Amerikafeberen var sterk i Norge siste halvdel av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet. Også mange rogalendinger søkte lykken i USA.
Det fikk også et ektepar på Øver Fjelde på Jørpeland erfare. Stenvor og Torbjørn Fjelde er mine tippoldeforeldre. De fikk sju barn i perioden 1855-1874, fem sønner og to døtre. Fire av sønnene dro til Amerika, mens en av dem kom tilbake etter kort tid. Det var den eldste som het Peder Fjelde. Stenvor og Torbjørn fikk 40 barnebarn og fem stebarnebarn, så langt jeg har oversikt. Av disse 45 var det 38 som vokste opp. Minst 16 av barnebarna bodde i USA, av disse kom ett tilbake til Norge etter noen år.
I denne artikkelen skal vi bli bedre kjent med ett av barnebarna som emigrerte til New York, noen få dager etter at hun var blitt gift i Stavanger.
Hendriette Margrete
Fjelde
Peder Torbjørnsen Fjelde var som nevnt eldste barnet til Stenvor og Torbjørn på Øvre Fjelde. Han ble født i 1855 og dro tidlig til Stavanger. Her fikk han arbeid innen handel og var ansatt blant annet hos Johnsen & Økland. Han ble gift med Sigrid Halvorsdatter Åsbø fra Etne og vielsen skjedde i Domkirken 7. mars 1880. Sigrid og Peder var aktivt med i kristent arbeid i Stavanger. Ifølge ett minneord over Sigrid fikk de 13 barn, hvorav fire døde som små.
Deres første barn ble født 1. september 1880 og ble døpt i St. Petri kirke 31. oktober samme år. Hun fikk navnet Hendriette Margrete og ble til hverdags kalt Margrete. Hun ble konfirmert i St. Petri kirke 30. september 1894. I 1897 fikk Sigrid og Peder sitt siste barn og familien var da på to voksne og ni barn. Peder hadde tre yngre brødre som bodde i Nord Dakota. Kanskje var det brev fra disse som lokket familien til oppbrudd fra Stavanger 9. november 1899. Margrethe var da 19 år og det er usikkert om hun var med på reisen til Amerika. Oppholdet i Amerika ble imidlertid ikke langt for familien Fjelde. Allerede i løpet av år 1900 var de tilbake i Stavanger.
Da folketellingen dette året ble foretatt 1. desember, bodde hele familien i Urgata 2 som ligger i krysset med Prostebakken. Ti år senere hadde familien flyttet til Storgata 6 på Våland. I 1900 oppgav Margrete «kontoristinne» som yrke til folketelleren. Noen år senere arbeidet hun som syerske. Margrete hadde en veldig god sangstemme og sang ofte solo på møter. I 1909 hadde Margrete funnet sin utkårede. Hvordan det gikk til vites ikke, men vi kan spekulere.
Andreas Bersagel
Den utkårede het Andreas Bersagel og hadde vokst opp i Stavanger slik som Margrete. Han var et halvår yngre enn henne, født 1. april 1881. Far hans var skipstømmermann og het Andreas Johnsen Bersagel. Mor til Andreas var fra Egersund og het Jørgine Eriksen. Jørgine og Andreas stiftet en kristen heim da de ble gift 29. oktober 1874. De var aktivt med i kretsen rundt den kjente presten Lars Oftedal. Da Stavanger Indremisjon ble stiftet i 1876 var Andreas J. Bersagel en av stifterne.
De fikk sitt første barn, Johan, i 1875. Neste barn kom i 1879 og fikk navnet Emanuel Kornelius. Dermed ble Andreas nummer tre da han ble født i 1881. Han skulle bare få beholde sin far i halvannet år, for 26. november 1882 døde far Andreas av tyfoidfeber (nervefeber) kun 26 år gammel. Dermed satt mor Jørgine igjen med ansvaret for tre sønner på ett, tre og sju år. Hun ble ikke gift på nytt. Johan døde av tuberkulose i 1898 kun 22 år gammel. Han var da forlovet med Alvilde Mikkelsen. Emanuel Kornelius forble ugift til han døde under 2. verdenskrig ikke lenge etter at mor Jørgine døde 22. juni 1940.
Andreas Bersagel d.y. ble konfirmert i 1896. Året etter begynte han på Stavanger Tekniske skole og fullførte denne i år 1900. Han bodde da sammen med mor og bror i Pedersgaten 6. To år senere gikk han om bord i Amerikabåten og emigrerte til USA. Han begynte på Concordia College i 1903 og fortsatte på Chicago Theological Seminary i 1905 med tanke på å bli prest. Skoleåret 1908-09 studerte han på Northwestern University i Evanston, Chicago, før han avsluttet utdannelsen som prest ved United Church Seminay.
Sommeren 1909 bevilget han seg en tur tilbake til Stavanger. Målet med denne turen var bryllupet med sin kjære sangerinne og syerske Margrete Fjelde. Var de kjent før Andreas dro til Amerika i 1902 og hadde holdt kontakten via brev i sju år? Eller var det en stormende forelskelse som endte i bryllup etter noen uker? Vi vet ikke. Det vi vet er at de to ble viet i St. Petri kirke 11. september 1909. I en notis i Stavanger Aftenblad dagen før bryllupet sto det: «Bryllup feires i morgen af frøken Margrete Fjelde hersteds og kandidat Andreas Bersagel. Brudeparret afreiser i næste uge til Amerika, hvor hr. Bersagel har modtat presteansættelse.» Forlovere i bryllupet var Margretes far Peder og Andreas sin bror Emanuel.
Mange år som prestefolk
Da Margrete og Andreas var vel på plass i Amerika rundt 1. oktober, fortsatte han som nevnt på ett siste år av presteutdannelsen innen Den forenede kirke. Denne kirken var resultatet av en sammenslåing av tre norskamerikanske kirker i 1890. De tre kirkene var Den Norske Augsburgske synode, Konferensen for den dansk norske evangelisk lutherske kirke i Amerika og Det anti missouriske broderskap. Etter sammenslåingen i 1890 hadde Den forenede kirke 152 000 medlemmer.
Det var altså i denne kirken at Andreas Bersagel fikk sitt prestekall. Han ble ordinert i 1910 og ble så plassert i menigheten New Brighton i New York by. Han hadde også ansvar for den norske menigheten Elisabeth som lå i samme by. Margret og Andreas tjente i disse menighetene i fem år, fram til 1915.
Både Margrete og Andreas var ressurspersoner på mange områder. Margrete med sin sang, men også ved å bruke pennen. Blant annet hadde hun en artikkel i Luthersk Menighetsblad sitt julehefte i 1911. Den artikkelen kalte hun «Julen hjemme». Pennen ble flittigere brukt av Andreas. Han skrev utallige artikler gjennom et langt liv. Ofte var det historiske artikler, gjerne fra Norge, men også andakter i ulike aviser og bøker. Han diktet også flere kristne sanger. En av disse sto i bedehusets Sangboken i ulike opplag. Mest kjent ble han imidlertid for utgivelsen av sangboken Concordia som han gav ut sammen med kollegaene Sigmond og Bøe. Denne sangbok ble brukt i mange år i norskamerikanske kirker.
I 1929 hadde pastor Adolf Fjeldsgaard en reiseskildring i avisen Skandinaven for 10. mars. Her nevnte han også kollegaen Andreas Bersagel. Han kalte Andreas for «vår kirkes ukronede filosof». Han fortsatte slik: «Den forhenværende Portland prest har mere historie, litteratur og filosofi i sitt hode enn mang en prest har i sitt bibliotek. Den eneste aber ved å besøke pastor og miss Bersagels hjem er at presten og den besøkende sjelden får krabbe seg til køys før 2-3 tiden på morgenkvisten». Andreas Bersagel var også redaktør av Luthersk Menighetsblad i 1911-1917.
I 1915 fikk Andreas et nytt kall fra samme kirke. Da ble han kalt til en menighet på motsatt side av USA. Menigheten First Lutheran Church i Portland Oregon var deres base de neste 13 årene. Fra 1917 var hans arbeidsgiver Den norsk-lutherske kirke i Amerika. Denne ble stiftet dette året som en sammenslutning av Den forenede kirke, Den norske synode og Haugesynoden. Denne kirken ble den klart største av de norskamerikanske kirkene.
I den siste perioden som prest var Andreas og familien tilbake i New York. Fra 1928 til han ble syk i ca. 1945 var han prest i Eltingville Lutheran Church. Denne menigheten var i drift helt fram til 2019. Da slo den seg sammen med Christ Lutheran Church in Great Kills. Dette fordi kirken i Eltingville ble ekspropriert til husbyggingsformål. Også i denne perioden bidro Margrete og Andreas med kulturelle innslag. I et referat fra en 17. mai fest i kirken i Eltingville i 1932 leser vi at Margrete leste Bjørnstjerne Bjørnsons tekst Bergliot, mens Andreas hadde et foredrag om Nasjonaltanken i norsk åndsliv fra Wergeland til Bjørnson.
Margrete og Andreas Bersagel fikk to døtre. Datteren Sigrid Bersagel ble gift med Arthur Lunde og bosatt i Eltingville. I 1941 fikk bestefar Andreas døpe ei av deres døtre, Priscilla Margrete. Margret og Andreas sitt andre barn het Agnes Bersagel. Hun ble gift med en mann med etternavn Swanson. Margrete og Andreas fikk også oppleve å få minst ni barnebarn.
Som nevnt var Andreas
myes syk de siste årene han levde. Margrete døde 27. januar 1957 og ble 77 år
gammel. Etter Margretes død mistet Andreas noe av livsgnisten. Han døde 1.
januar 1960 og ble 78 år gammel.
Kilder
Andagtstunder.
Betragtninger til hver Dag i Kirkeaaret (1913)
Den Forenede Kirkes
seminar 1890-1917 (1917)
Johannes Høifjeld: I
livets vaar: andagtsbok for ungdom (1921)
Lars Aanestad m.fl.:
Kristen sang og musikk (1962)
Nils Klungtvedt:
Festskrift for Stavanger Amt Laget i Amerika (1936)
Olaf Morgan Norlie:
Norske lutherske prester i Amerika 1843-1913
Olaf Morgan Norlie: Norsk
Lutherske menigheter i Amerika 1843-1916 (1918)
Sangboken: Syng for
Herren (1955+1973)
Digitalarkivet.no
Nasjonalbiblioteket
(nb.no)
Pedersgaten.org
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar