Tungland fram til 1920

Store deler av Tungland 1962 (foto Widerøe)

Tungland er den sørligste delen av Jørpeland. Her er jeg født og oppvokst og herfra har jeg mange gode minner.

Tungland er sammensatt av to ord, «tung» og «land». En tror at navnet kommer av «landtunge» som stikker ut i sjøen. På dialekt uttales navnet «Tonglann». Det har bodd folk på Tungland siden lenge før Svartedauden. Fram til ca. 1720 var det to jevnstore bruk på Tungland. Etter hvert er gardene, med husmannsplasser, oppdelt i mange ulike småbruk. I dag er det lite landbruksjord igjen. Tungland er blitt en bydel i småbyen Jørpeland.

I 1801 bodde det 23 personer på Tungland. Folket bodde da på bruk 1, som er bruket som grenser mot Tunglandselva, på bruk 4, Voll, opp mot Tunglandsfjellet og bruk 6, som da var Tunglandshaugen og ned mot sjøen. Det bodde også en familie på Håhammer, som var husmannsplass under bruk 6.

Det var nye folketellinger i Norge i 1865 og 1875. Folketallet på Tungland var da øket til henholdsvis 77 og 80 personer. Vi ser at folketallet er mer enn tredoblet på disse 65 årene. En hovedårsak til dette var at gardene på Tungland ble delt i flere mindre bruk. Dette var en vanlig trend over det meste av landet på denne tiden. I 1875 var blant annet bruk 3 skilt ut fra bruk 1. Det skjedde i 1849. Dette er bruket som er kalt Fløysvik, og det gikk da helt ned til sjøen. I 1855 ble Bringen delt fra bruk 6, og fikk bruks nummer 7. Bringen ligger mellom Voll og Fløysvik. Bruk 10 ble eget bruk i 1846 og var den del av bruk 6 som lå mot sjøen. Håhammer ble eget bruk i 1850, og i tillegg var det opprettet noen nye husmannsplasser.

Folketellingen i år 1900, viser en nedgang i folketallet på Tungland, fra 80 i 1875 til 68. 20 år senere var folketallet igjen på vei opp. Da var det nye folketelling, som ble offentlig 1. desember 2020. Denne folketellingen viser en befolkning på 92, og at det var en tilreisende gjest. Det var da kommet til noen nye hus, blant andre familiene G. G. Tungland og Eli og Tore T. Fjelde med to sønner (Thomas og Sigurd Teodor). Det var også noen leieboere, der flere hadde arbeid på Stålverket.

Tungland 1895 (foto Greve, utsnitt)

Hvem bodde så på Tungland den 1. desember 1920, da folketellingen ble gjennomført. Her er en oversikt:

Tungland (53/1): Gabriel Olsen Tungland (f.1858) gårdbruker, Inger Fredrikke Tungland (1866), Olav Gabrielsen Tungland (1900) gårdsarbeider, Peder Ingolf Tungland (1903), gårdsarbeider og Fredrik Georg Tungland (1905) gårdsarbeider.

I tillegg bodde to enheter til på bruk 1: Ole Torgersen Erlandsdalen (1843) fisker og Berta Bergitte Erlandsdalen (1849 Forsand)

Elen Marie Oddene (1856) formue enke, Ingebret Tobiassen Tungland (1892) stålverket og Erikka Elisabet Tungland (1900 Tysvær).

Solheim (53/28): Gabriel Gulliksen Tungland (1882) emissær, Ingeborg Tungland (1885), Karen G. Tungland (1916 Stavanger), Paul Sigfred G. Tungland (1917 Stavanger), Sigrid G. Tungland (1918 Hetland) og Golleik Tungland (1920).

Tunglandsbrækken (53/15): Tobine Jøssang (1883 Haugesund) strykeforretning skilt, Knut Ellingsen Jøssang (1905 Haugesund) elektrikerlærling, Margrete E. Jøssang (1910 Sandnes) og Alexander E. Jøssang (1912 Høyland).

Tungland (53/?), antakelig det som senere ble bruk 53/31 Nedrebø: Georg Konrad Nilsen (1890 Kvæfjord) elektriker, Sanna Olava Nilsen (1895), Bergit Kristine Nilsen (1915) og Trygve Serinius Nilsen (1917).

Edvard Bertinius Olsen Tungland (1895) fisker, Marta Tungland (1899 Håland) og pike Tungland (18.11.1920).

Martine Otelie Tastad (1888 Hetland) besøk.

Kristoffer Guttormsen Sædberg (1901) stålverksarbeider og Andreas Guttormsen Sædberg (1898) stålverksarbeider.

Tungland ca.1950. Nedre Voll foran og Fløysvik bak.

Tungland (53/2-3) (Fløysvik): Ole Olsen Tungland (1885) gårdbruker, Karen Tungland (1884), Olav Olsen Tungland (1912), Inger Serine O. Tungland (1914), Ragnvald O. Tungland (1915) og Magnus O. Tungland (1919).

Ole Olsen Tungland (1854) småbruker og Maren Tobie Tungland (1859 Høle).

Tungland (53/24) (Nærbø-huset?): Enok Reinert Rasmussen Tungland (1857) formue og Kristine Tungland (1856).

Ingebret Jonassen Kvam (1896) stålverket, Martilde Kvam (1898 Stavanger), Jonas Ingebretsen Kvam (1919) og Olga Cecilie Kvam (1920).

Tungland (53/7) (Bringen): Sikke Olava Tungland (1878) småbruker, enke, Tora Knudsdatter Tungland (1906) husarbeid, Kristine Nilsdatter Tungland (1909) og Knut Nilsen Tungland (1911).

Tungland (53/4) (Voll): Rasmus Olsen Tungland (1870) gårdbruker, Kirsti Kristine Tungland (1875), Ole Rasmussen Tungland (1898) fraktefart, Trygve Rasmussen Tungland (1900) kontorist, Martin Rasmussen Tungland (1903) gårdsarbeider og Marta Gurine Tungland (1913).

Ole Rasmussen Tungland (1847) småbruker og Anna Tungland (1875 Forsand).

Tungland (53/27): Tobias Eriksen Tungland (1861) stålverket, enkemann, Elen Sofie Tungland (1897) budeie og Thomas Serinius Tungland (1900) stålverket.

Volden (53/5) (Nedre Voll) forpaktet av Stålverket: Even Knutsen (1858 Kvitne) stålverket, Otelie Indiana Knutsen (1864 Bodin) og Engelbert Knutsen (1907 Bodin). 

Solvang (53/29): Tore Torbjørnsen Fjelde (1860) fisker, Eli Fjelde (1860), Thomas Emil T. Fjelde (1893) fisker og Sigurd Theodor Fjelde (1899) stålverket.

Tungland (53/10): Rasmus Larsen Tungland (1883) gårdbruker, Malene Tungland (1880), Lars Rasmussen Tungland (1906), Berta Rasmussen Tungland (1909), Tore Rasmussen Tungland (1912), Elly Rasmussen Tungland (1915) og Gerda Rasmussen Tungland (1918).

Lars Bjørnsen Tungland (1853) føderåd, Berta Johanne Tungland (1855) og Gurine Tungland (1893) husarbeid.

Veiene (53/11): Peder Pedersen Tungland (1858) gårdbruker og Ane Serine Tungland (1849).

Haahammeren (53/12): Ivar Gulliksen Tungland (1867), Marta Tungland (1880 Finnøy), Karen Laurentze Tungland (1910), Kamilla Elfrida Tungland (1912), Ingeborg Olefine Tungland (1914), Gulleik Tungland (1916), Sikke Kristine Tungland (1918) og Olga Tungland (1920).

Karen Laurentze Tungland (1840 Hetland) føderåd, Kristoffer Gulleiksen Tungland (1869) fisker og Ane Birgitte Tungland (1871) husarbeid.

Tungland (53/2): Bernhard Martinius Karlsen (1878 Time) smed, Anna Margrete Karlsen (1874 Høyland) og Bergliot Margrete Karlsen (1902 Stavanger).

Vi ser at den eldste på Tungland i 1920 var Karen L. Tungland på 80 år, mens den yngste var en nyfødt datter til Martha og Bertinius Tungland, som ble født 18. november 1920. Ellers kan navnes at det var 15 personer mellom 60-80 år, 14 mellom 40-60, 22 mellom 20-40 og 41 mellom 0-20.

I 1917 skjedde noe som skulle medføre store endringer på Tungland. Da kjøpte Stavanger Electro Stålverk AS, bruk 5, Nedre Voll. Denne garden lå i ei stripe på begge sider av veien fra R13 og ned til sjøen, hvor Aure og Kalsås senere bodde. I tillegg ble store deler av gamle bruk 6, Tunglandshaugen, kjøpt av Stålverket. Formålet med disse kjøp var å skaffe tomter til ansatte, og å bygge personalboliger til utleie.

Tungland ukjent årstall. Bruk 10 i bakgrunnen. (foto Alsvik)

Kilder

Jan Alsvik Folk i Strand 1995

Digitalarkivet folketelling 1920

John E. Sandvik – drama ved livets slutt

Fra Sandvik, Kårstø (foto: widerøe nb.no)

11. august 1884 ble en svært tung dag for den gamle haugianeren på Sandvik i Tysvær, John Eriksen Sandvik. Denne dagen så han hele driftsbygningen gå opp i flammer. Ti måneder senere sovnet han inn og døde.

Det er ettermiddag på bruk 1 på Sandvik. Bonden har passert 63 år og er avhengig av en lang og god middagshvil. Til tross for sin høye alder, er han småbarnsfar til fem barn. Den eldste er tolv år, mens den yngste var tre måneder. Kona Inger Johanne var 22 år yngre enn han, og hadde hendene fulle med å ta seg av barna. Det var derfor Johns yngste datter fra det første ekteskapet hans, Johanne, som sørget for det meste av husstellet. Hun vær kjærest med en ung gutt fra Søvik, og bryllup var allerede planlagt til mai året etter.

Det hadde vært en god vekstsesong, og John gledet seg over at alt høyet var på plass på låven. Kornet sto også tett og fint. Denne formiddagen hadde han arbeidet med å klarere redskapene til skjæringen av kornet. Det var mye å glede seg over for bonden, der han lå i senga og tenkte, istedenfor å sove. Det var imidlertid også noe som skapte bekymring. Han skulle absolutt hatt seg ny hest, for hans trofaste arbeidshest døde brått og uventet i fjor høst. John hadde ikke økonomi til å kjøpe nye hest, og banken hadde allerede strakt seg langt med å innvilge lån til garden. Han håpet derfor at årets avling ville bli så bra, at han kunne få sette av såpass mye penger at han kunne få kjøpe seg ny hest neste år.

Fædrelandsvennen 20.08.1884

Det var godt å ha en god far i himmelen å kaste alle sine bekymringer på, og mens han det gjorde, sovnet han. Han hadde ikke sovet lenge før han bråvåknet av roping og skriking både innenfra og ute. Inger Johanne kommer løpende inn til John, oppløst i tårer. «Løa brenner», ropte hun ut. John for på dør, og vel ute ser han løa i ferd med å bli overtent. Det var sommer og sol, så både bygninger og gress var knusk tørt. Alle på garden ble satt i gang med slukkingen. Naboene kom også til, men de innså snart at det var nytteløst.  Driftsbygningen med dyras vinterfôr og alle redskap ble slukt av flammene. Heldigvis sto vinden rette veien, så det var ikke fare for våningshuset. De ti kyrne og ungdyra og de 60 sauene var ute på beite, så ingen av buskapen gikk med i flammenes rov. Løa var ikke forsikret.

Hva var det som var hendt? Jo, mens far hvilte middag, mor gav lille Olene bryst og Johanne vasket opp etter middagen, hadde lille John på fire år funnet ei fyrstikke. Han hadde sett hvordan de voksne klarte å tenne ei stikke, og nå ville han prøve det selv. Ut fra løeveggen var det et lite skur. Her kunne han gjemme seg og prøve om han fikk fyr. Han samlet sammen litt tørt høy, tente på stikka og holdt den bort til høyet. Det gikk ikke slik lille John hadde tenkt, for snart sto flammene høyt opp langs veggen.

Hvem var John E. Sandvik?

Erik Sandvik overtok halve Sandvikgarden etter sin bestefar i 1814. Han var da ungkar, men i 1820 ble han gift med Johanna Olsdatter Heskja. Året etter ble odelsgutten født, og de gav han navnet John etter bestefar. John ble født 9. juni 1821 og døpt 17. samme måned. Johanna og Erik fikk ni barn, hvorav tre døde som små. Han som var nest eldst het Endre, og var døvstum. Han ble boende som folgemann på garden til han døde i 1892, 69 år gammel.

John ble konfirmert 6. november 1836, og sto som nummer en av konfirmantene det året. Som odelsgutt, drev han garden sammen med faren. De drev også fiske som binæring. Sandvik var ett av to senter for haugianismen i Tysvær. Johns far var en av lederne i kristenflokken, og var med å stifte Det Norske Misjonsselskap (NMS) i 1842. Noen få år senere var både far og sønn med å bygge Tysvær sitt første bedehus i Tysværvåg.

John Johnsen Sandvig og kona Alida. Det var John som tente på fjøset

da han kun var fire år gammel.

7. april 1851 var det fest på Sandvik. Da ble John gift med Tøri Sjursdatter Susort fra nabogarden i vest. Tøri og John ble boende på Sandvik etter at de var gift, og overtok garden da far Erik døde i 1862. De måtte da skrive folgekontrakt med Johns mor Johanna og hans døvstumme bror Endre. Da de overtok garden i 1862, hadde familien øket med fem barn. Først kom Erik i 1852, deretter Torborg (1855), Oline (1857), Johanne (1860 – mi oldemor) og en gutt som var død i fødselen. Han ble født i januar, og Tøri kom seg ikke etter fødselen. Hun døde 22. desember 1862.

Dermed satt John igjen med fire barn i alderen 4-10 år, en gard han nettopp hadde overtatt og med mor og en handicappet bror i folge. Det ble noen tunge år, men 29. juli 1871 giftet han seg på nytt. Bruden hadde sannsynligvis vært i tjeneste på garden, for hennes adresse ble under vielsen oppgitt til Sandvik. Hun het Inger Johanne Jakobsdatter og var opprinnelig fra Sjernarøy. Inger Johanne var 22 år yngre enn John. Det ble fem barn også i det andre ekteskapet til John: Tyri (Tøri f.1872), Jakob (f.1875), Jørgine (f.1877) John (f.1880) og Olene (f.1884).

Oldemor Johanne Sandvik som tok over garden etter sin far. John.

John dør, og Johanne overtar garden

I 1883 reiste eldste sønnen fra 1. ekteskapet til Amerika, De to eldste døtrene var gift og bosatt ved Kopervik, så det var bare Johanne som bodde heime, av barna fra første ekteskapet.

Etter brannen i fjøset, var helsa til gamle John knekt. Han fikk med seg at Johanne ble gift med sin Jørgen Søvik i mai 1885, men han døde bare ei uke etter bryllupet, 28. mai 1885. Han ble nesten 64 år gammel.

Før han døde, var han med på familieråd, der det ble bestemt at Johanne og Jørgen skulle overta garden, mot folge til Inger Johanne og barna og onkel Endre. Garden var uten fjøs og hest, og hadde ei stor gjeld. Derfor var behovet for kapital stort. Johanne hadde et søskenbarn som hadde vært i Amerika i seks år. Han het Jakob, og kom tilbake til Norge antakelig i 1887 og trengte et gardsbruk. Dermed fikk han dele av en part av Johanne og Jørgen sin gard og betalte kr.2000 for det. Med denne løsningen fikk Johanne og Jørgen kapital til å bygge opp igjen garden sin, mens Jakob og kona Anne Helen ble gode naboer.

Kilder

Nils Dybdal-Holthe: Tysvær

Nasjonalbiblioteket (nb.no)

Bli med til Amerika!

Bertha Rorstad

Den norskamerikanske pastoren Erik Sandvik og kona Elisabeth var på Norgesbesøk i 1897. Han fikk overtalt to av sine unge halvsøstre til å slå følge på returen.

Erik og søsknene vokste opp på garden Sandvik i Tysvær. Faren het John Eriksen Sandvik og han overtok heimegarden i 1862, etter å ha drevet garden sammen med sin far noen år. John ble gift med Tøri Sjursdatter fra nabogarden Susort. De fikk fem barn. Erik, født i 1852, Torborg (f.1855), Oline (f.1857), mi oldemor Johanne (f.1860) og en dødfødt gutt (f.1862). Den siste fødselen ble for tøff for Tøri, så hun døde noen måneder senere. Da ble John enkemann, med ansvaret for fire små barn. Han levde alene i ni år, men i 1871 giftet han seg på nytt med Inger Johanne Jakobsdatter fra Venja på Sjernarøy. Hun var 22 år yngre enn John.

Fra Sandvik, Tysvær

Med sin nye unge kone fikk John fem barn. Den yngste ble født det året John ble 63 år. Disse fem het Tyri (f.1872), Jakob (f.1875), Jørgine (f.1877), John (f.1880) og Oline (f.1884). Erik var odelsgutt, men valgte heller å emigrere til Amerika i 1883. Før det ble han i 1874 gift med Elisabeth Årvik. I Amerika arbeidet han først som snekker, men i 1887 startet han på en teologisk utdannelse ved Northfield Seminary. Denne utdannelsen fullførte han i 1890 og begynte da som prest i Dell i Minnesota. Her virket han til 1903.

I 1896 kom Erik og Elisabeth på besøk til familien i Norge. Det var under dette norgesbesøket at han fikk overtalt to av sine fire halvsøsken til å bli med dem tilbake til Amerika. De to var Tøri, som var 24 år og Jørgine på 20. Den yngste i søskenflokken, Oline, kom etter i 1903. Hun var da 19 år gammel. I 1906 kom også John til Amerika. Dermed var fem av søskenflokken på ni, blitt amerikanere.

Jeg antar at de tre halvsøsknene bodde i heimen til storebror Erik og hans kone Elisabeth i Dell, Minnesota, og senere i Seattle, etter ankomst USA. Etter hvert kunne de ta ansvar for eget liv, og alle ble gift og bosatte seg enten i Minnesota eller Washington, helt nord på Vestkysten. Det er ikke mye jeg vet om livene til Erik, Tøri, Jørgine, John og Oline, men vi skal se på det jeg vet.

Erik Sandvig – Minnesota og Washington

Elisabeth og Erik var prestefolk i Dell i Minnesota til 1903. De plagdes med klimaet, ikke minst med de kalde og lange vintrene. Derfor valgte de å bryte opp fra Dell i 1903 og fikk nytt prestekall i nærheten av Seattle i staten Washington. Den menigheten han nå ble prest i, var First Lutheran Church i Poulsbo. Poulsbo ligger på ei halvøy rett vest for Seattle, med grensa til Canada like i nord. De ble i denne menigheten fram til 1909. Deretter var han prest i to år i menigheten St Peter's Lutheran Church i Clinton. Clinton ligger på øya Whidbey Island like nord for Seattle. De siste årene av sitt liv, var han prest i Everett, på fastlandssiden nord for Seattle.

Elisabet og Erik fikk ikke egne barn, men de adopterte ei jente som het Ellian M Otawig (Carvig). Hun ble født i 1891, men noe mer vet jeg ikke om henne. Erik døde i Kitsap i Poulsbo 8. juli 1928. Han ble 76 år gammel og ble begravet fra First Lutheran Church i Poulsbo. Hvor lenge Elisabeth levde, vet jeg ikke.

Tøri Sandvig Pedersen - Minnesota

Tøri ble født i 1872, og var 25 år da hun kom til Dell i Minnesota. Her ble hun gift med Ivar Pedersen og de fikk fire barn som jeg vet om. De heter Carrie, Judith, Godwin og Jerome. Tøri og Ivar drev en farm i Frost i Minnesota. Flere opplysninger om Tøri og hennes familie har jeg ikke klart å spore opp.

John Sandvig – Minnesota og Washington

John var nest yngst i søskenflokken. Han ble født i 1880. Da han var fire år tente han på løa på heimegarden, og den brant ned til grunnen. John tok blikkenslagerutdanning. Sommeren 1906 ble han gift i St. Petri kirke i Stavanger (St. Johannes menighet) med syerske Rakel Alida Jonsdatter Sandvik (1883-1973). Alida vokste opp på nabogarden til John, Grønevik. Hun var søster til Marie Sandvik, mor til Maggi og Leif Sandvik m.fl. og tremenning til John.

Alida og John slo seg ned i Seattle, i nærheten av søsknene Oline og Erik. De fikk sju barn som jeg vet om. Det var Inger, Judith Marie (1910-1997), Jerome (1913-1993), John (1916-1916), Hjalmar, Jonny og Edwin. John var mekaniker av yrke i Seattle. John ble ikke gammel, han døde allerede i 1926 – 46 år gammel. Han og Alida ble begravet på Evergeen-Washelli Memorial Park. Sønnen Jerome ble gift med sopranen Clara Pladsen. Sønnen Edwin var prest. En av hans sønner, Tim, har vært misjonær i Chile siden 1981.

Bryllupsbilde av Alida og John Sandvig fra 1906.

Gravsteinen til Alida og John Sandvig i Seattle

Oline Sandvig Tollaksen – Washington

Oline var bare 13 år da to av søskenflokken emigrerte til Amerika i 1897. Hun fulgte imidlertid etter i 1903, og bodde antakelig hos storebror Erik i Seattle den første tiden.  22. desember 1912 ble hun gift med Thorwald Tallagson (f.1887 d.1944). Han ble født i Washington av norske foreldre, Anna Gjertine Pederson og Aanon Hansen Lovvold Barbo Tallagson. Foreldrene ble gift på Tromøya i 1872. Thorwald var farmer og fisker i Paulsbo i Washington. De fikk tre barn. Først Arthur f.24.03.1914 (d.1941) som ble gift med Rachel (1902-1982). Det andre barnet het Iris Almira f.04.04.1919 (d.2005 i Oklahoma). Hun ble gift med Gerog Milford Michael. De ble skilt og hun giftet seg andre gang med Carl Thorne Rushing fra Los Angeles.

Jorgine Sandvig Rorstad – Minnesota, Sør-Dakota, Nord-Dakota

Den andre av jentene fra Sandvik som emigrerte i 1897 het Jørgine. I Amerika brukte hun Jorgine som fornavn. Hun ble født i 1877 og var 20 år da hun reiste fra gamlelandet. Også hun ble med broren Erik til Minnesota, og der traff hun en utvandret Sunnmøring i det haugianske miljøet. Den utkårede het Thomas Rørstad og var opprinnelig fra Hjørundfjord på Sunnmøre. Thomas ble født på garden Raustad bruk 1 i Skjåstaddalen i Hjørundfjord. Han reiste til Amerika 27. april 1893, sammen med søsteren Kristine og mange andre fra Sunnmøre.

I Amerika slo han seg ned i Minnesota, og begynte på presteseminaret United Church Seminar i 1894. Her gikk han til år 1900. Det var antakelig i denne perioden at Jorgine og Thomas ble kjent. Etter presteutdannelsen fikk han prestekall i Wilmot i Sør-Dakota, og det var mens han var prest her, at han og Jorgine giftet seg. Bryllupet sto i Faribault County i Minnesota 25. mai 1902. Perioden i Wilmot ble bare på tre år, før turen gikk nordover til Dwight i Nord-Dakota. Her bodde familien i perioden 1904-1912. Mens familien bodde i Dwight, tok Thomas ett års videreutdanning på Chicago Theological Seminar (1906-07).

Thomas Rorstad i 1913

Etter ti års ekteskap, ble kursen satt heimover til Minnesota. Da begynte Thomas som prest i Fergus Falls, et prestekall han hadde fram til 1918. Mens de bodde i Fergus Falls underviste Thomas i kristendom på Nurses Training School, St-Luke`s Hospital. Han hadde også undervisning på Park Region Luther College skoleåret 1917-1918. Undervisningen skjedde ved siden av prestegjerningen.

Det siste prestekallet til Thomas var i Milan i Minnesota fra 1918 til han døde nyttårsaften 1931, kun to uker før sin 60-års dag. Thomas var opptatt av røttene fra Sunnmøre og var med å starte Sunnmørslaget i 1910. Han var lagets første sekretær og skrev flere artikler i et tidsskrift laget gav ut. Han organiserte også en innsamling til kirken i Hjørundfjord. Det kom inn 2500 dollar, noe som ble brukt til et nytt og stort orgel. En bror til Thomas, Jacob Rørstad (1869-1947), var for øvrig ordfører i Ålesund i 1929-30 og varaordfører i 1931 for Venstre. Han satt lenge i styret for Ålesund indremisjonsforening, der han i flere år var formann, og var medlem av styret i Det norske misjonsselskap.

Første del av en julehilsen fra Thomas Rorstad til 

Sunnmøringer i USA

Jorgine og Thomas fikk fem barn. Den eldste ble født 26. mars i 1903, hun fikk navnet Bertha Eline. Henne kommer jeg tilbake til. Den neste ble også ei jente, Inger Judith født i 1904 og ble gift med Stanly Randolf Anderson. Inger Judith og Stanly Randolf fikk minst ett barn. Han het Torbjørn (1937-2004) og ble gift med Elaine Hildegaard Borstad. Nummer tre av Jorgine og Thomas sine barn het Tora og ble gift med en Backer. Nummer fire var Alf Johan (1909-1966). Han ble gift med Esther Gunilda Savre (1907-1988) Hennes foreldre var: Bertinulus K. Savre og Didrikke Aall Ottesen Lien Savre. De bodde i Washington. Ett barn er kjent, Thomas Savre Rorstad f.1938 g.m. Solveig Johanne. Minstebarnet het Ruth (1915-1999). Hun ble gift med Kendall S. Pannypacker. De bodde i Hoddonfield i New Jersey og var baptister.

Kvinnelige misjonærer på Madagaskar 1930. Bertha Rorstad nr.2 framme f.v.

Misjonær Bertha Rorstad - Minnesota

Jorgine og Thomas Rostad sitt eldste barn het altså Bertha Eline. Hun brukte bare Bertha til vanlig. Bertha valgte å utdanne seg som lærer. På lærerskolen var hun aktivt med i det kristne arbeidet. I avisen «The Concordian» 1. desember 1922 var det listet opp mange ulike studentorganisasjoner ved lærerskolen. Bertha er der nevnt som sekretær i kvinnenes andaktsgruppe, «Women's Devotional: (Ladies' Hall)»

Bertha hadde nok kjent på et misjonærkall, for i 1930 var hun på plass på Madagaskar som misjonær for Den Evangelisk Lutherske Kirke i Amerika. Her fikk hun sin tjeneste blant annet på skolen og internatet for misjonærbarna. Hun ble på Madagaskar fram til ca. 1945 og ble etter det en periode i Amerika, før hun reiste tilbake til Madagaskar for nye år der. Hun avsluttet sin tjeneste i Afrika i 1969.

Ett av misjonærbarna som Bertha underviste på Madagaskar, var Conrad Braathen. Han har skrevet om sitt liv på Madagaskar i ei bok som ligger på internett. Boka heter «Beyond Madagaskar». Her skriver han blant annet at «å forlate barna er misjonærens Getsemane». De fleste misjonærbarna på den tid, bodde på internat. Det kunne gå måneder mellom hver gang de så sine foreldre. Braathen skriver videre om husmoren på skolens internat, fru Thompson. Han skriver at fru Thompson var som ei fostermor for internatbarna. Hun gjorde hva hun kunne for å trøste de små, særlig i perioder når hjemlengselen var mest intens. Hun ble assistert av tre lærere, frøken Clara Dysland som var lærer for de minste og av Bertha Rorstad og Dora Gulbrandsson som underviste de eldste barna. Alle disse fire ble, ifølge Braathen, høyt respektert og elsket av barna. De hadde et oppriktig engasjement og var alltid opptatt av barnas beste.

Rød dråpe: Milan Minnesota. På Kviteseid gravplass i Milan

er både Bertha Rorstad, foreldrene Jorgine og Thomas Rorstad 

og søsteren Judit og hennes mann Stanley Anderson begravet

Da Bertha var på ferie i Amerika etter andre verdenskrig, var hun antakelig rundt i menighetene i kirken og fortalte om misjonsarbeidet på Madagaskar. I avisen «The Mason City Globe-Gazette» 8. oktober 1948, er det gjengitt et utdrag av en tale av Bertha i Trinity Church. Ifølge avisen sa Bertha bl.a. at ingenting kan fortelle mer om det hedenske sinns håpløse mørke, enn det å være vitne til en hedensk begravelse. Man kan gjenkjenne den hedenske begravelse på støyen som følger med. Trommene slår uopphørlig og framfor alt de rolige monotone klappene. Det er hjerteskjærende å være vitne til dette, fra et folk uten håp. Videre sa hun at det er veldig vanskelig å vinne en trollmann på Madagaskar for evangeliet. Trollmennene har en stor kraft. Det er bare når de gir fra seg alle trolldoms-rekvisittene sine, at misjonærene kan være sikre på at de virkelig har blitt kristne.

Bertha var flink til å holde kontakt med slektninger i Norge. Hun var flere ganger på besøk hos søskenbarn i Tysvær og halv-søskenbarn på Jørpeland. Bertha Rorvik døde i Amerika i juni 1977, 74 år gammel.

Hvis noen har flere opplysninger om familiene i denne artikkelen, er jeg interessert i kontakt. (Mail: ove.sandvik@gmail.com)

Kilder:

Nils Dybdahl-Holte: Tysvær gard og ætt

Torbjørn Greipsland: Helt til jordens ende. 1000 norskamerikanske misjonærer

Erik Bakkevig: Erik Eriksen Hesthammer og Eli Jacobsdatter Askelands forfedre og slekt (hefte og tavle)

Jørgen Johannes Landa: Misjonen for bygdene Etne, Tysvær, Forsand og Strand

Ragnar Standal: Mot nye heimland. Utvandringa frå Hjørundfjord, Vardal og Ørstad

Ragnar Standal: Hjørundfjord kyrkje 1880-1980

Olaf Morgan Norlie: School Calendar 1824-1924
Opplysninger fra Hildegunn Aske

Digitalarkivet.no

Nb.no

ELCA Archivesflickr.com

Findagrave.com

Diverse amerikanske nettsider

Fra Ryfylke til Iowa og Minnesota

Thor Naig t. h. sammen med søsknene Bertel, Serina og Eli

Det var mange ungdommer som reiste fra fattigdom i Ryfylke for å prøve lykken «over there». Ofte flokket de seg sammen, men tilværelsen ble ikke enklere enn i Norge for mange av amerikafarerne.

Clela og Jakob Meling

Det var høsten 1940 på en farm like nord for det lille stedet Ihlen i Minnesota. Ihlen ligger nesten på grensen til Sør-Dakota, og sørvest for byen Pipeston. Et ektepar med norske røtter satt sammen og tenkte tilbake på livet. De var begge rundt 50 år og hadde vært gift i snart 28 år.  De hadde drevet seks ulike farmer som ektefolk, og familien hadde vært gjennom mange tunge tak. Den siste tiden hadde kona slitt med helsa, så det var ikke unaturlig at de i ei slik fredens stund, så seg litt tilbake.

Clela husket fra barndommen at det en kveld kom en full mann ramlende inn hos familien Naig. Da sørget far Thor for at han kom seg ut igjen raskere enn han kom inn. Hun hadde ellers gode minner fra tiden på Primgahr High Scholl, fra lærerkurset hun tok og de tre årene hun var lærer i Germantown.

Jakob husket at da han var 10-11 år, var ute for ei alvorlig ulykke. Han red på en hest. Denne gled og falt over Jakob. Jakob brakk lårbenet, noe som få overlevde på den tid. Dokteren spjelket han med planker, og han lå til sengs i ett halvt år. Han overlevde også en alvorlig blindtarmbetennelse uten å bli operert og en kraftig lungebetennelse. Jakob fikk ingen utdannelse. Han måtte begynne å arbeide på farmen fra han var 13 år. Noen somrer var han på kristne sommerleirer, som gav kristen opplæring på norsk. Han ble også konfirmert i ei norsk kirke.

Et litt utydelig bryllupsbilde av Clla og Jakob Meling

Clela og Jakob Meling ble gift 28. november 1912 i Primgahr i Iowa, hvor Clela kom fra. De drev den første tiden en farm i nærheten av hans far i Sandborn. Der hadde de ei ku og fire hester. Hestene trengte de for å dyrke jorda på farmen. Etter får år gav de opp dette prosjektet, og prøvde seg på nytt i McCrath og deretter på en farm i nærheten av Primgahr. Alle disse stedene ligger i O`Brian County nordvest i Iowa.

Da de hadde drevet disse farmene i 6-7 år, hadde de klart å samle såpass med midler, at de kunne se seg om etter en litt større farm. Valget falt da på en 160 mål stor farm i Hatfield i Pipestone County i nabostaten Minnesota. Det var svært tøffe økonomiske tider i USA på 1920-tallet, noe som også fikk konsekvenser for Clela og Jakob. I 1927 måtte de forlate farmen av økonomiske grunner. Da måtte de pakke ned både innbo og hus, og fikk kjøpe noen mål tomt i Warner ved Ihlen, hvor de satte opp huset. Men forholdene på denne plassen var så dårlige, at de måtte flytte igjen allerede året etter. Denne gang gikk ikke flyttelasset så langt, kun noen kilometer lenger nord.

I området like øst for Sioux Falls og Sioux City var det disse familiene 

holdt til. Klikk på kartet for å få det større. (googlemaps.com)

Underveis i all denne flyttingen hadde de fått seks barn, mens det sjuende kom året etter siste flytting. Barna var Gladys Cleone (f.1913), Truman Arnold (1915-1945), Myrne Lucile (f.1917), Justin (levde kun 3 dager), tvillingene Dale Clifford (1924-1925) og Donald James (f.1924) og Wyona Lou (f.1929).  

Også de siste tiårene hadde vært tunge for familien Meling. I 1932 hadde de 600 lam som skulle leveres til slakt. Året før hadde de fått 1 dollar per lam, nå håpet de på mer. Men så kom en kraftig snøstorm med påfølgende stort fall i temperaturen. Det med førte at lamma først ble våte, for deretter at fukten frøs. Det medførte at lamma fikk lungebetennelse og hundrevis av dem døde. Enda i 1940 slet de med gjeld etter dette store tapet. Til tross for mye dårlig vær og trange økonomiske tider, så de tilbake på det siste tiåret med glede. De hadde gode naboer som hjalp hverandre, og de hadde et godt åndelig fellesskap i den lutherske kirken i Ihlen. Både Clela og Jakob var enige om at de ikke hadde hatt det det godt disse årene, men alle rundt dem var i samme situasjon, og det var noen som hadde det mye verre.

Thor Naig med hatt til venstre hånd i hånd med søsteren Eli. 

Søster Serina med hatt

Fra Nag og Rennesøy til Iowa

Etter å ha sett tilbake på de 28 årene de hadde vært gift, fortsatte de samtalen med å se enda lengre tilbake. Til tiden da foreldrene deres tok et dramatisk valg, nemlig å bryte opp fra Norge og Ryfylke for å søke lykken i Amerika. Både Clela og Jakob snakket fremdeles flytende norsk, siden de begge brukte norsk i heimen i de første barneårene. Clela startet med å fortelle om sine foreldre, og begynte med moren som døde i Norge for tolv år siden.

Mor hennes ble født på husmannsplassen Rennaren på nordsiden av Rennesøy 8. februar 1862. Foreldrene var Sigvald Sigvaldsen fra Jørstad på Sjernarøy (1825-1864) og Berta Karina Andersdatter Vik fra Rennesøy (1827-1906). Foreldrene ble gift i 1851 og de fikk fem barn. To av brødrene hennes døde som ungdommer, mens to levde fremdeles da mor Karen var på Norgestur. De fikk begge store familier. Eldstemann var Anders. Han hadde reist til Iowa i 1875, men reiste tilbake til Norge i 1894 og kjøpte gard på Lilledalen på Rennesøy. Han ble gift med ei 28 år yngre jente fra Jelsa, og de fikk 11 barn i perioden 1899-1922. Da siste barnet ble født, var Anders 70 år og kona 42. Den andre av Clelas morssøsken var Sikke Severine Hausken. Hun bodde heime hos foreldrene til 1897, da ble hun gift med en 65 år gammel enkemann. Sikke selv var da 34 år. De bodde på garden Kroken på Rennesøy og fikk to barn.

Litladal på Rennesøy

Karen valgte å reise til Amerika som 19 åring i 1881. Hun slo seg ned i Shelby i Iowa. Året etter var det en kjekk gutt fra Nag i Strand som ankom Iowa, nærmere bestemt til Marshall County. Thor Naig ble født 3. september1856 på husmannsplassen Runnene på Nag, mellom Jørpeland og Tau. Han var eldst av de fem søsknene som ble godt voksne. I tillegg hadde de mistet tre søsken som små og en bror forsvant på sjøen, han var sjømann. Broren, Henrik, ble bryggeriarbeider i Stavanger. Søsteren Eli ble gift til en gard på Fjelde på Jørpeland (hun er min oldemor), mens den andre søsteren, Serina, ble gift med en tømmermann. Serina overtok Runnene. Yngstemann i søskenflokken var Bertel, som reiste etter Thor til Iowa, og fikk en veldig stor familie i Cylinder i Iowa.

Da Thor kom til Marshall i 1882, fikk han arbeid som jernbanearbeider. Senere flyttet han til Paullina i O`Brian county, og det var her han traff på Karen Sigvaldsen som han ble forelsket i, og giftet seg med, i 1887. Etter bryllupet fikk de kjøpe jord i Primghar i Iowa. Her bygget de opp en farm, som de ble boende på i 33 år. Thor var da blitt 62 år og mente det var på tide å slutte som farmer. De flyttet derfor til Depew, som var i nærheten av Cylinder, der broren til Thor bodde.

Både Karen og Thor snakket helst norsk. En gang under 1. verdenskrig fikk Karen beskjed av ei datter at hun måtte snakke engelsk i telefonen. Hvis ikke kunne hun bli tatt for å være tysk, og det var lite populært i de tider. Clela husket foreldrene som gavmilde. Moren var en ekspert på husarbeid og på strikking. Faren var en god skytter, og begge var aktive i den lokale kirken. I Depew var de med i St. John Lutheran Church. De var haugianere og pietister av livssyn. Dans og drikking var ikke tillat i heimen.

Karen og Thor fikk sju barn. Det var Mathilde (1887-1901), Thor (1887-1918), Sigvart (1889-1958), Clela, Sadie Olumbia (1893-1961), Tilli (døde av skarlagensfeber), Tenie (1897-1983) og Mavis (1900-1986). Clela var døpt Klila. Da hun begynte på skole gav læreren tydelig beskjed at navnet var feil stavet. Det skulle være Clela, og slik ble det deretter.

Thor Naigs foreldre, Malena og Thore Naig

En ting som særmerket Karen og Thor, var lengten til Norge. Det var det som dro dem ut på den lange reisen til Norge i 1927. Karen hadde da vært dårlig til helsa en stund, men hun mente at en tur til heimlandet ville gjøre underverk. Turen over Atlanterhavet gikk fint, og i Norge fikk de besøke både Karens to søsken på Rennesøy, og Thors søsken i Stavanger og på Jørpeland. Karens helse ble dårligere, mens hun var i Norge, og hun døde 2. november. Hun ble gravlagt på Rennesøy. Dermed måtte Thor returnere til Iowa som enkemann. Thor var forøvrig veldig takknemlig for at hans gamle far enda levde. Thore Thoresen Runnene Naig var 97 år gammel, og døde like etter at Thor hadde returnert til Amerika, i desember 1927. Thor fikk enda en tur til Norge i 1939, sammen med broren Bertel og hans kone Jossi. De kom tilbake til Iowa i slutten av august. Tre måneder senere fikk Thor hjerteattakk og døde, 81 år gammel.

Fra Sørskår og Talgje til Iowa og Minnesota

Jakob husket også en del av det hans foreldre hadde fortalt fra sin barndom. Faren Andrew, var egentlig døpt Endre, og dåpen skjedde i den gamle ærverdige kirken på Talgje. På garden Meling på Talgje, hadde bruk C vært i slekten i noen generasjoner. Andrew sine foreldre var Jakob Jakobsen Meling (1817-1905) og Eli Bergesdatter Store Døvik (1830-1902) fra Strand. Eli hadde en sønn før ekteskapet som het Jone Andersen. Eli og Jakob fikk tre sønner. Andrew var nummer to og født i 1859, mens Berner var tre år yngre. Berner ble med Andrew til Iowa, og ble der kalt for Ben Meling. Ben fikk seg farm nær Cylinder og ble dermed nabo til Thor Naigs bror Bertel. Ben fikk seks barn, Julius, Christina, Elisie, Bell, Theodore og John. Den eldste av de tre brødrene på Meling het Jakob (1857-1930). Han overtok heimegarden på Meling og ble gift med Elisabeth Skavland (søster til Magnus Skavlands oldefar). De fikk barna Johannes, Einar, Johanna, Ellen Ingerta, Jakob, Erling Joakim og Elisabeth.

Jakob Melings foreldre, Eli og Jakob, helt til høyre

Hvilket årstall Andrew reiste til Amerika, visste ikke Jakob nøyaktig. Men han ble gift i Marshalltown i Iowa i 1884, så det må ha vært noen år før det. Den som Andrew valgte å dele livet med, var ei jente som hadde vokst opp litt lengre inn i Ryfylke, nærmere bestemt på Sørskår i Årdalsfjorden. Hun het Gurina Svendsdatter Skaar og vokste opp på et lite småbruk som het Flåden. Foreldrene het Svend og Anna Serina. Faren var fra Indre Nessa og mora fra Helgøy i Fister. De første årene var Anna og Svend husmenn på Flåden, men fikk kjøpe bruket i 1858. De fikk 11 barn, hvorav minst fem døde som små.

I 1881 reiste Gurina og hennes to yngre brødre Einar og Svend til Amerika. Her skulle Gurina og Einar bli knyttet svært tett sammen. Som nevnt ble Gurina og Andrew gift i Iowa i 1884, mens broren, Einar Skaar, ble gift med Berta Bjørum i samme by to år senere. De to ekteparene drev en farm sammen i Laurell i Iowa, fram til 1888. Da flyttet Einar og familien til Paullina i O`Brian county, også det i Iowa. Det året arbeidet han i en butikk. I 1889 kom Gurina og Andrew etter. Flytteturen var svært strabasiøs, fordi veien mellom Laurell og Paullina til tider var så gjørmet, at de ikke kunne sitte i trekkvogna. Gurina og Andrew fikk hjelp av Guris bror Ommund på denne flytteturen. Han var også kommet til Amerika, men returnert etter en tid til Norge. Det ble Ommund som måtte bære lille Jakob forbi de verste sørpehullene.

Vel framme i Paullina, ble de to ekteparene enige om å kjøpe en farm sammen i Sanborne, ei lita mil lenger nord.  På denne farmen var det kun ett stort hus, men huset var ikke inndelt i rom. Det betydde at de to familiene bodde i hver sin ende av storrommet. Familiene ble boende slik i tre år. Einar og Berta hadde to barn og fikk to til i løpet av denne treårsperioden, mens Gurina og Andrew hadde fire barn. I 1892, etter tre kummerlige år, kjøpte familiene Nessa-farmen, ikke langt unna. Fordelen her var at familiene fikk hver sitt hus. Samdriften varte i tre år. I 1896 flyttet Einar og familien ut. De drev to farmer i korte perioder, før de slo seg ned for godt på en farm som lå mellom Sanborn og Paullina.

I år 1900 var Gurina gravid, samtidig som hun hadde dårlig hjerte. Hun ble etter hvert svært dårlig og døde. Dermed satt Andrew alene igjen med ansvaret for en stor barneflokk. Da var det godt å ha svoger og svigerinne Berta og Einar ikke langt unna. Berta fungerte i perioder som mor for begge familiene. Andrew levde i 27 år etter at kona Gurina døde. På sine eldre dager, flyttet han til sønnen Amos og hans familie i Ihlen i Minnesota, og her døde han i 1927.

Jakob Meling på datteren Wyonas kjøkken en gang på 1950 tallet

Etterord

Disse Ryfylke-familiene i Iowa og Minesota ble sterkt knyttet sammen ved giftermål. Thor Naigs datter Clela, ble som nevnt gift med Gurina og Andrew Melings sønn , Jakob. To andre av Thor Naigs døtre, Sadie og Tenie, ble gift med hver sin sønn av Andrew sin bror Ben Meling, henholdsvis Theodore og Julius.

En annen norsk familie flyttet til en farm i nærheten av Skaar og Meling i Minnesota. Det var Ella og Swen Hagen med sine ni barn. Tre av Berta og Einar Skaar sine barn, giftet seg med tre fra Hagen. Mens en av Gurina og Jakob Melings sønner, Amos, giftet seg med Thea Hagen.

Clela Naig Meling fikk tolv år på farmen nord for Ihlen. Hun døde høsten 1940, kun 49 år gammel. Jakob Meling levde til 1957 og ble 70 år gammel. Som gammel bodde han i hovedsak på farmen, som datteren Wyona og svigersønnen Lloyd Hovic nå drev. Han bodde også i perioder hos noen av de andre barna.

Aftenbladet 05.11.1927

Kilder

Jan Alsvik: Folk i Strand

Martin Nag: Hefter (1986, 1989, 1990)

Halvard Bjørkvik: Gardane på Fogn, Talgje og FIsterøyane

Vilhelm Sunnanå: Rennesøy gards- og ættesoge

Donald J. Meling: Jake and Clela Meling. A family story

Marjorie Naig Jensen: Our Norwegian roots

O. M. Nordli: Norsk Lutherske Menigheter i Amerika 1843-1916

Emmetsburg News

Aftenbladet.no

Digitalarkivet.no

Nasjonalbiblioteket (nb.no)

Aftenbladet 25.01.1930. (Andrew Meling sin bror)

Aftenbladet 06.07.1930 (Karen Naig sin bror)

Aftenbladet 24.11.1930 ( Gurina Meling sin bror)

Aftenbladet 18.03.1941 (Karen Naig sin søster)