tirsdag 1. mai 2018

Eli og Thore Fjeldes historie


Thore og Eli Fjelde
Foreldrene til min morfar Tomas Emil Fjelde het Eli og Tore Fjelde. De bodde mesteparten av sitt liv på Jørpeland, men hadde 11 år på bylandet.

Eli sin oppvekst
I 1839 kom Eli og Tore Nag til husmannsplassen Runnene på Nag. Dette var fjerde gang de overtok en husmannsplass etter at de ble gift. Dette skulle bli den siste gang familien flyttet på seg. Eli og Tore fikk ni barn. Ett av barna var dødfødt, en sønn døde kun tre dager gammel, mens de andre sju vokste opp. Tore fikk bo på Runnene i ni år, før han døde i oktober 1848, 49 år gammel.

Eli drev husmannsplassen videre sammen med barna etter at Tore døde. Det var nok et svært tøft liv. Eieren av husmannsplassen, Tormod Nag, sendte et brev til fattigkassen året etter at Tore døde. Her skrev han at han på vegne av «Sunnhedskommisjonen» overlot et par ulltepper til husmannsenken Eli Ronnene. Disse kostet til sammen en spesidaler og en ort. Tormod ba fattigkommisjonen om å betale ham dette beløpet.
  
Eli sine foreldre, Malena og Thore Nag

I 1852, tre år etter at Eli ble enke, hadde sønnen hennes, Thore, funnet seg kjæreste. Det var den nesten fire år eldre Malena Henriksdatter fra Strand. Malena ble gravid og de fikk sønnen Marcelius 26. mai 1853. Malena og Marselius bodde heime hos hennes foreldre det kommende året, men våren 1854 ble det bestemt bryllup. Malena og Thore skulle gifte seg 17. juli.

Forberedelsene til bryllupet var nesten i havn, da det skjedde en tragedie. Ei uke før bryllupet skulle feires, våknet Malena av at det var unormalt stille i senga. Hun grep etter Marcelius og da hun fikk tak i han, var han kald. Han hadde dødd i løpet av natta. Dette var mandag 10. juli. Dermed var det ikke bare bryllup som måtte planlegges, men også begravelse. Mandag 17. juli sto bryllupet, dagen etter fulgte de sønnen Marcelius til graven.

Samme sommeren overtok de nygifte festeseddelen på Runnene etter Thores mor. I festepenger måtte de betale 70 spesidaler og en årlig avgift på 1 spesidaler og 12 arbeidsdager. De skulle også ha rett til beite i utmarka for 1 ku og 12 sauer, som han skulle ha på stølen i 6-7 uker. Festeseddelen sa også noe om ei tarestrand og rett til ved.

I mai 1855 ble en ny Marcelius født. Deretter kom barna på rekke og rad: Thor (f.1856), Henrik (f.1858), Eli (f.1860), Serina (f.1862), Berta (1864-1865), Berta (f. og d. 15.04.1866) og Bertel (f.1867). I tillegg til Malena og Thore og deres seks barn, bodde også gamlemor Eli og Thores bror Daniel på Runnene.

Det var derfor i trange kår Eli Thoresdatter Nag vokste opp, både hva gjelder boforhold og økonomi. Eli ble født 19. juli 1860 og døpt i Strand gamle kirke 26. august samme året. Faddere var Rasmus (Johnsen?) Sedberg, Peder L. Nag, Daniel Thorsen Ronnene, Birgitte Johannesdtr. Barka, Christine Thorsdatter Barka
  
Thore sine foreldre Torbjørn og Stenvor Fjelde

Thore sin oppvekst
Thore Torbjørnsen Fjelde ble født på Øvre Fjelde bruk 3 den 30. april 1860. Bruk 3 på Øvre Fjelde ble tolv år senere delt i to, mellom brødrene Torbjørn og Knut Fjelde. Knut fikk overta bruk 3, mens Torbjørn fikk skilt ut en del av garden til et nytt bruk. Dette fikk navnet «Flåta» eller «Flådå» på Jørpelandsk.

Torbjørn var eldste sønnene til Tørri Åseline og Nils Fjelde. Han ble født i 1828 og ble gift 23. mars 1855 med Stenvor Toresdatter Rotabakken. Den første tiden etter at de ble gift, bodde de sammen med Torbjørns foreldre, men fikk som nevnt skilt ut sin halvdel av garden etter tolv års ekteskap.

To måneder etter at de ble gift, fikk de sitt første barn. Han fikk navnet Peder. Etter det kom seks barn til: Nils (f.1858), Thore (f.1860), Tomas (f.1864), Anna (f.1867), Rakel (f.1870) og Severin (f.1874)

Thore ble døpt 27. mai i Strand gamle kirke. Thores faddere var: Thore (Solhaug?) Barkved, Ingebrigt Guttormsen Næs (filleonkel), John Abrahamsen (Fjeldevika) Nedre Fjelde, Anna Johnsdatter (Tjøstheim) Tungland, Christine Jacobsdatter Bjørheim.

Strand kirke hvor Eli og Thore var i det første kullet med konfirmanter

Forelsket som konfirmanter?
Det var kun to og en halv måneds aldersforskjell mellom Thore Torbjørnsen Fjelde og Eli Thoresdatter Nag. Da de var blitt 14 år, var det tid for å gå for presten. Dette konfirmasjonskullet var litt spesielt. Den gamle kirken på Strand var blitt for liten, og ny ble vedtatt bygget. Nykirken skulle innvies samme året som Eli og Thore skulle konfirmeres. Konfirmasjonen ble derfor utsatt noen måneder, til 8. november 1874. Dette ble nok en stri dag for mor til Thore, Stenvor. Hun var nemlig høygravid, og fødte barn nummer sju bare ni dager etter konfirmasjonen.

Eli og Thore var altså konfirmanter samtidig. Om de allerede da var blitt forelsket, vet jeg ikke, men ni år sener stod de brud og brudgom i samme kirke som de ble konfirmert. Før det skjedde, ble begge familiene innhentet av Amerika-feberen som gikk over Norge på den tiden. Thore sin bror, Nils, emigrerte i 1881, mens broren Tomas fulgte etter i 1883. Senere fulgte også den yngste av brødrene etter, han het Severin. Thores søster Anna var også en tur i Amerika, men hun og familien kom tilbake til Norge etter kort tid.

Thore og Eli Fjelde

Også i familien på Runnene var det noen i søskenflokken som hadde utfartstrang. Eli sin eldre bror, Thor, reiste til Iowa i 1882. Sju år senere reiste også yngstemann i søskenflokken til USA. Bertel emigrerte i 1889 og fikk en stor familie i Cylinder i Iowa. I første ekteskap fikk han 11 barn og i andre ekteskap 4. I tillegg hadde andre kona tre barn fra sitt første ekteskap.

Thore ble tidlig glad i sjøen. Han likte nok sjølivet bedre enn gardslivet. I ungdommen var Thore sjømann, og seilte blant annet på skutene «Helgeland», «Silden» og «Island». Han var liten av vekst og var hoftehalt. Kanskje det var grunnen til at han på sjøsesjonen i 1885 ble kjent «aldeles udyktig»?

24. oktober 1883 lød kirkeklokkene fra Strand kirke. Da ble Eli Nag og Thore Fjelde gift. Som forlovere hadde de valgt Lars Thormodsen Nag og Thores bror Peder Torbjørnsen Fjelde.

Sju barn på 15 år
Eli og Thore hadde kun vært gift i to måneder da det første barnet ble født. To dager før jul 1883 meldte Serine sin ankomst. Serine ble gift med Erik Rasmussen Tungland (kalt Erik Østvoll).  De ble gift i april 1902 og fikk seks barn fram til 1913. Da døde Serina i barselfeber, 30 år gammel. To av barna deres var dødfødt, mens en tredje døde av engelsksyken kun to år gammel.

Vel to år etter at Serine ble født, kom barn nummer to. Han het Tormod, og ble gift i 1907 med Erik Østvoll sin søster, Anna. Anna var enke og fikk to barn i første ekteskapet. Den yngste av dem døde kun to uker gammel. Anna og Tormod fikk ikke felles barn.
  
Flåden, Øvre Fjelde bruk 4 (t.v.)

Nummer tre i rekken var Malene, eller Mallin som hun ble kalt til daglig. Hun ble gift i desember 1905 med Rasmus Larsen Tungland. De fikk åtte barn i perioden 1906-1928. Nummer fire i barneflokken til Eli og Thore var også ei jente. Hun fikk navnet Taletta og ble gift med Årdalsbuen Anders Dalane. De fikk også åtte barn, i løpet at 17 år.

Det neste barnet ble en gutt som fikk navnet Tomas Emil, min morfar. Tomas ble gift med Inga Efteland i 1921 og de fikk fem barn. Tre år etter at Tomas ble født, kom ei ny jente. Hun het Marie og ble gift i 1916 med Ludvig Bredal. De var bosatt i Stavanger og fikk åtte barn. Sistemann ut var Sigurd Teodor. Han ble født i 1899 og ble gift med Irene Larsen i 1930. De var barnløse. Det betydde at Eli og Thore fikk til sammen 36 barnebarn.

Aftenbladet 9. juni 1900

26 år som bønder på Øvre Fjelde
Eli hadde, som vi forstår, mer enn nok å henge fingrene i som bondekone og mor til sju. I tillegg var mannen Thore ofte borte fra heimen da han var på fiske. Etter hvert som barna vokste til, måtte barna hjelpe til i heimen. Det ble nok noe hjelp å få også fra svigerforeldrene Stenvor og Torbjørn, som bodde i folge på garden.

I 1894 skjedde ei tragisk ulykke på Øvre Fjelde. Thore sin onkel, Knut Fjelde, overtok bruk 3 etter foreldrene i 1872. Etter at Thore overtok Flåten etter sin far og Knuts bror, var Knut og Thore naboer og kollegaer på Øvre Fjelde. Det var kun 11 års aldersforskjell mellom dem. Det er derfor naturlig at kontakten mellom de to familiene var tett. I mai 1894 falt ei tre års gammel datter av Knut ned fra ei loftsluke og opp i ei gryte med kokende vann. Hun døde dagen etter, etter et døgn med uutholdelige smerter.

Thore og Eli Fjelde med barnebarnet Sverre. 1928

Om ulykken var med på å fremme flytteplaner hos Knut, vet jeg ikke. Men tre år sener solgte den da 49 år gamle Knut Fjelde heimegarden, og flyttet med familien til en gard på Ullandhaug. Thore skulle følge etter, men først i 1909.

Thore og Eli Fjelde var bekjennende kristne og aktivt med i det kristne arbeidet på Jørpeland. Jeg vet ikke når de ble kristne. I år 1900 var årsmøtet for Stavanger og Ryfylke krets av Den Norske Totalavholdsselskap lagt til Jørpeland. Den lokale formannen i Sørbygdens forening var Tore T. Fjelde. Da Kinamisjonen kom til Jørpeland i 1905, var Tore sentral i arbeidet med å få startet forening for denne organisasjonen. Thore var også kommunalt valgt medlem i fattigkommisjonen. Alt dette tyder på at han var mye engasjert også utenom garden og fisket.

På Ullandhaug. Eli og Thore med barna Tomas, Sigurd Teodor og Marie

11 år på flyttefot
I 1909 fulgte Thore i onkel Knut sine fotspor. Han solgte garden på Fjelde til sin yngre søster Rakel, som var gift med Bernt Andreas Torkildsen Sunde. Eli og Thor fikk med seg barna Tomas, Marie og Sigurd Teodor og flyttet til en liten gard på Ullandhaug som het Medalhov. Det var en nabogard til onkel Knuts gard. Eli og Thores tre eldste barn var gift og vel etablert på Jørpeland. Datteren Taletta fikk arbeid som tjenestepike på Runnene hos morfar Thore og tante Serina og hennes mann Thomas (Tommes) Seljeskog. Marie var 14 år da foreldrene flyttet. Hun fikk arbeid som hushjelp hos slakter Sverdrup Meling i Stavanger, men var nok mye heime på Ullandhaug nå hun hadde fri.

Aftenbladet 21. april 1910

Jeg har lenge prøvd å finne svar på hvorfor Eli og Thore tok et såpass drastisk skritt i godt voksen alder. Garden de kjøpte på Ullandhaug var for liten til å leve av. I folketellingen i 1910 står Thore som bonde og tømmermann. Kanskje de flyttet i håp om større inntekt som tømmermann? Var det en konflikt av ett eller annet slag heime på Jørpeland? Eller var det onkel Knut som presset på for å få slekta til nabogarden? Svar får vi kanskje aldri.

Oppholdet på Ullandhaug varte fram til høsten 1913. I denne perioden var de aktivt med i det kristne arbeidet lokalt. Sammen med onkel Knut, arrangerte de flere møter i heimen. Det var samlinger for både Kinamisjonen, Den Indre Sjømannsmisjon og Lappemisjonen (Samemisjonen). Knut Fjelde var både leder og fritidsforkynner i Lappemisjonen.

Aftenbladet 25. mai 1918

Etter fire år på Ullandhaug, solgte de garden der og flyttet til Madlamark. Her hadde Thore kjøpt en liten gard i 1912, som de da flyttet til. Denne garden var på 80 mål, hvorav halvparten var dyrket mark. Heller ikke oppholdet på Madlamark ble av særlig lang varighet. Høsten 1918 solgte de garden og flyttet til Stavanger. Først bodde de i St. Hans gata 38 og deretter i Torbjørn Hornklovgate. Thore nærmet seg 60 år og ønsket å drive fiske. Han kjøpte seg fiskebåt, og annonserte i Aftenbladet etter en maskinist til vårsildefiske.

Huset på Tungland bygget i 1920


Siste år på Tungland
Samtidig meldt nok heimlengselen seg hos Eli og Thore. Sønnen Tomas hadde funnet sin utkårede og planla bryllup våren 1921. Thore undersøkte med svigersønnen Rasmus Larsen Tungland om muligheten for tomt på hans gard. De fikk ei fin sjøtomt, og der satte Eli og Thore opp ett nytt hus med to leiligheter i 1920. De gamle og sønnen Sigurd Teodor flyttet inn i førsteetasje, mens Tomas flyttet inn i andre etasje. Han ble gift våren 1921, og da kom også kona Inga til Tungland.

Eli og Thore med barnebarna Tore, Marton og Sverre
Thore og de samme tre barnebarna

Ved innflytting skrev Eli og Thore et testamente. Dette sa at sønnene Tomas og Sigurd Teodor skulle overta nyhuset etter dem, mot å ta ansvar for de gamle fram til de døde. Det var den tids pensjonsordning.

I sin nye tilværelse på Tungland, kunne Thore fortsette med fiske. Han lånte også plass i et naust på Tungland, hvor han snekret stiger for salg. Thore og sønnen Tormod kjøpte båten «Rappen». i 1920 Denne hadde de fram til 1924. Han var også medeier i «Gjøa» som ble registret i 1920.  

F.v. Thore Fjelde, Irene Larsen (senere Fjelde), 
Sigurd Teodor Fjelde og Eli Fjelde

På Tungland kunne de lettere holde kontakt med barn og barnebarn. 31 av de 36 barnebarna fikk vokse opp. Det fortelles at Eli og Thore brukte mye tid de siste årene til å be for barn og barnebarn. Helsa til de gamle var tålig bra, men på etterjulsvinteren i 1929 ble Thore syk. Influensaen gikk over i lungebetennelse, som Thore ikke overlevde. 15. april sovnet han inn, to uker før han ville fylt 69 år. Eli overlevde Thore med 13 år. Hun døde under krigen, nærmere bestemt 13. april 1942. Eli ble nesten 82 år gammel.

Aftenbladet 16. april 1929
Aftenbladet 15. april 1942


PS! I kirkeboka ved dåpen står Thore sitt navn slik: Thore Thorbjørnsen Fjelde. Det ser ut til at han kuttet ut h-en i navnet omtrent samtidig som han flyttet til Ullandhaug.


Kilder:
Jan Alsvik: Folk i Strand
Aftenbladet.no
Digitalarkivet.no
Nasjonalbiblioteket (nb.no)











Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar