Serine T. Fjelde fikk ikke noe langt liv. Hun ble gift som 18 år gammel med en jekteskipper, og fødte seks barn de neste 11 årene. Hun døde av komplikasjoner ved den siste fødselen, kun 29 år gammel.
Serine Fjelde var den eldste i søskenflokken til min morfar Thomas Emil Fjelde. Foreldrene var Eli og Thore Thorbjørnsen Øvre Fjelde (kalt Flåden). Eli og Thore overtok garden på Fjelde samme året som de ble gift. To måneder etter bryllupet ble så deres første barn født. Datoen var 23. desember 1883 og ved dåpen 30. desember, fikk jenta navnet Serine. Hun ble konfirmert 2. oktober 1898, med karakteren «god». På dette tidspunkt var familien på Øvre Fjelde vokst til seks barn, mens sistemann kom i 1899.
Etter konfirmasjonen fortsatte Serine å bo heime på Fjelde, og fikk noe inntekt ved å drive som «sypige», ifølge folketellingen i 1900. Omtrent ett år etter folketellingen, som ble foretatt 1. desember 1900, traff Serina en hjemvendt norskamerikaner. Han var nesten 12 år eldre enn Serina, men det ble antakelig forelskelse ved første blikk, og 15. april 1902 sto bryllupet i Strand kirke, med far Thore og forpakter Paul Kvam Løvbrekke som forlovere. Hvem var så brudgommen?
Erik Rasmussen Jørpeland
Brudgommen het Erik Rasmussen Jørpeland og ble født på Tungland 26. februar 1872. Han var nummer to av en søskenflokk på 10, hvorav halvparten døde som små og ei søster emigrerte til Amerika. Far hans, Rasmus Eriksen (1841-1920) vokste opp på Kvalshaug på Jørpeland, mens mora, Anna Olsdatter Tungland (1848-1917) var datter til bonden på bruk 1 på Tungland. Den første tiden etter at Anna og Rasmus ble gift, bodde de på Tungland, antakelig hos hennes foreldre. Senere var de husmenn på Jørpelandsholmen, før de rundt 1890 fikk leie bruk 17 i Jørpelandsvågen.
Rasmus var sjømann og fikk etter hvert sin egen båt. Erik var tidig med faren på sjøen, og ble allerede som barn en dyktig sjømann. Da han var 12 år gammel, var han og en bror på 9 år sammen med faren på skøyta, på en tur til Stavanger. Mens de var i byen ble faren syk og Erik måtte overta roret. Det blåste opp til storm, men han klarte å krysse båten trygt heim. Erik ble konfirmert i 1886, med karakteren «godt». Kort tid etter mønstret han på et skip i utenriksfart, hvor kaptein Børresen fra Stavanger regjerte. Børresen var svært fornøyd med den unge Jørpelandsgutten, og sa om Erik at han var den flinkeste sjømann han hadde hatt om bord.
Etter noen år i utenriksfart, gikk Erik i land i Amerika og arbeidet som farmer i noen år. Erik sin eldre søster, Anna Olava, hadde reist til Amerika i 1887, så det er mulig at han slo seg ned i nærheten av henne. Men han lengtet tilbake til gamlelandet og sjøen, og da folketellingen i 1900 ble foretatt, var Erik på plass på heimegarden i Jørpelandsvågen. Han oppgav da at han arbeidet som sjømann i innenriksfart og notfisker.
Det var like etter århundreskiftet at Erik og Serina knyttet bånd, som endte med vielsen 15. april 1902. 10. mai samme året, ble også Erik sin søster Anna gift. Hennes mann het Johne Nilsen Tjøstheim. Vi kommer tilbake til henne i artikkelen om Serinas bror Thormod. Serina var kun 18 år da bryllupet sto, mens Erik var 30 år gammel. Serina og Erik ble etter bryllupet boende hos hans foreldre i Vågen.
Eget bruk på Fjelde
Eieren av bruket som Serine og Erik bodde på, hadde utvandret til Amerika. Han valgte derfor å selge bruket gjennom en medhjelper på Jørpeland. Garden kom på auksjon i 1910, og Erik og far Rasmus kjøpte garden sammen. Dermed var de for første gang selveiende bønder. Samme året som de kjøpte bruk 17 i Jørpelandsvågen, begynte planleggingen av oppstart av et nytt stålverk på Jørpeland. Tomta som ble valgt for den nye industrien, var bruket til Erik og Rasmus og nabobruket, bruk 19. Begge disse bruka ble derfor solgt til Stavanger Electro Stålverk AS i 1911. Rasmus, Serine og Erik fikk kr.18.000 for sin gard.
Jeg regner med at Erik og Serine fikk bo i huset ved strandkanten i Vågen (der Erika i Straen senere bodde) fram til Erik hadde nytt hus klart. Han fikk nemlig kjøpe 35 mål utmark på Nedre Fjelde bruk 1 samme år som han solgte garden i Vågen. Det nye bruket til Erik og Serine fikk bruksnummer 10. På dette småbruket satte han opp et lite hus, et fjøs og han dyrket etter hvert ca. 20 mål. Bruket lå på begge sider av der riksveien nå går, på det som kalles Østvoldfeltet. Erik kalte bruket sitt for Østvold, og solgte etter hvert mange tomter som ble utskilt av bruket. Derav navnet Østvoldfeltet. Antakelig flyttet Serine og Erik til Fjelde i 1912. De var i alle fall på plass i 1913 da deres siste barn ble født.
Deres første barn ble født i Vågen 14. desember 1902. Han fikk navnet Einar Serinius og ble hjemmedøpt av høvdingen på bedehuset, Anstein Moen. Gutten fikk kun leve til 1904, da han døde av engelsksyken (rakitt). Nummer to kom på julaften i 1903, og ble døpt Anna. Hun ble gift med Øystein Bringstrup Andersen fra Sandnes. Han hadde danske foreldre. Anna og Øystein fikk en sønn i 1931, Ernst, som var ugift.
Nummer tre av barna til Serine og Erik var også ei jente. Hun ble født 8. september 1906 og ble gift med Engelbert Knudsen fra Bodø. De fikk to sønner, Erling (1926-1984) gift med Olga Hatlem og Sverre (f.1931) gift med Borgny Pauline Fjelde. Eli og Engelbert fikk skilt ut tomt på garden til hennes foreldre.
20. mars 1909 fødte Serine ei jente, men hun var dødfødt. Året etter, nærmere bestemt 14. september 1910, ble Randi Gurine født. Randi ble gift med John Rygh. Også de fikk to barn, Ingolf Martin (gift men barnløs) og Jette gift med Audun Vadla. Også Randi og John fikk tomt på Østvold.
Det siste og sjette barnet til Serine og Erik var også dødfødt. Det var en gutt som ble født i 1913. Bare noen dager etter denne fødselen, døde Serine av barselfeber. Dødsdatoen var 15. februar 1913 og hun ble kun 29 år gammel. Igjen på Østvold satt far Erik, med sine tre døtre Anna (11), Eli (7) og Randi (3). Erik forble alene i fem år, men 12. juli 1918 ble han gift på nytt med enken Ingeborg Lovise Antonsen fra Heggheim ved Skudenes på Karmøy.
Frelst i vekkelsen i 1905
Så langt jeg vet, vokste Serine opp i en kristen heim. Dette er imidlertid usikkert, men foreldrene henne var i alle fall i voksen alder varme kristne. Erik derimot var ikke vokst opp i noen kristen heim. Høsten 1904 brøt det ut en stor vekkelse på bedehuset på Fjelde. Det var emissæren Andreas Kvinlaug fra Kinamisjonen som da var Guds redskap. Vekkelsen fortsatte også på nyåret 1905, og i denne vekkelsen ble både Serine og Erik frelst. De var også med å starte den første foreningen på Jørpeland for Kinamisjonen i 1905. Dette var en kvinneforening som også var tilsluttet Misjonsselskapet.
I 1911 kom en ny vekkelse på Jørpeland, denne gang ved Svend Foldøen. Da ble det stiftet et misjonslag for Kinamisjonen. Serine og Erik var aktivt med, og hadde sin åndelige heim i her. Erik var imidlertid også engasjert i Den Indre Sjømannsmisjonen, og var en kort periode medlem av kretsstyret i denne organisasjonen. Erik var fast på møtene på bedehuset helt til sin dødsdag.
Gode år sammen med Lovise
Erik ble som nevnt gift for andre gang i 1918, med Ingeborg Lovise Antonsen. Til daglig brukte hun kun navnet Lovise. Hun ble født i 1884 på garden Heggheim på Skudenes på Karmøy. Hennes barndoms etternavn var Håvardsen. Foreldrene het Tala Kristine og Berdines Håvardsen, og faren var sjømann. Lovise ble gift 25. november 1908, med en sjømann fra Greåker i Østfold. Han het Karl Antonius Antonsen og var ett år eldre enn Lovise. De nygifte slo seg ned på Heggheim, men fikk ikke mange år sammen. Karl fikk hjernebetennelse og døde 26. januar 1914, etter fem års ekteskap. Så langt jeg har funnet ut, hadde de ikke barn.
Hvor Erik og Lovise treftes, vet jeg ikke. Hun flyttet imidlertid til Østvold på Fjelde og ble boende der resten av livet. Erik fortsatte som sjømann og skipper på egen skute. Han eide i yngre år ei jekte som het «Svalen». I 1922 kjøpte han MF «Berner» som var bygget av tre i Brixham i England i 1888. Skuta var på 120 tonn og hadde en 35 HK Rapp motor. Men selv om den hadde motor, ble skuta helst ført med seil. Motoren ble helst brukt til vanskelig manøvrering. Skipet gikk i hovedsak mellom Arendal og Rogaland, og fraktet materialer og ved til hermetikkindustrien.
Ragnvald Fjermestad var en periode mannskap på «Berner». Han fortalte en gang i et intervju at de en gang fikk motorstopp utenfor Rekefjord i Sokndal på grunn av vann i motorrommet. De fikk imidlertid start igjen i siste øyeblikk. Ellers fortalte han at bøndene langs kysten stablet ved som de skulle selge på kaien. Når oppkjøperne kom, kom kvinnene og lastet veden om bord. Mennene var enten på fiske eller i skogen for å hugge mer ved.
Lovise fikk 30 år på Jørpeland.
Hun døde 6. januar 1948, og ble 62 år gammel. Erik overlevde også sin andre
kone. Han døde hastig 30. april 1955, og var da 83 år gammel. Han var fullt
arbeidsfør helt til det siste. Den dagen han døde, hadde han arbeidet med å
sette opp et gjerde. Vel heime gikk han inn i fjøset for å gi hesten mat. Da
fikk han et hjerteslag og falt død om.
Kilder
Arnvid Lillehammer:
Bygdebok for Karmøy. Skudenes og Skudeneshavn (1982)
H. M. Fiskaa m.fl.:
Norges bebyggelse Sørlig seksjon (1958)
Jan Alsvik: Folk i Strand
(1995)
Kjell J. Håland: Flukt og
utflukt i fjell og daler. (1995)
Tidsskriftet Skipet 1987
Strand historielags
nettside (strandhistorie.no)
Nasjonalbiblioteket
(nb.no)
Digitalarkivet.no
Aftenbladet.no
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar