søndag 20. januar 2019

Langeland – fra ødegard til bysentrum


Langeland ca.1960

Langeland er en gammel gard i sentrum av Jørpeland. Den gikk fra beitemark til eget bruk i 1796. Nå er garden en del av det sentrale Jørpeland.

Gardens grenser gikk fra omtrent der Fagmøbler er nå og til Åveien ved Jørpeland kirke. I denne artikkelen vil vi se litt på denne garden og folk som har bodd der.

Tragisk start
Det er sannsynlig at Langeland ble ryddet under folkevandringstida i år 400-800 etter Kristus. Under svartedauden ble garden lagt øde, og ble brukt som beiteområde for dyr som tilhørte Jørpeland-garden, en nabogard mot sjøen.

I 1698 overtok Ingeborg Paulsdatter Nedre Fjelde og mannen Ole Thorsen Jørpeland bruk 9 på Jørpeland, etter Oles mor og stefar. Til dette bruket hørte også Langeland. De fikk ti barn, hvorav fire døde som barn eller unge. Ingeborg og Oles barnebarn overtok hele garden da han giftet seg i 1769. Bruden het Anna Paulsdatter Botne og brudgommen Ole Thorsen Jørpeland. Anna og Ole skilte ut Langeland fra garden og overførte den til sønnen Paul, mens eldste sønnen, Tor, overtok Jørpeland. Tor døde imidlertid barnløs i 1822, og da gikk hans del av garden tilbake til foreldrene Anna og Ole.

De mente at garden var så stor, at den burde deles i to like deler og tilfalle sønnene Peder og Thore d.y. Siden Paul på Langeland var eldst av de gjenlevende brødre, kunne han overta en av de halve Jørpelandsgardene, mot at den av brødrene som bodde på den gården han ønsket, fikk overta Pauls bruk på Langeland.

Paul fikk skjøte på bruk 1 fra faren i 1796. Han var dermed første bruker på Langeland etter svartedauden. Paul ble gift med Marta Tollefsdatter Kleppa fra Forsand i 1800 og de fikk elleve barn i perioden 1801-1822. Sju av barna døde som små.

Fra Jørpeland med Langeland

Da avtalen om Jørpelandsgarden var klar, valgte selvsagt Paul å overta en av de to gardene på Jørpeland, som var betydelig større enn Langeland. Men før de kom så langt at de fikk ordne opp i skiftet, skjedde ei tragisk ulykke. Paul (50), sønnen Tollef (16) og Erik Ivarsen Førland (26) var 16. desember 1824 på en seiltur til Stavanger. På Hidlefjorden gikk det galt, og seilbåten gikk rundt. Paul og sønnen Tollef ble aldri funnet igjen, mens Erik Førland ble funnet omkommet ved båten som var skylt på land på Vierneset ved Riska, tvers over Høgsfjorden fra Idse. Igjen satt mor Marta med to døtre og den to år gamle sønnen Ole. Ole hadde dermed odel på den halve Jørpelandsgarden. Eldste datteren, Anna, ble gift til Selmork, mens den yngste av de gjenlevende døtrene, Marta Maria, døde ugift i 1839, 21 år gammel.

Ny eier på Langeland
Det ble dermed Pauls bror Thore (f.1782) som overtok på Langeland. Han ble først gift med ei ukjent kvinne som døde like etter bryllupet. Han giftet seg på ny i 1815 med Inger Ivarsdatter Førland. Han hadde da en sønn utenom ekteskapet, Ole (f.1815) med Anna Rasmusdatter Kvalshaug.

Thore og Inger fikk åtte barn. Etter at de ble gift bodde de først noen år som husmenn i Dalen (Jørpelandsdalen). I 1819 fikk de overta som husmenn på husmannsplassen Egrå, som lå under Thores heimegard, på toppen av Askvikbakken. I 1822 fikk de så overta halve farsgarden på Jørpeland, men på grunn av avtalen med broren Paul (se over), endte Inger og Thore opp på Langeland i 1824. Inger og Thore ble ikke gamle. Thore døde 14. mars 1839, 57 år gammel, mens kona Inger, ble 47 år og døde året etter Thore, 14. mars 1840. De etterlot seg barna Ole (f.1820) som overtok Langeland, Marta bosatt på Jørpeland, Inger bosatt på Meling, Eli gift til Nag og Thorine bosatt på Jørpeland.

Referat fra rettssak om en ødelagt
veistolpe på Langeland
Aftenbladet 19.05.1897

Guri og Ole Thorsen Langeland
Ole Thorsen Langeland var 19 år da faren døde og 20 da mora døde. Han overtok garden og antakelig ansvaret for sine yngre søsken inntil de klarte seg selv. I 1841 ble han gift med Forsandjenta Guri Ivarsdatter Brekke, som var tre år yngre enn Ole. Guri og Ole drev Langeland i 16 år og fikk i denne perioden seks barn, hvorav fire vokste opp. 2. mars 1856 døde Ole fra familien, kun 36 år gammel.

To dager før Ole døde, led hans søskenbarn Anna Paulsdatter samme skjebne. Hun var gift med Maurits Gunnarsen og fra 1841 var de bønder i Selemork. Anna og Maurits fikk ti barn. Fem av barna død i løpet av ett år i 1845-1846, en gutt døde i 1852 og ei jente var sinnssyk fra barndommen. To av de fire gjenlevende barna giftet seg i 1857-1858, mens yngstemann forble i Selemork noen år til, som dreng hos broren, som overtok heimegarden i 1857.

Langeland

Enkemann Maurits fra Selmork og enka Guri Langeland ble enige om å gifte seg i 1857. Maurits var da 53 år og Guri 34. Guri og Maurits fikk fire barn, hvorav to døde som ungdommer. I 1865 var garden på ni mål åker, seks mål eng og 82 mål innmark. De hadde en hest, seks kyr, 20 sauer og en gris.

Hvor ble det så av barna til Guri Langeland fra de to ekteskapene. Eldstemann Thore var sjømann og bodde delvis på Langeland og delvis på Buøy. Nummer to het Marta Gurine og ble gift med Ole Rasmussen Voll Tungland. De drev Voll-garden på Tungland. Nummer tre het Ivar. Han var sjømann og bosatt på Jørpeland. Yngst i det første kullet het Inger Marie. Hun ble gift med Magnulus Langeland som var sjømann. De bodde i Vågen. Eldst i andre kullet het Ole Andreas. Han var også sjømann. De kjøpte bruket Steinene på Jørpeland og hans oldebarn Ove Langeland eier nå deler av denne eiendommen. Yngstemann het Maurits. Han ble bonde på Egrene på Jørpeland, hvor garden fremdeles er i slektas eie.

Ole Thorsen Langeland sitt barnebarn, Ingeborg Margrethe, 
ble gift i Stavanger i 1885. (Stavanger Amtstidende 26.10.1885)

Garden blir solgt
Det var Guri og Ole sin eldste sønn Thore, som var odelsgutt til Langeland bruk 1. Men hverken han eller søknene var interessert i å overta garden. Thore valgte derfor å selge garden til Inger Olsdatter og Hågen Tormodsen Jørpeland i 1870. Fremdeles drev Thores mor og stefar garden, så det kan se ut til at det var to brukere fra 1868, da Inger og Hågen kom til Langeland, og fram til Guri og Ivar sluttet drifta. Dette er usikkert, men det var i alle fall Inger og Hågens datter som overtok bruket.

Inger vokste opp på Nes på Heia, mens Hågen vokste opp på husmannsplassen Egrå på Jørpeland. Hågen var den eneste av søskenflokken på seks som vokste opp. Far hans het Tormod Hågensen, og var bror til den landskjente forkynner og avholdstaler Ole Kallem. Mor hans het Kristi Eriksdatter Jøssang. Hun mistet begge foreldrene i ei drukningsulykke i Høgsfjorden. I en søskenflokk på 7 var det kun Kristi og søsteren Ragnhild som stiftet familie. De andre søsknene døde som små eller ungdommer. Søsteren Ragnhild stiftet heim på Rodabakken.

Inger og Hågen ble gift i 1864 og drev et bruk på Nes en kort periode etter bryllupet. I 1868 var de på plass på Langeland, og fikk altså kjøpt bruk 1 av odelsgutten Thore Olsen Langeland. De nye eierne på Langeland fikk fem barn, en gutt og fire jenter. Gutten, Olaus, døde i 1891 22 år gammel. De to eldste jentene ble gift i 1889 og 1886 og var ikke aktuelle for å overta Langeland. Det ble derfor datteren Anna som overtok garden i 1895. Hun ble to år senere gift med Bertel Bertinius Bjørnsen Grøtnes. Inger og Hågen fikk folge på garden.

Bertinius Langeland (t.h.) og Haryy Radlegruber

Anna og Bertinius Langeland
Anna og Bertinius var antakelig de første som ikke levde av gården. Jørpeland var i vekst, ikke minst etter at Stålverket startet i 1912, og det var stort behov for tomter i Jørpeland sentrum. Bertinius var først snekker på Jørpelands Brug. Da Stålverket var i oppbyggingsfasen, var han formann for forskalingsgjengen og fikk deretter fast jobb som modellsnekker. Han arbeidet på Stålverket til han var 76 år gammel. Anne og Bertinius var også aktive på bedehuset. Da nytt bedehus ble bygget på Langeland i 1905, var det de som gav tomta, og den ble gitt gratis.

Langeland mot Jørpeland og Svines

Anna og Bertinius Langeland fikk åtte barn. Hans var eldst og ble gift med Borghild Bjørnsens Skibevaag fra Imsland. De fikk utskilt egen tomt på Langeland. Tre av de fire barna dere vokste opp. Sønnen Bjørn overtok Langeland bruk 1 etter farfaren da han døde i 1958. Datteren Borghild ble gift med Claus Timmermann og Anne med Arne Wersland.

Sønn nummer to til Anna og Betinius fikk navnet Bernt, og ble gift med Ingeborg Barka. De bosatte seg på Jørpeland og fikk en sønn, Bjarne, som ble gift med Tordis Botnehagen. Nummer tre var Berta Olava som ble gift med Sven Barka. De fikk tomt på Langeland. De fikk fire barn. Astrid ble gift med Georg Eskevik og bosatt på Tungland og Ellinor Serina ble gift med Jakob Fundingsland og bosatt på Førland.

Langeland kapell

Barn nummer fire het Ingolf Olaus og ble gift med Anna Serina Holta. De bosatte seg på Hognestad i Time og datteren Olaug ble gift med Kristian Moi. Nummer fem i rekken het Adolf Bertinius. Han ble gift med Berta Tungland, datter til Mallin og Rasmus Larsen Tungland.

Thorvald Kristoffer var nummer seks, og ble gift med Olenda Kleven. De fikk tre barn. Eldste datteren Borgny, ble gift med Odd Næss. Nest yngst var Trygve, som ble gift med Oselia Sunde og bosatt på Fjelde. Yngst i søskenflokken var Inger, som ble gift med Karl Kleven og bosatt på Tau.

Innvandrer fra Numedal
25. mars 1825 var det gudstjeneste i den flotte stavkirken i Uvdal, øverst oppe i Numedal, like sør for Geilo. Guri og Halvor Halvorsen Espedokken var stolte foreldre som denne søndagen bar sin sønn til dåp. Sønnen ble født 24. februar og foreldrene gav ham samme navn som faren, Halvor. Halvor vokste opp på fjellgarden Espedokken sammen med foreldre og søsken.

Uvdal stavkirke (foto Riksantikvaren)

Da han var blitt 12 år gammel, var han sammen med ei søster og to andre jenter. På den tid trodde folk at den som ville få se hvem han skulle gifte seg med, skulle ta tre steiner fra forskjellige bekker som rant fra nord mot sør. Disse tre steinene skulle en legge under hodeputa på St Hans aften. Da ville en i drømme få se den en skulle gifte seg med.

Halvor og de tre jentene gjorde som sagnet sa. Ingen av jentene drømte noe, men Halvor drømte om en lys ung jente i fremmed klesdrakt. Da han våknet så han henne klart for seg, og var sikker på han ville kjenne henne igjen, samme hvor han måtte treffe på henne.

Da han ble voksen ungdom, gjorde han som mange andre fra Numedal. Han tok av gårde med ei skreppe med ulike ting han kunne selge. Han gikk fra bygd til bygd både på Østlandet og på Vestlandet. Stadig så han etter drømme-jenta. Etter ei stund kom han til Hardanger, hvor han slo seg ned og fikk annet arbeid. Men han var rastløs, og etter kort tid tok han i veg med skreppa si igjen. Til sist kom han til Jørpeland. Her ønsket han å slå seg til. Dette var i 1849 og Halvor var da blitt 24 år gammel. På Jørpeland fikk han kontakt med Ole Thorsen Langeland, og han fikk kjøpe et jordstykke av han der han bygde seg hus og begynte som småbonde. Eiendommen var i 1865 på tre mål åker, tre mål eng og 19 mål innmark. Bruket fikk bruksnummer 4 og han betalte 100 spesidaler.

Ikke lenge etter at Halvor kom til Jørpeland, skulle en nabo gifte seg og Halvor ble invitert. Naboen hadde slekt i Hjelmeland og derfra kom det en båt med gjester. Alle disse var helt ukjent for Halvor, men han studerte dem en for en etter hvert som de kom inn. Plutselig reiste han seg opp, for inn gjennom døra kom hun som han hadde drømt om heime i Uvdal. Det var ikke til å ta feil av. Ansiktet, håret, skautet, ja, til og med Rogalandsbunaden kjente han igjen. Halvor nølte ikke. I løpet av bryllupet hadde han både fortalt om drømmen og fridd til jenta. Jenta het Anna Reiersdatter Steinsland og var 14 år eldre enn Halvor. Anna svarte ja og ikke lenge etter var de gift. Bryllupet sto i 1852.

Halvor Langeland kom fra Uvdal i Numedal

Bonde, lærer og emissær
Året etter bryllupet kom deres første og eneste barn, sønnen Halvor, oppkalt etter far og bestefar. Det lille småbruket på Langeland var for lite til å livnære seg på, så Halvor måtte ta arbeid utenom garden. Han hadde ulike strøjobber, og var blant annet en periode ansvarlig koppevaksinatør. En skolebestyrer Høie hadde rundt 1860 en privat lærerskole i Strand, og Halvor meldte seg på et slikt kurs. Han fullførte kurset og fikk lærerjobb, som han hadde ved sidene av gårdsarbeidet.

Lille Halvor ble vaksinert i 1855. Her er vaksineattesten

Om Halvor var en kristen da han kom til Langeland, vet jeg ikke. Men han kom til Jørpeland midt i Ole Thorsen Barkved og Ole Haagensen Kallems storhetstid. Kanskje ble han frelst gjennom de lokale Haugevennene? Halvor var i alle fall aktiv i det kristne miljøet og i 1863 ble han kalt til emissær i Det Norske Misjonsselskap og var i deres tjeneste i hele 34 år, inklusiv seks år som bibelbud i Lutherstiftelsens tjeneste i 1872-1878. Han sluttet som emissær da han var 72 år gammel. Han karakteriseres som en trofast og gudfryktig forkynner. I minneordet etter han i Aftenbladet står det at han var en «stilferdig fredens mann» og at det ikke fulgte «stort bulder og brak med hans forkynnelse, men man hørte ham gjerne, og alle nært tillit til ham.» (noe språklig revidert)

Halvor og Inger Karine Langeland med sønnen Hans.

I 1880 døde kona Anna av alderdomssvakhet. Seks år senere giftet han seg på nytt med Magla Cecilie Bjørnsdatter Krogedal (f.1837). Halvor overlot da garden på Langeland til sønnen Halvor, som i 1880 hadde giftet seg med Inger Karine Eriksdatter Kvam. Også Inger Karin og Halvor fikk kun en sønn, som de gav navnet Hans. Halvor jr. var kjent som en dyktig bonde og han bygget ny driftsbygning to ganger fordi de gamle ble for små. Hans var ungkar og bodde store deler av sitt voksne liv på Tau. Etter krigen solgte han ut garden på Langeland til tomter.

Gamle Halvor fra Numedal flyttet med sin nye kone til garen Vasbø på Vaula i Bjørheimsbygd. Her ble han og kona boende til 1906, da ny eier overtok. Magla Cecilie og Halvor bodde antakelig hos sønnen Halvor jr. de siste årene før Halvor døde i 1909. Kona tilbrakte sine siste år på sykeheimen på Tau. Hun døde i 1931.

Halvor Langeland. Minneord i Aftenbladet 11.08.1909

By sentrum
Det var knyttet fire husmannsplasser til Langeland. De het Langelandshaugen, Grobene, Langelandsmoen og Ånå - også kalt Langelandsånå. Disse ble etter hvert egne bruk. Langeland kapell med tilhørende kirkegård ble gitt fra Langeland i 1905. I 1968 sto ny kirke klar, også den bygd på Langeland. Det gamle kapellet ble revet og nytt bedehus ble bygget på samme tomta. Langelandsgarden ble solgt ut til tomter, slik at det nå kun står igjen hus og to uthus på det opprinnelige tunet. Fra å ha vært en ødegard brukt til beite av Jørpelandsgårdene, ble Langeland først to gardsbruk, før det endte opp som en del av sentrum i Jørpeland by.

Her er tre bilder fra Langeland fotografert av Widerøe på 1960-tallet:










Kilder
Jan Alsvik: Folk i Strand
Edvard Sverdrup: Fra Norges kristenliv
Johannes Arneson: Fjordbuar
Emil Birkelid: Liv i vekst
Strand historielag
Lokalhistorie for Rogaland
Aftenbladet.no
Digitalarkivet.no
Nb.no














Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar