I denne artikkelen vil jeg fortelle litt om historien til mine tipptipp oldeforeldre Eli Bjørnsen Dalen (1799-1879) og Thore Asgautsen Nag (1799-1848).
Eli fra Dalen
Dalen er nevnt som seter under Jørpeland tidlig på 1700-tallet. Sener ble det husmannsplass under Jørpeland, før det ble et selveiende bruk omtrent i 1860. I 1775 skjedde ei tragisk ulykke i Dalen. Husmann Asgaut Dalen var 26 år gammel og var gift med den 17 år eldre Anna Fløysvik. De hadde tre barn som levde, og hadde også mistet et barn. En vinterkveld i 1775 var Asgaut en tur på isen. Isen brast og Asgaut falt gjennom isen og druknet. Anna og de tre barna ble antakelig boende i Dalen, til hun giftet seg på nytt i 1785. Etter det ble husmannsplassen i Dalen stående tom i noen år.
I 1793 kom et forholdsvis nygift par til Dalen, med en fersk husmannskontrakt i bagasjen. Det var den 26 år gamle Bjørn Aslaksen fra Brådland innerst i Frafjorddalen, som i 1791 var blitt gift med Eli Paulsdatter fra Rodabakken. Eli sine foreldre var husmenn i Øvstebø i Hunnedalen, før de flyttet til Rodabakken, så det er mulig at Eli og Bjørn treftes der.
Etter at de giftet seg, bodde Eli og Bjørn ett par år på husmannsplassen Fladebråd, under Bjørn sin heimegard. Samme år som de ble gift, fikk de sønnen Aslak, som antakelig døde samme år som han ble født. I 1792 fikk de barn nummer to, som de kalt Dagna. Hun var sammen med foreldrene da de flyttet til Dalen. Dagna druknet i Botsfjorden i 1836. I 1794 kom Jorun, som over 40 år gammel ble gift med enkemann Torger Rasmussen Voll Tungland.
De to neste barna var jenter og døde som barn. Gunhild ble født i 1796 og døde i 1814, mens Eli ble født i 1798 og døde samme år, kun fire måneder gammel. I 1799 kom ei ny Eli, som vi kommer tilbake til. De to siste barna kom i 1802, Aslak, som kun ble 11 dager gammel og Bertha i 1803. Bertha flyttet til Stavanger. Her ble hun gift med Iver Thormodsen Vetteland fra Ogna i 1834. De fikk minst to døtre, Bertha (f.1844) og Jorine (f.1849) som ble gift med Tønnes Johannesen Efteland fra Helleland.
Eli ble altså født i Dalen i september 1799 og vokste opp sammen med foreldre og fire søstre. Ikke lenge etter at Eli ble født, døde morfaren på Rodabakken, og mormor Dagna Rodabakken flyttet til Dalen. De økonomiske forhold for Eli og Bjørn i Dalen, var ikke gode, så mormor var notert som «Almisse-lem» da hun døde i 1804, 90 år gammel. I august 1811 var lille Eli blitt 12 år gammel. Faren Bjørn skulle da ro ei jente fra Nag over Dalavatnet (muligens Liarvatnet). Kanskje var hun på vei til Nagastølen? Underveis gikk noe galt. Båten veltet, og både Bjørn og den 21 år gamle Marit Asgautsdatter Nag druknet. 10 år senere skulle Eli Bjørnsdatter bli gift med Marit Nag sin halvbror Thore.
Thore fra Nag
Det var ikke første gang familien på Nag ble rammet av ei drukningsulykke. Marit sin eldre bror, Peder, ble i 1808 gift med Kirsten Botne og overtok samtidig heimegarden etter foreldrene. I august 1809 var han på vei til Nagastølen. Da han var nesten framme, skjedde ei ulykke og han druknet i Svortingsvatnet. Dermed mistet Asgaut Nag to av sine voksne barn i drukningsulykker i Jørpelandsheia, med kun to års mellomrom.
Asgaut ble født på Geitaskjer på Fiskå i 1746. Her overtok han i 1779, garden etter sin far. Han var da gift med Siri Larsdatter Helland. Siri og Lars fikk seks barn i perioden 1770-1791. Samme året som det siste av barna ble født, døde Siri, høyst sannsynlig i barsel. Året etter giftet Asgaut seg på nytt med den 20 år yngre Kristi Pedersdatter Nedre Bjørheim. I 1795 (ca.) solgte de garden på Geitaskjer og kjøpte bruk 4 på Nag.
Asgaut hadde fem barn fra første ekteskapet, som alle ble med på flyttelasset til Nag. I det andre ekteskapet fikk han og Kristi fem barn, hvorav fire vokste opp. Nest sist i rekken var Thore, som ble født i 1799. Det gikk bra økonomisk for Asgaut og Kristi, men sorgen lå hele tiden på lur. I 1806 ble Kristi syk og døde, og Asgaut var enkemann for andre gang. De yngste barna var da fra 12 til fem år gamle. Heldigvis for Asgaut, hadde han voksne barn som kunne hjelpe han med både gard og barn.
