mandag 17. desember 2018

Mange møter – lite vekkelse


F:v. Josef Tungland, Tore Tungland og Alf Sandvik

Tiåret 1961-1970 var preget av omfattende møtevirksomhet for NLM. I årsmeldingen meldes ofte at misjonsfolket lengter etter at folk skal bli frelst.


- NLM Jørpeland 1905-2005. Artikkel 12 -

I denne artikkelen vil vi se litt på noe av hva styret for NLM sin protokoll, forteller om møtevirksomheten.

Avskjed- og velkomstfester
Det er en lang og god tradisjon at det blir arrangert fest for misjonærene når de reiser ut, og når de kommer heim. Det var mange slik fester i denne perioden. Sommeren 1961 var Lars Jøssang og familien klar for ny utreise til Japan. Misjonsfolket stilt opp og laget til avskjedsfest midt på sommeren, nærmere bestemt 8. juli.

Tre år senere kom Lars sin bror, Jon Jøssang heim fra Tanzania. Da ble det selvsagt ny fest på bedehuset. Sommeren 1965 kom Lars og familien heim igjen, og da ble det fest i midten av august. Alf Sandvik kom også heim sommeren 1965, men siden han bodde på Voss, fikk de ikke til noen velkomstfest for han og familien. 31. juli 1966 var det imidlertid avskjedsfest for Alf og familien. Da var de klar for en ny periode på Taiwan.

Å arrangere misjonsfest på selveste nyttårsaften, hører vel til sjeldenheten. Det skjedde imidlertid på Jørpeland bedehus 31. desember 1966. Da var Jon Jøssang klar for en ny tur til Afrika og familien var på besøk hos slekta på Jørpeland. Broder Lars fikk sin avskjedsfest i januar 1967.

Jorunn Nordbø ble den første kvinnelige misjonær for NLM fra Jørpeland

I 1968 var en ny misjonær fra Jørpeland klar for utreise. Det var Jorunn Nordbø, datter til Rannveig og Rasmus Nordbø. Mer om henne i en senere artikkel. 24. august var det avskjedfest for henne på bedehuset. Lars Jøssang hadde kortere perioder på dette tidspunktet, men fest ble det likevel. I august 1969 arrangerte misjonslaget velkomstfest for han. I oktober 1970 ble det også arrangert velkomstfest for Magnus Tausjø fra Tau.

Stor møtevirksomhet
Det var stor møtevirksomhet på Langeland kapell på 1960-tallet. Det var 6-7 organisasjonen som hadde sine møter, så det var ikke lange opphold mellom møtene i perioden mellom 1. september og påske. Det var derimot heller rolig på sommerhalvåret. For å få et glimt av hvilke møter som ble arrangert av NLM, skal vi se litt på virksomheten i 1965 og 1970:

Odd Dubland var ofte på Jørpeland på 1960-tallet

1965: Møteserier: 6.-24.1 ved Odd Dubland og Oskar Stakkeland. Her meldes at noen ble frelst. 20.-21.2 ved Trygve Veggeland. 3.-8.3 ved Klomstein og Årsland. September ved Alfred Lien og Keld Hoelgaard. 12.-18.10 ved Lars Halle og 20.-26.10 ved Jørgen Narvestad. Til sammen åtte møteuker.

Enkeltmøter:17.1 Noreamøte ved Åge Nevland og Randulf Saunes. Påsken: Karl Sletthei og Peder Thorsen. 13.5: Masaki fra Japan og Erik Grasmo. 17.5: Thorvald Heggdal og Sven Skretting. 15.8: Lars Jøssang. 3.10: Tore Steinsland. 6.12: Lars Jøssang. 18.12: Kaspar Vatland.

1970: Møteserier: 6.-18.1 ved August Larsen, Kjell Trodahl, Frode Steen og Torbjørg Eie
25.2-8.3 ved Olav Hovda. 2.-6.9 ved Magnus Solberg og Søren Wiik (lørdag). 6.-11.10 ved Odd Dubland og Tore Tungland (11.10). Til sammen seks uker.

Enkeltmøter: Påsken: Odd Dubland og Sverre Østebø. 17.5: Sverre Østebø. 30.5: Sverre Østebø. 14.6: Terje Thorsen. 2.8: Peder Thorsen. 23.8: Lars Jøssang og Thorleif Odden
29.8: Asfav Kelbera og Kristoffer Hetland. 13.10: Erling Ekroll. 18.10: Velkomst for Magnus Tausjø. 19.12: Årsmøtet. Vitnemøte. Peder Thorsen skulle vert med, men ble forhindret.

I tillegg til disse møtene ble det arrangert misjonsmøter, bønnemøter, nattverdmøter og foreningsmøter.

Jørpeland Kristelig Ungdomsforening
Ungdomsforeningen på bedehuset sto ikke tilsluttet noen misjonsorganisasjon. I 1962 søkte de organisasjonene om å få tildelt noen flere dager for å øke møtevirksomheten. Det ble tillyst samrådingsmøtet. To år sener er det protokollført i NLMs protokoll at de ber Ungdomsforeningen ta ansvar for den første møteuka i februar, hvor Jesper Krogedal denne gang var oppsatt som taler.

Kjersti Voll Tungland var med å stifte Jørpeland eldre kvinneforening NLM 
i 1905. Hun var formann i mange år. Her sammen med mannen Rasmus.

Smådrypp
Ellers tar vi med fra protokollen for denne perioden at noen ble frelst i en møteserie i februar 1966 og flere kom med i en forlenget møteserie ved Arne Aano og Torbjørn Lending i januar-mars 1967.
NLMs kretsstyre ønsket å opprette barnehager. De spurte styret på Jørpeland i 1969 om Gry kunne være aktuelt til et slikt formål. Styret var positive og oppnevnte et styre for barnehagen med Tore Fjelde som formann. Dette tiltaket må ha strandet, for det er ikke omtalte sener i protokollen.

I 1969 vedtok styret å oppnevne ei egen ungdomsnemnd. Denne besto av Samuel Norland (form.), Ellen Fjelde, Åse Jøssang, Arne Mansåker og Osvald Korsvik.
27. mai 1961 arrangerte den Yngre kvinneforeningen 25 års jubileumsfest. Samme året døde Kjersti Voll Tungland som hadde vært med å starte den Eldre kvinneforening i 1905 og som hadde vært formann i denne foreningen i veldig mange år.




Kilder
Protokoll Jørpeland misjonslag NLM
Jan Alsvik: Folk i Strand










Etterkrigstid med lederskifter og nye misjonærer

Jørpeland eldre kvinneforening NLM startet 1905

Det var Martin Voll Tungland som var formann i misjonslaget for Kinamisjonen på Jørpeland da krigen sluttet i 1945. Det var omfattende møtevirksomhet i etterkrigstiden og yngre krefter kom etter hvert med i ledelsen.

- NLM Jørpeland 1905-2005. Artikkel 10 -

Jeg har ikke klart å oppspore protokoll fra misjonslagets styremøter fra før 1960. Josef Tungland hadde samlet en del stoff om NLMs historie på Jørpeland. Der er det noen stikkord fra en protokoll som starter høsten 1945.  

Lederskifter 1945-1950
Rasmus Larsen Tungland var leder i misjonslaget fram mot omtrent 1938. Min morfar, Tomas Fjelde, var formann ett par år. Dette var antakelig i 1938-1940. Det er mulig det var han som overtok, da Rasmus sluttet. Hvem som var formann under krigen, vet jeg ikke. Jeg antar at det var Martin Tungland som overtok etter Tomas og var formann fram til 1946. Da overtok Tomas sin sønn, Tore Fjelde, som var formann i 1946-1948, før Martin kom tilbake for en toårs periode.

I denne femårsperioden var for øvrig følgende medlemmer av styret for en kortere eller lengre periode: Rasmus Larsen Tungland, Rasmus Nordbø, Hartvik Bokn, Martin Kvalvåg, Torkel Jøssang, Tomas Tungland, Tomas Fjelde (1948-1950) og Ole Voll Tungland.


Tomas Fjelde var formann en kort periode. Her sammen med kona Inga.

Småglimt fra perioden 1945-50
Første årsmøtet etter krigen var i forbindelse med offeruka i oktober 1945. Det møtte 50 stemmeberettigede. På årsmøtet ble det satt fram forslag om at det skulle innføres skriftlig medlemskap i foreningen. Dette ble vedtatt med 27 mot 23 stemmer. Det skulle imidlertid gå 10 år før skriftlig medlemskap ble innført.

Utenom møteuker, arrangerte misjonslaget faste søndagsmøter, Disse var det Rasmus Nordbø, Hartvik Bokn og Rasmus Larsen Tungland som hadde ansvaret for. Slev om det formelt ikke var misjonslaget som hadde ansvaret for nattverdmøtene, var det likevel NLM-folk som ledet samlingene. Rasmus L. Tungland hadde hatt ansvaret for disse fra starten i 1911. Nå fikk han med seg bl.a. nevøen Tore Fjelde. Senere startet misjonslaget også opp med faste misjonsmøter og husmøter. Det ble oppnevnt egne komiteer for disse møtene.

På første styremøte etter årsmøtet i 1945, kom det opp en sak som skulle bli vanskelig å takle. Fagforeningen «Jern og metall» eide Folketshus. Det var snakk om at fagforeningen skulle selge huset sitt og bygge nytt på nabotomta. Da dukket det opp forslag om at Folkets hus skulle kjøpes som nytt bedehus. En komite ble oppnevnt og anbefalte kjøp, subsidiert at det ble arbeidet for å få ny tomt til et helt nytt bedehus. Styret for misjonslaget ville ikke være med på et slikt kjøp, men anbefalte at medlemmer kunne være med på fritt basis og at huset ble eid av kristenfolket.


Folketshus på Jørpeland

Saken kom opp på nytt i 1947. Da vedtok et klart flertall å støtte styrevedtaket fra 1945. Rasmus Larsen Tungland var uenig i det, og foreslo at Kinamisjonsfolket ikke skulle være med på å bygge nytt bedehus. Han foreslo også at de av Kinamisjonsfolket som ville være med på nybygg, skulle bli ekskludert. Han trakk imidlertid dette forslaget før det kom til avstemming. Etter dette trakk Rasmus Larsen Tungland seg fra styret for misjonslaget. Det ble imidlertid ikke noe av salget av Folket Hus, ei heller noe nybygg av bedehus.

I 1945 var Kinamisjonen på Jørpeland 40 år. Dette ble feiret med en stor jubileumsfest 9. desember. På festen var det et historisk tilbakeblikk ved Rasmus Larsen Tungland. I 1946 var det en annen stor begivenhet. Da arrangerte misjonslaget den første avskjedsfesten for en Kina-misjonær i Strand. Det var Lars Jøssang og kona Ingrid fra Rennesøy, som misjonsfolket tok farvel med. Jøssangs reiste til Kina i 1946.

Oskar Kvalvåg ble omvendt i en vekkelse på Kvalvåg ca 1940. 
Han ble senere predikant i NLM. Her er han sammen med 
brødrene Marton og Tore Fjelde.

På 1930-tallet ble det stiftet et guttelag på Tungland. Senere kom det også i gang et yngreslag med Marton Fjelde og Leif Sandvik som ledere. Dette ble lagt på is i 1946 på grunn av at lederne reiste bort. Til styremøtet i 1949 forelå det melding fra Tore Fjelde om at han ville starte opp igjen guttelag på Tungland. Se for øvrig en senere artikkel om barne- og ungdomsarbeidet.

Gamle G. G. Tungland foreslo overfor styret for misjonslaget i 1950 at organisasjonene på bedehuset burde gå sammen om en felles møteaksjon og lønne en frittstående evangelist som taler. Dette for å «få bort noe av organisasjonspreget». Styret for misjonslaget var ikke enig med G.G. og forslaget ble derfor nedstemt.


Tore Fjelde ble en sentral leder i NLM etter krigen

Smådrypp fra perioden 1951-1960
I denne perioden var følgende formenn i misjonslaget: Tore Fjelde 1950-1954. Torkel Jøssang 1954-1958 og 1960-1962. Ole Voll 1958-1959. Rasmus Nordbø 1959-1960. Nye styremedlemmer i denne perioden var: Bert Tungland, Tore Barkved, Oskar Sandvik (1958-60), Torkel Botnehagen, Arne Fløysvik og Lars Tungland.

En oversikt i årsmelding for 1951 viser hvilken møteaktivitet det dette året var i Kinamisjonen, som nå hadde skiftet navn til Norsk Luthersk Misjonssamband: Det hadde startet med to møteuker i januar, ei møteuke i mars, noen møter i påsken, 17.mai fest, guttelagsbasar i juni, Fjellhauglaget i juli, stevne i august, fest for yngre kvinnelag i september og 3 møteuker i oktober. I tillegg kom møtene i de ulike foreninger, søndagsmøter, misjonsmøter og nattverdmøter.


Bedehusungdommer fotografert på Preikestolen (t.h.)
sammen med noen ukjente
Gry. Behovet for egne lokaler for gutte- og jentelagsarbeidet var stort. De hadde dette først i heimer, deretter på bedehuset, hvor det ble konflikt med pedellen. I 1953 ble det derfor vedtatt å bygge et eget hus til dette formålet, og Gry ble innviet 24. november 1956. Gutte- og jentelag startet i januar 1957 med 60 gutter og 25 jenter. Det var 15 ledere i guttelaget og tre i jentelaget. Mer om dette i kommende artikkel om barne- og ungdomsarbeidet.

Ellers melder protokollen om velkomstfest for Ingrid og Lars Jøssang i 1953. I februar 1954 var det avskjedsfest for Lars Jøssang sin bror, Jon. Han skulle reise ut som misjonær til Tanzania. I 1955 ble endelig skriftlig medlemskap innført. Det meldes om åndelig tørre tider. I 1960 derimot, kan det endelig meldes om vekkelsesluft over Jørpeland i NLMs virke. Da var Peder Thorsen forkynner i om lag to måneder på nyåret, og flere ble frelst. Senere var det flere som ble med både under påskemøtene og møter høsten 1960. I juni var det kombinert velkomstfest for familien Lars Jøssang, og avskjedsfest for Alf Sandvik og kona Martha som skulle reise ut som misjonærer til Taiwan for første gang.





Kilder:
Verdens Gangs`s haandbog for avislæsere
Jakob Straume: Kristenliv i Rogaland
Jan Alsvik: Strand bygdebok
Jan Alsvik: Folk i Strand
Njål Tjeltveit red.: Bedehusarven. Artikkel av Josef Tungland: Møte mellom gamalt og nytt på bedehusa kring 1900.
Emil Birkeli: Liv i vekst
John Nome: Demring i Norge
Holger Barkved: Soga um Strand
Johan Veka: Glytt frå kristenlivet i Rogaland.
Josef Tungland: Upublisert materiale om kristenliv i Strand
Kristoffer Fjelde: Det fyrste bedehuset i Noreg
Strand historielag
Strand historielag: Artikkel av Odd Tungland
Aftenbladet.no
nb.no
Erling Jensen: Lokalhistorie Rogaland FB
Protokoller Jørpeland misjonslag