fredag 23. august 2019

Tjenestepike på Gjedrem


Guri og Klaus Vinningland

I 1910 hadde Guri Belinda Efteland jobb som tjenestepike og kreatur-passer hos lensmann og stortingsmann Tollef Gjedrem. Fra å være reservemor for tre yngre søsken, var hun nå under lensmannsparet på Gjedrem sin kommando.

Guri ble født på garden Efteland i Helleland 18. august 1883. Hun var eldste barnet til Karen og Martin Efteland. Karen var fra Vinje i Sokndal, mens Martin var fra Bjerkreim. De fikk senere fire barn til, hvorav tre vokste opp. Karen Efteland døde av lungebetennelse i 1898, og etterlot seg da mann og fire barn i alderen 5-15 år.

Guri Martinsdatter Efteland, gift Vinningland.


Mye av morsansvaret falt da på storesøster Guri, siden far Martin hadde mye strev med å få økonomien til å gå rundt. Garden på Efteland gikk konkurs i 1905, og far Martin ble kreftsyk. Han døde i januar 1908. Guri var da blitt 25 år, mens den yngste søsteren, Inga, mi mormor, var 15 år. Etter konkursen bodde familien i Bjerkreim, men etter at søsknene ble foreldreløse, flyttet de hver til sitt. Guri fikk arbeid hos lensmann og stortingsmann Tollef Gjedrem og kona Inger Leonora, mens søstrene fikk jobb i Helleland og Kverneland. Broren Jakob emigrerte til Amerika i 1909.

Tollef Gjedrem


Stortingsmann Tollef Gjedrem
Det var altså hos en av bygdas «store» menn, Guri fikk tjeneste. Tollef Asbjørnsen Gjedrem ble født som odelsgutt på Gjedrem bruk 6 i 1857. Han ble gift med den åtte år yngre Inger Leonora Kittelsen Søyland, fra Gjesdal. De fikk til sammen ti barn, hvorav alle bortsett fra en sønn, vokste opp. Eldste datteren, Bertha Marie, var flyttet ut av heimen da Guri ble tjenestepike, mens de andre åtte bodde heime. Barna var i 1910, i alderen 4-20 år. Som om ikke det var nok, hadde familien Gjedrem også ei fosterjente på 12 år. Eldste sønnen, Arne, var lensmannsbetjent som vikar for faren som var på Stortinget.

Tollef hadde altså ansvar for garden på Gjedrem, han var lensmann og var stortingsrepresentant for Venstre. Han var derfor mye borte fra heimen og det var derfor forståelig at kona Inger Leonora hadde behov for hjelp, både til gardsdriften og til husstell. Guri hadde ansvar for å hjelpe til i huset, samt «kreaturstel». I tillegg til Guri, var det også to mannlige tjenere som var ansatt på garden. Det var 18 år gamle Lars Retsiusen Bjerkreim og 50 år gamle Kittel Kittelsen (Inger Leonoras bror). Begge disse tok seg av gardsarbeidet.



Når alle var heime, var det tilsammen fjorten munner å mette. I tillegg hadde eldste sønnen, Arne, fast følge med Guri sitt søskenbarn Gudrun Tønnesdtr. Bjerkreim. Gudrun og Arne ble gift i 1911, og overtok Gjedremgarden. Men det var ikke før i januar 1923. I mellomtiden drev de gardsbruk på Svela fra 1911-1920 og på Holmen i Bjerkreim i 1920-1923.

Tollef Gjedrem overtok heimegarden i 1887, samme året som han ble gift. I 1896 overtok han som lensmann i Bjerkreim etter Tollef Tønnessen Bjerkreim. Han var lensmann fram til 1923. Tollef var innvalgt på Stortinget i perioden 1906-1921. Da vikarierte som lensmann, først en svoger i 1906-1910, sønnen Arne i 1910-1919 og sønnen Ketil i 1919-1923. Ketil overtok embetet fast i 1923. Tollef var også med i kommunestyret i Bjerkreim i periodene 1904-1910 og 1913-1919. Før det var han ordfører i kommunen i 1894-1897.

Minnord Tollef Gjedrem
Aftenbladet 10.07.1950


På Stortinget hadde Tollef mange ulike verv. Han var medlem av tollkomiteen, justiskomiteen, sosialkomiteen, jernbanekomiteen, fullmaktskomiteen, valgkomiteen, utenrikskomiteen med mere. I tillegg hadde han en lang rekke kommunale og nasjonale styreverv.

Ellers var han i sin ungdom bestyrer på Røvær telegrafstasjon fem vintre under fisket, og han var lærer i Bjerkreim i 1881-1896. Etter at sønnen Arne overtok heimegarden, flyttet Tollef og kona til Stavanger, hvor han var bestyrer av Norges Banks avdeling i Stavanger fram til 1932. De bodde i Stavanger i to år, men kjøpte en gard på Lura i 1925. Her ble de boende til de flyttet tilbake til Bjerkreim i 1940.



Felles røtter
Hvorfor Guri Efteland havnet på Gjedrem, vet jeg ikke. Kanskje var det kun en ordinær ansettelse av tjenestepike? Kanskje var det den kommende bruden til odelsgutten Arne, som la inn et godt ord for sitt søskenbarn? Eller var Tollef klar over at han og Guris far var tremenninger, og kjente et visst ansvar for en fattig og fjern slektning?

Tollef Gjedrem sin mormor het Ingeborg Tollefsdatter Bjerkreim. Ingeborg var datter av Tollef Hanssen Bjerkreim og Ingeborg Larsdatter Røysland. Ingeborg jr. overtok halve heimegarden (bruk 8) da hun ble gift. Mor Ingeborg, ble enke og giftet seg på nytt med Nils Pedersen Bjerkreim. Datter i andre ekteskap, Berthe Nilsdatter Bjerkreim, fikk den andre halvparten av bruk 8. Berthe ble mormor til Martin Efteland, Guris far. Dermed var Martin og Tollef tremenninger.

F.v. Søstrene Inga, Ingeborg og Guri Efteland


Guri hadde for øvrig nært slektskap til to andre «høvdinger» i Bjerkreim. Gitle A. Birkrem var lærer og kirkesanger i Bjerkreim i 1899-1919 og ordfører i bygda i 1905-1919. Gitle var halvbror til Guri sin far, Martin. Den tredje «høvdingen» var storbonden på den gamle lensmannsgarden i Bjerkreim, Tønnes Tollefsen Bjerkrheim. I tillegg til bonde, var Tønnes også landhandler, komunekasserer, poståpner og han drev skysstasjon i heimehuset. Tønnes var far til nevnte Gudrun og til sangforfatter Trygve Bjerkrheim. Han og familien flyttet til Høland i 1913.

Tønnes og Gitle var naboer og nære venner, men ikke i slekt. Begge var imidlertid halvbrødre til Guri sin far, Martin Tollefsen Efteland. Når så Tønnes sin datter Guri, giftet seg med Tollef Gjedrems sønn Arne, ble også disse familiene knyttet sammen. Kanskje har Guri sine onkler, Gitle og Tønnes, vært involvert i prosessen for å få niesen i jobb på Gjedrem?

Storfamilie på Vinningland. F.v. framme: Elling Aadnesen, Aadne Ellingsen, 
Joren Klausdtr., Tora Ellingsdtr. Martha Hansdtr og Jenny Ellingsdtr, 
2.rekke: Klaus, Siri, Inger Elise, Anders og Edvard Gustav, alle Elling sine barn. 


Til Vinningland
Kildene sier ikke noe om hvor lenge Guri Efteland var i tjeneste på Gjedrem. Guri og søstrene Ingeborg og Inga holdt nær kontakt og gikk alle lenge ugift. Men i 1920-21 ble alle tre gift. Ingeborg ble gift med blikkenslager Fred Olsen i Stavanger i 1920, mens Inga ble gift med Tomas Emil Fjelde fra Jørpeland våren 1921. 4. desember 1920 ringte kirkeklokkene i Bjerkreim kirke for Guri Belinda Martinsdatter Efteland. Hun var da blitt 37 år, og giftet seg med den 11 år eldre Klaus Vinningland.

