans økonomi. Forretningene hans gikk over styr. Han hadde gitt kreditt til for mange. Til slutt hadde han utestående krav på flere tusen spesidaler. Etter konkursen flyttet Jonas og kona til ei datter og hennes familie, og de bodde der fra 1841 til de døde. Han døde i 1871, og hun i 1861.

Kirkehistoriker Heggtveit gir Jonas og kona følgende karakteristikker. Inger var begavet og dyktig. Hun beholdt nesten usvekket sine åndsevner fram til hun døde to uker før påske i 1861. Hun var høy av vekst, velbygget og vakker. Det sorte glitrende håret hennes tapte aldri sin naturlige farge. Øynene var blå og ansiktet fint furet. Hun utstrålte vennlighet og tiltalenhet, samtidig som hun var alvorlig. Hun var streng, men også kjærlig. Inger var en som man lett fikk stor tillit til.

Tegning av Kristiansand i gamle dager

Jonas var middels høy og litt sped av bygning. Han hadde mørkebrunt hår som ungdom, men ble senere helt snøhvit i håret. Han var livlig og kvikk, med vakre uttrykksfulle blå øyne. Over hans furede ansikt hvilte en fred og glede og han hadde et vennlig og elskelig uttrykk. På slutten av livet ble han sterkt svekket, og måtte de to siste årene av han levde, pleies som et barn. Han døde like før jul i 1871.


Kilder
H.B. Heggtveit: Den norske kirke i den nittende aarhundre
Johan Veka: Glytt frå kristenlivet i Rogaland
Lisabet Risa: Bjerkreimboka I
Sem Austrumdal: Bjerkreim
Ingolf Kvamen: Brev frå H. N. Hauge I-IV






Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar