Harriet Fjeld Johnson til minne

Harriet Johnson i 2016, 91 år gammel

(foto: stcroixvalleymag.com)

Harriet Johnson var tremenning til mi mor. Bestefar hennes het Thomas Fjelde og vokste opp på Flådå på Øvre Fjelde på Jørpeland.

I dag (10.12.21) satte jeg meg ned for å skrive julekort til Harriet. Siden hun var høyt oppe i alder, gjorde jeg først et google søk på hennes navn. Da kom følgende minneord opp som første treff:

«Harriet Johnson. Alder 95, fra Marine i St. Croix. Harriet døde 17. januar 2021 etter en kort sykdom. Avdøde foreldre Ed & Olga Field; en dødfødt datter; og eksmann, Maynard Johnson. Hun etterlater seg datteren Linnea Johnson; søster og svoger, Marion & David Johnson; og mange kjære venner og familie. Livet hennes var viet til hennes tro, hennes familie og det å hjelpe andre, noe hun ga uttrykk for gjennom musikk, konstant vennlighet og arbeidet både som sykepleier i de første årene, og gjennom rollen som både butikkeier og gavebutikksjef i senere år. Minnegaver ønsket til Orgelfondet til Elim Lutheran Church, Scandia, MN eller til Gammelgarden Museum, Scandia, MN. En gudstjeneste eller samling vil bli holdt på et senere tidspunkt.»

Harriet Johnson i 2014 - 89 år gammel

(foto presspubs.com)

På minnesiden var det en kommentar fra Jean Laqua: «Harriet var mitt musikalske forbilde. Hvor sjeldent at hun klarte å dele gavene sine langt opp i 90-årene. Som medlem av Elim-koret er jeg så takknemlig for hennes talent og lang levetid. «Godt gjort, du gode og trofaste tjener»!»

Fra Nord-Dakota til Minnesota

Harriet Ardelle Johnson ble født i Aneta i Nord-Dakota i 1925. Hun ble gift med Maynard Johnson og de fikk ei datter. Datteren het Linnea Ruth og ble født i 1967. De bosatte seg i Saint Croix i nærheten av Minneapolis i staten Minnesota. Her drev hun egen butikk og var også en periode butikksjef i en annen butikk. Harriet var musikalsk og aktiv i Elim Lutheran Church.

F.v. Harriet Johnson, Edward og Olga Field, Marion Johnson

Harriet Johnson sin søster og svoger, Marion og David Johnson

Harriet hadde ei søster, som var to år yngre og heter Marion Dolores. Marion ble også gift Johnson, og mannen het David. Han var lege i forsvaret. De hadde bodd på Filipinene, hvor deres eneste sønn Samuel Woodman ble født. David tjenestegjorde også under Korea-krigen. De bor nå i Florida. Samuel Woodman er født i 1964, han er gift med Shaun Smith og har ei datter (Amanda) og ett barnebarn (Aiden) født i 2020.

Huset som Harriet sin bestefar, Thomas Fjeld, bygget

Foreldrene til Harriet og Marion het Olga (f. Skarperud) og Edward Field. Olga hadde røttene sine fra Valdres. Fjelde navnet endret seg først til Fjeld og senere til Field. Familien bodde i Aneta, hvor Edward hadde vokset opp. I Aneta bodde også Edwards onkel Nils Fjeld noen kvartaler unna. Harriet fortalte i et brev at hun og søsteren Marion en julaften gikk til Nils og kona Ingeborg med en gave. Mens de var der, blåste det opp til snøstorm. Småjentene gikk likevel heim. Kort tid etter at de var vel heime igjen, banket det på døren. Det var gammelonkel Nils som hadde vært urolig for om jenten hadde funnet veien i snøstormen. Han måtte forsikre seg om at de var kommet vel fram.

Dessverre fikk jeg kontakt med Harriet litt for sent. Det var ikke mye hun rakk å fortelle fra sitt og slektningenes liv. Jeg fikk sendt henne noen bilder av slektninger fra Fjelde og av garden og bygda som bestefaren kom fra. Selv sendte hun meg noen kopier av foto fra slekt i Amerika. Harriet var høyst oppegående til tross for sin høye alder, og lovet i det siste brevet jeg fikk fra henne i november 2020, å fortelle mer i neste brev. Men så ble hun altså akutt syk kun to måneder senere, og døde 17. januar 2021.

Martha og Thomas Fjeld og barna

Fra Fjelde til Nord-Dakota

Det var tre brødre fra Øvre Fjelde som emigrerte til Amerika. De var søsken til min oldefar Tore Fjelde. Først ut var Nils i 1881, så Thomas i 1883 og til slutt Severin, antakelig i 1894. Nils ble gift i 1894 med Ingeborg Larsson. Thomas ble gift Martha Mo fra Vikedal på midten av 1880-tallet. Martha var moster til Nils sin kone Ingeborg. Severin ble gift med Regina Vik. Alle tre brødrene ble farmere i Nelson County i Nord Dakota.

Ingeborg og Nils fikk ikke egne barn, men de adopterte ei datter. Hun ble ikke gift. Severin døde allerede i 1905, og etterlot seg kona Regine og to små barn, Julie og Thor Selmer. Så langt jeg vet ble ikke Julie gift, mens Thor Selmer fikk to barn. Etter at Severin døde, flyttet Regine og barna fra Nord Dakota. Harriet visst ikke noe om denne familien.

De tre brødrene fra Flådå på Øvre Fjelde, Jørpeland - 

som emigrerte til Nord Dakota. F.v. Nils, Thomas og Severin

Thomas og Martha Fjeld fikk sju barn. Ett av barna døde som liten. En sønn døde som ung i ei ulykke på farmen. Mandag 28. februar 1916 var Thomas og Marta på plass i LaCross i Wisconsin, hvor den 52 år gamle Thomas skulle ta en enkel operasjon. Men noe gikk galt, og Thomas døde på sykehuset torsdag morgen. I minneord etter han blir det nevnt at han reiste til sykehuset i god form, og ingen hadde forventet at utfallet skulle bli som det ble. Thomas var i 1891 med på å stifte «Norway norsk evangelisk luthersk menighet», og han gav tomt til en kirkegård knyttet til menigheten. Han var også en av lederne i denne kirken.

Dette flotte julekortet fikk jeg fra Harriet Johnson i 2019

Det siste brevet jeg fikk fra Harriet Johnson var skrevet i november 2020 og

ankom Jørpeland i desember, bar en måned før hun døde. 

Dette er avslutningen på brevet.

Ifølge Harriet er det ingen etterkommere etter Nils Fjelde. Det er kun noen få etterkommere etter Thomas Fjelde. Hun kjente som nevnt ikke noe til Severin Fjeldes barn. 

Så ble det ikke noe julekort til Saint Croix i år…..

Torbjørn og Stenvor Fjelde. De fikk sønnen

Thomas Fjeld. Her sammen med hans familie. Thomas fikk sønnen

Edward Fjeld, sammen med kone og døtre. Harriet til venstre

Edward fikk datteren

Harriet Johnson. 

Her sammen med hennes datter Linnea Ruth Johnson.

 

Barnedrap på Fjelde

Strand kirke (foto Widerøe)

Eller var det det? De mange år har visket ut mange spor, men rettsprotokollen taler sitt klare språk.

Det var februar i 1678. På øya Heng i Strand kommune, var en av familiene i sorg. Vi vet ikke sikkert, men kanskje var det Siri Andersdatter som var død, kun 18 år gammel. I tilfelle var det andre gang på kort tid at denne familien ble rammet av døden. To år tidligere hadde Siris far, Anders Heng, omkommet under storsildfisket ved Skudenes. Nå var det datteren Siri, som mor Kirsten måtte følge til gravplassen ved kirken på Strand. Heldigvis hadde hun datteren Astri igjen, som i 1875 var blitt viet til sin Rasmus.

Rasmus førte liket av Siri i båt til Strandastøa, med Kirsten og Astri som følge. I Strandastøa var det en flokk med venner som var møtt fram, for å skysse liket og følget med hest og kjerre opp bakkene til kirken. Det hadde vært en hard vinter, så telen var dyp på jordene i Ryfylke. Gravfølget innså snart at det var umulig å kunne grave ei grav på kirkegården. De bestemte seg derfor for å gravlegge Siri i våpenhuset. Presten var ikke til stede, men han ville foreta jordfestelsen etter gudstjenesten dagen etter. Rasmus og ett par venner satte i gang å grave, men var ikke kommet langt ned i bakken, før det dukket opp et blått håndkle.

Øvre Fjelde mot slutten av 1600-tallet

På Øvre Fjelde på Jørpeland var det antakelig to hovedbruk på 1600-tallet, men muligens også en husmannsfamilie eller to. På det ene bruket bodde Anna Sigstensdatter, sammen med mannen Lars Ingebretsen Nes. Anna var født og oppvokst på garden, og overtok den etter sine foreldre. Anna var først gift med Hoskuld Olsen Tungland, som døde en gang før 1663.

Etter at hun ble enke, ble hun glad i en ny mann, som het Ole Bergesen Nes. De var enige om å gifte seg, men like før bryllupet ble de klar over at de var i nær slekt. De måtte derfor søke kongen om lov til å inngå ekteskap. En slik søknad kostet imidlertid penger, noe Anna og Ole ikke hadde. De måtte derfor gå den tunge veien å avlyse ekteskapet. Ole sa fra seg bygselen som han hadde overtatt etter Annas første mann, fordi han syntes synd på Anna som hadde flere små barn fra første ekteskapet. Men Anna hadde ikke økonomi til å bygsle garden, så Ole fikk låne penger, som han ga videre til Anna. Saken endte med at Anna og Ole giftet seg med hver sitt søsken fra Nes. Anna med Lars, og Ole med Lars sin søster Martha.

Stålverket på Jørpeland med Øvre Fjelde oppe til venstre.

(foto Widerøe)

På det andre bruket, var det Astri Olesdatter Øvre Fjelde som overtok som leilending etter sin far. Hun ble gift med Erik Olsen fra Nordland, i daværende Forsand. Erik døde i 1658, og Astri giftet seg på nytt med Ole Olsen, som var 32 år eldre enn henne. Astri og Ole fikk ei datter i 1658, som de gav navnet Ingrid. Så lang vi vet, fikk de kun denne ene datteren. I tillegg hadde Astri datteren Marta fra første ekteskapet. Livet var tøft for den lille familien, og enda tøffere ble det da mor Astrid døde i 1674, kun 38 år gammel. Ole var da blitt 66 år.

I 1665 var det bryllup i Strand kirke. Da var det Guri Olsdatter Veland, som ble gift med en neste 20 år eldre innflytter fra Sirdal, Svend Taraldsen Skreå. Det er mulig at Svend fikk leie en husmannsplass på Øvre Fjelde da han kom flyttende fra Sirdal. Svend var nok en selvbevisst kar, for året før bryllupet, hadde han nektet å skysse fogdens tjener, noe han var pliktig til. For dette ble han stevnet for retten, uten at vi vet hva dommen ble. Guri fikk ikke noe langt liv, hun døde i 1676 og etterlot seg to små barn.

Vestre del av Øvre Fjelde (foto Widerøe)

Da satt den nesten 50 år gamle Svend, alene igjen med sine to små barn på sju og ti år. Gode råd var dyre, og den gamle Svend kastet øynene på datteren til naboen som var blitt enkemann to år tidligere. Over 30 års aldersforskjell var ingen hindring, selv om jenta kun var 18 år. Gamle Ole Fjelde hadde ikke mye valg da Svend ba om datteren. Det ble bestemt bryllup, og Ingrid og Svend ble gift. Samtidig overtok også Svend bygselen etter sin gamle svigerfar.

Et grusomt mord?

Det gikk ikke lang tid etter bryllupet, før Ingrid ble med barn. Svend så mørkt på situasjonen. Han var blitt en gammel mann på over 50 år, og hadde allerede to viltre barn å ta seg av. Det var stridt nok syntes han. Han befalte derfor Ingrid til å skjule graviditeten så lenge som mulig, og når det ikke var mulig lenger, skulle hun holde seg innendørs. Uker ble til måneder, og like over nyttår 1678 fødte Ingrid i all hemmelighet en fullbåren gutt. Alt gikk bra med både mor og barn i fødselen, men far Svend hadde onde planer.

Det var en tirsdag i februar. Vi er tilbake i våpenhuset i Strand kirke, der gravfølge fra Heng var i ferd med å gravlegg den avdøde. Det blå håndkleet som kom til syne, viste seg å inneholde en nyfødt gutt som må ha blitt gravlagt like i forveien. Ingen visste noe om hva som var skjedd, så presten ble varslet. Presten hadde heller ikke fått melding om noen gutt som var død, så han befalte at den lille guttekroppen skulle legges inn i kirken til neste dag. Under gudstjenesten ble gutte-liket vist fram, og det ble nokså snart avslørt at det var Ingrid og Svend på Øvre Fjelde som var foreldrene.

Da det ble kjent at øvrigheten visste hvem som hadde begått udåden, forsto Svend at skulle de berge livet, måtte de flykte bort fra Jørpeland. Han tok med seg Ingrid, og de to barna han hadde fra første ekteskap. På Spredel hadde han liggende en liten robåt med segl, som de brukte til flukten. Været var dårlig for en tur med en liten båt, men de hadde ikke noe valg. Kraftig vind og snøvær gjorde turen inn Høgsfjorden svært risikabel, men det gikk godt. Ferden gikk inn Lysefjorden og til fots over fjellet til Sirdal. Svend ville heim til Skreå.

Stavanger domkirke med Rådstuen til venstre. (foto wikipedia)

Rettssak 8. juli 1678

Myndighetene foretok en grundig etterforskning av det som var skjedd. 8 juli 1878 var de klar til å føre saken for retten. Ingrid og Svend var stevnet for barnedrap, mens morfar Ole var anklaget for å ha hjulpet til å skjule udåden. Mange vitner var også kalt inn, til saken som ble ført i Stavanger Rådstue. Ingrid og faren Ole møtte fram i rettssaken, mens Svend holdt seg unna.

Første vitne ut var Anna Melberg. Hun hadde vært med i følget som skulle gravlegge Siri Heng. Hun forklarte hvordan de fant liket av gutten da de skulle gravlegge Siri. Etter at flere andre vitner hadde forklart seg, var det tid for morfar Ole å forklare seg. Han kunne fortelle at det var han som hadde tatt med seg den døde gutten til kirken. Her hadde han gravd ned liket i våpenhuset, siden det var dyp tele på kirkegården.

Etter tilståelsen, var han snar med å legge til at dette ikke var noe han hadde gjort av fri vilje. Tvert imot, svigersønnen Svend hadde truet han til å gjøre ugjerningen. Ole sa også at han ikke hadde vært med da gutten ble født. Det var kun Svend som var med som fødselshjelper. Inger hadde bedt Svend om å hente naboen Berta Fjelde, men Svend hadde nektet. Ole hadde også spurt Svend om han skulle hente ei annen nabokone, Gunnhild. «Hva skal du med henne», var svaret. Da Ole kort tid etter fødselen, kom inn til datteren Ingrid, lå gutten død i senga sammen med mora.

Så var det Ingrid som måtte forklare seg. Hun støttet opp om farens forklaring. Hun hadde selv vært så svak under og etter fødselen at hun knapt kunne huske hva som var skjedd. Også hun hadde tryglet mannen om å hente hjelp, men han nektet. Hun kunne også fortelle at det var Svend som hadde tvunget familien til å rømme. Svend hadde tidligere vært voldelig overfor henne, så hun torde ikke protestere. Selv innrømmet Ingrid at hun hadde holdt det hemmelig at hun var med barn, og at hun ikke hadde fortalt noen om hva som var skjedd etter fødselen.

Da alle involverte og vitner hadde forklart seg, var det tid for dommerne og avsi sin dom. Ingrid ble dømt til å forlate lenet (Rogaland fylke) innen 8 dager. Far hennes fikk også samme straff. Svend ble dømt til den strengeste straff, det vil si dødsdom. Han var imidlertid på rømmen, så det er uvisst om dommen noen gang ble utført. Allerede før rettsaken kom opp, var det foretatt skifte etter Svend og Ingrid på Øvre Fjelde. I skiftet ble det notert at «Ingrid og Svend hadde rømt fra deres begåtte misgjerning og mord på deres eget barn.» Skiftet er datert 13. juni 1677.

Hva som senere skjedde med Svend, Ingrid, Ole og Svends barn, sier historien ingenting om.

 

(Fortellingen bygger på opplysninger hentet fra Jan Alsviks Folk i Strand)

 

Flådå på nye hender

Flådå ca 1910-1915. Jeg kan ikke identifisere personene, men antar 

det er storfamilien Sunde. Gamlemor nr.6 f.v. er muligens Stenvor Fjelde.

Flådå er en gard på Øvre Fjelde på Jørpeland, med bruksnummer 4. Den ble utskilt fra bruk 3, etter at den garden ble delt mellom brødrene Torbjørn og Knud i 1872.

Torbjørn Nilsen Øvre Fjelde og kona Stenvor Thoresdatter Rodabakken overlot Flådå til sønnen Tore, da han ble gift med Eli Thoresdatter Nag i 1883. Det var i hovedsak små bruk på Jørpeland. De fleste bøndene hadde derfor en binæring, som for de fleste enten var fiske eller jektefart. Tore var en dyktig fisker, og likte antakelig livet på sjøen bedre enn det å være bonde. Kanskje hang det sammen med at han var hoftehalt?

Tore og Eli Fjelde solgte Flådå i 1909

I 1909 skjedde noe som jeg ikke har funnet årsaken til. Stenvor og Tore bestemte seg for å flytte til Ullandhaug og dermed selge garden. Ingen av barna var aktuelle for å kjøpe bruket, så dermed gikk spørsmålet til Tores søsken. På dette tidspunkt var tre av Stenvor og Tores sønner emigrert til Amerika, hvor den ene døde kun 31 år gammel i 1905. De andre to var ikke aktuelle som gårdbrukere på Fjelde. Heller ikke sønnen Tormod var aktuell, så da falt loddet på Tores søster Rakel.

Flådå

Nye eiere i 1909

Familierådet på Flådå i 1909 endte altså med at Tore sin søster Rakel og hennes mann Bernt Sunde skulle kjøpe garden og overta folgekontrakten med foreldrene, Stenvor og Torbjørn Fjelde. Rakel var nest yngst i søskenflokken på sju. Hun ble født 16. oktober 1870 og ble døpt i Strand kirke 13. november samme år. Faddere var Magla Melberg (filletante), Siri Jørpeland (tante – til Amreika), Inger Pedersdtr. Fjelde (emigrerte til Amerika), Kristoffer Barkved, Haakon Langeland (søskenbarn til Stenvor) og Thore Ingebretsen Nes (søskenbarn). Hun ble konfirmert 4. oktober 1885 med karakteren «nesten meget godt» i kristendomskunnskap. Etter konfirmasjonen, fikk hun ulike jobbe som tjenestepike. I 1891 hadde hun tjeneste på en gard på Barkved.

Rakel og Bernt Sunde med barna Trygve (t.v.) og Inga Maria

I 1887 kom en familie flyttende fra Høgsfjord og slo seg ned på Tou brug. Det var Torkel Brynhildsen Sunde og kona Inger Marie Andersdatter Apeland. Torkel var fra Mæland i Alversund i Nordhordaland, mens Inger Marie var fra bruk 6 på Apeland i Bjerkreim. De ble gift i 1871 og bodde først i heimen til Torkel. De flyttet i 1876 til Apeland, og videre til Høgsfjord omkring 1880. Torkel var smed, og fikk arbeid på Tou brug i 1887. Inger Marie og Torkel hadde fire barn. Den eldste het Bernt Andreas og ble født i Alversund i 1872. Han fikk arbeid som møllearbeider på Tou brug.

Arbeider på Tou Brug 1903. Bernt Sunde foran til høyre.

(foto Lillehammer)

Inger Marie Apeland Sunde sin heimegard på Apeland i Bjerkreim.

På bilde ser vi hennes bror Anders Apeland med familie i 1912

(foto Bjerkreimboka)

Kanskje hadde Rakel også arbeid på mølla og at det var her hun og Bernt treftes? I alle fall ble Rakel og Bernt forelsket, og 29. august 1895 ble de viet i Strand kirke. Bruden var 25 og brudgommen 24 år. Forlovere var Knut Hatleskog og Kornelius Vier. Rakel og Bernt bodde på Tau fram til 1909, med unntak av ett par år i Stavanger rundt århundreskiftet. I 1909 kjøpte de som nevnt Rakels heimegard av broren Tore, og de drev garden så lenge Rakel levde. De livnærte seg med sau og melkeproduksjon. Den 4. oktober 1954 døde Rakel, 84 år gammel. Bernt overlot da garden til sønnen Trygve. Bernt ble 90 år, og døde 22. mars 1963.

Rakel og Bernt sine barn

Rakel og Bernt Sunde fikk åtte barn. Inga Maria ble født i 1896 og død av bronkitt i 1899, kun tre år gammel. Trygve ble født i 1897. Han kommer vi tilbake til under. Nummer tre var Inger Marie i 1899. Hun ble gift med Lars Fjelde i 1899. De bodde på Nedre Fjelde og fikk barna Peder Bjarne (f.1929) gift med Udbjørg Tysdal, Rakel Borghild (f.1930) gift med Knut Dalen, Lilly Marie (f.1931) gift med Magne Grønnestad, Magnhild Torlaug (f.1937) gift med Øyvind Hem og Bernt (f.1942).

Flådå til venstre. (foto Widreøe)

Nummer fire av barnet til Rakel og Bernt fikk navnet Selma, og hun ble født i 1902. Selma ble gift med Ole P. Fjelde og de bodde på Nedre Fjelde. De fikk barna Berit Pauline (f.1931) og Ragnhild Bodil (f.1941). Teodora var nummer fem i rekken av barna til Rakel og Bernt. Hun ble født i 1904 og giftet seg med Tollak T. Fjelde. Også de ble bosatt på Nedre Fjelde. De fikk følgende fem barn: Rakel Thania (f.1925) gift med Halvard Meling. Kaspara Marie (f.1927) gift med Thorvald K. Idsø. Thorleif (f.1929) gift med Anna Lillehammer. Ragnar Bertinius (f.1931) gift med Eli Miljeteig og Tonny (f.1934) gift med Eli Miljeteig.

Den neste i rekken av Rakel og Bernt sine barn var Randi Bertine født i 1907. Hun var ugift og bodde i et hus utskilt fra heimegarden. Her bodde hun sammen med minstesøsteren Rakel, som ble født i 1914. Både Randi og Rakel var ugift. Mellom Randi og Rakel kom Oselia i 1910. Hun ble gift med Trygve Langeland og bosatt på Nedre Fjelde. De fikk to døtre, Aslaug Beate (f.1937) og Reidun Bjørg (f.1946).

Trygve overtar Flådå

Trygve var Rakel og Bernts eneste sønn, og dermed den som hadde odel på garden. Han ble født 7. desember 1897 og døpt 9. januar 1898. Faddere var Inger Maria Sunde (tante), Eli Fjelde (tante), Valborg Sunde (tante til far Bernt), Torbjørn Fjelde (morfar) og Karl Bertinus Sunde (onkel). Han ble konfirmert 6. oktober 1912 med karakteren Meget godt minus i kristendomskunnskap. Samme år som Trygve ble konfirmert, kom Stålverket på Jørpeland i drift. Han fikk jobb på Stålverket året etter konfirmasjonen, med oppstart 2. juni 1913. Han var da kun 15 år gammel. Han begynte i det kjemiske laboratoriet til Stålverket, som fra starten var i andre etasje i Olaus Lea sitt hus Sørheim i Vågen. Laboratoriet flyttet i 1913 til Stålverkets område, og Trygve ble værende på samme avdeling i over 50 år. Pinseaften 1963 fikk han overrakt et gullur og en pengegave fra Stålverket, som den første 50-års jubilanten.

Trygve Sunde 50 år ved Stålverket.

Stavanger Staal 1963

I 1926 ble Trygve gift med Wilhelmine Petrine Heggland fra Os ved Bergen. De bosatte seg på Førland og bodde der til de overtok Flådå. De fikk skøyte i 1955 og betalte kr.35.000,- for garden. Wilhelmine og Trygve fikk tre døtre, Ruth Solveig (f.1927) som ble gift med Per Høiland. Den neste var Sigrid (f.1929) som ble gift med Alf Ormøy. Minste jenta fikk navnet Borghild (1934), og ble gift med Torbjørn Fiskå. Wilhelmine og Trygve var aktive på Langeland bedehus. Han var i mange år formann i Indremisjonen. Wilhelmine døde i 1975, mens Trygve døde i 1981, 84 år gammel.

Nåværende eier av Flådå, Trygve Sunde Fiskå

(Fra Strandbuen 13.03.2015)

Etter en overgangsperiode, var det Borghild sin sønn Trygve Sunde Fiskå som overtok Flådå. Det er han som eier garden per 2021.

Aftenbladet 07.10.1954

Aftenbladet 25.05.1963

Kilder

Arnvid Lillehammer: Ryfylke folk og natur (1978)

Jan Alsvik: Folk i Strand

Lisabet Risa: Bjerkreimboka

Lars Bjørheim (red): Stavanger Staal bedriftsblad nr.2 1963

Nasjonalbiblioteket (nb.no)

Digitalarkivet.no

 

Mormor Inga Fjeldes historie

Mormor som ung

Mormor vokste opp på Helleland, men bodde det meste av sitt voksne liv på Jørpeland. En vanskelig barndom og ungdom, ble avløst av et stabilt familieliv med mann og fem barn.

Hun ble født på garden Store Efteland på Helleland i nåværende Eigersund kommune. Fødselen skjedde 10. oktober 1892 og foreldrene var Karen Gjertine og Martin Efteland. Hun var den yngste i en søskenflokk på fire, tre jenter og en gutt. I tillegg var en bror død som liten, noen år før mormor ble født.

F.v. Mormor med søstrene Guri og Ingeborg

Mormors foreldre traff hverandre på farfarens gard i Bjerkreim. De var forholdsvis nære slektninger, Karen var søskenbarn til Martins far. Martin ble født utenfor ekteskapet og vokste opp hos mora og hennes familie i Bjerkreim sentrum. Rett over gata bodde Martins far med sin familie. Da han ble ferdig med skolegangen, fikk han jobb på farens gard. Her kom også Karen som tjenestepike. Hun var fra Vinje i Sokndal og Martins farmor var Karens tante.

Mormor med datteren Eli på armen

Karen og Martin giftet seg i 1882 og fikk da kjøpe garden på Efteland. Efteland, også skrevet som Epteland, var ingen stor gard. Det var nok trange kår på den lille garden, for i 1891 kausjonerte Martin sin halvbror, Tønnes Bjerkrheim for et lån Martin måtte ta opp på kr.700,-.

Karen og Martin fikk først datteren Guri i1883, deretter Jakob Lorents (1885-86), Ingeborg i 1887, så Jakob Lorenz i 1889 før mormor Inga kom 10. oktober 1892. Hun ble døpt i Helleland kirke 23. oktober samme år. Faddere var Nils Gitlesen, som var Martin sin onkel (morbror). Videre Samuel Sigbjørnsen Efteland og kona Anna Aanensdatter Efteland. Anna og Samuel var naboer på Efteland. De kom begge opprinnelig fra Hytland i Bjerkreim. Kanskje var Samuel og Martin kjenninger fra barndommen? Etter at Anna døde, giftet Samuel seg på ny i 1912, 61 år gammel. Det ekteskapet gikk i oppløsning kort tid før Samuel døde i 1918. Neste fadder var Abigael Rasmusdatter Messingen. Abigael og mannen Jakob bodde på garden Messingen (Myssingen), som var utskilt fra Efteland. De var derfor naboer med Karen og Martin. Abigael var garden Dranga i Helleland. Den siste fadderen var Ane Gitlesdatter Birkrem, Martin si enslige tante (moster).

Huset på Efteland hvor mormor vokste opp

Søstrene fra Efteland. F.v. Inga, Ingeborg og Guri

18. april 1898 ble familien rammet av en katastrofe. Mor Karen hadde vært syk noen dager, og feberen økte på. Det viste seg at hun hadde fått lungebetennelse, og livet sto ikke til å redde. Karen Efteland døde 18. april 1898, kun 48 år gammel. Mormor var da kun fem år, og ble brått morløs. Faren satt igjen med fire barn i alderen fem til 14 år.

Året etter at moren døde, begynte mormor på skole. Skolen lå i Helleland sentrum, tre kilometer unna. Veien var ganske øde og bratt, og heimveien var tung. Mormor husket godt i voksen alder hvor hun gruet for denne skoleveien. Det var også årsaken til at Martin tok en pause i gardsdriften og flyttet heim til Bjerkreim året etter (1900). Martin fikk da jobb som jernbanearbeider, og barna hadde både farfars og farmors familier like i nærheten. Det var nok helt nødvendig, i og med at Martin måtte bo borte, når han var på sitt arbeid på jernbanen. Han bodde i perioder på Hogstad i Helleland, mens barna var hos slekta i Bjerkreim.

Norsk Kundgjøringstidende 11.05.1905

Men garden på Efteland kunne ikke ligge brakk, så i 1901 flytte familien tilbake og fortsatte driften. Eldstesøster Guri var da blitt 18 år og fungerte som ei reservemor for lillesøster Inga og de andre søknene. Men det var trange tider for småbøndene, og i 1905 gikk det ikke lenger rundt økonomisk for familien på Efteland. Garden gikk konkurs, og Martins halvbror Tønnes Bjerkreim, sangforfatter Trygve Bjerkreims far, måtte overta garden på kausjon.  

Inga Efteland t.v. sammen med tre venninner.

Brudebilde av mormor og morfar

Konkursen førte til at mormor og familien hennes måtte flytte tilbake til Bjerkreim. Hvor de nå slo seg ned, har jeg ikke sikre opplysninger om. Mors søskenbarn, Guri Vinningland, mente at familien flyttet til Vinningland i Bjerkreim, men da hun opplyste dette var hun begynt å bli dement, så opplysningen er usikker. 29. september var det tid for at Inga skulle konfirmeres i Bjerkreim kirke. Uten mor og med en alvorlig kreftsyk far, ble det nok ikke noen storfeiring av dagen. Sokneprest Johan Didrik Tande noterte karakteren «godt» i kristendomskunnskap i mormors rubrikk.

Far Martin ble stadig svakere fram mot jul, og 6. januar 1908 døde han av kreft i underkjeven, kun 54 år gammel. Mormor var da 15 år. Søsknene blir etter dette spredt. Guri fikk tjeneste på sitt søskenbarn Gudrun Gjedrems gard på Gjedrem i Bjerkreim. Ingeborg flyttet til Jæren og fikk jobb på Kverneland fabrikker. Jakob emigrerte til Amerika i 1909 og vendte aldri tilbake igjen. Mormor fikk tjeneste på garden Ramsland i Helleland. Denne garden ligger like ved den gamle skolen hvor mormor var elev de fleste skoleårene.

Vinningland 1929. F.v. Ingeborg Olsen (f.Efteland), ukjent, ukjent, 

Guri Vinningland (f.Efteland), Ukjent, Tomas Fjelde.

Foran: Ukjent, Jorunn Vinningland, Inga Fjelde (f.Efteland), 

Tore, Marton og Sverre Fjelde

Hvor lenge mormor tjenestegjorde på Ramsland, vet jeg ikke. Men hun flyttet etter noen år til Madla og fikk tjenestejobb hos familien Mortvet på Gimle gard. Denne garden ligger like ved der Madla golfbane nå ligger. De tre søstrene forble ugift fram til 1920. Da giftet både Guri og Ingeborg seg. Guri var 37 år da hun ble gift, og ble bondekone på Vinningland. Ingeborg ble gift i Stavanger med blikkenslager Fred. Olsen. Søstrene holdt god kontakt livet ut.

Her er mormor og morfar (t.v.) sammen med mormors 

søster Ingeborg og hennes mann Fred Olsen

På Madla hendte det at mormor oppsøkte ungdomshuset for å være med på dansetilstelninger. Hun var glad i å danse, og her traff hun en kjekk gutt som også var glad i dans. De ble etter hvert kjærester, og 27. august 1919 ble det kunngjort i Stavanger Aftenblad at Inga var forlovet med Thomas Emil Fjelde. Han hadde vokst opp på Jørpeland, men var flyttet til bylandet sammen med foreldrene og to søsken i 1909. De bodde først på Ullandhaug, men flyttet videre til Madla og så til Stavanger. Thomas var ett år yngre enn mormor Inga.

Norsk Kundgjøringstidende 23.03.1921

Inga flyttet etter hvert til Løvdalsgate 13 i Stavanger og begynte som hermetikkarbeider. Løvdalsgate 13 var antakelig et hybelhus, for det var mange som hadde den adressen, også søster Ingeborg og hennes vordende mann Fred Olsen. Inga bodde i dette hybelhuset til hun hun giftet seg i Stavanger domkirke 9. april 1921. Da var det allerede bestemt at de nygifte skulle bosette seg på Jørpeland. Mormors svigerforeldre hadde fått kjøpt ei tomt på Tungland av svigersønnen Rasmus Larsen Tungland. På denne tomta bygget de et hus med to leiligheter. Thomas og Inga flyttet inn i andre etasje, mens svigerforeldrene og svogeren Sigurd Teodor flyttet inn i første etasje. Tomt og hus var eid av mormors svigerforeldre, men det ble opprettet et testamente som sa at sønnene Thomas og Sigurd skulle overta huset mot å stelle sine gamle foreldre i deres alderdom.

Inga og Thomas fikk sin førstefødte på høsten i 1921, og han ble kalt for Tore. Nummer to kom i 1923 og fikk navnet Marthon. Sønn nummer tre ble født i 1926 og ble kalt Sverre. Deretter gikk det fire år før neste barn kom. Det ble endelig ei jente, som fikk navnet Ingrid. Og i 1932 ble deres siste barn født, også det ei jente, med navnet Eli.

Hele familien fotografert under krigen

Samme året som Eli ble født, skjedde en radikal forandring i heimen på Tungland. Thomas sine foreldre var kristne. De hadde bedt for sine barn at de måtte blir frelst. Thomas sin far døde i 1929, men mora fikk oppleve at både Thomas og Inga ble frelst i 1932. Det skjedde under en vekkelse på skolehuset på Jøssang i januar-februar 1932. Det var emissær i Kinamisjonen, Reinert Ege, som var taler i denne vekkelsen, der mange ungdommer fra Tungland, Jøssang og Botne ble frelst.

Inga Fjelde og Jørpeland eldre kvinneforening NLM på tur til Botnevatnet.

Inga bak til venstre.

Denne omvendelsen førte til en radikal forandring i mormor og morfars liv. Det ble slutt på dansen og det verdslige livet. De fant seg nye venner på bedehuset på Langeland og begge ble aktivt med i Misjonssambandets arbeid. Mormor ble med i Den eldre kvinneforening for NLM. Etter vekkelsen ble de omgangsvenner med Sigrid og Ole Voll, som også var aktive i NLM og bedehuset.

Huset på Tungland hvor mormor bodde med sin familie

Thomas fikk jobb på Stålverket da familien flyttet til Jørpeland. Han begynte der i 1921, men trivdes aldri i jobben. Han var vokst opp på gard, og lengtet tilbake en tilværelse som bonde. Han hadde en onkel som stammet fra garden Selemork ovenfor Jørpeland, og fikk forpakte denne garden i 1945. Inga og Thomas flyttet til Selemork, sammen med de to døtrene. De bodde sammen med han som eide garden og to av hans nieser. De tre fra Selemork bodde i den nordlige enden av huset, mens mormor og morfar bodde i den sørlige delen. De delte på kjøkken og utedo. Det var ikke lønnsomt å drive garden i Selmork, så det prosjektet ble avsluttet allerede i 1948.

Selemork

Da flyttet Inga og Thomas tilbake til heimen på Tungland. Ikke lenge etter ble Thomas syk. Han fikk både tuberkulose og silikose. Sykdommen medførte at han hadde flere lange opphold på sanatoriet på Sand. Her døde han i 1959. Mormor Inga fortsatte å bo alene i leiligheten på Tungland, mens alle fem barna på det tidspunkt var vel etablerte med egne familier. Tre av barna ble boende på Jørpeland, mens to bosatte seg på bylandet.

Mormor på 80 års dagen 10. oktober 1972

Tre år etter at Inga ble enke, feiret hun sin 70 års dag. Barna hennes fortalte at de på denne dagen merket at mormor begynte å glemme unormalt mye. Hun fikk etter hvert flere drypp, og ble mer og mer dement. Til slutt kunne hun ikke bo for seg selv lenger. Hun bodde da på omgang hos barna, men fikk til slutt plass på Blidensol sykeheim i Stavanger. Denne sykeheimen ligger ikke langt fra der datteren Ingrid bodde.

Mormors gamle bibel med et løst ark. Her har hun streket under verset: 

"For for mig er livet Kristus og døde en vinning". Johannes evangelium 

er mye lest. Det er stort sett løse ark med mange merker etter flittig bruk. 

I slutten av mars i 1973 ble hun dårlig. Mi mor reiste til Stavanger for å være hos sin mor på dødsleiet. Jeg husker godt som 12-åring at mors bror Sverre kom heim til oss den 30 mars, med beskjeden om at mormor var død. Hun ble begravet på Jørpeland 5. april 1973. Da hun døde, var passert 80 år med fem måneder.

Aftenbladet 2. april 1973

Først publisert i 2015.

Kvitsøy og Jørpeland i god forening

Anna og Jakob Elias Evertsen

Jakob Evertsen vokste opp på Ydstebø på Kvitsøy, mens Anna Fjelde vokst opp på Øvre Fjelde på Jørpeland. I 1894 var Jakob enkemann, og ble viet til Anna i St. Petri kirke i Stavanger.

Anna Torbjørnsdatter Fjelde var nummer fire i en søskenflokk på sju på Øvre Fjelde bruk 4, kalt «Flådå». Foreldrene hennes het Stenvor og Torbjørn Fjelde. Torbjørn var bonde og fisker. Anna sine søsken var Peder (f.1855), som var handelsmann i Stavanger. Neste var Nils (f.1858), som sammen med brødrene Thomas (f.1864) og Severin (f.1874) slo seg ned i Nord-Dakota i USA. Min oldefar Tore (f.1860) var nummer tre i rekken. Han overtok heimegarden på Fjelde, men solgte den til den siste av søsknene, Rakel (f.1870), i 1909. Han flyttet da til bylandet, hvor han ble i 11 år, før han returnerte til Jørpeland i 1920.

Anna Evertsen sine foreldre, Torbjørn og Stenvor Fjelde

Anna ble født 7. april i 1867 og døpt i Strand kirke 5. mai samme år. Faddere var Peder O. Fjelde, Knut Nielsen, Nils Nilsen, Aase Knudsdtr. Fjelde, Martha Sørensdtr. (?) Fjelde og Inger Olsdtr. Barkved. Hun ble døpt i den gamle kirken på Strand, men da hun sto konfirmant 6. november 1881, var det bygget ny kirke. Hva Anne gjorde de neste ti årene har jeg ikke oversikt over, men i 1891 var hun flyttet til Stavanger og var «tjenesteytende» hos broren Peder. Peder hadde da kone og fem barn.

30 juli 1843 ble Berte Karine Jakobsdatter Sømme gift med Evert Mathias Jørgensen. Berte Karine var fra Kvitsøy, mens Evert Mathias var fra Sprangereid ved Lindesnes. Han hadde en bror som hadde bygget hus på Ydstebø på Kvitsøy i 1842. I 1845 solgte han huset til broren Evert Mathias. Evert ble helst kalt for Edvard, og på Kvitsøy fikk han jobb som tollrorskar. Han ble etter hvert en kjent mann på Kvitsøy. Berte og Evert fikk seks barn. Den eldste fikk navnet Anna Malena (f.1844), nummer to het Jørgen Andreas (f.1846) deretter kom Engel (f.1849), Jakob Elias (f.02.11.1851), Edvard Bernhard (f.1854) og Johanna Bergitte (f.1857). Det var sønnen Jørgen Andreas som overtok huset, og han arbeidet som tolloppsynsmann. Hans sønn, los Peder Helmik Jørgensen, overtok huset etter sin far.

Jakob Elias Evertsen sine foreldre 

Berte Karine Jakobsdatter Sømme og Evert Mathias Jørgensen

Berte og Evert sin sønn, Jakob Elias, fikk arbeid på et lite båtbyggeri på Ydstebø. Her fikk han utdannet seg som skipstømmermann. Etter noen år flyttet han til Stavanger og fikk arbeid på Stavanger støperi og dok. I tillegg til arbeidet som tømmermann, drev han også mye med opplæring av nye medarbeidere. Han ble betegnet som oppfinnsom, kreativ og nevenyttig. Utenom arbeidet på Stavanger støperi og dok, var han også noen kortere turer til sjøs som styrmann. På fritiden spilte han fiolin. Da han var blitt 28 år gammel, hadde han funnet jenta han ville gifte seg med. Hun kom fra Hegre på Jæren og het Ingeborg Ellingsdatter Hegre. Ingeborg og Jakob var like gamle, og bryllupet sto 8. januar 1879.

Ingeborg Evertsen med barna Edvard Marcelius, Bertha Karine og 

Jakob Ingvald. Foto fra 1890

Ingeborg og Jakob fikk fem barn. Deres førstefødt, Edvard Marcelus ble født i oktober 1879, men døde i desember året etter. I 1881 kom barn nummer to, som fikk samme navn som sin avdøde bror. Deretter kom Berte Karine (f.1884), Elling (f.1887) og Jakob Ingvald (f.1889). I 1884 bodde familien i Pedersgaten, i 1888 i Breibakken, men de kort tid deretter flyttet til Bratteberggata 15 i Stavanger hvor de ble boende. Ingeborg ble syk og døde 13. januar 1891, og dødsårsaken ble oppgitt å være tyfus.

Da Ingeborg døde, var Jakob 39 år og satt igjen med ansvaret for fire barn i alderen 2-10 år. Det var derfor en dyd av nødvendighet for han å finne seg ny kone. Det tok litt tid, men 3. oktober 1894 var det bryllup i St. Petri kirke i Stavanger. Jakob var brudgom på 43 år og bruden var Anna Fjelde fra Jørpeland, som nå var blitt 27 år. I dette ekteskapet kom barna på rekke og rad, i alt åtte barn i perioden 1895-1907. Disse kommer vi tilbake til. Det betyr at Jakob var far til 12 barn. Da det siste barnet ble født 26. september 1907, var Jakob neste 56 år gammel. Antakelig var han da blitt syk, for allerede 15. februar 1909 døde han av magekreft. Han ble 57 år gammel. Da Jakob døde, var det bare to og en halv måned siden Anna og Jakob hadde fulgt sønnen Karl Emil på tre år til graven.

F.v. Bertha Karine, Jakob Ingvald og Edvard Marcelius Evertsen.

Barna til Jakob fra første ekteskap var da faren døde, blitt så gamle at de var flyttet ut av heimen. Anna satt igjen med seks små barn fra 1-13 år. Det ble tøffe tak i kampen for å brødfø en stor familie. Kanskje var det alt strevet som gjorde at hjertet hennes sviktet, for 25 juni 1915 døde hun «stille og fredfuldt» kun 48 år gammel. Begravelsen var fra St. Johannes kirke 1. juli. Barna som da var foreldreløse var blitt 7-19 år gamle. Hva som skjedde med barna da de ble foreldreløse, vet jeg ikke. Antakelig tok de eldste barna seg av de små.

Gravstøtta til Anna, Jakob Elias og Thomas Evertsen

Fra Aftenbladet 16.02.1909

Fra Aftenbladet 26.06.1915

Vi skal videre se på de opplysningene jeg har om Jakobs barn i de to ekteskapene.

1. Edvard Marcelius Evertsen

Ingeborg og Jakob sitt første barn ble født 15. oktober 1879, og fikk navnet Edvard Marcelius. Han ble syk og døde 4. desember 1880, kun ett år gammel.

Søsken fra familiene Evertsen, Jørgensen og Olsen, med røtter fra Kvitsøy.

Framme t.h. Bertha Karine Halvorsen. Bak f.h. Ingeborg Torkelsen, 

Jakob Ingvald Evertsen, nr.5 Selma Larsen og nr.7 Edvard Marcelius.

2. Edvard Marcelius Evertsen

9. september 1881 kom barn nummer to, som fikk samme navn som sin avdøde bror, Edvard Marcelius. Edvard Marcelius ble gift med Ingeborg Karine Knutsdatter fra Visnen på Karmøy. Familien bodde noen år på Ålgård, men flyttet senere til Haugesund. De hadde minst seks barn. Edvard Marcelius døde i 1956.

3. Bertha Karine Halvorsen

Bertha Karine ble født 5. mars 1884. Hun ble gift 9. februar 1902 med Ole Kristian Halvorsen fra Haugesund. Han var sjømann og var ett år eldre enn Bertha Karine. Familien bodde i Haugesund. De hadde fire barn. Bertha Karine døde i 1967.

4. Elling Evertsen

Elling var nummer fire i rekken, og ble født 7. desember 1887. Han ble døpt i Petrikirken 8. januar 1888. Kort tid etter fødselen fikk han bronkitt og kikhoste og døde 5. februar 1888.

5. Jakob Ingvald Evertsen

Jakob Ingvald Evertsen ble født 18. desember 1889. Han ble gift med Hildur Gurine Hansen fra Haugesund (f.13.12.1889). De bodde i Haugesund og så langt jeg kjenner til var de barnløse. Jakob Ingvald døde 2. august 1962, mens Hildur døde 9. mars 1972.

6. Torkel Evertsen

I folketellingen for 1900, er det oppført at Ingeborg og Jakob hadde en sønn som het Torkel og var født i 1889. Samtidig er ikke Jakob Ingvald nevnt. I kirkebøkene finner jeg ingen Torkel Evertsen født i 1889, men jeg finner Jakob Ingvald. Jeg antar derfor at folketelleren har ført inn feil navn, og at Torkel Evertsen ikke har eksistert.

Thomas Evertsen i ei grøft i Hillevåg.

Fra avisen 1.Mai 24.09.1949

7. Thomas Evertsen

Thomas var det første barnet til Anna og Jakob Elias. Han ble født 25. juli 1895. Han var enslig og arbeidet med grøftegraving i Stavanger kommune. Thomas døde 29. desember 1969.

8. Sofie Thornkvist

Barn nummer to i de andre kullet til Jakob Elias ble født 14. januar 1898. Det var ei jente som fikk navnet Sofie. Sofie fant seg en mann fra Sverige. Han het Lars Wilhelm Thornkvist og var født 1. mai 1896. Sofie og Lars Wilhelm ble gift 19. september 1920, og de fikk sønnen Alfred Wilhelm (1921-1991). Familien bodde i Burlöv like nord for Malmø. Sofie døde i 1965, mens Lars Wilhelm døde i 1968.

Hanna Marie Johansen

9. Hanna Marie Johansen

Barna kom tett i familien Evertsen. Halvannet år etter at Sofie ble født, kom ei nye jente. Hun fikk navnet Hanna Marie og ble født 18. oktober 1899. Hun ble gift med Johan Magnus Johansen og de fikk tre barn, Karl Johan (f.1922), John(f.1926) og John Arne (f.1930). John hadde Downs syndrom og døde i 1930 fire år gammel, og en måned før John Arne ble født. Familien bodde først i Bratteberggaten, men flyttet senere til Hillevåg. Johan Magnus arbeidet med kullimport. Hanna Marie døde i 1994. 

10. Arne Elias Evertsen

3. mai 1901 kom barn nummer fire til Anna og Jakob Elias. Han fikk navnet Arne Elias og han fikk arbeid som sjømann. 24. januar 1923 var han matros på båten «Thomas Haaland» som da var i Neuvitas på Cuba. Arne arbeidet med å male båten utvendig, da han falt i sjøen og druknet. Det ble satt i gang et stort søk etter han, og liket ble funnet noen dager sener. Han ble begravet på Cuba.

Fra Haugesund Dagblad 26.01.1923

Fra Aftenbladet 31.01.1923

"Thomas Haaland"

Fra Stavangeren 29.01.1923

11. Ingeborg Torkelsen

Ingeborg ble født 14. januar 1903. Hun ble gift med Paul Torkelsen fra Stavanger, og familien bosatte seg i Stavanger. Ingeborg og Paul fikk to barn, Aud Karin gift med Sverre Kristensen og Jan gift med Liv Wisted Enoksen. Paul døde 2. mars 1973 og Ingeborg 22. mai 1976.

12. Karl Emil Evertsen

Karl Emil kom til verden 10. august 1905. Han fikk et kort liv, for allerede 29. november 1908 døde han. Han var da tre år gammel, og døde av tuberkulose.

Fra Aftenbladet 30.11.1908

13. Selma Elise Larsen

Siste barnet i familien Evertsen kom halvannet år før far Jakob Elias døde. Hun ble født 26. september 1907 og ble døpt Selma Elise. Selma ble gift i 1931 med Monrad Marselius Larsen. De fikk to barn, Rolf Petter og Tordis. Familien bodde i Stavanger. Selma Elise ble nesten hundre år. Hun døde 18. mars 2007.

Barna 7-13 er søskenbarn til min morfar Thomas Emil Fjelde.

 

Kilder:

myheritage.no

digitalarkivet.no

Nasjonalbiblioteket (nb.no)

pedersgaten.org

aftenbladet.no

Birger Lindanger: Kvitsøy gard og ætt

Jan Alsvik: Folk i Strand