Ragnhild Rodabakken – mange tunge tak

Rodabakken rundt  år 1900

Livet til Ragnhild Rodabakken startet i Forsand kommune, fortsatte i Strand og endte i Minnesota i Amerika. Hun fikk 70 år med mange tunge tak.

Det var mandag i påskeuken 1823, nærmere bestem 24. mars. Gamlepresten Ole Schavland hadde noen uker tidligere lyst til bryllup i Strand kirke denne mandagen. Bruden var 22 år og brudgommen 27. Hun var innflytter til Strand og foreldreløs. Av hennes slekt var det derfor kun hennes tre søsken, som var med i kirken denne høytidsdagen. Hun og søsknene drev en husmannsplass på Jøssang etter foreldrene. Brudgommen derimot, hadde vokst opp på bruk 1 på Tjøstheim, like øst for kirken. Her hadde slekta bodd nesten 200 år.

Brudgommens navn var Thore Jonsen Tjøstheim og han ble født i 1796. Foreldrene var Gunvor og John (Jone) Tjøstheim. Thore var nummer åtte i en søskenflokk på ti, hvorav halvparten døde som små eller unge. På denne tiden var det fire bruk på Tjøstheim. Bruket til Gunvor og John var delvis selveid, og resten leid av bispestolen. Da bryllupet sto, hadde Gunvor og John for lengst overgitt garden til sin eldste sønn som levde, Tollak. De gamle fikk folge hos Tollak og fortsatte å bo på garden sammen med de yngste barna, Thore og Anna. De andre to barna, var gift før Tollak. Tjøstheim bruk 1 var en forholdsvis stor gard, så Thore hadde vokst opp i rimelig gode kår.

Strand kirke med Tjøstheim inn mot høyre

Ragnhilds tøffe oppvekst

Brudens navn var Ragnhild Eriksdatter Jøssang. Ragnhild ble født i Vika, på sørsiden av Lysefjorden i nærheten av Eiane. Foreldrene var Steinvor Toresdatter Vika og Erik Eriksen Ims. Steinvor og Erik bodde på garden hos Steinvor sine foreldre, de første årene etter at de ble gift. Her fikk de først sønnen, Ivar, i 1798 og deretter Ragnhild, 23. november 1800. Da var det tid for oppbrudd, og familien fikk leie husmannsplassen Jøssanghagen fra 1801. Med på flyttelasset var også Steinvor sin gamle mor, Kristi Vika, på 74 år.

Det var tøffe økonomiske tider i Norge på denne tiden, og husmenn var noen av dem som sto lavest på rangstigen. Det var derfor ikke enkle kår, familien Steinvor og Erik flyttet til på Jøssang. Men alternativene var få. Siri og Thore Jøssang på bruk 1, skulle ha si leie av plassen, og familien måtte klare seg med resten.

I 1803 var det stor spenning i familien på Jøssanghagen. Da var deres tredje barn ventet. Da barnet ble født, fikk hun navnet Berta, etter farmor på Ims. Men Berta fikk kun leve i 12 uker. Gleden i heimen ble raskt vendt til sorg, men livet måtte gå videre. I 1805 skjedde en ny opprivende hendelse. Eieren av husmannsplassen, Thore Jøssang, hadde vært på samling i Hølekirka, sammen med svigerfaren, Thore Svines. På heimvei kantret båten, og begge druknet. Enka etter Thore Jøssang, Siri, giftet seg på nytt året etter at mannen døde. Den nye mannen het Thore Kvam. Thore Kvam fikk kun tre år i dette ekteskapet, før han døde. Siri giftet seg for tredje gang i 1810 med Lars Nag. De fikk 29 år sammen, før Lars døde. Siri døde i 1850.

Også i året 1806 skulle gleden ende i sorg for den lille familien på Jøssanghagen. Barn nummer fire var så hjertelig ønsket. Etter fødselen fikk også hun navnet Berta, men som navnesøsteren, døde hun etter knappe fire måneder. Året etter skjedde et nytt dødsfall i heimen, men denne gang var det mer naturlig. Gamle mormor, Kristi, døde 80 år gammel. Med årets barn, Erik, gikk det heldigvis bra. Han fikk vokse opp og bli ungdom. Neste familieforøkning kom i 1810. Da ble Kristi født. Familien hadde for øvrig drevet Jøssanghagen papirløst fram til 1808. Da fikk de endelig en skriftlig festeseddel på plass. De skulle kunne ha to kyr og 12 sauer i utmarka og betale 2 spesidaler i leie av plassen.

Ragnhild skulle bli nesten 16 år før hun ble konfirmert. Kanskje ventet hun ett ekstra år, for å kunne konfirmeres sammen med den ett år yngre venninnen, Martha Jøssang, på bruk 1. Begge ble konfirmert i Strand kirke 23. juni 1816 og begge fikk «god» som karakter i kristendomskunnskap og oppførsel. I kirkeboka er det ført opp noe om en Samuel Nag, i en kolonne for Ragnhild. Kanskje var hun i tjeneste hos ham da hun ble konfirmert? Samuel var for øvrig gift med søster til Martha Jøssangs far, som druknet i 1805.

Den samme Samuel Nag hadde også vært fadder for Ragnhilds søster, Berta den tredje, som ble født 19. april i konfirmasjonsåret 1816. Dåpen sto i Strand kirke 21. april, men Berta skulle få samme skjebne som sine to Berta-søstre. Allerede 13. mai døde hun, og ble begravet 19. mai. Dette ble det siste barnet til Steinvor og Erik Jøssang. Så de fikk oppleve at fire av deres sju barn vokste opp.

Illustrasjonsbilde historiefortelleren.no

Hvor Ragnhild var og hva hun gjorde etter konfirmasjonen, er uklart. Kanskje fortsatte hun som tjenestepike hos Samuel Nag. Men i 1821 skjedde en hendelse, som gjorde at hun i alle tilfeller måtte flytte heim. 19. august døde farmor Brita Bjørnsdatter på Ims, 84 år gammel. Steinvor og Erik måtte selvsagt av gårde for å delta i begravelsen i Høle kirke 25. august. Da begravelsen startet, var ikke Steinvor og Erik kommet, så begravelsen skjedde uten dem. Senere på dagen ble begge funnet druknet i Høgsfjorden.

Heime på Jøssanghagen var nå de fire etterlatte barna alene igjen. Det var eldstemann Ivar, på 23 år, Ragnhild på 21, Erik på 14 og Kristi på 11 år. Ivar og Ragnhild måtte derfor overta både foreldrerollen for sine yngre søsken og driften av husmannsplassen. Men sørgetiden over foreldrene var knapt over, før en ny tragedie rammet søskenflokken. Eldstemann, Ivar, var ute med båt i mars 1822. Det samme skjedde med han som med foreldrene ett halvt år tidligere. Ivar kom ikke heim i live, han druknet. Dermed var søskenflokken redusert til tre.

Det var derfor ikke bare av kjærlighet, Ragnhild kjente på en sterk trang til å finne en ektemann. Det var en nødvendighet for at søskenflokken skulle kunne holdes samlet. Det var derfor glede i den lille søskenflokken, da Ragnhild kunne starte sin egen heim sammen med mannen Thore Tjøstheim, etter vielsen 24. mars 1823.

Da boet etter Ragnhilds foreldre ble gjort opp, var det på garden ett stuehus med kjøkken, med tre små utbygg/buer. Videre var det en låve og et sauehus. De hadde to kyr, som het Skaudrei og Skjønrei. Kyrne var verdsatt til 18 spesidaler, mens husa var verd 56 daler. Ragnhild og Thore ble boende på Jøssang til 1827. Da flyttet de til Rodabakken, mens Ragnhilds søsken, Erik og Kristi, fortsatte å drive Jøssanghagen. Kristi giftet seg i 1829, 19 år gammel, med Tormod Hågensen, bror til den landskjente predikanten Ole Kallem. Kristi og Tormod fikk festeseddel på husmannsplassen «Egrå med Krokhull» da de giftet seg. Erik Jøssang drev deretter Jøssanghagen videre alene fram til 1836, da han døde, kun 29 år gammel. Han var ugift.

Rodabakken 2012

40 år på Rodabakken

8. november 1823 var det stor glede på Jøssanghagen. Da ble Ragnhild og Thore foreldre for første gang. Det var ei jente som ble oppkalt etter mormor, Steinvor. Dåpen var i Strand kirke 23 november. Men nok en gang skulle gleden erstattes med den dype sorg. To dager etter dåpen, døde lille Steinvor. Hun fikk kun leve to og ei halv uke.

Etter denne vonde starten, ble fortsettelsen mye bedre. Barna kom på rekke og rad. De neste åtte barna fikk alle vokse opp, og bli gifte. Barn nummer ti, Ivar, var svak da han ble født 12. november 1848. Han ble derfor heimedøpt 15. november, samme dag som han døde.

Barn nummer to fikk navnet Gunvor, og ble født på Jøssang i 1824. Det samme med barn nummer tre. Han ble født 12. april 1827 på Jøssang, og fikk navn etter farfar John på Tjøstheim. Med den fødselen var Ragnhild og Thore Jøssang sin tid som husmenn på Jøssanghagen over. De gjorde oppbrudd, antakelig sommeren 1827, og flyttet til Rodabakken.

Rodabakken var en husmannsplass under Øvre Bjørheim. Plassen hadde også til tider blitt brukt som støl for de øvre gardene i Bjørheimsbygd. Det var Jakob Jakobsen Bjørheim på Øver Bjørheim bruk 7 som eide Rodabakken i 1827. Han hadde i 1819 fått kjøpe ut de tre andre eierne, så etter 1819 eide han hele plassen. Det var ikke noen stor og flat Jær-gard Ragnhild og Thore kom til. I 1867 var hele garden på 28 mål. Den hadde bratt og udyrkbar jord, beliggende i Åssiden mellom Bjørheimsbygd og Leite på Jørpeland. Det var på garden en hest, fire kyr og 24 sauer og geiter. Jeg antar at for å overleve, måtte det til både fiske og jakt på si.

Årsaken til at Ragnhild og Thore flyttet fra Jøssang til Rodabakken, synes åpenbar. Rodabakken sto tom etter at Anders Samsonsen døde i 1825. Eieren av Rodabakken, Jakob Bjørheim, var gift med den 12 år eldre søsteren til Thore Jøssang, Kristi Jonsdatter Tjøstheim. Kristi og Jakob ble gift i 1807 og hadde fem barn boende heime i 1827, når boren og svigerinnen fikk leie Rodabakken. Dermed kom Ragnhild og Thore nærmer hans slekt, og de øynet kanskje en mulighet til å få kjøpt Rodabakken når økonomien tilsa det.

Nærheten til heimegarden til Thore på Tjøstheim, kan også ha spilt en viss faktor. Det var skjedd mye der siden Thore flyttet heimefra. Broren Tollak overtok heimegarden i 1811, men han ble ikke gammel. To måneder etter at Ragnhild og Thore ble gift, 30. mai 1823, døde Tollak. Han etterlot seg kone og tre barn. Garden ble overdradd den eldste sønnen, Peder, da Tollak døde. Peder var da kun åtte år, så i praksis var det nok Tollaks kone og foreldre som drev garden videre. Peder overtok selv driften da han ble gift i 1835. Familien til Peder gikk over til kvekerne, og utvandret til Amerika i 1865. De var da ikke de eneste av Tjøstheimslekta som emigrerte, men det kommer vi tilbake til.

Torbjørn og Steinvor Fjelde. 

Steinvor var datter til Ragnhild og Thore og min tippoldemor

Det første barnet etter flyttingen fra Jøssang til Rodabakken, kom i 1830. Da ble Steinvor født. Hun ble gift i 1855 med Torbjørn Øvre Fjelde. De ble mine tippoldeforeldre. Neste barnet kom i 1832. Det var Tollak, som ble gift med Magla Vatne. De overtok Rodabakken i 1862, etter foreldrene hans. Nummer seks i barneflokken til Ragnhild og Thore ble født i 1835. Erik ble gift med enka Magla Melberg og bosatt på Melberg bruk 1. Inger ble født i 1838 og havnet også på Melberg, Hun ble gift med Ole Vatne og kjøpte bruk 4, ett år etter at de ble gift. De to siste barna til Ragnhild og Thore var Thore (f.1841) og Ragnhild (f.1845). Begge dro til Amerika.

Siste reise – Amerika

Våren 1849 tok sønnen John en viktig beslutning. Han var 22 år og odelsgutt, men så ikke for seg å bli værende på Rodabakken resten av livet. Han bestemte seg derfor for å gjøre slik mange unge gjorde på den tiden, å emigrere til Amerika. Han bosatte seg i Minnesota, nærmere bestem Mabel i Fillmore County.

Ebenezer. Båten John reiste til Amerika med i 1849

På Rodabakken innså Ragnhild og Tore at det var på tide å overlate garden til yngre krefter. Eierne av Rodabakken, hadde overdratt eiendommen til datteren Helga i 1848, og hun, som altså var Thores niese, solgte den videre til Ragnhild og Thore i 1854. Dermed var de selveiere for første gang i sitt liv. I 1864 ble de enige med sønnen Tollak om overdragelse av garden mot folge. Tollak var blitt gift i 1859, og drev deretter garden sammen med foreldrene.

Det var en god folgekontrakt de gamle fikk. De skulle årlig ha fire tønner havre, ei tønne byggkorn, to tønner poteter og fri bruk av «Kariageren» inkludert gjødsel. Videre skulle de ha beiterett for to kyr, åtte sauer og to geiter. I tillegg skulle de ha 12 merker tran, ei skjeppe salt og fritt husvære i kammerset og loftet over kammerset. Etter den tids folgekontrakter, var dette veldig bra.

Men de gamle var begynt å komme på andre tanker. John i Amerika hadde sendt brev og bedt dem komme over til ham i Minnesota. Vinteren 1864/65 var han heime på besøk hos far og mor, og fikk da overtalt dem til å bli med på den store reisen over Atlanterhavet. I tillegg til mor og far, Ragnhild og Thore, ble også bror Thore, som var nygift med Ingeborg Pedersdtr. Sagen, og søster Ragnhild med til USA. Også familien på Tjøstheim var klar for oppbrudd. Ragnhild og Thores nevø, Peder Tjøstheim, kona Anna og deres fem sønner ble også med i reisefølget med slekta fra Rodabakken.

Barken Hebe som familiene fra Rodabakken og Tjøstheim reiste

til Amerika med i 1865

Det var våren 1865 at familiene fra Rodabakken og Tjøstheim gikk ombord i barken Hebe. Skipet var eid av J. A. Køhler og CO i Stavanger og var bygget i 1851. Avgang fra Stavanger var 28. april, og de ankom Quebec i Canada 29. mai. De var ikke alene om bord. Til sammen var det 254 passasjerer med på overfarten. De fleste fra Rogaland. Mens familiene fra Rodabakken ble med John til Minnesota, bosatte Peder Tjøstheim og familien hans seg i LeGrand i Iowa. Her ble Peder en kjent kveker-høvding. Ragnhild og Thore er noen av de eldste emigranter som dro fra Norge til Amerika. Ragnhild var 65 år og Thore 69.

Mabel øverste blå markør, LeGrande nederst bå markør

Etter ankomst Minnesota, er det sparsomt med opplysninger jeg har klart å spore opp. Søsknene John, Thore og Ragnhild ble værende i Amerika. John og Thore brukte etternavnet Johnson i USA. John var gift med Ingebor «Isabel» Ellefsen Vigeland og de hadde åtte barn: Thomas Ezekiel (1856-1897), Elias (1860-1932), Robert (1861-1919), Inger (1869-1945), Josephine (1873-1923), Albert (1874-1994) og Edward James (1876-1954). John døde 29. januar 1905, 77 år gammel. Thore ble kun 49 år gammel og døde 31. oktober 1891. Han og kona Ingebor T. Pedersdtr. Sagen fikk sju barn: Thore (1865-1934), Isabelle (1867-1909), Rachel (1870-1940), Anne (1873-1952), Ellen (1875-1949), Karen Pauline (1879-1934) og Isaac T (1880-1961). Både John og Thore og konene deres er begravet på kirkegarden First Lutheran Church of Highland i Fillmore Minnesota. Ragnhild Thoresdatter ble gift med Andreas Steinsrud. Hun døde 7. september 1921.

Thore og Ingebor Johnson

Thore vender heim

Men hva skjedde med de gamle som var med til Amerika. Gamlemor Ragnhild hører vi ikke mere til, så hun døde nok i Minnesota, en gang i perioden 1865-75. Et langt liv som startet ved Lysefjorden, fortsatte på Jøssang og Bjørheimsbygd, fikk sin jordiske ende i Minnesota. Men hva så med far Thore? Under folketellingen i Norge i 1875, viser det seg at gamle Thore var kommet tilbake til Rodabakken. Han må ha lengtet heim, etter at kona døde.

Thore fikk flytte inn som folgemann hos Magla og Tollak på Rodabakken, og bodde der resten av sitt liv. Han ble en svært gammel mann, hele 89 år. Thore døde 2. august 1885 og ble begravet fire dager senere fra Strand kirke. Sønnen Tollak og kona Magla ble boende på Rodabakken til de døde, i henholdsvis 1899 og 1905. De fikk seks barn, men opplevde å miste fire av dem i løpet av fem år. Først døde Johanne (3) i 1870. Seks måneder etter døde Thore (10), mens Thore den andre døde av den engelske syke i 1873, kun 3 år gammel. Talette ble født det året Thore den andre døde. Hun levde i to år, og døde i 1875. Under hennes begravelse var det folketelling, og denne viser at 18 gjester var tilstede på «minnemøtet» etter begravelsen.

Kilder

Jan Alsvik: Folk i Strand

Holger Barkved: Soga um Strand

Nasjonalbiblioteket (nb.no)

Digitalarkivet.no

Findagrave.com