søndag 21. september 2014

Ritland – en dramatisk historie


Ritland 2014
Ritland er mest kjent for sitt krater laget av en meteoritt. Men det er også mye spennende i Ritlandsfolkets slektshistorie.

Ritland høsten 1789
En liten familie på fire kommer gående opp bakkene til Ritland høsten 1789. Vel framme på tunet blir de møtt av den 60 år gamle gardskona Siri og den 25 år eldre mannen hennes, Gunnar. Siri og Gunnar sine to gutter på 23 og 20 år bor også heime fremdeles. Gunnar hadde vært gift en gang tidligere, og hadde tre voksne døtre fra første ekteskap. Disse var alle gift og bosatt ulike stede i Hjelmeland og Årdal. Ritland er en fjellgard sørøst for Kleivaland i Hjelmeland og ligger 446 meter over havet. Den var uten vei til langt inn på 1900-tallet.

Den lille familien snakker en merkelig dialekt, så Siri og Gunnar forstår at dette må være langveisfarende. De ber dem inn på kaffe og mat, og samtalen kommer så smått på glid. Den fremmede familien består av far Ola Bjørnsen, mor Helga Jonsdatter og de to babyene Jon og Ola. Jon er ett år, mens Ola er kun noe få måneder gammel. Ola Bjørnsen forteller at familien har vært på vandring i mange uker. De kommer fra Østlandet, men måtte flytte derfra på grunn av vanskelige tider.

Nå hadde de kommet over fjellet fra Setesdal.  På vei vestover gikk de forbi en fin plass like ved Ritland som de kunne tenke seg å rydde til husmannsplass. De fikk bekreftet at denne plassen tilhørte Ritlandgarden og heter Kløv. Det er trange kår på Ritland, så ei ekstra inntekt fra en husmannsplass ville være kjærkomment. Siri og Gunnar godtar derfor at familien østfra får etablere seg på Kløv, og de får bo på Ritland til plassen er klar til innflytting. Etter hvert som de to familiene ble bedre kjent, fortalte Helga og Ola at de opprinnelig er fra Sigdal i Buskerud. Den egentlige grunnen til at de flyttet, holdt de imidlertid for seg selv.

Garden Halsteinrud. Nerdalen ligger bak til høyre utenfor bildet.
 
Nerdalen og Halsteinrud i Sigdal
Sigdal er et dalføre mellom Hallingdal og Numedal i Buskerud. Fra Drammen går veien via Hokksund til Åmot. I Åmot svinger veien vestover inn i Sigdal kommune. Den første bygda vi kommer til er Simostranda, deretter Prestfoss og så Nedre Eggedal. Fra Nedre Eggedal går det en avstikker mot sørvest langs Nerelva. Noen kilometer opp i denne dalen ligger gardene Halsteinrud og Nerdalen like nord for Nedalstjernet og gardene er ellers omgitt av store skoger. Litt lenger vest ligger Veggli i Numedal.

Det var Ola Olsen som var bonde på garden Nerdalen siste halvdel av 1700-tallet. Han var født i 1744 og gift med enka Kari Nilsdatter Ålia (f.1736). Kari hadde tidligere vært gift med Jon Hallesen Råmanset, fra nærmeste nabogard, Halsteinrud.

Nerdalsvannet med gardene Halsteinrud t.h og Nerdalen t.v.
 
Kari og Jon ble gift i 1757 og i løpet av de ti neste årene fikk de fire barn, Helga(1758), Ragne(1762), Bjørn (1765) og Halle(1767). Livet på Halsteinrud var tøft. I 1769 dør både Jon og sønnen Bjørn. Året etter dør også sønnen Halle. Kari og Jon er leilendinger, og når boet etter Jon blir gjort opp, blir fattigdommen avslørt. Det mangler 30 riksdaler for at boet skal gå i balanse. I skifteprotokollen står det om familien at de var «aldeles forarmet.»  

Skulle Kari og barna overlev, var de avhengig av at hun ble gift på ny. Heldigvis trengte hun ikke gå mange meter, for på nabogarden Nerdalen var Ola Olsen ledig. De giftet seg i 1771 og bosatte seg på Nerdalen. Kari og Ola fikk tre barn, Marie(1772), Jon (1774 død 1775) og Anne (1777).

Nerdalen våren 1787
Det er vårløsning på Nerdalen. En kald og snørik vinter holder på å slippe taket. På garden går livet sin vante gang. Kari og Ola er i arbeid på gården, mens alle barna fremdeles bor heime. Kari si datter fra første ekteskapet, Helga, er gift med Ola Helliksen fra Numdal. De bor også på Nerdalen, sammen med Helgas søster Ragne, og de to halvsøstrene Marie og Anne. Helga og Ola har fått ei datter i 1782, som heter Gunnhild.

Ola Helliksen var nettopp kommet heim etter en to dagers tur til heimplassen i Numdal. Her hadde han drukket, og nå var han i bakrus. Vel inne i stua forteller Helga at stefaren hennes hadde gitt henne beskjed om at hun og Ola nå måtte finne seg sitt eget sted å bo. Det var så fattig på garden, at det ikke var mulig å brødfø to familier.

