lørdag 25. oktober 2014

Finnmark i brann


Thoralf Jenssen i Torskefjord på 1990-tallet
 
Høsten 2014 er det 70 år siden brenningen og evakueringen av Finnmark. Dette er en del av norsk krigshistorie som har fått for lite oppmerksomhet.
 
Følgende artikkel skrev jeg sommeren 2013:
 
Da den andre verdenskrig gikk mot slutten, trakk tyskerne seg ut av Finnmark og Nord-Troms. De brukte da den brente jords taktikk for å hindre russerne i å overta det nordlig Norge.

Den brente jords taktikk
Tyskerne var i ferd med å tape krigen. Styrkene i nord var under hardt press østfra, blant annet fra russiske styrker. De tyske soldatene trengtes også på andre fronter, og Hitler besluttet derfor å trekke mange av soldatene ut fra Nord Norge.

Fra september 1944 til februar 1945 brant de derfor systematisk ned nesten alle bygninger i Finnmark og Nord-Troms. Husdyr som ikke brant inne, ble skutt. En del av de norske beboerne klarte å komme unna tyskerne, ved bl.a. å rømme til fjells. Men de fleste ble tvangsevakuert sørover.
 
Kart: 1881.no

Thoralf Jenssen sin historie
Laksefjord ligger mellom Porsanger og Nordkapp i vest og Tana og Varangerhalvøya i øst. Vest i fjorden ligger Veidnes. I fjordbotn ligger Kunes og Ifjord. På østsiden ligger bl.a. Lebesby, Bekkarfjord, Torskefjord, Hopseidet og Kjøllefjord (Fra sør mot nord).

Thoralf Jenssen jr. vokste opp i Kjøllefjord, men flyttet etter noen år sammen med familien til Strømmen i Torskefjord. Strømmen er et smalt sund som nesten deler Torskefjord i to. Her bodde familien i 1944.

 I 1976 gav Gyldendal forlag ut boka «Drama i Torskefjorden» som forteller om brenningen av Torskefjord. Thoralf mente at det er mye i denne boka som ikke stemmer med virkeligheten. Kanskje det var en av grunnene til at han ønsket å fortelle historien selv? I 1998 gav han ut et lite hefte hvor han forteller om hendelsene den siste krigsvinteren.

Thoralfs hefte heter «Vi minnes» og er på 33 sider. Det er skrevet i fortellings form, adressert til dattera Kirsten. Thoralf ble født i 1921 og døde i 2011. Under følger et lite resyme av heftet «Vi minnes».
 
Thoralf Jensen jr.

«Vi minnes»
Da ryktene begynte å gå om evakuering og brenning av Finnmark høsten 1944, var Thoralf og familien bosatt i Strømmen i Torskefjord. Folket i Torskefjord visste lite hva som skjedde i Kjøllefjord. For å bli oppdatert tok derfor Thoralf og en kammerat, Thoralfs far sin 18 fots båt «Pilen» ut fjorden til Brengam og gikk derfra til fots til Kjøllefjord. Her fikk de bekreftet ryktene. Folk i Kjøllefjord var i full gang med pakking for evakuering. Noen flyktet med båter, andre tok med seg det de klarte og flyktet til fjells. De fleste ble imidlertid tatt av tyskerne og tvangsflyttet sørover.

Thoralf og kompisen dro tilbake til Torskefjord og varslet de andre beboerne der. Ved Strømmen kan ikke store båter passere fordi det er for grunt. Den innerste delen av Torskefjord ligger delvis skjult for innsyn fra Laksefjord, så beboerne her trodde ikke tyskerne ville finne dem på deres herjingstokt vestover. Det samme trodde mange fra Kjøllefjord, og flyktet derfor til Torskefjord.

Folket i Torskefjord la nå planer for hvordan de skulle komme seg unna tyskerne, om de likevel skulle dukke opp. Familien til Thoralf bygde en gamme som lå på en bortgjemt plass. De sørget også for å lagre proviant.

Thoralf hadde lovet å ta vare på båten «Olav», for en mann fra Kjøllefjord som hadde gjemt seg i ei hule utenfor Kjøllefjord. En dag ville Thoralf ut for å se etter båteieren, men de så ikke noe til han. På heimvei så de flere tyske båter og regnet med å bli tatt. De søkte skjul inn under ei øy og samtidig røk toppakningen på «Olav». De så imidlertid ikke mere til tyskerne og klart å komme seg til Torskefjord på sakte fart.

Store Torskefjord t.h, Lille Torskefjord t.v. og Laksefjord i bakgrunnen
 
Angrep i Kalak
Etter at Bekkarfjord var brent, fikk familiene i Torskefjord melding om at noen sauer hadde overlevd og gikk og beitet i Kalak. Thoralfs far hadde også fiskebåten «Nordlys», og med den gikk han og noen av de andre fra Torskefjord for å se etter sauene. De gikk tidlig om morgen for å prøve å unngå tyskerne. Mens folkene var i land i Kalak, kom en tysk «schnellbåt» fra Bekkarfjord. Den oppdaget båten i Kalak og la til ved siden av «Nordlys». Tyskerne gikk om bord og veltet et solarfat. De var også i maskinrommet og ødela oljerøret. Så forlot de båten og kastet ei branngranat om bord i «Nordlys». Denne traff ikke lasterommet som tenkt, men en lugar. Her tok den fyr i en gammel trål og flammen lyste opp.

Da tyskerne var reist klarte folket å få slukket brannen uten at den hadde gjort alvorlig skade. En i flokken rodde over fjorden og løp til Torskefjord for å varsle de som bodde der, mens Thoralfs far fikk start på motoren på «Nordlys» og gikk med båten til Bekkarfjord. Derfra gikk de til fots til Torskefjord.

I Torskefjord kom det så melding om at tyskerne brant i nabofjorden Lille Torskefjord. Thoralf løp dit i ly av mørket og så at husa sto i flammer. Før det hadde familiene blitt evakuert til gammene lenger inn i Torskefjorddalen.
 
Norske soldater marsjerer inn i Bjørnevatn ved
Kirkenes høsten 1944. (fot: Scanpix)

Evakuering til Båtsfjord
Etter dette startet folka i Torskefjord planleggingen av evakuering østover til Båtsfjord. Flere av båtene i Torskefjord kjørt av garde. Mange av beboerne i Torskefjord ble med østover, men noen ble igjen. Dette gjaldt blant andre Thoralfs familie.

For ikke å bli oppdaget av tyskerne, gikk de om natta. Thoralf hadde ansvar for båten «Olaf». Med denne gikk han til Bekkarfjord for å evakuere en familie derfra og i sterk vind kom de til Mehamn før det lysnet av dag. Neste natt nådde de vel fram til Båtsfjord. Båtsfjord var ei av få bygder i Finnmark som ikke ble brent denne tragiske vinteren.

I Båtsfjord meldte Thoralf seg til tjeneste med å frakte allierte soldater vestover. Flere av disse var kommet til Kirkenes via Murmansk. Øst Finnmark var på dette tidspunkt forlatt av tyskerne og dermed frigjort område. Thoralf ble innrullert i det Norske forsvaret og båten «Olaf» ble registret på han.

Krigstjeneste på «Olaf»
12. november ankom «Olaf» Smalfjord i Tana, hvor 26 soldater fra Berg kompani II under major Rongstads ledelse ble plukket opp. Ferden gikk så til Hopseidet. Varer og soldater ble satt på land, mens båten skulle gå rundt Nordkyn og inn til Hopseidet fra vestsiden, for så å frakte soldatene videre vestover.

Omlag ei uke etter at Thoralf hadde reist til Båtsfjord, kom tyskerne og brant i Torskefjord og Strømmen. Det lå da kun en båt igjen. Denne fikk ikke tyskerne ødelagt. Folket i fjorden hadde fått varsel og var rømmet til fjells. Thoralfs familie ble imidlertid overrumplet av tyskerne, men samtlige kom seg likevel unna.

To av Thoralfs brødre gikk så til Bekkarfjord for å hente og reparere «Nordlys». De kjørte «Nordlys» til Torskefjord og alle som ville fikk bli med til Hopseidet og videre til Båtsfjord med en annen båt. Thoralfs mor og de yngste søsknene ble med til Båtsfjord, mens Thoralfs far og broren Harder ble igjen på «Nordlys». I Båtsfjord ble Thoralfs familie innkvartert i ei rorbu.

Da Thoralf og «Olaf» kom til vestsiden av Hopseidet, var faren der med «Nordlys». Mora og søsknene var allerede på vei til Båtsfjord. Båtene ble fylt av soldater og gikk deretter til Kunes, hvor det ble opprettet en base. Tyskerne holdt da på å leite opp folk som hadde rømmet til fjells på Veidnes. Mange ble tatt og ei kone ble skutt. «Nordlys» startet med å samle inn folk som hadde rømt og fraktet dem til Hopseidet, for videre frakt til Båtsfjord.

Laksefjord og Porsanger
Ved juletider dro båtene til Båtsfjord for julefeiring. Men en båt måtte bli igjen for å holde oppe forbindelsen mellom Kunes og Hopseidet. Det ble Thoralf med «Olaf» som fikk det oppdraget. Det ble mange turer ut og inn fjordene. Hele tiden måtte de være på vakt mot tyskerne, og flere ganger var de nære på å bli oppdaget. I siste del av januar 1945 fikk de avløsning. De gikk til Torskefjord og fylte båten med ting de hadde gjemt unna for brenningen, og reiste så videre til Båtsfjord.

De neste månedene var Thoralf og «Olaf» stasjonert i Holmefjord i ytre Porsanger. I hovedsak var oppdraget deres transport mellom Holmefjord og Hopseidet. Med mange tyske båter i området, ble turene mer spennende enn de kunne ønske. I slutten av april fikk Thoralf permisjon for å gå til Båtsfjord for overhaling av båten. Da de kom dit var den tyske kapitulasjonen et faktum. Thoralfs familie gikk derfor om bord i «Nordlys» og reiser heim til Strømmen i Torskefjord.
 
Hopseidet (foto panoramio.com)

Tragedien på Hopseidet
Selv om tyskerne hadde kapitulert, var det enda flere soldater igjen i Finnmark. En tragedie skulle inntreffe to dager før den endelige freden kom. Gamvik kommune skriver om dette på si heimeside: «Den 6. mai 1945 gikk to tyske undervannsbåter inn mot Hopseidet angivelig for å angripe norske vaktstyrker. Under dette angrepet ble seks sivile våpenløse fiskere mishandlet og drept av tyskerne. De tre eldste på 47, 39 og 35 år var gift, mens de tre yngste på 18, 17 og 16 år var ugift. Den oppførte dødsårsak var "skutt av tyske vernemakt".»

Thoralf var involvert i denne hendelsen og skriver at han synes «det er det mest ansvarsløs av norsk krigshistorie jeg har hørt om. Enda i dag(1998) blir jeg oppbrakt over dette, når jeg vet at bare et under forhindret at flere liv gikk tapt.»

Det som skjedde var følgende. Ryktene gikk om at tyske soldater var på vei mot Hopseide over land. Disse var gått i land fra en ubåt. Nå skulle de ta de alliertes lille vaktpost på Hopseidet. Thoralf og hans mannskap får ordre om å gå til Hopseidet for å delta i vaktholdet. Thoralf svarer at noe slikt er selvmord, og at han nekter å følge ordre. Da sier en offiser i det han forlater Thoralf og mannskapet på «Olaf», at den som nekter ordre kan bli skutt.
 

Thoralf fikk så beskjed fra de alliertes hovedbase i Finnmark om at russiske fly skulle bli sendt ut for å se etter tyskerne. De norske på Hopseidet la en plan for hva de skulle gjøre når tyskerne kom. De hadde mye våpen, og ble enige om å trekke seg tilbake til et område med store steiner, for så å holde området under ild. Noen ble satt til vakt på båtene.

Like etter kom de russiske flyene, men disse fløy så høyt at de ikke kunne se noen tyskere. Siden flyene ikke så noe, fikk «Olaf» beskjed fra hovedkvarteret om å komme tilbake til Porsanger med båten. Resten av vaktmannskapet på Hopseidet ble like etterpå angrepet av tyskerne, som kom både over land og med ubåt inn fjorden. Det tragiske utfallet ble som nevnt over.

Fred
Thoralf (t.h.) og «Olaf» ble så satt inn i tjeneste i Alta, hvor ulike oppdrag ventet, før kursen ble satt mot Tromsø. Her skulle freden feires, og det var snakk om at Thoralf skulle settes til vakthold over tyske fanger. Det ble ikke noe vakttjeneste. I stede kom sønnen til han som eide «Olaf» og ville ha tilbake båten. Thoralf leverte den fra seg og fikk skyss nordover med en båt som hadde fått tillatelse til å reise til Finnmark.  Han gikk i land i Båtsfjord og kom seg videre derfra og heim til Strømmen.

Thoralfs hus i Torskefjord ble bygget opp igjen etter freden kom.
I dag er det feriehus for Thoralfs etterkommere.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar