lørdag 12. mars 2016

Gammeltante på Hundvåg - Marta Lunde

Søvik ved Skjoldastraumen. (foto: widerø)

Min far hadde ei gammeltante som bodde på Lunde på Hundvåg. I denne artikkelen vil jeg se litt på hennes historie og familie.

I oppveksten husker jeg at fars tante, Anna Lea, av og til snakket om slektningene på Hundvåg. Hun var noen ganger på besøk hos dem, og de hos henne. Jeg traff aldri noen fra denne greina av slekta. Etter at Anna Lea døde i 1973, hørte jeg ikke mere til folket på Hundvåg. Men jeg har flere ganger lurt på hvordan disse slektsforholdene var.

Vi starter i Skjold
Lars Knutsen var fra garden Kyrkjeteig i Skjold. I 1859 giftet han seg med Anna Jørgensdatter fra Søvik (g.nr.20, br.nr.1), også det ei bygd i daværende Skjold kommune. Anna og Lars overtok garden til Annas foreldre i 1860 for 250 daler, og de tok etternavnet Søvik. Lars ble født i 1832, mens Anna var ett år yngre.

Anna og Lars fikk til sammen åtte barn. Den førstefødte ble kalt for Jørgen, og ble født samme året som de giftet seg. Han døde imidlertid samme året som han ble født. Neste barnet ble født i 1860. Det var også en gutt, og fikk samme navn som sin avdøde bror, Jørgen. Men heller ikke denne Jørgen fikk leve opp. Han døde etter kun 25 dager. Barn nummer tre, og Jørgen nummer tre, ble født i 1862. Han levde opp og ble min oldefar.

Fra Skjold. Muligens Treet (Sagatreet)


Det var ikke uvanlig at barn fikk samme navn som sin avdøde søsken. I dette tilfellet het Annas far Jørgen, og siden gutten som levde opp ville være odelsgutt, var det naturlig at han skulle hete det samme som sin bestefar.

Etter Jørgen den tredje, kom fem nye barn på rekke og rad. Knut ble født i 1864. Han ble gift med Gurine Marie Johannesdatter og de bodde i Aksdal i Førresfjorden. Neste var Anna Marta, født i 1866. Hun ble gift til Hundvåg, og vi skal følge henne nærmere i siste del av denne artikkelen. Nils Olai var nummer seks. Han ble født i 1869, gift med Ingeborg Gurine Knutsdatter og bosatt på Litlasund i Skåre. Nummer sju ble født i 1871 og het Inger. Hun var ugift, men fikk sønnen Lars utenom ekteskapet. Sistemann ble født i 1874 og fikk navnet Laurits. Han overtok heimegarden (Birkeland) etter foreldrene og ble gift med Cecilie Serina Sivertsdatter Voll.

I 1884 solgte Anna og Lars garden på Søvik for kr.2400,-. De flyttet med hele familien til Lars sin heimegard Kyrkjeteig, hvor de fikk slå seg ned som husmenn på husmannsplassen Sagatreet, også kalt Treet. I tillegg til å være husmann, styrte Lars stampa på Kyrkjeteig. Han ble derfor kalt for «Lars Stamper». I følge Norsk Folkemuseum er stampe et apparat man brukte for å «stampe vadmel; man skulle få tøyet mykt, samtidig som ullfibrene skulle filtre seg i hverandre og tøyet ble tett og varmt.»

Treet ble utskilt som eget selveiende bruk i 1899, og Anna og Lars måtte da betale kr.550,-. Når Treet ble eget bruk, valgte Anna og Lars å kalle garden sin for Birkeland, og de tok også det som sitt etternavn. Anna døde i 1903. Kort tid etter Annas død, giftet Lars seg på ny med enka Anna Serina Knutsdatter fra Trovåg i Vikebygd. Anna og Lars sin sønn Jørgen, døde i 1912. Da var Anna Serina og Lars i folge hos Jørgens familie på Sandvik. Lars døde i 1913, og den andre kona hans Anna Serina flyttet da til garden Hatlastad som fattiglem og folgeenke.

Lunde, Hundvåg (foto: norark.no)


Anna Marta flytter til Hundvåg
På garden Lunde på nordsiden av Hundvåg vokste Bertel Simonsen Lunde opp. Han ble født 2. desember i 1857 og var sønn av Ane Johnsdatter og Simon Larsen Lunde. Bertel fant kona si i Skjold kommune, på garden Sjurseike i nåværende Vats. Kona het Anne Marthe og var fire år eldre enn Bertel. Anne Marthe og Bertel fikk sønnen Simon i 1888, men han døde allerede året etter. I 1892 skulle Anne Marthe føde sitt andre barn, men det gikk galt. Både mor og barn døde i barsel.

Fra Aftenbladet 11. august 1919


Bertel hadde overtatt heimegarden på Lunde, og trengte ny kone. To år etter at han var blitt enkemann, giftet han seg med Anna Marta Søvik, datter av Anna og Lars på Treet. Den nye kona var 13 år yngre enn den første, men begge var altså fra gamle Skjold kommune. Etter at de ble gift, kalt Anna Marta seg for Marta Lunde. Marta var som nevnt søster til min oldefar Jørgen Søvik, og gammeltante til min far. Jørgen giftet seg med Johanne Sandvik på Sandvikgarden på Kårstø og han skiftet etternavn til Sandvik.

Aftenbladet 10. april 1957


Marta og Bertels barn
Bertel levde til 11. august 1919. Han var nesten 62 år da han døde, og han og Marta var gift i til sammen 25 år. Marta ble ei gammel dame, hun døde først 9. april 1957, og ble 90 år gammel.

Marta og Bertel fikk fem barn. Den eldste var ei datter som ble født i 1895 og fikk navnet Anna. Anna var ugift i 1919 og døde før 1957. Noe mer vet jeg ikke om henne.

Barn nummer to var også ei datter. Hun het Andrea og ble født i 1896. Andrea ble gift med jærbuen Kaius Tjøtta fra Tu ved Bryne. Andrea og Kaius fikk ikke barn. I 1939 sto Kaius i spissen for teltmøter på Bryne med evangelist i Misjonsforbundet Henry Johansen som taler. Disse teltmøtene førte til at «Teltmisjonen», eller Bryne misjonsmenighet som den nå heter, ble stiftet. Dette skjedde i heimen til Andrea og Kaius, og Kaius ble den første formann. Han var formann helt til han døde i 1971, 75 år gammel. Andrea døde året etter Kaius, og også hun ble 75 år gammel.

Aftenbladet 28. september 1979


Han som overtok heimegarden på Lunde het Simon og var nummer tre i søskenflokken. Simon ble født i 1899 og ble gift med Marta Austbø, også hun fra Hundvåg. Marta og Simon fikk seks barn. Eldst var Bergfinn. Han og familien bodde i Ski i Akershus. Nummer to var Bjarne, som overtok garden på Lunde etter foreldrene. Deretter kom Lars og Sigmund som begge bodde på Lunde. Anne Marie var nummer fem og hun ble gift med Per Borge. Siste barnet var Astrid som ble gift med Finn Botnen.

Marta og Bertel sine to siste barn var Lars som døde som liten og Berta Mathilde. Berta var enslig. Hun bodde på Hundvåg og døde i 1988.

Bjarne Lunde i Aftenbladet 24. januar 2007


Hvordan gikk det med Lunde-garden

Et søk på Google viser at det i de senere år har vært en del strid om garden på Lunde. Stavanger kommune ville ekspropriere garden for å legge den ut som friluftsområdet. Eieren, Bjarne Lunde, aksepterte ikke kommunens tilbud. Hvordan det til slutt gikk med denne saken, har jeg ikke gjort anstrengelser for å finne ut av.


Kilder:
Nils Dybdahl-Holte: Tysvær gards og ættesoge.
Notater fra Nils Olav Østrem  
Nils Olav Østrem: Skjold gard og ætt 1-2
Nils Olav Østrem: Tysvær gard og ætt 4-5
aftenbladet.no
digitalarkivet





Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar