torsdag 7. mars 2024

Historien om Kone-Guri og Klaus på Vinningland

Guri og Klaus Vinningland (foto privat)

Guri Belinda Efteland ble reservemor for sine tre søsken, da mor deres døde. Senere var hun tjenestepike på Gjedrem og Tengesdal i Bjerkreim, før hun endte opp som bondekone på Vinningland.

Da Guri ble gift med bonde Klaus Vinningland, bodde det allerede ei Guri på garden. Flere av Klaus sine ugifte søsken bodde heime, blant annet hans søster Guri. For å skille disse to, fikk den ugifte, kallenavnet jente-Guri, mens den gifte fikk navnet kone-Guri.

Søstrene Inga Fjelde, Ingeborg Olsen og Guri Vinningland (foto privat)

Oppvekst på Helleland

Guri Belinda ble født 18. august 1883 på garden Efteland i Helleland og ble døpt i Helleland kirke 16. september 1883 av sokneprest Rasmus Elias Marius Lampe. Konfirmasjonen sto i samme kirke 10. oktober 1897 med topp karakter, meget godt, i kristendomskunnskap og flid. Prest var denne gang Oskar Munch. Ett halvt år etter konfirmasjonen døde moren Karen Gjertine (født Vinje) av lungebetennelse, og ble begravet 23. april 1898. Faren Martin satt da igjen med fire barn i alderen 6-14. Siden Guri var den eldste, måtte hun ta en rolle som reservemor for sine yngre søsken.

Garden på Efteland var en tungdreven fjellgard, så familien hadde trange økonomiske kår. Martin sin halvbror Tønnes Bjerkrheim, hadde i 1892 kausjonert for et større lån som Martin måtte ta opp på garden. I tillegg til den økonomiske siden, slet også minstebarnet med den lange skoleveien ned til Helleland sentrum. Ved århundreskiftet tok derfor familien, ett års opphold fra gardsdriften, og flyttet til Bjerkreim sentrum. Her var Martin sin halvbror Gitle Birkrem lærer, og barna hadde både besteforeldre og andre slektninger i nærheten. Martin selv fikk jobb som jernbanearbeider på jernbanestrekningen Egersund-Flekkefjord som var under bygging.

Guri Vinningland (foto privat)

Etter ett år i Bjerkreim, flyttet familien tilbake til Efteland. Guri var da blitt 18 år, og hadde ansvaret for husholdningen på garden. Men økonomien på garden var ikke blitt noe bedre. Våren 1905 var gjelda blitt så stor, at garden ble slått konkurs. Familien ble boende på garden ett års tid etter konkursen, men flyttet så tilbake til Bjerkreim. På grunn av Tønnes sin kausjon på lånet, endte konkursbehandlingen med at han måtte overta Efteland i 1907, men solgte den ut av slekten ikke lenge etter.

Ulykken sluttet ikke å ramme familien fra Efteland. Kort tid etter konkursen ble far Martin syk. Det viste seg at han hadde fått kreft i kjeven. Legene kunne ikke hjelpe han, og han døde 8. januar 1908, kun 54 år gammel. Dermed var søskenflokken fra Efteland foreldreløse, og de måtte klare seg selv. Yngstejenta Inga var da 15 år, og havnet som tjenestepike på en gard i Helleland sentrum. Jakob Lorents på 18 år, emigrerte til Amerika sammen med et søskenbarn, og han kom aldri tilbake til Norge. Nummer to i søskenflokken het Ingeborg, og var 20 år da faren døde. Hun flyttet til Jæren og fikk arbeid på Kverneland fabrikker. De tre søstrene vae sterkt knyttet til hverandre livet ut.

Søstrene Inga, Guri og Ingeborg Efteland (foto privat)

Tjenestepike på Gjedrem og Stavanger

Guri Belinda var den eneste av søsknene som ble igjen i Bjerkreim etter at faren døde. Hun fikk arbeid hos bonde, lensmann og stortingsmann Tollef Gjedrem og kona Inger Leonora. Tollef var tremenning til Guris far Martin, og han hadde ei svigerdatter, Gudrun, som var Guri sitt søskenbarn. Om disse slektsbånd var årsak til at Guri fikk arbeid på Gjedrem, vites ikke. Gjedrem var en stor gard, og med alle Tollef sine gjøremål, var behovet stort for ekstrahjelp på garden.

Jeg har ikke funnet noen opplysninger om hvor lenge Guri tjente på Gjedrem, eller hvilke arbeidsoppgaver hun hadde på garden. Går vi fram til folketellingen i 1920, dukker Guri opp i Stavanger. Søsteren Ingeborg ble 21. mars i 1920, gift med blikkenslager Fredrik (Fred) Olsen, og de hadde fått seg leilighet i Løvdahlsgate 42, leilighet nummer 1. Sammen med Ingeborg og Fredrik, bodde også Ingeborg sin søster Inga, mens Guri var på besøk under folketellingen.

Inga Fjelde på besøk på Vinningland hos søster Guri.
Ingas barnebarn heter Svein og Torild. (foto privat)

Folketellingen ble tatt opp 1. desember 1920, og da ble det opplyst at Guri hadde hatt arbeid som tjenestejente hos Andreas Tengesdal i Bjerkreim, men at hun nå var arbeidsledig. Bostedsadressen hennes var oppgitt til Tengesdal i Bjerkreim. Andreas Tengesdal hadde overtatt heimegarden på Tengesdal i 1897, sammen med broren Anders. Da Andreas ble gift, flyttet han til konas heimegard på Sagland. I 1919 flyttet broren Anders til Egersund, og Andreas og familien flyttet tilbake til Tengesdal. De hadde da 6 barn.

Mye kan derfor tyde på at Guri var på Gjedrem fram til 1919, og at hun da som 36 år gammel, flyttet til Tengesdal for å tjene på garden til Karoline og Andreas Tengesdal. Årsaken til at hun var i Stavanger og var arbeidsledig 1. desember 1920, er derimot åpenbar. Vinningland er nabogard til Tengesdal, og der hadde Guri endelig funnet seg en hun ville gifte seg med. Bryllupet skulle stå i Stavanger domkirke allerede 4. desember 1920. Antakelig var bryllupet i Stavanger, siden Guri sine søstre bodde der.

Vinningland 1961. Bakerst bruk 5, i midten bruk 1 og nærmest bruk 2.
(foto Widerøe)

Til Vinningland

4. desember 1920 ringte kirkeklokkene i Stavanger domkirke for Guri Belinda Martinsdatter Efteland. Hun var da blitt 37 år, og giftet seg med den 11 år eldre bonden Klaus Ellingsen Vinningland. Forlovere var Klaus sin bror Gustav Vinningland og Torkel G. Birkrem. Torkel var søskenbarn til Guri, og sønn av lærer og skoleinspektør Gitle A. Birkrem. Dermed var to av søstrene fra Efteland gift. Den yngste av søstrene, Inga, kom etter allerede i april 1921. Hun giftet seg da med Thomas Fjelde fra Jørpeland og flyttet dit.

Forlover Torkel Birkrem reiste til Amerika i 1906, men kom tilbake til Norge i 1917. Han reiste tilbake til Montana en gang på 1920-tallet, men kom tilbake til Norge for godt i 1930, for å overta en gard på Fjermedal (bruk 2) som han hadde arvet etter sin morbror. Han ble gift i 1938, og var da 52 år gammel. Kona var 19 år yngre. De fikk fem barn, hvorav fire levde opp. Torkel var aktiv innen lokalt styre og stell. Blant annet ble han av nazistene oppnevnte som fungerende ordfører i 1943-45, selv om han var jøssing. Ved kommunevalget høsten 1945, stilte ikke Torkel til valg. Han fikk likevel 503 stemmer, noe som viser at han hadde stor tillit i kommunen. Senere ble han på nytt medlem av kommunestyret og var en periode varaordfører.

Guri og Klaus sin forover, Torkel Birkrem, med sin familie.
(foto Bjerkreimboka)

Klaus Ellingsen Vinningland

Guri sin mann, Klaus Ellingsen Vinningland ble født på Vinningland bruk 1. Det var farfaren, Aadne Vinningland, som kjøpte denne garden i 1856. Far til Klaus het Elling Aadnesen Vinningland, og overtok bruket etter sin far i 1867. Han kjøpte også bruk 5 på Vinningland i 1872, men måtte selge det i 1889. Da kjøpte sønnen til Elling, Anders, farens bruk. Anders drev bruket til 1908, da broren Gustav overtok. Elling solgte også bruk 1, i 1891. Klaus var en tur i Amerika i 1893-96. Mens han var der, kom bruk 1 for salg, og Klaus kjøpte dette bruket. Etter dette drev brødrene Gustav og Klaus brukene 1 og 5 sammen fram til 1948. Da solgte de bruk 1 til brorsønnen Otto Andersen Vinningland.

Familien Joren og Elling Vinningland, med farfar Aadne mellom seg.
(foto Bjerkreimboka)

Klaus vokste opp i en søskenflokk på seks, og i tillegge døde ei søster da hun var knapt ett år gammel. Faren het som nevnt Elling (1844-1914) og mor hans het Joren Clausen Hegelstad (1838-1909). Av de seks søsknene, ble fire boende heime, i tillegg til Gustav (1880-1974) og Klaus, også søstrene Siri (1875-1963) og Guri (1877-1938). Broren Anders (1870-1856) giftet seg til bruk 2 på Vinningland i 1899, mens søsteren Inger Elise, kalt Lisa (1884-1967), flyttet først til Stavanger og deretter til Oslo. Her drev hun en kolonialbutikk sammen med ei svensk kvinne. Bestefar Aadne ble hele 99 år gammel (1817-1917) og var blind de siste 20 årene av sitt liv. Søster Siri hadde som hovedoppgave på garden, å stelle med bestefar Aadne de siste årene av hans liv.

Det var dermed en spesiell familiesituasjon Guri Belinda giftet seg inn i, i 1920. Hun flyttet inn i en heim der fire søsken på 40-48 år bodde fra før. Alt tyder på at Guri glei fint inn sammen med mannen og hans tre søsken. Siden det fra 1920 var to som het Guri i heimen på Vinningland, ble Guri Belinda kalt for kone-Guri, mens svigerinnen som var ugift, fikk kallenavnet jente-Guri. Jente-Guri døde i 1938, 61 år gammel.

Tre bilder med noe dårlig kvalitet fra Jente-Guri sin begravelse i 1938.
På det nederste bilde gjenkjenner jeg Inga Fjelde og
 døtrene Eli og Ingrid (t.v.) og Ingeborg og Fred Olsen midt 
på bildet. (foto privat)

Klaus og Guri var som nevnt godt voksne da de ble gift, Guri 37 og Klaus 48 år. Gleden var derfor stor da deres første og eneste barn ble født 19. mars 1923. Barnet var ei jente, som ble oppkalt etter farmor Joren. Hun ble døpt i Bjerkreim kirke 10. mai, med faddere onkel Anders Vinningland og hans kone Marta og moster Ingeborg Olsen og hennes mann Fred. Det er all grunn til å anta at den lille Jorunn, ble godt omsvermet og sullet med av sine fem godt voksne omsorgspersoner. I 1952 valgte de to gjenlevende ugifte søsknene på Vinningland, å bygge sitt eget hus på tunet, og flyttet dit. Jorunn var da blitt 30 år, og kanskje dette var et trekk som ble gjort, for at det skulle bli lettere for en ønsket ektemann å flytte til Vinningland? Det blir bare en spekulasjon.

Guri holdt god kontakt med sine to søstre, Ingeborg og Inga. Ingeborg og Fred i Stavanger var barnløse reiseglade, og var ofte på Vinningland. Fred hadde fire barn som bodde på Østlandet (f.1901-1910), fra et første ekteskap. Min mormor Inga, var også på besøk i Bjerkreim, men med en barneflokk på fem, var hun mindre mobil. Men så lenge Guri levde, var hun og barna, og senere barnebarna på besøk hos den spesielle familien på bruk 5.

Griseslakting på bruk 5. F.v. Otto, Gustav, Hans og Klaus, alle med
etternavn Vinningland. (foto Bjerkreimboka)
F.v. Klaus, Gustav, Siri, ukjent, Lisa (inger Elise), Kone-Guri og ukjent.
Fotografert av Fred Olsen i 1960 (foto Bjerkreimboka)

Selv om Klaus og Gustav drev både bruk 1 og 5, bodde hele familien i våningshuset på bruk 5. Etter hvert som årene gikk, ble det for mye med to bruk. De valgte derfor å selg bruk 1 til nevøen Otto Vinningland. Klaus døde 2. mars 1963, 89 år gammel. Guri døde 18. august 1969 på sin 86. fødselsdag. Siri levde til 6. august 1963, mens Gustav døde i 1974.

Jorunn Vinningland gift Siqveland (foto privat)

Jorunn og Odd Siqveland

Jorunn ble nesten 50 år gammel, før hun endelig fant sin ektefelle. Hun ble gift med Odd Siqveland tre år etter morens død, i 1972. Odd var tre år yngre enn Jorunn, og han var ungkar. Jorunn overtok ansvaret for driften på garden, da bruk 1 ble solgt til Otto Vinningland. Formelt overtok hun bruk 5 etter farens død, nærmere bestemt 12. september 1963. I perioden 1967-72 forpaktet hun bort garden til Jostein Svalestad. Men da hun ble gift med Odd, overtok de driften av garden selv. I 1994 solgte de garden til Otte sin datter Mary Jane og hennes mann Kåre Vinningland, som også hadde overtatt bruk 1 etter Otto.

Dugnad på en av gardene på Vinningland. 
Jorunn t.h. (foto Bjerkreimboka)

Da de solgte garden, fikk de skilt ut tunet med bygninger som et nytt bruk 27. De bosatte seg i huset som Gustav og Siri bygget i 1952. Jorunn og Odd fikk ingen egne barn. Selv husker jeg Jorunn fra det faste julekortet som kom til Jørpeland hvert år. Der sto det kort og godt «God jul og godt nytt år. Hilsen Jorunn og Odd». Jeg fikk også besøke dem sammen med min mor og min onkel Tore Fjelde, kanskje i 1990. Jorunn var da begynt å bli glemsk, men var glad for å få besøk av sine to søskenbarn fra Jørpeland. Jorunn døde 26. desember 2002, mens Odd døde våren 2003.

Bryllupsbilde Jorunn og Odd Siqveland (foto privat)
Søskenbarntreff. Tore Fjelde, Eli Sandvik og Jorunn Siqveland
(foto Ove Sandvik)

 

Kilder

Jørgen Skjæveland: Bjerkreim ysteri (1997)

Jørgen Skjæveland: Bjerkreim i krigsåra 1940-1945 (1978)

Lisabeth Risa: Bjerkreimboka (2002)

Magnor Erlend Oma: Bjerkreim før og nå (1987)

Petrus Valand: Hetland skipreide i 450 år (1971)

digitalarkivet.no

Nasjonalbiblioteket (nb.no)

aftenbladet.no

Digitalmuseet






lørdag 10. februar 2024

100 år siden far ble født


Far, Oskar Sandvik, var en ekte Jørpelandsgutt, selv om foreldrene var fra Høle og Tysvær. 10. februar 2024 er det 100 år siden han ble født.

Søndag 10. februar 1924 ble det født en gutt i andre etasje i et lite hus i Vågen på Jørpeland. Gleden var stor da det gikk bra med både mor og barn. Dette var Olava og Lars Sandvik sitt fjerde barn. De tre første barna ble født i Stavanger, hvor familien bodde de tre første årene etter at Olava og Lars ble gift. Johanna kom i 1919, Klara i 1920 og Jørgen i 1922. Olava hadde sin oppvekst på Kjosavik og Tengesdal i Høle, mens Lars vokste opp på Sandvik i Tysvær.

Det var minst to årsaker til at familien flyttet til Jørpeland like før jul 1922. På Jørpeland var det et stort stålverk, hvor Lars fikk arbeid i Pusseriet. Den andre årsaken var at Lars sin søster og svoger, Anna og Olaus Lea, hadde ledig en liten leilighet i et hus i Vågen. Huset hadde to små leiligheter og i tillegg hadde Olaus et kontor. Olava og Lars leide leiligheten i andre etasje, med skråtak i de fleste rom.

I 2. etg. i dette huset ble far født og vokste opp.

Lars sin mor flyttet som enke til datteren Anna på Jørpeland i 1914, men hun døde bare en måned før far ble født. Da far var ett år, døde også hans morfar Ole Tengesdal. Men også en gledelig hendelse skjedde i 1925, for da fikk far en lillebror som ble oppkalt etter far Lars. Neste barn kom i 1927 og fikk navnet Magnus. Høsten 1928 ble Olava gravid nok en gang. Men far Lars skulle ikke få treffe sitt barn nummer sju. Han fikk lungebetennelse og døde like før jul i 1928. Far fortalte at han kun hadde et lite minne etter sin far. Det var en gang han løftet far i taket.

Far var knapt fem år da faren døde. Det betydde at det ble ekstra hardt arbeid sent og tidlig for mor Olava, selv om hun hadde ansvar for sju barn i alderen 0-10 år. Hun fikk arbeid som pedell og vaskehjelp på skolen på Fjelde. Det betydde at hun måtte på jobb grytidlig om morgenen. Skolen skulle vaskes og klareres før elevene kom. Om vinteren måtte hun fyre i ovner for å få nok varme i klasserommene, før undervisningen kunne starte. Utenom arbeidet på skolen, brukte Olava også mye tid på å hekle sengetepper. Disse gikk hun fra hus og solgte lodd på, til inntekt for familien. Men det var ikke nok til å få endene til å møtes. Hun fikk også støtte fra sosialkontoret.

Far sine foreldre, Olava og Lars Sandvik

Alt dette arbeidet krevde at de eldste barna tidlig måtte hjelpe til i heimen. Spesielt eldste datter Johanna tok mye ansvar. Hun ble som ei mor nummer to for sine småsøsken. Alle måtte ut i arbeid så snart de var ferdig med skolegang og konfirmert. Noe videreutdannelse var det ikke økonomi til.

Far ble konfirmert i 1938. Han fikk ganske snart etter konfirmasjonen, arbeid hos onkelen, Olaus Lea, og var med Lea på ulike oppdrag med den såkalte «Leabåten». Med denne drev Olaus Lea frakt av varer og personer rundt om i ytre Ryfylke. 15 år gammel hadde han nok tjent noen kroner, for da annonserte han i Stavanger Aftenblad etter «en liten hanhund» som han ønsket å kjøpe. Far var 16 år da krigen brøt ut, og to år ut i krigen, fikk han fast jobb på Stålverket. Denne bedriften skulle bli hans arbeidsgiver fram til konkursen i 1977. Far var på ulike avdelinger den første tiden, men fikk ganske snart fagbrev som mekaniker og hadde resten av sin arbeidstid på Mekanisk verksted.

Mekanikken er industribygget midt på bildet.

Utenom arbeidet hos Lea og senere på Stålverket, var det en ting som opptok far på fritiden, og det var sport. Han var svært opptatt av å være best i det han var med på. Noe som blant annet medførte at han avsto for bruk av alkohol. Idrettsmiljøet på Jørpeland var kjent for stort alkoholforbruk, men mens kameratene hans gjerne nøt alkohol, var far edru. Det var fotball som var hans favoritt, men han var også aktiv innen bandy, friidrett og sjakk. Ellers var han glad i å gå turer i fjellet, både sommerstid og på ski om vinteren. Bærplukking og fisking var også aktiviteter han nevnte fra sin barndom og ungdomstid.

Far bodde heime helt til han ble gift. I 1947 valgte familien å flytte fra Vågen til et hus på Langeland, hvor Nessa fra 1953 hadde butikk og hvor det når er Pizza-butikk. Da Nessa fikk overta huset, flyttet Sandvik-søsknene til nabohuset. Dette var et nytt hus som Stålverket bygget for å leie ut til sine arbeidere. I 1950 døde farmor Olava brått og uventet, kun 54 år gammel. Et strevsomt liv tok slutt, ved at hjertet sluttet å slå.

Far på skitur
Sammen med John Sandvik (t.v.) og Thoralf Førland i midten.

Denne hendelsen skulle få avgjørende betydning for far. Far hadde fire søsken som var kristne. Klara var på Østlandet da sette skjedde, mens Alf, Lars og Johanna var heime. Far hadde ikke hatt tanker om å bli en kristen. For han var idretten livet. Senere på kvelden var han alene på rommet sitt, mens Alf, Johanna og Lars var i stua og sang sanger om himmelen. I siste verset av en av sangene de sang, står følgende: «Skal vi møte våre kjære, Se dem glade der igjen? Evig sammen med dem være, Aldri skilles venn fra venn?»

Da de sang dette verset, ble Oskar så sterkt kallet av Gud, at han gikk inn til søsknene og sa at han ville bli en kristen. Han sa selv at det var ei makt som dreiv han til å gå inn til søsknene. Han fikk broren Alf med på kjøkken og bekjente dette for han, deretter for Lars og Johanna. Dermed ble det jubel, midt i sorgen.

Far sammen med Staal-laget 3. juni 1945. Far nr. 2.f.h.

Far var idrettsmann på sin hals, og denne innstilling og holdning forsvant ikke med det samme han ble frelst. Når han nå var blitt en kristen, skulle han være det på skikkelig vis. Han brøt totalt med idretten og vennene der. Hele pokalsamlingen sin samlet han sammen og kastet i Tunglandselva. Idrettsvennene kunne ikke forstå hva som var skjedd med Oskar, og de ville nødig miste en av de beste på fotballaget. Mange tok derfor kontakt med han, for å få han til å komme tilbake, men far sto på sitt. Alle broer tilbake til idretten var brent.

For far begynte imidlertid en ny tidsregning fra 5. september 1950. Han ble bevart i troen resten av livet. Om han forlot gamle venner i idrettsmiljøet, fikk han nye venner på bedehuset. Søskenbarnet Johannes Tungland ble nå hans næreste venn. Litt etter litt vant han også tillit blant lederne på bedehuset, og fikk oppgaver som leder både i søndagsskole, guttelag og misjonslaget.

Høsten 1952 kjøpte far ei tomt i Steinhagen, av Sigrid og Ole Voll. Det skulle imidlertid gå vel ti år før huset var ferdig og han og hans familie kunne flytte inn i nytt hus. Far var da i mellomtiden blitt gift med mor Eli Fjelde på nyttårsaften 1955. Mens far bygget på huset, bodde han og mor hos naboene Maggi og Helmer Solgård. I 1957 fikk de første barnet, Torild og neste kom i 1960, Ove. Ei uke etter innflyttingen i det nye huset, kom nummer tre, Einar i 1963. Minstebarnet Sissel ble født i 1965.

Bryllupsbilde av mor og far

De første årene etter at mor og far flyttet inn i huset i Steinhagen, ble det brukt mye tid på å få hagen i orden. Far gjorde det aller meste for hånd. Store steiner som ikke kunne håndteres, gikk han løs på med slegge eller han brukte hammer, meisel og dynamitt. Han gravde store hull i myra ned mot veien, og fylte dem med stein fra den øvre delen av tomta.

Mor og far brukte mye av sin tid på bedehuset og med Guds ord og bønn i heimen. Far startet dagen en time før han gikk på jobb, med å lese i Guds ord og bønn. Ofte tok han seg ei stille stund også om kvelden, men da var det vanskeligere å få ro. Mor tok sine stille stunder innimellom arbeidet heime. Mor var med i Jørpeland yngre kvinneforening NLM, mens far var en periode leder i guttelaget på Gry og fast søndagsskolelærer. Han startet på mandagen med å lese teksten for kommende søndag, og brukte uka til å forberede seg. Det ble som oftest korte andakter, men mange av barna har i ettertid vitnet om at far hadde noe å gi.

Huset i Steinhagen 1976 (foto Ove Sandvik)
Vårt hus nr.3 f.v, i 1977 (foto Ove Sandvik)

På Jørpeland var det møteuker fra tirsdag til søndag hver uke fra september til påske, for minst sju ulike organisasjoner. Mor og far delte på å gå på møte og å være barnevakt heime. Det ble nok flest møter på far. Far hadde også andakt hver dag ved middag eller kveldsmat. Da leste han, enten et kort avsnitt fra Bibelen eller et stykke fra ei barneandaktsbok. Deretter ba han ei kort bønn, og så avsluttet hele familien andaktsstunden med å si sammen: «Jeg blir alltid hos deg, Jesus» (Salme 73) Dette sluttet vi med da vi barna ble ungdommer. Da måtte vi avgjøre selv om vi ville følge Jesus, sa far. Ofte hadde han også bibelske spørsmål som han stilte oss barna. I dag ville vi kalt det for Bibel-quiz.

Mor og far på besøk hos meg på Finnsnes (foto Ove Sandvik)

Økonomien tilsa at det ikke var mulig med noen store utflukter i feriene. Men da vi barna ble voksne, tok mor og far noen bussturer blant annet til Misjonssambandets generalforsamlinger. Da Sissel flyttet til Finnmark i 1989 og jeg til Drammen i 1991, var de minst en gang i året på besøk. Dermed tok de igjen litt av det de gikk glipp av i yngre år.

Far arbeidet som nevnt på Stålverket fram til konkursen julen 1977 og oppsigelsestiden våren 1978. Deretter fikk han jobb hos svogeren, Sverre Fjelde på hans bedrift Fjelde mek. Verksted. Etter hvert ble han veldig lei av arbeidet, og begynte tidlig å telle ned til pensjonsalderen. Og lettelsen var stor da dagen endelig kom, på nyåret 1991. Mor og far fikk noen gode år som pensjonister, og ble boende på Tungland ut april 2009. Da var helsa til far blitt såpass svekket, at det var fornuftig å flytte nærmer sentrum. Huset ble solgt og nytt hus kjøpt i Wallemveien 1H. Dette huset ble solgt, da mor flyttet på sykeheim.

Mor og far på besøk hos mors søster Ingrid og mannen Per Tungland (t.v.)
(foto Ove Sandvik)

I 1979 opererte far bort en føflekk som det var kreft i. Etter det var han i god form fram til tidlig på 2000-tallet. Da fikk han problemer med hjerteklaffer, tette blodårer og hjerterytmen. De tette årene og hjerteklaffer ble skiftet, og han fikk operert inn en pacemaker. Sommeren 2009 var mor og far på sin siste felles tur til Finnmark. Da ble det oppdaget et stygt sår, i pannen på far. Vel heim viste det seg at det var kreft i såret, en kreft som kom fra en svulst på ei nyre. Han var da blitt så svak, at noen operasjon av nyren ikke var aktuelt. Sent på høsten 2010 ble han så dårlig, at han fikk plass på sykeheimen. Her sovnet han stille inn fredag 17. desember 2010, 86 år gammel.

På 85 årsdagen 2009, sammen med det yngste barnebarnet.
(foto Ove Sandvik)