onsdag 21. mai 2014

Selemork


Selemork 1947
 
Like ovenfor Jørpeland sentrum ligger et lite avsides småbruk som heter Seljeskog, oftest kalt Selemork. En kort periode var garden sentral i mors familie.

Garden
Det er grunn til å tro at Selemork fra starten av var en støl som tilhørte en av gardene på Tungland. Første kjente bruker av Selemork het Torger Tollefsen Selemork som levde mellom 1614 og 1683. Granskere tror at han kom til Selemork etter 1650. På garden ble det dyrket korn og potet, mens dyreholdet besto av hest, storfe og sauer. Etter hvert fikk bonden også noen geiter og en julegris.

I 1865 ble det foretatt en telling av dyreholdet. Da var det 11 storfe, 84 sauer, 30 geiter og en gris. Sannsynligvis spankulerte også ei og annen høne på tunet. Ellers var det ei egen kvern på garden og mye skog til husbygging og ved.

Selemork mot Jørpeland
  
Husmannsplassen Varhaug
I nordre enden av Selemork lå en liten husmannsplass som het Varhaug. I følge Jan Alsvik har det bodd to familier på denne husmannsplassen. Den første familien fikk husmannskontrakt i 1810. Omtrent 1860 kom en ny familie hit. Det var Rakel og Sigbjørn Seljeskog. De fikk 13 barn. I tillegg hadde Rakel ei jente fra første ekteskap. Fire av barna deres døde som små. Rakel døde i 1883. Kort tid etter Rakels død, giftet Sigbjørn seg på ny og flyttet til Jøssang. I sitt andre ekteskap fikk Sigbjørn fire barn som alle døde som små. Tre av dem døde av tuberkulose.
 
Sigbjørn sin sønn Reinert, overtok bruket på Jøssang etter faren, men flyttet etter kort tid til Jørpeland. Reinert var gift med Amanda og de hadde fem barn. Tre av sønnene slo seg ned på Jørpeland, Nils, Sigbjørn og Ragnvald.
 
Berta, Torbjørg, mormor, morfar og Synnøve

Torbjørg og Berta
De siste brukerne som eide Selemork var søstrene Berta og Torbjørg Seljeskog. De var døtre til Thore Jøssang og Serina Seljeskog. Serina og Thore hadde også en sønn som het Torrey Selmer. Denne familien bodd den første tiden i Hillevåg og Thore drev kafe i Stavanger. I 1921 flyttet familien til Strandalandet. Her drev de en gard på Ådnanes, samtidig som de forpaktet en gard på Jørpeland. Men allerede i 1923 døde Thore, og Serina og barna flyttet til Selmork.

Det var Serinas besteforeldre Anna og Maurits Seljeskog som i 1841 hadde overtatt Selemorkgarden. Anna og Maurits fikk 10 barn, men bare fire vokste opp. Eldste dattera var sinnsyk hele livet og døde 40 år gammel. Gunnar var odelsgutt og overtok garden, mens Sigmund fikk bo på husmannsplassen Varhaug(se over). Siste mann var Paul som flyttet til Stavanger og ble skipper og eier av båten «Forra».

Gunnar overtok Selemork i 1857, samme år som han giftet seg med Berta Nag. De fikk 12 barn. Fire av barna døde som små, mens tre døde som ungdommer eller unge voksne. Eldstemann av dem som vokste opp het Tomas. Han ble gift med Serine Nag som var søster til min oldemor Eli Nag. De bodde i Stavanger, på Nag og på Barka. Brødrene Martin(1862-1933) og Bertel(1873-1951) overtok garden. Ingen av dem var gift. Holger stiftet familie i Stavanger, mens siste i søskenflokken var Serine.

Serine ble enke i 1923 og flyttet da til brødrene sine i Selemork sammen med de tre barna. Torry Selmer døde 18 år gammel i 1926, og døtrene Torbjørg og Berta forble ugift. Mor Serina døde i 1929. Berta og Torbjørg flyttet til Stavanger hvor Torbjørg arbeidet på Kafé Skagen, og Berta var sydame. Under og etter krigen var de tilbake i Selemork.
 
Morfar sammen med sauene han var så glad i

Tre lange år
Min morfar, Tomas Fjelde, hadde arbeidet på Stålverket siden 1921. Han ble etter hvert lei av dette arbeidet og ønsket seg et gardsbruk. I 1945 fikk han tilbud om å forpakte Selemork og slo til. Han flyttet sammen med kona Inga og døtrene Ingrid og Eli. De tre sønnene deres var blitt så store at de enten var i arbeid eller under utdanning. Eldste sønnen Tore, giftet seg samme år som foreldrene flyttet til Selemork og han og kona Ester leide foreldrenes leilighet på Tungland.

Huset i Selemork rommet to leiligheter med kjøkken i mellom. Morfar og hans familie bodde i den ene enden, mens Bertel, Berta og Torbjørg bodde i den andre enden. De hadde felles kjøkken.
 
Onkel Sverre bak plogen i Selemork

Livet i Selemork ble ikke som morfar hadde forventet. Han var glad i dyr og likte gårdsarbeid, men garden var ikke økonomisk lønnsom å drive. Resten av familien var ikke like begeistret som morfar for dette flytteprosjektet. Mi mor hadde ett par år igjen av skolegang, og fikk lang skolevei. Hun fikk imidlertid overnatt noen netter hos Ester og Tore i «gamle heimen» på Tungland.

Oppholdet i Selemork ble derfor kortvarig for familien. Etter tre år flyttet de tilbake til Tungland og der ble de boende. Etter morfar var det to nye forpaktere i Selemork, men i 1956 var det slutt på gardsdriften. Etter den tid har garden vært feriebolig for eierne.
 
Selemork i moderne tid. (Foto Miriam B Bygdevoll)

Kilde: Jan Alsvik, Folk i Strand


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar