fredag 31. mai 2019

Anna og Vilhelm Birkrem – mange tunge tak


Ruth og Hilmar Kjær. Hilmar var barnebarn til Vilhelm og Anna Birkrem

Vilhelm Birkrem var en åtte år yngre bror av storbonde og lensmann i Bjerkreim, Tollef Tollefsen. Livet skulle bli helt annerledes for Vilhelm enn for broren.

Wilhelm Tobias Thønnisson Birkrem ble født som nummer seks i barneflokken til Tønnes og Gunhild Birkrem. Han ble født 29. desember 1842. Tønnes vokste opp på bruk 2 i Bjerkreim sentrum. Det var hans eldste bror, Willas, som overtok heimegarden. Livet ble tungt og vanskelig for Willas, så han overlot garden til broren Tønnes i 1830. I 1833 giftet Tønnes seg med Gunhild Vinje, fra Vinje i Sokndal. Tønnes var den første ordføreren i Bjerkreim og var også lensmann i bygda.

Gunhild og Tønnes var storfolk i bygda, etter den tids forhold. Likevel skulle de opplev mange tunge stunder. De fikk til sammen 11 barn i perioden 1834-1856. Seks av disse døde som små eller unge voksne. Dette var Lars (1835-1836), Gurine (1840-1868), Claus (1844-1875), Isaach Cornelius (1847-1867), Ingeborg (1850-1852) og Iver Johan (1853-1853). De fem barna som fikk et noe lengre liv var Tollef (1834-1923), Lars Vinningland (1837-1892), Ingeborg Marie (1838-1890), Vilhelm (1842-1921) og Ingeborg (1856-?).

Gunhild og Tønnes Birkrem. Vilhelm Birkrem sine foreldre.


Omstreifer
Etter endt skolegang og konfirmasjon, arbeidet Vilhelm på heimegarden. I 1868-1870 leide han en del av Brattebøheia og tok imot sauer til sommerbeite for andre bønder i bygda. Han var muligens den første i Bjerkreim som drev med slik virksomhet. Vilhelm var også en periode lærer i Bjerkreim. I februar 1869 fikk han sønnen Vilhelm utenfor ekteskapet. Mora til barnet var Gesine Olsdatter Brådli.

Ikke lenge etter at Vilhelm ble far, fant han seg kjærest og bryllupet sto 11. mars 1871. Bruden het Anna Tønnesdatter Strømstad, og var fra Helleland. De nygifte flyttet til garden Svela store ved Vikeså, hvor de drev gardsbruk og landhandel. De ble kun snaut to år på Svela, før de flyttet til Helleland og kjøpte garden Møgedal. Heller ikke på Møgedal ble oppholdet langvarig. I 1877 bodde de i Bjerkreim, antakelig hos hans foreldre.

Tollef Tollefsen (Birkrem). Vilhelm Birkrem sin bror.


Lurt i Fana
Oppholdet i Bjerkreim var nok en mellomstasjon, for i 1878 flyttet familien fra Dalane og til Tjensvoll i Stavanger. Hva de gjorde på Tjensvoll har jeg ikke fått avklart. På Tjensvoll ble de boende til omtrent 1888. Da var det oppbruddstid igjen, og flyttelasset gikk nordover til Fjøsanger ved Fana utenfor Bergen. Her forpaktet familien en gård av en som het Lange. Forholdet til Lange skulle skape mye bry for Vilhelm. Vilhelm sin brorsønn, Tønnes, karakteriserte Lange som «en vrang og dårlig fyr.»

Bror Tollef hadde kausjonert for forpaktningsavgiftene. En dag fikk Tollef en regning på kr.3500,- i posten. Den var fra Lange, med forklaring om at Vilhelm ikke hadde gjort opp for seg. Hvis Lange var vanskelig, var nok Vilhelm litt godtroende. Han hadde betalt alle regninger, men hadde ikke vært nøye med å få kvittering. Han stolte for mye på folk.