Guri og Klaus bosatte seg på bruk 5 på Vinningland, i heimehuset til Klaus. Der bodde i tillegg Klaus, hans bror Gustav og søstrene Siri, Guri og Inger Elise (kalt Lisa). Det var Gustav som drev bruk 5, mens Klaus og Guri drev bruk 1. Far til Klaus og Gustav eide begge bruka, men solgte bruk 1 i 1891. Klaus reiste til Amerika i 1893, og kjøpte bruk 1 tilbake til slekta i 1896, mens han enda var i USA. Han kom tilbake til Vinningland senere på året 1896, og hele familien bodde i våningshuset på bruk 5. Eneste unntak var broren Anders, som giftet seg i 1899 og overtok konas heimebruk (bruk 2) på Vinningland.

Søstrene Inga Fjelde og Guri Vinningland, med Inga sine barnebarn Svein og Torild-


Det var dermed en spesiell familiesituasjon Guri giftet seg inn i, i 1920. Hun flyttet inn i en heim der fem søsken på 36-48 år bodde fra før. Alt tyder på at Guri glei fint inn sammen med mannen og hans fire søsken. Klaus og Guri fikk ei datter i 1923. Hun fikk navnet Jorunn, og overtok garden. Guri døde 18. august 1969. Jorunn ble gift med Odd Siqveland tre år etter morens død, i 1972. Jorunn og Odd hadde ingen barn og solgte garden i 1994. De beholdt heimehuset, og bodde der til de døde.



Kilder
Lisabeth Risa: Bjerkreimboka
digitalarkivet.no
Nasjonalbiblioteket (nb.no)
aftenbladet.no
Digitalmuseet










onsdag 7. august 2019

Ola Sandvik - langt liv som predikant


Ingeborg og Ola Sandvik med barna

Ola Sandvik vokste opp på Sandvik i Tysvær. Sitt voksne liv tilbragte han på Spanne i Førre. Han var emissær og bonde.

I 1885 døde haugianeren og misjonsmannen John Eriksen Sandvik. Han ble 74 år gammel. Det var da avklart hvem som skulle overta heimegarden, bruk 1 på Sandvik. Den eldste av barna til John var emigrert til Amerika. Han het Erik Sandvig og var prest i det norskamerikanske miljøet. Barn nummer to og tre var døtre, som begge var gift til Karmøy. Nummer fire i rekken var også ei jente. Hun het Johanne og var nygift med Jørgen Søvik. Det var Johanne og Jørgen som ble nye eiere på Sandvik.

John hadde to brødre som vokste opp og som levde da John trakk sitt siste pust. Det var Endre (1823-1892), som var døvstum og hadde folge hos John. Den andre broren het Erik, og var møbel- og bygningssnekker, i tillegg til bonde på Hesthammer. Erik Hesthammer hadde en sønn som het Jakob. Jakob var gift med Anne Helene Olsdatter Årvik. Som nygifte hadde Anne Helene og Jakob reist til Amerika, men de kom tilbake til Tysvær omtrent år 1887 etter seks år i USA.

Ole Sandviks farfar og farmor: Erik og Eli Hesthammar

Vel heime i Norge fikk Jakob i 1888, kjøpe en part av garden til søskenbarnet Johanne og hennes mann Jørgen. Det nye bruket fikk bruksnummer 3, og Jakob betalte kr.2000,- for garden. I tillegg til gardsbruket, var Jakob tømmermann og Anne Helene var skredder. I USA fikk de sønnen Erik Eliseus, som døde kun 17 år gammel, i 1902. De var bare så vidt kommet tilbake til Sandvik, da barn nummer to ble født. Hun fikk navnet Bertine Omine, og hun ble bondekone på Falkeid. Barn nummer tre kom i 1890. Han het Ola, og er hovedpersonen i denne artikkelen.

Nummer fire het Elieser og ble født i 1892. Han overtok garden etter foreldrene. Elieser sin sønn Hans Jakob, overtok etter sin far. Han kjøpte også bruk 1 i 1953 og drev begge bruka fram til Statoil overtok for å bygge Kårstø-anlegget. De tre siste barna til Anne Helene og Jakob Sandvik var Jakob (f.1894), som ble bonde på Spanne. Erikka Elisabeth (f.1897) ble gift til Kvinnesland og Adolf (f.1899).

Sandvik (foto Widerøe)


Oppvekst på Sandvik
Ola var som nevnt nummer tre i søskenflokken på bruk 3. Han ble født 17. februar 1890 og døpt Ole, 2. mars. Han brukte senere Ola som fornavn. Faddere var farfar Erik Eriksen Hesthammar, Kolbein Holgersen Falkeid, Jakob Johnsen Sandvik (halvbror til farfar Erik), Berte Olsdatter Årvik og Johanne Ellefsdatter Falkeid (kona til Kolbein). Konfirmasjonen sto i Tysvær kirke 2. oktober 1904. Presten delte konfirmantene inn i fire grader. Temmelig god, nesten god, god og meget god. Ola havnet i gruppa «god».

I Ola sin barndom og ungdom, var det flere familier bosatt på Sandvik, og flere av dem var i slekt. På bruk 1 bodde som nevnt Johanne og Jørgen Sandvik. De fikk åtte barn i perioden 1886-1902, og disse var altså Olas tremenninger. Datteren Tøri ble født samme året som Ola, mens sønnen, og min farfar Lars, ble født to år senere. Hele familien til Johanne flyttet til Jørpeland i perioden 1915-1925. På bruk 2 bodde Marie og John Johnsen Sandvik. John var søskenbarn til Olas farfar Erik Hesthammar. To døtre bodde heime under Olas oppvekst. Det var Rakel Alida og Marie Josefine (f.1886). Marie Josefine ble for øvrig gift med John Jørgensen Sandvik fra bruk 1. De flyttet senere til Jørpeland. På bruk 4 bodde Elen og Tore Sandvik. De var godt voksne og sønnen John overtok garden i 1896. På husmannsplassen Kleivå (bruk 6) bodde Ingeborg og Rasmus Sandvik med sine fem barn og på husmannsplassen Slettå (bruk 7) bodde et eldre ektepar uten barn, Berte Serine og Rasmus Sandvik.

Jakob Sandvik med barna. Ola bak til venstre.


Som vi forstår manglet ikke Ola lekekamerater på Sandvik. De fleste familiene på Sandvik var bedehusfolk og av gammel haugiansk slekt. Kristen tro preget derfor Olas oppvekst, og han kom allerede som tenåring gjennom til bevisst liv med Gud.

Familie på Spanne
Etter at Ola var konfirmert i 1904, dro han til Stavanger for å gå i tømmermannslære. I 1910 var han på et ungdomsstevne for NMS i Stavanger. Her fikk han overtalt noen av lederne til å bli med heim til Tysvær for å starte ungdomsforening for misjonen også der.

Da Ola var blitt 22 år, var han klar til å gifte seg. Han hadde funnet sin utkårede, som var den ett år eldre Ingeborg Salvesdatter Høyvik fra Høyvik i Tysvær. Bryllup ble lyst i Bokn kirke, og sto i Tysvær kirke 1. juni 1912. Ola var da oppført som tømmermann, mens Ingeborg var «heimeværende datter». Det var Ingeborgs far, Salve Andreassen Høyvik og hennes bror, Andreas Høyvik, som var forlovere. Ingeborg ble født på Lindøya i Førresfjorden i daværende Avaldsnes kommune. Dette var på faren sin heimegård. Allerede fire år senere, i 1893, flyttet familien til Høyvik og overtok morens heimegard. Her bodde altså Ingeborg fram til hun ble gift i 1912.

Ola Sandvik


Ingeborg og Ola ble boende i Stavanger de tre første årene etter at de ble gift. I 1915 flyttet de imidlertid tilbake til Tysvær, hvor de kjøpte et lite småbruk på Falkeid, nabobruket til Sandvik. Men denne garden var for liten til å kunne leve av, selv med inntekter fra tømmermannsarbeid ved siden av. De solgte derfor garden to år senere, og fikk kjøpe en ny og større gard på Spanne i daværende Torvastad kommune, ikke langt fra Haugesund. De fikk skjøte på bruk 2 på Spanne 17. desember 1917 og betalte kr.20.000,- for garden. Samme år som de overtok garden, bygde Ola nytt våningshus.

Ola var en driftig bonde, og utvidet snart driftsbygningen og ryddet nye jorder. Han fikk snart interessen for grønnsaker og ikke minst tomater. På sine reiser som emissær, plukket han opp nye ideer og fikk reist drivhus for det som heretter skulle bli hans hovednæring på garden, nemlig tomater. Han var den første i Haugesund-området som bygget moderne veksthus.

Ola var engasjert på mange fronter, men fikk ikke tid til å delta i politikken. Han sto på partiet Venstres lister ved et par kommunevalg, men det var som listefyll. Han var derimot med i styret for Gartnerhallen i noen år.

Ola Sandvik


Forkynner i 49 år
I 1911 gikk Ola Sandvik på NMS sitt ettårige emissærkurs i Stavanger. Han ble ansatt i Det Norske Misjonsselskap som forkynner i 1911 og reiste som forkynner helt fram til sin død. Han var for det meste omreisende predikant, men hadde to år som hjelpesekretær på kretskontoret i Stavanger.

Som predikant besøkte han de fleste bygdene i Stavanger krets, og reiste også litt utenom kretsen. Han var kjent for sin varme misjonskjærlighet og klare forkynnelse. Ola fikk også oppleve å være redskap til flere vekkelser, blant annet en stor vekkelse på Austre Åmøy i 1927, i Skjold, Sund, Ølen og på Sandeid. Han sa selv at tiden etter 1918 var ei god tid. Da hadde spanskesyken herjet i Rogaland, og mange søkte Gud. Det ble en ny åpenhet for Guds ord, fortalte Ola.

Fra Dagen 1. juni 1955


Men ikke alle steder var det like enkelt å være predikant. En gang han var i Røldal og hadde mange møter, var søkningen til møtene i starten veldig god. Det varte så lenge jeg talte opplysende og fortellende, sa han. Men når han gikk over til en mer personlig og vekkende forkynnelse, tømtes lokalene ganske snart.

Innen den kristne virksomheten hadde Ola flere tillitsverv. Han var i mange år medlem av kretsstyret i Stavanger krets av NMS, styremedlem og mangeårig formann i Karmsund fellesforening NMS. Mens han bodde i Tysvær i 1915-1917 var han formann i misjonslaget. Han var også formann i Norheim misjonsforening NMS i flere år.

Ola Sandvik 60 år.
Aftenbladet februar 1950


Siste år
Ingeborg og Ola fikk åtte barn. Det første barnet kom året etter bryllupet, i 1913. Det var ei jente som fikk navnet Agnes. Nummer to ble født i 1914. Hun het Sigrid og ble gift med Oskar Ersland. Nummer tre var også ei jente, Helene, født i 1917 og sener gift med Racin Milje. Første gutten kom i 1920 og fikk navnet Jakob Emil. Han ble gift med Johanna Stokka. 

Nummer fem i rekken het Salve Henry og ble født i 1922. Han ble gift med Andrea Kolstø. Deres sjette barn het Ingeborg Olene, født i 1925, og gift med Racin Miljes bror Tjerand. Olav ble født i 1927 og gift med Ingrid Nilsen. De overtok heimegarden på Spanne. Minstemann ble født i 1935, og fikk navnet Erik.

Dagen 12.01.1960
Aftenbladet 29.12.1959


Da Ola ble 68 år, overlot han garden til sønnen Jakob Emil. Han fortsatte imidlertid å reise som forkynner for NMS, helt fram til han sovnet inn og ble forfremmet til herligheten, i romjulen 1959. Han manglet da kun halvannen måned på 70 år.



Kilder
Nils Dybdal-Holte: Tysvær
Emil Birkeli: Liv i vekst NMS Stavanger krets 1846-1946
Nb.no
Digitalarkivet.no
Aftenbladet.no
Dagen.no