Asgaut Thorsen Nag og hans slekt

Barka i forgrunnen og Nag på neset i bakgrunnen

(foto: Strand kommune)

 

Husmannen Asgaut Thorsen vokste opp på Helland og Runnene på Nag. Kona Marta var fra Bjørkhaug på Barka. Begge var av husmanns ætt.

I tidligere artikler har jeg skrevet om Asgauts brødre Bjørn og Thore Nag. Foreldrene deres, Eli og Thore Nag hadde til sammen 9 barn. Foruten Asgaut, Bjørn og Thore, hadde de også sønnen Daniel, og døtrene Kristi, Eli og Karine. I tillegg døde to barn i fødselen eller like etter fødselen.

 

Artikkel om Bjørn og Thore Nag

Først noen korte fakta om Asgauts søsken som ikke tidligere er omtalt:

Daniel ble født i 1837 og gift i 1887 med Marta Tobia Larsdatter Åsen fra Heia. Marta og Daniel fikk sønnene Thore og Lars som begge utvandret til Amerika i 1908 etter at foreldrene deres var døde.

Kristi ble født i 1822 og ble gift i 1846 med Anders Tostensen Spredel. Kristi og Anders var husmenn på Bringå på Barka. Kristi døde i 1900 av lungebetennelse, mens Anders døde året etter av spedalskhet. De fikk 10 barn i perioden 1847-1866. Fire av barna døde som små eller unge. Etterkommere er bl.a. Ragnar Oftedal, Knut Dalen, Finn Heggland, Laura Kalsås, Harald Lea.

Eli ble født i 1834 og gift med Eivind Eivindsen fra Sola. De bodde på Tananger. Karine ble født i 1841 og døde som ugift i 1892. Hun levde av veving.

Asgaut sin bror Thore og Thores kone Malene

 

Litt om Malene og Thore Nag

 

Asgaut Thoresen Nag

Eli og Thore sitt fjerde barn fikk navnet Asgaut etter farfaren. Han ble født i 1828 på husmannsplassen Langelandsmoen, men vokste opp på Hathammar under Helland og fra 1839 på Ronnene på Nag. Asgaut giftet seg som 24-åring i 1852 og bruden var Marta Asgautsdatter Bjørkhaug fra Barka. Hun var 13 år eldre enn brudgommen.

Marta og Asgaut bodde først som innerster på Bjørkhaug på Barka hos Martas mor. En gang før 1865 fikk de husmannskontrakt på Egrene under bruk 5 på Barka. I tillegg til husmannsoppgavene drev Asgaut også som murer og som fisker. På husmannsplassen var det i 1865 1 ku, 9 sauer, og 1 gris. Ti år senere var besetningen redusert til 1 ku og 7 sauer.

I 1896 ble Asgaut enkemann da Marta døde av lungebetennelse. Asgaut fikk seg da husholdersken Guro Nilsdatter Skigelstrand fra Sandeid. I 1903 døde også Asgaut. Han ble 75 år og døde av «stensmerter».

Taletta Asgautsdatter Nag

(foto: Nag: Det indre lys)

 

Marta og Asgaut fikk tre barn. Førstefødte var en sønn kalt Bjørn og født i 1851. Neste barn var ei datter født i 1853 og fikk navnet Talette. Minstemann ble født i 1855 og kalt Axel.

Bjørn var matros i ungdommen og i 1875 var han i Bodø. Han ble gift med Anna Olsdatter Gjerde fra Vikedal. De bosatte seg på bruk 10 på Barka og fikk 7 barn. Etterkommere er bl.a. Rolf Magne Norland, John Andreas Barka, Tor Morten Barka, Arnt Ole Angelsen.

Talette ble født i 1853 og var syerske i ungdommen. Hun ble gift i 1876 med Tomas Serinius Tormodsen Nag. De bodde på bruk 3 på Nag og fikk 7 barn hvorav fire døde som barn og unge. Etterkommere er bl.a. Thormod T. Nag og Torborg Lura. Talette og Tomas sin sønn Axel kommer jeg tilbake til under.

Axel ble født i 1855 og ble gift med Marta Maria Torbjørnsdatter Lervig fra Sandeid. I ungdommen var Axel matros og var i Bodø i 1875. Antakelig sammen med broren Bjørn. Han flyttet til Stavanger i 1883, året før han giftet seg, og var ei kort tid kjøpmann. I 1910 var han fisker, bosatt i Stavanger og hadde barna Torvald (f.1886), Marta Marie (f.1888), Bertha (f.1890), Olaf (f.1893), Akseliane (f.1895), Thomas (f.1898, baker i Chicago) og Erling (f.1900). Etterkommere bl.a. Marton Leonard Fiskå (etter Marta Marie).

Axel Thomasen Nag

Talette og Tomas Nag kalte sitt tredje barn for Axel. Han døde kun 8 måneder gammel. Neste barn ble også kalt Axel og opplevde samme skjebne som sin bror. Han døde etter 14 måneder. Året etter hans død, i 1889, ble enda en sønn født, som også fikk navnet Axel. Axel den tredje levde opp. Han flyttet til Madla i 1908 og videre til Amerika i 1910. Etter få år kom han heim igjen og ble i 1917 gift med typograf Maren Pedersen fra Stavanger. De bodde først på Barka, deretter Hinna, før de emigrerte til Amerika i 1921. De fikk tre sønner, Thomas Serinius (f.1918), Bertram (f.1923) og Alfred (f.1925).

Maren og Axel Naig

(foto: Alsvik: Folk i Strand)

 

Martin Nag har i boka «Det indre lys» (Kvekerforlaget 1983) skrevet om denne Axel og hans historie. Jeg vil her ta med noen korte glimt fra det Martin Nag skriver. Han siterer et brev som Ane Nag skrev til sin sønn i Amerika datert 27.02.1910. Ane var bestemor til Tormod Nag og Kari Bjørheim og tante til Axel:

«Axel Tommesen Naig er reist til Amerika. Taletta har faat brevkort fra Agenten at de ere vel komne i land der baarte. Han skal til Marselius (Tveit/Twedt) og tjene der faa det første..»

Mens Axel var i Amerika denne perioden, var han utsatt for ei motorsykkelulykke. Ane Nag skriver om dette bl.a. «Det var ikke gjeldt at høre om Axel, men det var stort at han slap fra det med Livet…Vis ikke barmhjertig faalk havde tat sig av ham, saa havde han døit der paa plassen..»

Som 25 åring var Axel i tjeneste hos en annen utvandret strandbu, kvekeren Knut Meltveit. Ane skriver i et brev datert 08.03.1914: «Axel har været hos Meltveit i vinter og stelt kreaturene. Han er vist bra nu. De vilde saa gjerne have ham der hos Meltvedt, men saa skrev Marselius (Twedt) han trengte ham, og han var den som var mest nærmeste til at have ham.»

F.v. Søsknene Tormod, Martin, Selma, Sevrin

og Axel Nag (Foto: Alsvik)

 

Etter at Axel og familien reist til Amerika igjen i 1921, var det flittig brevveksling mellom han og mora Taletta. Disse brevene er bevart, og her er noen sitat:

Om overfarten skriver Axel til mor 26.09.1921: «Det var ikke noen hyggelig tur vi havde denne gang. Saa det blir baade første og siste gang at jeg kommer til at reise med Cunardlinjen. Baaden var stor og god i storm og sjø, men daarlig mad og follt av vegglus, saa vi blev nesten opspiste..»

Brev fra Axel til mor 09.01.1922: «Thomas siger at naar pappa har tjent penge, skal vi reise hjem til bestemor, og det samme siger vist baade jeg og Maren, helst Maren. For det er alt fremmed for hende, sproget og folket, saa det er ikke saa løie.»

Brev fra Axel til moren 06.02.1922: «Saa maa du hilse saa meget til Tore (Runnene Nag, morens farbror) og sige at jeg er ganske bra, og jeg vilde ønske at høre det samme fra ham ogsaa, og jeg skulde ligt at seet ham en gang igjen, men det for alt staa sin skjebne.» Tore Naig var da 92 år og levde til han var 97.

Jørpeland med Barka og Nag i bakgrunnen.

(foto: Strand historielag)

I et brev av 07.01.1923 ser vi at Axel har skiftet arbeidsgiver: «Hos Marcelius har vi ikke vert siden tidlig i sommer, for vi blev helst uvenner, og saa har vi holdt os der fra..»

Etter dette arbeidet Axel på jernbanen om dagen og med å klippe plen på kirkegården om kvelden. I april 1928 skriver Axel til moren om ei arbeidsulykke: «Jeg har vert arbeidsudygtig en tid nu, for jeg fik den ene tommelfinger knust. Vi leste op jernbanesjinner, kom imellom to og fik den ene fingeren knust, men var godt det ikke var verre. Jeg kunde faat hele haanden knust.

Axel Naig ble boende i LeGrand i Iowa til sin død i 1974

 

Kilder:

Jan Alsvik: Folk i Strand

Martin Nag: Det indre lys. Strand.kvekerne – deres nærmiljø i Ryfylke og i Amerika