Da eksploderer Ola Helliksen. Han slår i bordet og bannet høyt. Deretter hopper han opp på sengekanten for å få tak i en kniv som hang på veggen. Denne kniven stakk han inn i stefaren til kona, Ola Olsen. Stefaren klarte å komme seg ut, men falt om like utenfor stua. Da gikk det opp for Ola Helliksen hva han hadde gjort. Han bøyer seg ned til den dødende konas stefar, river av seg lua og ber han om tilgivelse. Ola Olsen viste storsinn. Som sin siste handling før han døde, rakte han ut handa til Ola Helliksen, som et tegn på at han tilgav han.

Katastrofen hadde rammet Nerdalen. Kari var blitt enke på ny, ved et mord, og drapsmannen var hennes egen svigersønn. Ola Olsen og Ola Helliksen hadde ikke hatt noe utestående mot hverandre, tvert i mot. De hadde kommet godt overens. Derfor kom dette som et stort sjokk.

Nerdalen høsten 1787
Sorgen på Nerdalen vil ingen ende ta. Kari sitter med armen rundt dattera Helga og prøver å trøste henne så godt hun kan. De har nettopp fått beskjed fra presten om at dommen mot Helgas mann Ola Helliksen nå er fullbyrdet.

Da drapet på Ola Olsen ble kjent, ble Ola Helliksen umiddelbart arrestert av lensmannen. Han ble ført til fengselet og ikke lenge etter ble rettsaken startet. Ola hadde ingen formildende omstendigheter å vise til. Sinnet hadde tatt han, og i bakrus hadde han knivstukket konas stefar til døde. Han trøstet seg imidlertid med at Ola Olsen rakte han handa og tilgav ham.

Men den dødes tilgivelse var til ingen nyttet overfor dommeren. Ola Helliksen ble dømt til lovens strengeste straff. Han skulle halshogges med øks. Resten av kroppen skulle lemlestes og vanæres.

Nå var altså den grusomme dommen avsagt og bøddelen hadde utført sin plikt. To enker satt derfor i dyp fortvilelse og angst. Hva vil nå skje med oss og barna?

Nerdalen 17. august 1788
Livet var gått sin tunge gang på Nerdalen. Helgas søster Ragne, var blitt gift våren 1788 med Håkon Andersen Halsteinrud. Ragne og Håkon overtok garden og gamlemor Kari og de andre døtrene fikk fortsette å bo på Nerdalen.

Det var nesten umulig å overleve som enke med ei datter. Helga hadde derfor funnet seg en ny kjærest etter å ha vært enke i ett år. Denne dagen, 17. august, skulle vært en stor festdag. Helga og den nye kjæresten, Ola Bendixsen Wiik, hadde fått en sønn som skulle døpes denne søndagen. Problemet var bare at Jon, som sønnen het, var født uten at Helga og Ola var gift.

Helga hadde derfor bare med seg mor Kari i kirka denne dagen. Skammen ville ingen ende ta. Livet var nesten ikke til å holde ut. Helga tar derfor en bestemmelse denne søndagen i kirka. Hun vil reise bort. Langt bort.

Noen få dager etter barnedåpen tar hun med seg barna Gunnhild og Jon og flytter til kjæresten Ola, som hun gifter seg med. Etter ei kort tid i det nye ekteskapet, rammer sorgen på ny. Gunnhild blir syk og dør. Tidlig på våren 1789 føder Helga sønn nummer to, som blir døpt Ola.

Etter denne fødselen tar Helga og Ola sin store beslutning. De vil prøve lykken lenger vest i landet. De selger det lille de har av eiendeler og legger ut på en vandring som ender på Ritland i Hjelmeland. Her blir Helga og Ola husmenn på Kløv. Ola driver også som messingsmed. På Kløv bruker han etternavnet Bjørnsen og ikke Bendixsen som han egentlig het.

Svigerinne Astrid og dattera Marte på vei til Ritland
 
Kløv sommeren 1838
I 1816 var det bryllupsfest på Tøtland i Hjelmeland. Helga og Olas eldste sønn Jon, giftet seg med Kari Lardatter Tøtland. Samtidig får de overta foreldrenes leiekontrakt for husmannsplassen Kløv. Helga og Ola er blitt gamle og dør, Ola i 1823 og Helga i 1830.

Kari og Jon får fem barn. Lars(1817) som overtar Kløv etter foreldrene. Jone(1821 drukner 1843), Ola (1819), Peder(1824) og Eli(1827). De tre sist blir gift og bosatt på Ur i Årdal. Peder og familien emigrerer til Amerika i 1857.

Jon på Kløv var soldat i sin ungdom, i perioden 1807 til 1814. Dette tar på helsa hans, så han er helsesvak resten av livet. Jons kone Kari døde i 1836, 50 år gammel. Barna var enda små, så denne sommerdagen 1838 gifter han seg på ny med den 43 år gamle Magla Ingebretsdatter Hjelmelandsvågen.
 
Ritland. Foto: Otto Floor
FB: Erling Jensen - Lokalhistorie Rogaland

Kløv våren 1856
Det er vår i lufta. Bjørka er blitt grønn og mange trekkfugler er på plass. Et stort følge er på vei langs stien forbi Fritland mot Ritland og Kløv. Kari og Jon Kløv sin sønn Lars har døpt sin sønn denne formiddagen, og det blir feiret med en ekstra god middag. Den nydøpte heter Lars etter sin far. Bestefar Jon og kona Magla var for gamle til å bli med i kirka, men Magla har sørget for at middagen er klar når følget er vel heime.

Lars Jonsen Kløv ble gift med Siri Larsdatter Vormelandsvik i 1848 og Lars jr. er barn nummer tre. Det ble også deres siste barn. Det er nå 67 år siden Lars jr. sine oldeforeldre Helga og Ola kom til Ritland og ryddet husmannsplassen Kløv.
 
Brødrene Sandvik på Ritland. Kløv ligger ned i dalen til høyre.

Kløv sommeren 1874
Lars og Siri er blitt gamle. Eldste dattera deres er gift og har flyttet heimefra. Dattera Gyri(23) og sønnen Lars jr. bor enda heime. Lars tar derfor en viktig beslutning. Det er for tungvint for gamle folk å bo på Kløv. Familien pakker sine eiendeler og flytter til en ny husmannsplass i Vormelandsvik.

I Vormelandsvik og bygdene rundt er det et rikt haugiansk miljø. Siri og Lars Kløv ble tidlig kristne og var aktivt med i Misjonsselskapets(NMS) forening i Vormedal. Lars var kasserer i mange år. Også sønnen Lars jr. var en varm misjonsvenn. Han var formann i NMS foreningen i Vormedalen i 54 år, fra 1876 til 1930. Det var ikke uvanlig at Lars jr. rodde de 7 km fra Tytlandsvik til Jøsenfjord for å være med på møte der. Lars jr. sin sønn, Johannes Tytlandsvik, var en periode med i kretsstyret for NMS.

Det var en annen misjonsvenn, Tore Torsen Bjelland, som sommeren 1874 overtok på Kløv etter Siri og Lars. Tore reiste også som forkynner i perioder. Tore var gift med Brita Torsdatter Laugaland og de fikk åtte barn. Fire av disse emigrerte til Amerika, to døde som små, mens de to siste giftet seg og flyttet til Årdal.

Brita døde i 1886 og allerede året etter giftet Tore seg på ny, med Siri og Lars Kløv si datter Gyrid. Dermed var Kløv tilbake i slekta til Helga og Ola. Gyrid og Tore fikk to barn. Sønnen Lars og dattera Berta Serina. Tore var husmann på Kløv i perioden 1874-1890, men fikk skøyte på eiendommen i 1890.

Kvarts krystaller fra Ritland
 
Til Ritland
I 1892 flytter eierne av Ritlandsgarden til Døvik og selger Ritland. Gyrid og Tore benytter anledningen, og kjøper Ritland. Kløv blir samtidig solgt til Marta Malena og Ola Kløv.

Gyrid og Tore si datter forblir ugift, mens sønnen Lars overtar Ritland i 1912. Lars blir først gift med Liva Laugaland. De får barna Gudrun, Kristi og Tora. Liva dør en gang mellom 1914 og 1919, og Lars gifter seg på ny med Anna Hetlelid. Anna og Lars får 13 barn: Liv, Kristine, Johannes, Signe, Annfrid, Tor, Birgit, Ragnar, Berit, Aslaug, Arne, Aslaug og Arne. Aslaug og Arne var trillinger med Berit, men både Aslaug og Arne døde to måneder gamle. De andre 14 barna til Lars vokste opp.

Anna og Lars (bildet t.h. fra Aftenbladet 31.07.1961) var de siste som bodde på Ritland. Sønnen Ragnar overtok garden etter faren i 1962, men han bruker garden som feriested.

En annen sønn, Johannes, flyttet til Tau og ble gift med Marta Vestvik. De er foreldre til mi svigerinne Astrid Ritland Sandvik.

En liten oversikt
Var det vanskelig å følge med på de ulike generasjoner, så følger her en enkel oversikt:

1. Helga og Ola Kløv. Drev Kløv 1789-ca.1816.
2. Jon og Kari/Magla Kløv. Drev Kløv 1816-ca.1850
3. Lars og Siri Kløv. Drev Kløv 1850-1874
4. Gyrid og Tore Ritland. Drev Kløv 1874-1892. Drev Ritland 1892-1912
5. Lars og Liva/Anna Ritland. Drev Ritland 1912-1962
6. Ragnar Ritland. Eier Ritland fra 1962-

Etterord
Alle hovedpunkt i denne fortellingen er historisk korrekt, så langt jeg har klart å finne ut. For å få noe mere «kjøtt på beina», er enkelte detaljer oppdiktet.

Her er en oversikt over noen av Johannes Ritland sine forfedre

Kilder
Trygve Brandal: Hjelmeland Gardar og folk
Andreas Mørch: Sigdal og Eggedal, gard og folk
Nettsted: http://arkivverket.no/Digitalarkivet


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar