mandag 28. juli 2014

Bilder av farfar

Farfar Lars Jørgensen Sandvik
 
Farfar min heter Lars Jørgensen Sandvik. Han ble født på garden Sandvik på Kårstø i Tysvær. I ungdommen flyttet han til Stavanger, hvor han traff Olava Tengesdal som han giftet seg med i 1919. Tre år sener flyttet familien til Jørpeland. Farfar døde allerede i 1928 bare 36 år gammel.

Jeg har kun tre bilder av farfar. De finner du her.
 
Farfar Lars til venstre sammen med søsteren Tøri og broren Jørgen.
 
Brudebilde av farmor og farfar
 
Farfar hos fotografen
 
Utsnitt av brudebildet...
 
 
 

 

 

torsdag 24. juli 2014

Bilder av morfar

Morfar nummer to fra høyre. De andre er ukjente
 
Tomas Emil Fjelde er navnet til min morfar. Han ble født på Fjelde på Jørpeland i 1893. Oppveksten var først på Jørpeland, senere på Ullandhaug og Madla ved Stavanger. Han ble gift med Inga Efteland i 1920. Samme året flyttet de til Jørpeland hvor de bodde resten av livet.

Her følger noen bilder av morfar fra ulike perioder av livet hans.

Morfars foreldre bodde på Ullandhaug i
perioden 1909-1913. Morfar til venstre

Det eldste bilde jeg har av morfar

Bryllupsbilde mormor og morfar
 
Fra venstre: Tomas og Inga Fjelde og Ingas søster
Ingeborg Olsen. Barna er Inga og Tomas sine sønner.

De siste årene av sitt liv var morfar syk av tuberkulose og silikose.
Han var da i perioder på sanatorium på Sand hvor dette bildet er fra.
Morfar bak i kofte.
 
 
 

onsdag 23. juli 2014

Fra fars vitnebok II

Far, Oskar Sandvik
 
I en tidligere artikkel har jeg tatt med noen sitater fra første del av ei bok hvor far har notert noen vitnesbyrd og bønner i perioden 1950-1977. Her følger noen sitat fra siste del av boka.

Søndag 10-1-54
De fleste menneske (kanskje alle) vil nok bli kristne ein gong. Men det passer ikke akkurat nå. Mange tenker på røvaren på korset, at dei skal bli frelst på dødsleiet. Dette er ein farlig tanke. Folk må vera klar over at det var to røvere på korset. Dei fleste mennesker følger den røvaren som gikk fortapt. Det er bare nokre få som bli frelst.

Ein djevelsk tanke
Du som leser dette vær klar over at trui er ei Guds gave. Det er ikke noko me kan få til av oss sjølv. Tenk for ein tanke ein verdsleg ber på. Eg skal nok bli frelst eingong, men ikke akkorat nå. Dei vil leva livet her på jordi og nyte livet så godt dei kan og når livet her på jordi er utlevd, dei er blidt gamle, da skal me bli kristne. Dette er ein djevlesk tanke. Da kan det vera for seint.

Onsdag 20/7-55 Jørpeland
Takk Jesus. Takk!
Takk Gud at du elska oss menneske slik at du gav Jesus for oss. Takk Gud at du vil at eg skal vera der du er. Takk Gud at når eg er ferdig med dette livet så er det din vilje at eg skal vera glad alltid. Då skal eg få takka og prisa dig med ei løyst tunga, det blir en stor dag. Tenk å få vera ilag med den store flokken som ingen kan telja. Takk Gud at du elska meg slik. Takk Gud at du gav deg selv for oss. (for meg).

Søndag den 15/1-56
Kjære Jesus. Dette er mi bønn. La eg alltid få vera din! Uten deg kan eg intet gjøre!

Torsdag 28-12-1961
I dag hadde me juletrefest i søndagskolen. For første gang var eg på talastolen. Eg tala til foreldrene. Eg las ifra 5 Mosebok 6,6-7: «Og disse ord som jeg byder dig idag, skal du gjemme i ditt hjerte. Og du skal innprente dine barn dem, og du skal tale om dem når du sitter i ditt hus, og når du går på veien, og når du legger dig, og når du står op.» og 1 Mos 18,19: «for jeg har utvalgt ham forat han skal byde sine barn og sitt hus efter sig at de skal holde sig efter Herrens vei og gjøre rett og rettferdighet, så Herren kan la Abraham få det som han har lovt ham.»
Det var samla mye foreldre som ikke var troande. Eg var glad for å få lov til å vitna om Jesus. Lærar Nordbø tala til dei ungane som var over 7 år. I alt var me samla umkring 400 barn og vaksne.

8-5-1964
Eg har lest igjennom Mosebøkene nå. Om Israels ferd igjennom ørkenen. Det som eg festa meg ved var Guds allmakt. Det gikk alltid slik han sa, Herren talte ved Moses. Då Israel høyrde etter Herren gikk det dei vel. Då dei knurra mot Herren og Moses gikk det gale.
Då Moses kom til grensen av Kanaan, sa han desse ordi: 5 Mos33,3 «Ja, han elsker sitt folk; alle dine hellige er i din hånd; de ligger for din fot, de tar imot dine ord.»
Før Moses døydde sa han desse ordi: 5 Mos33,26 «Det er ingen som Gud!» Eg vil og segja desse ordi. Det er ingen som Gud.

Jørpeland den 2-4-1977
1 Kor 6,20 Dere er dyrt kjøpt, og prisen betalt. Bruk da legemet til Guds ære!
Det mennesket er glad i, det som betyr noe for ein. Det gjør ein mye for.
Ka betyr eg for Jesus? Jesus segje ei sjel er mer verd en hele verden. I Ordsproget 8 står det min lyst hadde eg i menneskets barn. Gud er så glad i oss at Han sparte ikke sin egen Sønn men gav ham for oss alle. Gud knuste Jesus for meg, for deg, du som les dette. Den prisen Jesus betalte for oss var dyr. Den var så dyr at det var kun en ting som holt. Jesu blod var prisen. Jesu død.
Kjære Jesus! Eg vil takka deg for du betalte mi skyld. Les Esaias 40. Fortell dem at striden er endt. Skulla er betalt. Jesu blod er prisen Gud forlanger. For at me skal bli fri.

Takk og lov.



tirsdag 22. juli 2014

Familien på Vinje


Martin Palmer Røyland (t.v.) og Jostein Rekeland
Begge er mine 5.menninger.

En mann kom gående oppover stien mot Vinje. Året var 1865 og det var tid for telling av Sokndals innbyggere.

Garden Vinje blir også kalt Vinge. Den ligger helt sør ved Eievannet, mellom Heskestad og Hauge i Dalane. 1865 var norsk folketellingsår, og smågarden på Sokndalsheia slapp ikke unna. Det var to husholdninger på garden.

Vel framme på Vinje, ble kommunens mann møtt av enka Ingeborg Vinje. Hun ønsket folketelleren velkommen innendørs og satte over kaffekjelen. Han kom fra nabogården Gaudland litt lenger sør og skulle videre til Refsland i nord før det ble kveld. En hvil med en kopp kaffe og noe å spise gjorde derfor godt.

Det var bare Ingeborg og dattera Karen Gjertine på 16 år som var heime denne dagen. Etter en god prat om løst og fast, var det tid for Ingeborg å fortelle om folkene på garden. Hun startet med å fortelle at hun selv ble født på Gaudland i 1812. Hun var altså 53 år gammel denne dagen.

Hun giftet seg i 1835 med den fem år eldre Jakob Lorents Vinje. De overtok garden på Vinje etter svigerforeldrene Guri og Lars Vinje og fikk etter hvert seks barn. Det var Lars sin far, Mikkel, som var det første i slekta som drev Vinje.

Jakob ble ingen gammel mann. Han døde da han var 44 år. Den yngste dattera, Karen, var bare ett år da faren Jakob døde, mens det eldste barnet var 17 år. De siste årene hadde Ingeborg bodd som folgekone på garden, mens svogeren Mikkel Vinje vare eier av bruket. Noen av barna hadde og arbeid utenom garden.

I folketellingen er det kun de som bor i husstanden på tellingsdagen som skulle noteres. Det var utenom Ingeborg selv, tre av barna. Eldste sønnen Andreas, yngste sønnen Johannes og Karen Gjertine. Men mor Ingeborg fortalte om alle barna:

Andreas: Andreas ble født i 1836. Han var ugift og bodde heime på Vinje, men arbeidet som gruvearbeider i Sokndal.

Serine: Hun ble født i 1838 og ble gift i 1863 med farger Reinert Pedersen fra Egersund. De hadde fått et barn og var bosatt i Egersund.

Grete: Nummer tre var Grete. Hun ble født i 1841. Nå var hun bosatt i Bjerkreim og var tjenestepike hos faster og onkel Gunnhild og Tønnes Bjerkreim. Hun var ikke gift.

Lars: Han ble født i 1843. Han arbeidet nå hos en baker i Egersund og var ugift.

Johannes: Johannes bodde heime på Vinje. Han ble født i 1846 og arbeidet som smed.

Karen Gjertine: Minstebarnet Karen Gjertine ble født i 1850 og bodde heime hos mor.

Dermed var folketeller Jens Løveland ferdig med sitt oppdrag hos Ingeborg. Han fortsatte til den andre husholdningen på garden. Det var Ingeborgs svoger Mikkel Larsen Vinje som bodde der. Han hadde overtatt hele garden og var enkemann med seks ugifte barn i alderen 13 til 26 år. Jens folketeller avsluttet dagen på Refsland.

Vinje i 2012

Hvordan gikk det videre med Ingeborg og barna?
Ingeborg flyttet til sønnen Lars på Sogndalstrand om lag år 1870. Hun ble boende her, fram til hun ble med noen av barna da de flyttet østover mot slutten av 1870-årene. Hunendte opp i Skien, hvor hun døde 12. juli 1884.

Andreas: Ved folketellingen i 1875 var han 41 år og fortsatt ugift. Han var fremdeles gruvearbeider i Sokndal og bodde sammen med søsknene Grete og Johannes. Han flyttet senere til Skien.

Serine: Hun ble boende i Egersund og fikk stor familie der. Vi vet om fire barn. Ida var ugift og husholderske hos broren i 1910. Jakobine Lovise ble gift med baker Hans Ege i Egersund og de fikk følgende barn: Henny f.1894, Reinhard f.1895, Sigrid f.1897, Gunvor f.1899, Lovise f.1901, Ingrid f.1903, Hans f.1905, Karl f.1909. Ingeborg og Randolf Sigvart. Sistnevnte hadde minst to barn, Serine og Johannes.

Grete: Etter at hun var ferdig som tjenestepike hos onkel og tante i Bjerkreim, tok hun tjeneste som hushjelp i Sokndal. I 1875 bodde hun sammen med brødrene Andreas og Johannes. Fire år senere, i 1879, meldte hun flytting på Helleland kirkekontor. Hun flyttet da til Horten i Vestfold. I flyttemeldingen var hun oppført som ugift. I Horten ble hun gift med Edvard Johannes Ekman fra Sverige. De fikk to barn, Carl Johan og Julie Lovise. Grete og barna flyttet senere til Skien.

Lars var ugift baker i 1865. Han ble gift med Marthine Pedersdatter Øvre Løvås 7. oktober 1868.  De bodde på gardene Rekevik og Regefjord en periode.  Senere flyttet de til Elvegt. 11 i Sogndalstrand. Marthine og Lars fikk tre barn, Jakob f.1869, Peter Johan f.1870 og Ingeborg f.1873. Lars døde i 24. mars 1874 og var da nevnt som handelsborger og baker. Lars døde «ved et Mineskudd utkastet en sten som ramte han i Hovedet og Rygraden.» Kona Martine giftet seg opp igjen med Lars sin bror Johannes, som da var enkemann.

Johannes var smed i 1865. Senere var han nevnt som husmann på Åmot og i folketellingen i 1875 var han igjen smed, nå i gruvene i Sokndal. I 1877 bodde han på Ladestedet i Sokndal. Han ble gift med Teodora Tollaksdatter Vindbirkeland fra Egersund omtrent år 1870. Hun døde i 1871 i barsel. Hun fødte et tvillingpar der den ene var dødfødt, mens den andre overlevde. Jenta som overlevde fødselen het Teodora Ingeborg. Johannes giftet seg på ny i 1876 med enka etter broren Lars, Martine Pedersdatter. Med henne fikk han sønnen Lars f.1877, datteren Kirsten Mathilde f.1879 og sønnen Kristoffer f.1882. Kirsten Mathilde ble født i Borre, men døde i Sogndalstrand i 1881.Johannes og Martine bodde flere steder på Østlandet, men den lengste perioden i Skien. På sine eldre dager flyttet de tilbake til Rogaland og slo seg ned i Egersund.

Karen Gjertine var i tjeneste hos onkel og tante i Bjerkreim i 1875. Her traff hun onkel og tantes barnebarn Martin Bjerkreim og de ble gift. Familien flyttet til Efteland i Helleland ca 1882 og tok Efteland som sitt etternavn. De fikk fem barn: Guri Belinda som i voksen alder ble gift til Vinningland i Bjerkreim og fikk ei datter, Jorunn. Jakob Lorents døde som liten. Ingeborg ble gift med Fred Olsen og bosatt i Stavanger. Barnløs. Jakob Lorents emigrerte til USA og død der i 1938 som ugift. Inga ble gift med Thomas Emil Fjelde og bosatte seg på Jørpeland. De fikk fem barn, Tore Ernst, Kurt Marthon, Sverre Luis, Ingrid Tordis og Eli. Karen Gjertine døde i 1898, kun 48 år gammel. Minstejenta Inga var da 5 år.

Hva skjedde med Vinje?
Ingeborgs svoger Mikkel og hans etterkommere har drevet Vinje fram til våre dager. I dag er det Mikkels tippoldebarn, Martin Palmer som driver og bor på garden.

Oppdatert 11.12.2016









søndag 20. juli 2014

Bilder av farmor

Farmor sammen med broren Martin

Farmor mi het Olava Sandvik og var født på Kjosavik på Høyland i Sandnes kommune. Hun giftet seg med Lars Sandvik i 1919 og flyttet til Jørpeland i 1922. Hennes jentenavn var Tengesdal.

Jeg har ikke mange bilder av farmor. Under følger de bildene jeg har av henne.

Farmor Olava Sandvik

F.v. Farmors mor Karen, søstrene Gurine,
Karoline, Olava og farmors sønn Magnus

Bryllupsbilde av farmor og farfar

 

Farmor Olava sammen med barnebarna Oddleif og Reidar Sandvik