Lange måtte saksøke Vilhelm, og saken endte med at Vilhelm manglet kvitteringer for kr.1800,-. Disse måtte «den rike broren i Bjerkreim» betale. Dermed var også oppholdet i Fjøsanger over for familien Anna og Vilhelm Birkrem.

Hindal mot Stavanger. (foto Widerøe)


Til Hinna
Familiens sjette flytting gikk til Hindal på Hinna i Stavanger, en gang på 1890-tallet. Her forpaktet han en gard, og endelig gikk det godt økonomisk for familien. Det medførte at de rundt 1905 kunne kjøpe sin egen gard på Jåttå. Garden het Portland. I 1900 hadde de Peder Torgrimsen Lekvam fra Strand som «daglønner ved jordarbeidet».

Garden på Jåttå, drev Anna og Vilhelm til de avsluttet gardsdriften på grunn av alder. Da flyttet de til sin yngste sønn Johan, som drev gard i Hillevåg. Vilhelm døde i 1921. Etter hans død, var kona Anna noen år i Danmark, hvor datteren Karen og hennes mann flyttet til i 1923. Hun kom tilbake til Hillevåg og døde der i januar 1932.

Aftenbladet 29. juni 1914


Åtte barn
Anna og Vilhelm fikk åtte barn. Tre ble født i Dalane, tre på Tjensvoll og de to siste på Fjøsanger. I tillegg hadde som nevnt, Vilhelm en sønn fra før han ble gift. Her er en kort oppsummering av barnas historie.

Wilhelm f.1869 på Versland i Bjerkreim. Mora het Gesine Olsdatter Brådli. Han bodde hos en familie på Hegelstad i 1875. I 1883 var han tjener på Laksesvela, på Årrestad i 1884-1888 og på Tu på Klepp i 1889-91. I 1891 flyttet han til Stavanger. Der ble han gift med Amalie Andersdatter Motland fra Forsand. De ble boende i Stavanger. Han skrev seg for Wilhelm Wærsland. Gesine og Wilhelm fikk tre barn: Gesine gift med Jacob Gundersen, Valborg gift med Thollef Steen og en sønn gift med Ragnhild Larsen. Valborg var misjonær på Madagaskar for NMS i noen år. Hun tok læreskole og misjonsskole og var på Madagaskar i perioden 1927-1940. På grunn av krigen stanset hun i USA. Her ble hun gift med Thollef Steen. De kom tilbake til Norge etter krigen.

Aftenbladet 7. februar 1959
Litt av minneordene etter 
Valborg Wersland Steen
(Aftenbladet 24.04.1968)

Tønnes f.1872 på Svela st. Han ble gift med Gabrielle Evensen fra Jåttå. De fikk tre barn. Dette var et ulykkelig ekteskap. Tønnes ble sinnsyk og satte familiens økonomi over styr. Både han og sønnen Vilhelm havnet på sinnsykehus. Sønnen døde 21.07.1932, mens far Tønnes døde 30. august 1932, 60 år gammel. Gabrielle og Tønnes sin datter Gerda døde 20.06.1931. Den siste datteren het Gudrun. Hun ble gift med John Birkeland. Gabrielle Birkrem døde i 1957, 90 år gammel. Kun bestyrerinnen på sykeheimen sto i dødsannonsen.

Aftenbladet 30.08.1932

Thron f.1874 på Møgedal. Han ble gift med Matilde Rasmussen. De hadde barn sammen. Thron døde 23. april 1906 av tuberkulose. Han ble 31 år gammel.

Aftenbladet 23. april 1906

Gunhild f.1877 i Bjerkreim. Også hun ble rammet av tuberkulose og døde 13. september 1901, 24 år gammel.

Aftenbladet 17. september 1901

Valborg f.1880 på Tjensvoll. Hun bodde heime på garden i 1910. Hun døde ugift i 1946, 66 år gammel. Hun hadde lenge vært en kristen.

Aftenbladet 4. september 1946

Klara Gurina f.1885 på Tjensvoll. Hun fikk to barn utenom ekteskapet. Gurine f.1908 med Jakob Jaatten. Gurine er ikke nevnt i folketellingen i 1910, så enten må hun ha dødd tidlig, eller blitt adoptert bort. Det andre barnet var dødfødt, og fikk navnet Vilhelm. I 1910 var hun «fabrikkpike». Klara døde i 1918, etter et langt og smertefullt sykeleie, 33 år gammel.

Aftenbladet 5. februar 1918


Karen (Karin) f.1887 på Tjensvoll. Hun bodde sammen med søsteren Klara i Kong Karlsgate i Stavanger i 1910, og var da «vaskepike». Karen fikk sønnen Hilmar utenom ekteskapet i 1909. I 1920 ble hun gift med malermester Christian Kjær fra Stavanger. Karen og Christian flyttet til København i 1923. Karens sønn Hilmar Eriksen Kjær ble gift i 1933 med Ruth Salome Larsen fra Danmark. De ble misjonærer i Swaziland i Sør-Afrika utsend av De frie venner i Stavanger. Han var ofte i Stavanger som forkynner under heimeopphold fra Afrika. Senest i 1996. Han og kona fikk medalje av dronning Margrethe for lang og tro tjeneste. Om Karen og Christian fikk barn sammen, vet jeg ikke.

Omtale i Norsk Misjonsleksikon

Ingeborg Maria f.1889 på Fjøsanger. Hun arbeidet heime på garden i 1910. Da Tønnes Bjerkrheim skrev sine erindringer på 1930-tallet, var Maria fremdeles ugift.

Ludvig Johan f.1892 på Fjøsanger. Han ble gift med Marie Espedal fra Sandnes i 1919. De drev først garden på Hindal, men kjøpte senere gard i Hillevåg. Jeg har ikke funnet noen flere opplysninger om Marie og Johan.

Kristen tro
Da Tønnes Bjerkrheim satt på Høland og skrev sine memoarer, gav han Anna og Vilhelm en fin attest. «De var beggje to særs snilde og bra folk. Konen hadde levet med Gud i mange år. Farbror blei omvendt i alderdomen.» Da Vilhelm døde, skrev Tønnes i dagboka si: «I går fikk jeg telegram at farbror Vilhelm var død. Han har vært en god og kjær farbror for mig. Håper hans sjæl gikk til himmelen.»

Aftenbladet 1. september 1921
Aftenbladet 16. januar 1932


Barnebarnet deres, Hilmar Eriksen Kjær, skrev som 23-årig ungdom et flott minneord om sin mormor Anna Birkrem i Stavanger Aftenblad. En bedre attest kan knapt ei mormor få:

Aftenbladet 22. januar 1932



Kilder
Lisabet Risa: Bjerkreimboka
Tønnes Bjerkrheim: Banebryter og foregangsmann. Dagbøker og erindringer
Aftenbladet.no
Nb.no
Digitalarkivet.no
De frie venner Stavanger sin heimeside (evangeliehuset.net)
Fritjof Birkeli m.fl.: Norsk Misjonsleksikon
helgeland.nu
widerøe-samlingen






















fredag 3. mai 2019

Eli – navn i arv i 250 år


Eli Thoresdatter Nag Fjelde

Eli er et navn som har lang tradisjon i mors slekt. Navnet har gått i arv gjennom 250 år og er fremdeles i bruk i storslekta.

Eli er et bibelsk navn som er brukt både som kvinne- og mannsnavn. I Norge er det neste utelukkende kvinnenavn og de vanligste formene er Eli og Elli. Det er vel 8000 som heter Eli i Norge i dag.

Første gang jeg har funnet Eli i mors slekt er på 1500-tallet. Eli Jonsdatter Sedberg ble født ca. 1560 på garden Midtre Sedberg i Årdal. Hun ble gift med Svend Bjørnsen Øvre Bjørheim i 1580 og bosatt i Bjørheimsbygd. På 1590-tallet døde Svend og Eli giftet seg på nytt med Erik Jonsen Østre Sedberg. Hun hadde fire barn i første ekteskap og to i det andre, som er kjent.

Videre i denne artikkelen skal vi se på hvordan navnet gikk i arv fra 1760 og fram til vår tid. Vi ser da på følgende fem med navnet Eli: Eli Rodabakken (1760-1828), hennes datter Eli Nag (1799-1879), hennes barnebarn Eli Fjelde (1860-1942), hennes barnebarn Eli Sandvik (1932-2021) og hennes barnebarn Eli Birgithe Veland (1993-).

Eli Paulsdatter Dalen

Den første Eli vi kan spore bakover i rett linje, ble født på husmannsplassen Øvstebø i Dirdal, i daværende Forsand kommune. Hun var eldste barnet til Dagna Gunnarsdatter og Paul Aslaksen. Dagna og Paul bodde, etter at de ble gift i 1757, først på Retland i Forsand, deretter på husmannsplassen Moen under Motland, så på Øvstebø før se slo seg ned på Rodabakken i Bjørheimsbygd omkring 1765. De fikk to barn, Eli i 1760 og Aslak i 1763. Begge ble født i Øvstebø.

Eli ble gift 31 år gammel, med den sju år yngre Bjørn Aslaksen fra Brådland i Forsand. Eli og Bjørn var husmenn i Jørpelandsdalen. De fikk sju barn i perioden 1794-1803. Den eldste ble oppkalt etter mormor Dagna, nummer to het Jorun. Hun ble gift som 45-åring med enkemann Torger Voll Tungland. Nummer tre het Gunnhild og døde i 1814, kun 18 år gammel. Deretter kom Eli, som kun ble fire måneder gammel. Nummer fem ble, som skikken var, også kalt Eli og ble gift til Nag (se under). Nummer seks het Aslak og døde 11 dager etter fødselen. Siste barnet fikk navnet Berta. Hun var enslig og arbeidet i Stavanger.

Gammelt bilde fra Dalen (foto Strand Historielag FB)

Familien i Dalen opplevde to alvorlige drukningsulykker. I august 1811 var far Bjørn i båt, antakelig på Dalavannet (muligens Liarvannet), sammen med ei 21 år gammel jente fra Nag. Hvorfor de var sammen i båten, vet vi ikke. Muligens skulle jenta til Nagastølen, og fikk Bjørn til å ro seg over vannet? Denne turen gikk imidlertid veldig galt. Begge havnet i vannet og druknet. Bjørn ble 44 år gammel. Den eneste av barna til Eli og Bjørn som fikk barn, Eli, ble ti år senere gift med halvbror til jenta som druknet. Eldste datter til Eli og bjørn, Dagna, druknet i Botnefjorden i september 1836, samtidig med en mann fra Heia.

Gamlemor Eli drev antakelig husmannsplassen videre etter at mannen druknet. Men etter at datteren Eli ble gift, fikk hun bo i hennes heim. Datteren og svigersønnen var husmenn på Moen på Langeland, da mor Eli døde 68 år gammel, i 1828. Da hun døde, etterlot hun seg tre ugifte døtre og den gifte datteren, Eli.

Eli Bjørnsdatter Nag

Eli var den eneste i den store søskenflokken fra Dalen som fikk egne barn. Hun ble født i Dalen 1. september 1799. Da hun var nesten 21 år, ble hun gift med den jevngamle Tore Asgautsen Nag. Tore var nest yngst i en søsken/halvsøskenflokk på 12, hvorav tre døde som små. Han vokste opp på en av de større gardene på Nag. Da Eli og Tore ble gift, ventet en tilværelse som husmenn.

Det første året etter bryllupet, bodde de i heimen til Tore på Nag. I perioden 1822-1830 var de husmenn på Moen på Langeland, mens de drev husmannsplassen Hathammar på Helland på Heia i 1830-1839. Fra 1839 gikk ferden videre til Ronnene på Nag, hvor de ble boende resten av livet.

Ronnene (Tegning Hallvard Ramsfjell)

Eli og Tore Nag fikk ni barn. Det eldste barnet døde tre dager etter fødselen, mens det nest yngste var dødfødt. Den yngste datteren ble ikke gift, mens de seks andre barna stiftet egen familie. Barna ble født i perioden 1821-1841.

Far Tore, døde ni år etter at familien overtok Ronnene. Da drev Eli og barna husmannsplassen videre. I 1854 giftet sønnen Thore seg med Malena Henriksdatter Strand. De drev garden sammen med Eli og noen av hans søsken, og overtok husmannsplassen etter mor Eli, som døde av kreft i 1879, 80 år gammel.

Av Eli og Tores barn var det kun sønnene Bjørn og Thore som kalte opp ei av døtrene etter mora. Eli Bjørnsdatter var enslig og stelte for faren så lenge han levde. Eli og Tores datter Eli, ble gift til Tananger. Hennes familie kjenner jeg ikke noe til.

Eli Thoresdatter Nag Fjelde

Eli Thoresdatter Fjelde

Eli Thoresdatter Nag ble født på Ronnene på Nag 13. juli 1860. Hun ble oppkalt etter farmor og oldemor. Eli ble konfirmert i det første kullet i den nye Strand kirke i 1874, sammen med han som skulle bli hennes mann ni år senere. Da ble hun gift med Tore Torbjørnsen Fjelde, som altså var jevngammel med Eli. Eli og Tore overtok hans heimegard på Øvre Fjelde da de ble gift, mot folge til hans foreldre.

Eli og Tore fikk sju barn i perioden 1883-1899. Fem av barna slo seg ned på Jørpeland, ei datter i Årdal og ei datter i Stavanger. I 1909 solgte Eli og Tore garden til Tores søster, og en periode på elleve år med mye flytting til Ullandhaug, Madla og Stavanger fulgte. I 1920 sto ny bolig klar på Tungland, og Eli og Tore flyttet tilbake til Jørpeland.

Mange av Eli og Tores barn kalte noen av sine barn opp etter Eli. Eldste datter Serina, døpte barn nummer tre for Eli. Hun ble gift med Engelbert Knudsen fra Bodø og bosatt på Jørpeland. Datter nummer tre het Malene, og ble gift med Rasmus Larsen Tungland. Malene og Rasmus kalte ei av sine døtre for Elly, en annen form av Eli-navnet. Elly kalt si yngste datter for Eli, og hun ble gift med Torulf Fjelde.

Eli og Tores barn nummer fem, het Thomas. Han ble gift med Inga Efteland. Også Thomas ville kalle opp et av sine barn etter hans mor. Det ble minstebarnet Eli, som ble gift med Oskar Sandvik. Barn nummer seks het Marie, og ble gift i Stavanger med Ludvig Bredal. Deres barn nummer tre ble også ei Eli, som ble gift med Severin Sand og bosatt i Stavanger.

Eli Fjelde Sandvik

Eli Sandvik

Inga og Thomas si minstejente, ble oppkalt etter farmor, tippoldemor og tipptippoldemor. Eli Fjelde ble født på Tungland 22. februar 1932 og ble gift med Oskar Sandvik. De bosatte seg på Tungland, hvor Eli var husmor og Oskar var stålverksarbeider. De fikk fire barn. Eli ble 89 år gammel, og døde i 2021.

Eli Birgithe Veland og hunden Pimpo

Eli Birgithe Veland

I 1993 ble det født ei lita jente på Kirkenes sykehus i Finnmark. Hun fikk navnet Eli Birgithe og er datter av Sissel og Peder Jenssen fra Lebesby i Finnmark. Sissel er yngste barnet til Eli og Oskar Sandvik. 

Eli Birgithe ble oppkalt etter mormor på Jørpeland, og er dermed den siste i rekken av Eli-er i slekta. Hun bærer samme navn som mormor, tippoldemor, tipptippoldemor og tipptipptippoldemor. Eli Birgithe bor nå på Hjelmeland, hvor hun arbeider innen fiskeoppdrett. Hun er gift med Simon Veland fra Tungland.


Kilder
Jan Alsvik: Folk i Strand
Nb.no
Aftenbladet.no
Digitalarkivet.no
Strand historielag