To år etter at Kristi døde, bestemte den da 62 år gamle Asgaut seg for å overlate garden til sin eldste sønn fra første ekteskapet, Peder. (se over) Men året etter måtte han altså ta tilbake garden, da Peder druknet i Svortingsvatnet. Han drev garden til 1817, da delte han den i to bruk, som han gav videre til sønnene Lars fra første ekteskap og Peder jr. fra andre ekteskap. Ved skiftet etter kona Kristi, viste formuen en netto på 433 riksdaler, noe som var over gjennomsnittet bra.
Thore var sju år da han mistet mora si, og 10 og 12 år da halvsøsknene druknet. Han var derfor vel kjent med sorg i oppveksten, selv om han nok materielt hadde det bra. Han ble konfirmert 23. juni 1816. Hva Thore arbeidet med etter konfirmasjonen, har jeg ikke opplysninger om. Det er imidlertid sannsynlig at han hadde arbeid på en av gardene til sine halvbrødre.
Husmennene Eli og Thore Ronnene Nag
13. juni 1821 ringte klokkene i Strand kirke. Da tok presten Schavland imot «pige Elie Biørndatter 24 aar Dalen u: Hiørpeland» og «ungkarl Thore Asgautson 22 aar. Naig». Alderen på Eli er feilført i kirkeboken. Både Eli og Thore er født i 1799, Thore i april og Eli i september, så begge var altså 22 år da de ble gift.
Eli og Thore hadde ikke noe odelsjord, så de måtte ta til takke med en tilværelse som husmenn. Etter at de ble gift, bodde de først ett år som såkalt innerste på Nag, før de fikk husmannskontrakt på Langelandsmoen fra 1822-1830. Eli sin mor, Eli Dalen, bodde hos datteren på Langelandsmoen som «husmannsenke» da hun døde i 1828. Etter perioden på Langeland, flyttet de til husmannsplassen Hathammer under Helland. Denne plassen hadde Thore sin to år eldre bror, Bjørn, drevet en periode. Han ble enkemann i 1828, og giftet seg på nytt til en gard på Melberg året etter. Eli og Thore ble på Hathammer fram til 1839. Da fikk de ta i bruk Ronnene på Nag, som ny husmannsplass. Her ble de boende resten av livet.
De fikk sitt første barn samme året som de ble gift. Bjørn var syk da han ble født og ble derfor hjemmedøpt samme dag som han ble født. Han døde etter kun tre dager. Deretter kom barna på rekke og rad: Kristi (f.1822) ble gift med Anders Tostensen Spredel, Bjørn (f.1825) gift med Berta Oline Grøtnes, Asgaut (f.1828) gift med Marta Bjørkhaug fra Barka, Thore (f.1830) overtok Ronnene, Eli (f.1834) gift med kirketjener Eivind Eivindsen fra Sola, Daniel (f.1837) gift med Marta Tobia Åsen. De bodde på Ronnene. I 1840 fikk Eli og Thore et dødfødt barn, mens siste barnet, Karine (f.1841) døde som ugift 41 år gammel. Hun hadde levd av å veve.
Husmannskontrakten med eieren av Ronnene, sa at det skulle betales ei årlig avgift på en spesidaler. Videre skulle Thore slå et myrstykke, som bonden tidligere hadde betalt en slåttekar en daler og to ort for å få slått. Eli og Thore skulle få fritt beite for ei ku og seks sauer. I 1865 hadde de på Ronnene ei ku, to sauer og en gris. De sådde 1/8 tønne bygg, ei halv tønne havre og ei tønne poteter. Ti år senere hadde de ni sauer og sådde 1/10 tønne bygg, ei kvart tønne havre og ei tønne poteter.
Ni år etter at Eli og Thore kom til Ronnene, ble Thore syk og døde kun 49 år gammel. Det skjedde 2. oktober 1848 og han ble begravet 7. oktober. Det var ikke noen overflod for en stor farløs familie. Året etter Thores død, kom eieren av Ronnene, Tormod Nag, med to ulltepper (Qvitler) til husmannsenka. De var en gave til Eli Ronnene, men Tormod fikk sin betaling fra fattigkassen. Han leverte en faktura (se bilde) til kommunens regnskapsfører Ole T. Heggheim på til sammen 1 spesidaler og 1 ort.
Eli valgte å drive Ronnene videre, med hjelp av de voksne barna. Da sønnen Thore giftet seg med Malene Henriksdatter Strand i 1854, drev de hver sin halvdel av husmannsplassen. Eli levde til hun var 79 år, og døde av kreft 11. mars 1879. Hun ble begravet 19. mars. Da Eli døde, bodde sønnen Thore med sin familie, sønnen Daniel og datteren Karine heim. Karine spedde på husholdet med å selge vevde produkter. Hun døde i 1892. Daniel ble gift med Marta Åsen i 1887. De fikk to sønner. Marta døde av tarmkreft i 1901, mens Daniel døde av hjertesvikt i 1907. De to sønnene deres var da 13 og 20 år gamle. Året etter at faren døde, reiste begge til Amerika.
Malena og Thore Ronnene
fikk ni barn. Tre døde som små, en forsvant som ungdom på havet, mens to
emigrerte til Amerika. Døtrene Eli (gift med Tore Fjelde), Serina (gift med
Thomas Seljeskog) og sønnen Henrik (gift med Berta Tungland) ble igjen i Norge.
Malena døde av astma i 1904, mens Thore levde til han ble 97 år gammel. Han
døde i 1927.
