Anna Lea var eldste søster til min farfar Lars Sandvik. Hun var den direkte årsaken til at både mor og søsknene hennes flyttet til Jørpeland.
Johanne og Jørgen Sandvik ble gift i mai 1885, samtidig som de overtok Johanne sin heimegard, bruk 1 på Sandvik i Tysvær. I mai året etter, kom deres første barn. Han fikk navnet John Sandvik, etter sin morfar. Deres neste barn ble født i julen 1987, nærmere bestemt andre juledag 26. desember 1887. Denne gang ble det ei jente, som fikk samme navn som farmor Anna Søvik, bare med Sandvik som etternavn. I kirkeboken ble det på dåpsdagen ført inn Anne som navn, men det må ha vært feilføring.
Dåpen skjedde i Tysvær kirke 15, januar 1888. Hennes faddere var naboen på bruk 4, Tore Johnsen Sandvik, naboene på bruk 3, Anne Helene og Jakob Eriksen Sandvik, tante Tøri Sandvik (senere Tori Rorstad, USA) og nabo fra bruk 6 Jens Berdines Rasmussen Sandvik. Anna vokste opp i en kristen heim. Søskenflokken økte jevnt og trutt, og nummer åtte i søskenflokken kom samme året som Anna ble konfirmert. Konfirmasjonen var 19. oktober 1902, og hun fikk karakteren «nesten meget godt».
Etter konfirmasjonen hadde Anna arbeidet sitt heime på garden på Sandvik. I januar 1908 kom det en flott ungdom til handelsstedet Slåttevik på Kvinnesland. Han var utdannet baker og hadde fått arbeid som baker hos landhandler Edvard Kornelius Jørgensen Kvinnesland. Handelsstedet Slåttevik er bruk 5 på Nedre Kvinnesland. På bruk 1 bodde på den tid Anna sin morbror, Jakob Johnsen Kvinnesland (f. Sandvik). Kanskje dette er en link, som førte Anna og bakeren sammen. For Anna og baker Olaus Lea ble kjærester, og i 1910 sto Anna brud, 22 år gammel.
Olaus Larsen Lea
Hvem var så denne bakeren som Anna giftet seg med? Olaus ble født på Fister 5. januar 1885, og var dermed nesten tre år eldre enn Anna. Far til Olaus het Lars Ellingsen Lea og var baker som sin sønn. Lars ble født på Lea på Høyland i Sandnes og kom til Fister som baker på butikken i Fister. Her traff han Dorte Sofie Ormsdatter Fister, som han ble gift med. Hun var datter til husmann og sagmester på Fistersaga, Orm Pedersen og kona Malene Lid.
Året etter at Olaus ble født, flyttet familien til Fiskå, hvor Lars fikk arbeid som baker. I 1893 startet Lars egen landhandel med bakeri på Fiskå og drev dette i to år. I 1895 la Strand kommune ut en gard i Voster til salgs. Dette var bruk 10, og Lars Lea kjøpte garden av kommunen for kr.3260,-. Bedehuset på Voster er bygget på denne garden. I tillegg til å være gardbruker, startet Lars også butikk i Voster.
Olaus var ti år da familien endelig slo seg til ro i Voster. Den 1. oktober 1899 ble han konfirmert i Strand kirke med karakteren «nesten meget god». Olaus ønsket å gå i farens fotspor, og etter konfirmasjonen startet han som baker lærling i Stavanger, og bodde da i Olavskleiva. Etter at fagprøven var avlagt, tok Olaus handelsskole før han flyttet til Årdal som baker. Her var han til 1903, da han fikk en stilling som baker i Skudeneshavn. I mars 1907 flyttet han til Tau og startet egen butikk med bakeri. Denne bedriften må ikke ha gått særlig bra, for som nevnt, ankom han Tysvær allerede i januar 1908.
Olaus vokste opp i en søskenflokk på 11. De tre eldste søsknene, døde som små. Det var Elling (f.1880 d.1880), Engel (f.1881 d.1899) og Olaus (f.1883 d.1883). Olaus (f.1885) var altså nummer fire av søsknene, men han var eldst av de som vokste opp. Etter Olaus kom Andreas Emil (f.1886). Han var snekker i Sandnes, Stavanger og i Strand. Han døde ugift i 1955. Nummer seks av søsknene var Magnus (f.1887). Han ble først gift med Inger Olsdatter Voster. Inger døde etter tre års ekteskap, og Magnus giftet seg på nytt med Ida Voster to år etter at Inger døde. Det var Magnus som overtok heimebruket og handelslaget i Voster etter faren. Magnus var en sentral leder på bedehuset på Voster, og formann i foreningen for Kinamisjonen.
To år etter Magnus, ble Laura Dorthea født (f.1889). Da hun var fem år gammel, falt hun utfor kaien på Fiskå. Ingen så det som skjedde, men det ble like etter satt i gang en leteaksjon. Etter kort tid ble hun funnet druknet. I 1890 ble Anne Sofie født. Hun ble gift med Knud Knudsen Østerhus og bosatt på Jørpeland. De fikk barna Karleif (f.1914) g.m. Rakel Fjermestad, Lars (f.1917) g.m. Lilly Englund (søster Lilly), Marton (f.1922) g.m. Margrethe Englund og Dagfinn (f.1928) g.m. Gunnhild Olga Nyberg.
Neste mann ut var Martin (f.1893). Han ble gift med Bertine Bertelsdatter Førland. De bodde på Førland og fikk barna Lars (f.1914) g.m. Liv Jenny Eide, Inga (f.1916) g.m. Georg Wigdel, Oskar Alf (f.1918) g.m. Birgith Marie Sortland, Dagny (f.1921), Bergit (f.1923) g.m. Per Kristensen, Laura (f.1928) g.m. Svein Kalsås, Borghild Margrete (f.1931) g.m. Nils Ernst Holta og Leif Harald (f.1936) g.m. Målfrid Wathne. I 1894 kom ei ny Laura Dorthea. Heller ikke hun fikk et langt liv. Hun døde i 1909 av tæring. Yngst i søskenflokken var Engel (f.1900). Også han ble bosatt på Jørpeland, hvor han giftet seg med Judith Antonette Brekke. De fikk barna Leiv Dagfinn (f.1926) g.m. Sigrid, Martha Constanse (f.1929) g.m. Harry Bokn og Eldbjørg Judit (f.1933) g.m. Ove Larsen.
Handelsfolk i Jørpelandsvågen
Det var 2. påskedag 1910 at Anna og Olaus giftet seg. Datoen var 28. mars, og Hans Elleflot og far Jørgen Sandvik var forlovere. Allerede dagen etter bryllupet, satte de kursen mot Jørpeland. Anna og Olaus hadde blitt enige om at de ønsket å slå seg ned i Jørpelandsvågen, hvor de fikk kjøpe ei tomt. Her bygget de ikke bare ett hus, men to. I det ene huset, Solheim, hadde de butikk med bakeri i hovedetasjen. I andre etasje og loftetasjen bodde de selv. I det andre huset ned mot søylå (sjøen), Sørheim, var det to leiligheter og kontor til Olaus.
De kom til Vågen i ei svært gunstig tid. For samme året som Anna og Olaus kom til Jørpeland, ble arbeidet startet med å bygge et stålverk på motsatt side av Vågen. Anleggsarbeidet startet i 1911 med stålekspert og ingeniør Carl Svensson som teknisk leder og anleggssjef. Han flyttet til Jørpeland og hadde med seg ingeniør Günther Brüstlein. Disse to ble Stålverkets første lokale administrasjon. Den første tiden var stålverkets kontor i Anna og Olaus sitt hus Sørheim. Her leide de to rom i 1. etasje. Gotlib Schmidt ble ansatt som kontorist i 1912, og fikk også sin første arbeidsplass i Sørheim. Stålverkets første forsøkslaboratorium var i andre etasje i Sørheim, så dermed fikk Anna og Olaus kjærkomne leieinntekter fra Sørheim.
I desember 1912 kom familien Spørkel fra Hannover. Far Johan skulle arbeide som pannearbeider ved stålverket. Johan Spørkel og kona Marie hadde seks barn. Familien flyttet inn i Leas hus, og bodde her ei tid. Videre er det kjent at Halvar Sæter og Paul Guldbrandsen bodde i huset en periode etter at Stålverket startet opp. Sæter ble stålverkets andre direktør, mens Guldbrandsen senere ble disponent ved Oslokontoret til stålverket. Ved folketellingen i 1920 var to nye familier på plass. I den ene etasjen bodde Olaus Lea sin bror, Martin med sin familie. I den andre etasjen bodde Hanna og Kristian Oftedal og sønnen Kaare. Kristian var maskinist ved kraftstasjonen.
Anna og Olaus drev en allsidig bedrift i Vågen. I tillegg til bakeri, solgte de også kolonialvarer, steintøy, kortevarer, krystall, sko og manufaktur i butikken sin. Olaus hadde også en egen båt, «Lea-båten», som han drev frakt med i Ryfylkefjordene. Min far var ansatt hos Lea like etter at han ble konfirmert. Han var da ofte «mannskap» på Lea-båten når den var på oppdrag.
I 1915 åpnet Samvirkelaget butikk og bakeri i nabohuset til Lea. Dermed fikk han en konkurrent vegg i vegg. Fem år senere, 1. september 1920, rykket Olaus inn en annonse i Aftenbladet. Her annonserte han butikken sin til salgs umiddelbart. Om det var tøff konkurranse som var årsaken, vites ikke, men uansett så ble det ikke noe av dette salget. Butikken fortsette som før. Historien forteller at butikken til Lea var populær både blant arbeidere og funksjonærer på stålverket, men kanskje mest blant funksjonærene. De fleste av disse handlet hos Lea.
Under krigen arbeidet Hjemmefronten med å bygge opp et deponi med matvarer. Mange butikker bidro i hemmelighet med ulike varer, som kunne lagres i lengre tid. Også Anna og Olaus bidro til dette deponiet. Deres bidrag var 15 sekker med kavring.
Familien kommer til Jørpeland
Da Anna og Olaus flyttet fra Tysvær til Jørpeland, hadde de med seg Annas søster Tøri som hus- og butikkhjelp. Hun ble i Vågen en periode, men dro tilbake igjen til Tysvær. Her ble hun gift med Ole Hersdal. Samme året som Anna flyttet til Jørpeland, fikk mor hennes, Johanne Sandvik, slag og ble vanfør og arbeidsudyktig for resten av livet. Rundt årsskiftet 1911-12 fikk far til Anna lungebetennelse, og døde på nyåret 1912. Etter et familieråd, ble det bestemt at Sandvik-garden skulle selges og at mor og de fire yngste søsknene skulle flytte inn hos Anna og Olaus på Jørpeland.
I perioden 1922-25 kom også de tre siste av søsknene til Anna til Jørpeland. Lars Sandvik med sin familie fikk leie andre etasje i Sørheim, mens Tøri og familien flyttet inn i første etasje. Broren John var den siste av søknene som ble Jørpelandsbu. Han og familien fikk leie leilighet av stålverket i Svenskebyen i Jørpeland sentrum.
22. november 1910 fikk Anna og Olaus Lea sitt første og eneste barn. Det var ei søt lita jente, som ble oppkalt etter farmor. Sofie Lea ble døpt i Strand kirke andre juledag 1910. Faddere var farmor og farfar og naboene i Vågen, Thine og Thomas Thorsen. Men Sofie Skulle ikke få leve lenge. I november 1911 ble hun alvorlig syk, og ni dager før hun fylte ett år, døde hun av hjernebetennelse. Begravelsen skjedde fra Strand kirke 25. november. Anna og Olaus fikk ikke flere barn. Det var nok en stor sorg i deres liv. Senere fikk de nær kontakt med de to døtrene til Anna sin bror Jørgen, Johanna (Litla-Johanna) og Berit (gift Stokka). Det var Berit som overtok eiendommen i Vågen etter at Anna og Olaus var døde.
Olaus var medlem av kommunestyret for Strand i perioden 1916-1921. Ellers var han med i ulike styrer og komiteer i kommunen. Da Langeland bedehus ble omgjort til kapell i 1921, gav Olaus «en god slump penger» til ombyggingen. Jeg er usikker på om Olaus bekjente seg som en kristen, men kona Anna var aktiv på bedehuset og i kvinneforeningen for Den Indre Sjømannsmisjonen.
Hvordan bedriften til Anna og Olaus gikk økonomisk, har jeg ikke oversikt over. I 1926 var Olaus den sjette største private skatteyter i Strand. Etter at Olaus døde, ble boet delt, og Lea familien fikk sin del av arven. Anna fortsatte å drive butikken alene i noen år. I Handelsregister for kongeriket Norge 1953 meldes det at Olaus Lea sin bedrift ble slettet 10.03.1952 og at Berit Stokka opprettet Olaus Leas Eftf. Berit «akter å drive handel på Jørpeland i Strand herred med forretningskontor sammesteds». Oppstartsdato var 28.07.1952.
Olaus hadde problemer med helsa si. To år etter krigens slutt, ble det forverring og han døde 2. påskedag 1947. Datoen var 7. april, og Olaus ble 62 år gammel. Da Berit Stokka overtok butikken i 1952, var Anna i sitt 65. år. Da var det naturlig å overlate ansvaret til yngre krefter. Hvor lenge Berit drev butikken, vet jeg ikke. Siste gang hun er registret i Norges handelskalender er i 1966.
.jpg)
Anna Lea overlevde mannen sin med 27 år. Hun døde 8. juli 1974, 87 år gammel. Eiendommen tilfalt som nevnt Berit Stokka, mens innboet ble solgt på auksjon. Når alt var gjort opp, var det nesten ingen ting igjen til arvingene. Anna hadde nok trange økonomiske kår sine siste år. Både Solheim og Sørheim ble etter hvert revet, i forbindelse med utviklingen av Vågen. Sørheim ble revet først, for å gi plass til parkering. Senere ble det bygget et servicebygg på tomta. Solheim måtte gi tapt for å gi plass til bilvei opp til eiendommene i lia bak Hjertenes sin butikk.
Kilder
E. Hoffstad: Hvem er hvem
i næringslivet? (1939)
Holger Bargved: Soga um
Strand (1975)
Jan Alsvik: Folk i Strand
(1995)
Jan Alsvik: Strand
bygdebok (1991)
Johs. Sæterskard: Det
norske næringsliv 7 (1950)
Nils Dybdahl-Holte:
Tysvær 2 (1990)
Ola Aurenes: Høyland
gards- og ættesoge gjennom 400 år (1954)
Rolf Berg: Militært
motstandsarbeid i Rogaland (1972)
Trygve Brandal:
Hjelmeland Gardar og folk 3 (1990)
Ukjent: Norges håndverkere
2 (1938)
Stavanger Staal sitt
bedriftsblad 1948-50
Digitalarkivet
Folk i Ryfylke 1992
Nasjonalbiblioteket (nb.no)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar