onsdag 19. august 2026

Vitner til flytragedien i Holtaheia

Erik Veland (t.v.) og Martin Holta
(foto Ove Sandvik)

Mandag 17. august 2026 fikk jeg turfølge med Erik Veland og Martin Holta til minnesmerket for flykatastrofen i Holtaheia i 1961.

Holtaheia er et lite fjellområde mellom Voster i vest, Bjørheimsbygd og Tysdalsvatnen i sør og Fiskå og Årdalsfjorden i nord. Området er et flott turterreng med lange flate parti og flere mindre topper. Det er brukt til beiteområde for bønder på Holta og Voster. Tidligere år var det mye geiter, nå er det sauer og storfe som beiter.

Ett av flere avisnotiser om Gabriel Holta.
Dette er fra Stavangeren 02.03.1877

Et søk i gamle aviser gir ikke mange treff på Holtaheia eller på Holta bygda. Ett av de første treff gjaldt sjømannen Gabriel Holta som hadde vokst opp på en husmannsplass på Holta (f.1858). Under julegudstjenesten på Strand 1. juledag 1876 syntes han presten Fredrik M. Lied ble for langdryg. Under talen spurte han sidemennene om å få låne hattene deres for å kaste dem på presten slik at han skulle slutte talen. Han ble anmeldt av presten og dømt for ordensforstyrrelse til ei bot på 20 kroner pluss saksomkostninger.  Han ble imidlertid frikjent for under en annen gudstjeneste å ha «ført snak, der blot bruges på sjøgehuse». Han ble spurt hvorfor han ikke ville bruke sin egen hatt for å kaste på presten. Svaret på det var ar «den var for hard, den bråket så». Gabriel emigrerte senere til Amerika. En bror av Gabriel ble bonde på Vatne i Bjørheimsbygd og var bestefar til Norman Vatne (f.1915) som bodde på Fjelde.

Jente druknet i brønn på Holta
(Stavanger Amtstidende og Adesseavis 18.08.1881)

Mandag 15. august 1881 var det ei tragisk drukningsulykke på Holta. Ei lita jente på halvannet år falt i en brønn og druknet. Hun het Berthe Karine og var datter til Berta og Knut Holta på bruk 1. Den 6. februar 1930 meldte Aftenbladet at to rever nylig ble skutt i Holtaheia. Den ene av revene hadde bare tre bein. Den var skadeskutt. Jegerne var Endre Østerhus, Peder Holta og Lars Hjorteland. Avisen 1. Mai meldte 27. august 1945 at Skjalg hadde arrangert turløp i Holtaheia. Ellers finner jeg annonsert en del kristne husmøter på Holta.

Martin Holta peker på stedet hvor jagerflyet havarerte i 1953
(foto Ove Sandvik)

To militærfly kolliderte

Det er få transportmidler som er mer sikkert enn å fly. Det er derfor spesielt at Holtaheia har opplevde to flyulykker. Den først skjedde 9. januar 1953. Da kolliderte to militære jetfly over Årdalsfjorden. Det ene av disse flyene styrtet like ovenfor Rodabakken, mellom Jørpeland og Bjørheimsbygd. Det andre flyet styrtet i Holtaheia. Det var en flyver i hver av flyene og begge omkom.

Holta med Holtaheia inn til høyre. 1966
(foto widerøe)

39 døde i 1961

Den 9. august 1961 kl.13.29 startet et passasjerfly fra det britiske flyselskapet Cunard Eagle Airways fra London, fem timer forsinket. Om bord var 34 skolegutter, to mannlige lærere, to mannlige flygere og ei flyvertinne. Guttene skulle på skoletur til Rogaland. De skulle være stasjonert på Mosvangen camping og besøke ulike severdigheter i Rogaland, blant annet Prekestolen. Flyet skulle ta med ei annen gruppe skoleelever tilbake til London samme dag.

Flyet som styrtet i Holtaheia
(foto Jones)

Været var dårlig denne dagen med lavt skydekke og mye turbulens underveis. Guttene håpet å få se de norske fjellene da flyet nærmet seg land, men alt de så var skyer. Flyet hadde kontakt med tårnet på Sola flyplass fram til kl.16.22. Flyet kom inn over Stavanger og skulle svinge til høyre mot Sola flyplass. I stedet svingte det til venstre over Rennesøy, Talgje og Finnøy. Videre fløy det over Fogn og Alsvik før det ble sett i veldig lav høyde over Vostervatnet. Det var den siste observasjonen av flyet før det steg rett opp, godt hjulpet av god oppdrift. Men flyet klarte ikke å komme høyt nok før det styrtet rett inn i en fjelltopp på Holtaheia. Smellet og eksplosjonen hørtes vidt omkring, men ingen så selve krasjet.

Opprydning på havaristedet
(foto Strandbuen 01.08.2011 Egil Eriksson)
Toppen som flyet styrtet i. (foto: fått av Martin Holta)

Ola Lekvam var den første som kom til ulykkesstedet tidlig om morgenen 10. august. Han møtte et forferdelig syn da han endelig fant flyet. Han snudde og sprang ned til Holta for å varsle om det som var skjedd både til vennen Erik Veland og til offentlige myndigheter. Erik var den andre som kom til ulykkesstedet og nå 65 år senere fortalte han meg litt av det han så.

Flyet hadde truffet nesten helt på toppen av fjellet. Nesepartiet ble knust mot fjellet, mens store deler av flykroppen tippet over fjelltoppen. Det lå vrakrester rundt hele fjellet, men verst var det å se alle levningene etter de omkomne. Det hadde oppstått brann etter krasjet, så de fleste levningene var kraftig brannskadd. Det var ei forferdelig lukt av eksplosjon og brann. Da Erik nådde toppen av fjellet, kjente han igjen levningene etter ei kvinne. Han så blant annet de høyhælte dameskoene.

Erik Veland bære ei båre bak midt i bildet. Erik nærmest flykroppen.
(Foto: Aftenbladet 2026)
Erik Veland viser hvor han er på bildet over.
(foto Ove Sandvik)

Etter hvert kom både lokale redningsmannskap og mannskap fra Stavanger. Da ble Erik satt til å holde vakt slik at ikke uvedkommende fikk ta seg inn til selve ulykkes området. Martin Holta var bare tenåring da dette skjedde. Da han kom til stedet, var allerede området avsperret. Han slapp derfor å se de verste scenene, men da levningene var lagt i sekker var han med og bar disse ned til løa på gården til foreldrene hans. Løa ble gjort til base for redningsmannskapene og her ble også levningene oppbevart til de ble fraktet til sykehuset i Stavanger 11. august.

Minneplatte på ulykkesstedet over de omkomne
(foto Ove Sandvik)
Korset reist på fjelltoppen der flyet styrtet i 1961
(foto Ove Sandvik)

I 2011 kom det ut ei bok om denne tragedien. Boka er skrevet av Rosalind Jones som er søster til en av guttene som omkom. Det er også skrevet mange artikler om ulykken i forskjellige aviser. Disse kan leses på Nasjonalbiblioteket (nb.no).

Noen flere bilder tatt 17.08.2026 av Ove Sandvik:


Beina er ikke like gode i dag som for 65 år siden, men de kom opp.
Martin Holta t.v. og Erik Veland
Vrakrester
Vrakrester
Aluminium fra flykroppen smeltet fast i ei sprekk i fjellet
Bloggeren og Erik Veland (foto Martin Holta)
Vel nede på parkeringsplassen. Erik Veland med ulykkesfjellet i bakgrunnen.
(foto Ove Sandvik)
Bjørheimsbygd med Rodabakken som en liten sirkel i lia
på motsatt side av dalen. Det var i dette området det andre 
jagerflyet falt ned. (foto Ove Sandvik)
























torsdag 13. august 2026

Fra småbrukerjente til direktørfrue - Taletta og Olaf L. Barstad

Taletta og Olaf L. Barstad

Taletta Melberg vokste opp på et lite småbruk på Heia i Strand. Hun flyttet til Stavanger og ble der gift med en sjømann som nettopp hadde startet kolonialforretning.

I forrige artikkel på slektsbloggen min fulgte jeg Taletta sin slekt i Strand. Det var ikke enkelt å få oversikten . Her tar jeg kun med at Taletta sin mor var søster til min tippoldemor Stenvor Rodabakken Fjelde og at hennes stemor var søster til Stenvors mann Torbjørn Fjelde. Taletta hadde åtte søsken, men seks av disse døde som små. En bror omkom i ei ulykke på Tou Brug 20 år gammel, mens den eneste av søsknene som sammen med Taletta fikk et langt liv, var søsteren Rakel. Rakel ble gift med Steen Furunes Melberg og de overtok bruket til Rakel og Talettas foreldre på Melberg.

Taletta ble født i 1871 og flyttet til Stavanger i 1890. Hun var da 19 år gammel og hadde fått jobb hos handelsmann Bjørn Olsen Melberg i Østervåg. Bjørn var fra nabogården til Talette og hadde startet egen forretning i 1881. Mens hun arbeidet her, ble hun kjent med en kjekk styrmann som het Olaf Larsen Barstad og de to ble gift i St. Petri kirke i Stavanger 11. oktober 1895. Forlovere i bryllupet var Olafs brødre Christian Netland og Albert Larsen Barstad.

Olaf L. Barstad 
(foto Stavanger Kolonialkjøpmenns forening)

Hvem var Olaf L. Barstad?

Olafs foreldre var handelsmann Svend Larsen fra Netland i Sokndal og Ane Olsdatter Aarrestad også hun fra Sokndal. Ane var tante til Kinamisjonæren Gjertine Årrestad Johnsen. Ane og Svend brukte etternavnet Larsen, mens noen av barna tok Barstad som etternavn. Familien bodde i Bagerbryggen 918 i Stavanger. Ane og Svend fikk 10 barn, to døde som små og ei var ugift.

Olaf ble født 13. januar 1869 og var dermed to år eldre enn Taletta. Han gikk på Kongsgård skole og ble konfirmert i St. Petri kirken 1. april 1883 med «mg.god» som karakter. Samme år fikk han hyre på Ths. S. Falck sin båt «Sterling» som gikk i utenriksfart. Han seilte for Ths. S. Falck fram til 1890, med unntak av noen år som han bodde i Australia. I 1890 tok han styrmannsskolen og fikk deretter arbeid som styrmann på Ths. S. Falck sin bark «Ths. Falck». Også denne gikk i utenriksfart.

I september 1891 kom «Ths. Falck» til byen Santos i Brasil lastet med kull. Olaf har selv fortalt hva som skjedde etter anløp. Det første han la merke til var at havna var helt full av båter. De fikk etter kort tid beskjed om at det var 90 skuter som var foran dem i køen for å bli losset. Dette resulterte i at de ble i Santos til 2. februar 1892. Verre enn det var det at det herjet en gulfeber epidemi i byen og flere av båtene i havna hadde flagget på halv stang. De så også båten med lege som kjørte fra skute til skute.

Illustrasjonstegning av en bark (skipshistorie.no)

De første ukene gikk Olaf og mannskapet klar smitten, men etter noen uke ble Olaf syk med typiske symptomer på gulfeber. Dagen etter ble han rodd i land og hjulpet til sykehus. Her måtte han vente i to timer på seng. Den ble først ledig da en annen gulfeber pasient døde. Han fikk medisiner og sovnet deretter for ikke å våkne før to dager senere. En morgen noen dager etter sto en norsk kaptein ved sengekanten. Han hadde besøkt Olaf og andre norske sjøfolk hver dag, uten å tenke på at han selv kunne bli syk. Han var til stor oppmuntring for de syke. Etter åtte dager ble Olaf utskrevet og kunne returnere til skipet. Disse månedene i Santos beskrev Olaf som de verste i hans liv. De mistet også to av sitt eget mannskapet i epidemien. Det anslås at omtrent 200 norske sjøfolk omkom i denne epidemien.

Olaf fortsatt som styrmann fram til høsten 1895. Da startet han en kolonialforretning i Bredbakken 30 i Stavanger. Kanskje var det hendelsen i Santos som gjord at Olaf ble opptatt av sjøfolks ve og vel. I 1893 startet han Yngre Sjømannsforening og ønsket at alle underordnede sjøfolk skulle samles i denne fagforeningen. Han fortsatte dette arbeidet også etter at han var «gått på land» og blitt handelsmann.

Olaf Barstads mor og søsken med ektefeller
(foto Barstad)

Fra kjøpmann til hermetikkindustrien

Det var en mann med oppdrift som Taletta Melberg giftet seg med høsten 1896. På hjemmebane økte også familien jevnt å trutt. I perioden 1898-1911 fikk de ni barn. To av barna døde som små og to som ungdommer. Den ene av ungdommene omkom på sjøen. Etter at Taletta og Olaf var døde, omkom ei av deres døtre og hennes datter i en husbrann.

Tragisk husbrann (RA 24.02.1971)

Olaf flyttet etter kort tid forretning sin fra Breibakken til Østervåg 14. Familien bodde i Nygaten 23, men de kjøpte Steinkarsgata 15 i oktober 1899. Det bygget lå omtrent der kulturhuset på Sølvberget er nå. De flyttet også butikken dit. Her ble de værende til de solgte Steinkarsgata 15 og flyttet til Egenes 15e. Butikken gikk ikke særlig bra mot slutten og Olaf antydet at tøff konkurranse med Samvirkelaget var en viktig årsak til det.

Patent på egg brett (foto (Barstad)
Svithun Hermetikfabrik (foto ukjent)

Men Olaf hadde nye planer. Han kjøpte et våningshus og et sjøhus i Bjergsted og her startet han en mindre sardinfabrikk. Fabrikken ble registrert 1. september 1911 under navnet Svithuns Sardinfabrik og hadde på det meste 50 ansatte i sesongene. Olaf var selv direktør på fabrikken fram til 2. verdenskrig. Da overtok sønnen Sverre som leder og han var i den stillingen til fabrikken ble nedlagt i 1969. Fabrikken brukte fargerike iddiser på sardinboksene. Sverre Barstad samlet på slike og hadde til slutt omtrent 6000 forskjellig. Disse gav han til Norsk Hermetikkmuseum i Stavanger.

Registrering av Svithun Hermetikfabrik
(Aftenbladet 13.09.1911)

Selv om Olaf sluttet som sjømann i 1895 hadde han som nevnt engasjement for sjøfolks ve og vel i mange år framover. Han startet i 1906 et fagforeningsblad som het «Baut skip» og redigerte dette i fem år. Han var president i det borgerlige Norsk Sjømands Forbund og ønsket ikke at dette skulle være tilsluttet LO, som hadde sin egen fagforening for sjøfolk. I 1911 ble det vedtatt å slå sammen disse organisasjonene og at denne felles organisasjonen skulle være tilsluttet LO. Da meldte Olaf seg ut og var ikke lenger engasjert i dette arbeidet. Bladet han redigerte ble overtatt av den nye organisasjonen og redaksjonen ble flyttet til Bergen.

Olaf L. Barstad (foto Morild nr.9 1922)

Olaf gikk også i spissen for å stifte Stavanger kolonial-kjøpmenns forening i 1901 og var foreningens første formann fram til 1903. I 1907 ble han innvalgt i bystyret og formannskapet i Stavanger på Sjømannspartiets liste. Etter kort tid gikk han imidlertid inn i Venstre. Han var i tillegg medlem i utallige komiteer og styrer i kommunen og også i sjøretten, mønstringskomiteen og skipskontrollen. Han tok også patent på noen varer, blant annet brett som skulle gjøre transport av egg enklere.

Iddiser fra Sverre Barstads samling
(foto Gatelangs i hermetikkbyen)

Olaf Larsen Barstad døde i Stavanger 18. mars 1952 etter en ukes sykeleie. Han ble 83 år gammel. Kona Taletta fra Melberg levde til 15. november 1960. Da døde hun stille nesten 90 år gammel.

Leserinnlegg av Olaf L. Barstad
(Aftenbladet 22.08.1906)

Dødsannonse Olaf L. Barstad
(1.ste Mai 19.03.1952)
Dødsannonse Taletta Barstad
(RA 17.11.1960)

 

Kilder

Bakka, Dag (1999): I hardt vær

Barstad, Inger Katrine (2019): Ærbødigst, Alb. L. Barstad

Isachsen, Gunnar (1937): Norsk skibsfart på Brasil i feberårene 1891-1893

Johnsen, John G. (1996): Gatelangs i hermetikkbyen

Stavanger kolonialkjøpmenns forening gjennom 50 år 1901-1951 (1951)

Tveteraas, R. (1914): Stavanger 1814-1914

Tønnessen, Johan N. (1960): Norsk Styrmandsforening i 50 år

Digitalarkivet.no

Fhi.no

Nasjonalbiblioteket (nb.no)

Skipshistorie.no









mandag 10. august 2026

Kristine Fjelde – bondekone på Furunes og Melberg

Furunes bruk 1 (foto Alsvik)

Kristine Nilsdatter Fjelde vokste opp på Øvre Fjelde bruk 3 og ble gift til Furunes i Jørpelandsdalen. Hennes lengste periode i livet var derimot som bondekone på Melberg på Heia.

Nils Torbjørnsen Fjelde overtok gården etter sine foreldre i 1822. Han var da kun 21 år gammel. To år senere ble han gift md Åsa (Tørri Åseline) Knudsdatter fra Breivik i Bersagel. Kristine var deres nest siste og tiende barn og ble født 31. august 1844. Tre døtre som alle hadde navnet Kari døde som små, det samme gjorde tre sønner som het Knut. Knut den fjerde ble født som nummer 11 i søskenflokken og han fikk vokse opp. Kristine vokste dermed opp med søsknene Siri (f.1826), Torbjørn (f.1828), Nils (f.1839) og Knut (f.1848).

Søster Siri ble gift da Kristine var to år gammel. Hun ble gift med Jakob Førlandshaugen. De bodde først noen år på Egrå på Jørpeland, men emigrerte senere til Amerika. Torbjørn og Knut fikk hver sin part av hjemmegården da far Nils døde i 1872. Torbjørn fikk delen med grense mot Barkved (br.4 Flådå), mens Knud fikk bruk 3. Torbjørn ble boende på Fjelde hele livet, mens Knud solgte sin part i 1897 og flyttet til Ullandhaug. Kristine sin bror Nils ble gift til en gård på Sedberg på Heia, men de fikk ikke barn.

Kristines bror Torbjørn Fjelde og kona Stenvor
(foto privat)

23 år på Furunes

I 1866 var Kristine innom på prestens kontor. Hun hadde fått ei jente utenom ekteskapet og ønsket å få henne døpt. Da presten spurte om hvem som var jentas far, oppgav hun ungkar Lars Gudmundsen Nag. Han vedkjente seg farskapet og sa at «han kunne ikke si seg fra henne». Fem år senere dro han imidlertid til Amerika og ble værende der.

Samme året som Lars Nag dro til Amerika ble Kristine gift med Eivind Steensen Furunes. Eivind fikk utskilt bruk 2 på Furunes av eierne på Tungland i 1861 og drev gården som ungkar fram til han ble gift med Kristine. Eivind var 14 år eldre enn Kristine. Bryllupet sto 17. juni 1871 i Strand kirke. 9. september samme året fikk de sitt første felles barn som fikk navnet Berte.

Etter dette kom barna på rekke og rad: Anne (f.1873), Steen (f.1875), Inger Christine (f.1878), Nielsine (f.1880) og Eivind (f.1882). Før Eivind jr. rakk å bli født ble far Eivind syk og døde 9. oktober 1881. Kristine var da kun 2,5 måned på vei med svangerskapet. Eivind ble 51 år gammel og Kristine satt igjen med ansvaret for sju barn i alderen 0-15 år.

Det var Eivind sine foreldre Berta og Steen Furunes som var de første bøndene på Furunes ved Liarvatnet. De leide gården av eierne på Tungland fram til 1860/61 da brødrene Ole og Eivind fikk kjøpe hver sin del og foreldrene fikk folge hos Eivind. Ole overlot gården til datteren Nilsine og svigersønnen Thor Bjørnsen Grøtnes da disse ble gift i 1893. Etter at Eivind døde i 1881 drev Kristine gården videre sammen med barna fram til 1894. Da overtok den yngste sønnen, Eivind jr., og drev den til han døde i 1908 av hjernehinnebetennelse. Da kjøpte Thor Bjørnsen også bruk 2 og eide da hele Furunes.

Kristine sin sønn Steen Furunes Melberg
(foto Alsvik)
Steen Melberg sin kone Rakel Melberg (foto Alsvik)

Siste 40 år på Melberg

Kristines eldste bror, Torbjørn, som var bonde på Øvre Fjelde, ble i 1855 gift med Stenvor fra Rodabakken. Stenvor hadde ei åtte år yngre søster som ble gift med Ole Endresen Melberg i 1861. Søsteren het Inger Rodabakken og hun og Ole fikk ni barn sammen. Hele sju av disse døde som små eller unge. Inger og Ole bodde først på Vatne i Bjørheimsbygd, men fikk kjøpe bruk 4 på Melberg i 1863. I 1886 døde Inger og ble kun 48 år gammel. Ole og hans tre ungdommer fortsatte å drive Melberg etter Ingers død.

1894 ble et spesielt år for familiene på Furunes og Melberg. For da bestemte Kristine Furunes og Ole Endresen Melberg seg for å gifte seg. Bryllupet sto 9. juli 1894 og Kristine flyttet til Melberg. Men det var mer som skjedde. For halvannen uke senere var det nytt bryllup. Denne gang var det Kristine sin 19 år gamle sønn, Steen, som giftet seg med den ti år eldre datteren til Ole Melberg. Datteren het Rakel og bryllupsdatoen var 20. juli 1894.

Notis i Vestlandsposten 22.01.1890 om
Johan Melbergs død.

Rakel og Steen var den første tiden bosatt på Helland hvor de var tjenestefolk, men i 1899 flyttet de hjem til gården til Kristine og Ole på Melberg. Kanskje bodde Rakel og Steen hos svigerinnen Gunhild Helland på Helland bruk 5. Gunhild ble gift med Rakel sin bror Johan i 1888, men han omkom allerede i 1890 i ei arbeidsulykke på Tou Brug, kun 20 år gammel. «Han sloges ihjæl at en Axelledning i en af Masknerne paa Tou Brug». De hadde da fått en sønn som het Ole. Denne Ole ble i sin tid gift med Bertine Furunes som var datter til ovennevnte Nilsine og Thor Bjørnsen Furunes.

Rakels eneste søsken som fikk et langt liv het Talette. Hun ble gift i Stavanger med styrmann og senere fabrikkeier Olaf Larsen Barstad. Før han ble gift med Talette seilte Olaf i utenriksfart og bodde også en periode i Australia. Tilbake i Stavanger ble han en driftig forretningsmann. Først drev han en kolonialforretning i Bredbakken, men fra 1911 stiftet han Svithun Sardinfabrikk hvor han var disponent til sin død.

Taletta (f. Melberg) og Olaf L. Barstad
(foto Barstad)

Kristine Furunes og Ole Melberg fikk 18 år sammen på Melberg. Ole døde i 1912 og Kristine fikk fortsette å bo hos sønnen Steen og svigerdatteren Rakel som hadde overtatt bruket i 1903. Også Rakel og Steen skulle oppleve å miste mange av sine barn. Av deres sju barn døde fem som små eller unge. Sønnen Ole overtok etter hvert gården, mens datteren Karoline ble gift med Magne Alsvik og overtok bruk 3 på Melberg.

Kristine skulle oppleve at sorgen gjestet heimen på Melberg kort tid før hun selv døde. Sønnen Steen ble syk og døde 24. juni 1934. Da satt svigerdatter Rakel igjen med ansvaret for gården, sammen med barna Ole (34) og Ingrid (26) og bestemor Kristine. Kristine Melberg døde 6. november 1934 og ble 90 år gammel.

Dødsannonse Ole E. Melberg (Aftenbladet 12.08.1912)
Dødsannonse Kristine Melberg
(Aftenbladet 08.11.1934)

-------------

Under følger en ikke komplett oversikt over Kristine Furunes Melberg sin barn og deres etterkommere:

1. Karen f.1866 d.1935. Far: Lars Gudmundsen Nag (Til Amerika i 1871) Karen. g.1892 m. Guttorm Olsen Førland f.1866 d.1935

            1. Marie f.1897 g.1915 m. Robert Skjæveland f.1894 i Montana, men vokste opp

            på Skjæveland i Høyland. Kom til Jørpeland som smed.

                        1. Margit Talette f.1916 g.m. Olaf Gryting fra Røldal

                                   1. Margrete f.1953

                                   2. Knut f.1957

                        2. Gustav f.1918 d.1999

                        3. Robert (1921-1995)

                        4. Arthur (1924-1958)

                        5. Konrad (1926-1995)

                        6. Jenny Margrete f.1929 g.m. Trygve Selvikvåg fra Høle. 

                        Bodde i Stavanger

                        7. Randi f.1930 g. 1962 m. Johannes Grude fra Klepp. Bodde på Klepp

                                   1. Jon gm. Anna

                                   2. Astrid g.m. Odd

                        8. Kjell f.1933

            2. Kristina f.1901 d.1908 av skarlagensfeber

            3. Ole f.1904 g.1933 m. Josefa Testotnik

                        1. Alois Olav (1933-1960)

                        2. Gunnar Josef f.1935

            4. Kristine Emilia f.1909 g.1936 m. Johan Wilhelm Spörkel f.1899 i 

            Ratingen Tyskland


1.     Reidun f.1937 g.m. Harald Gjerde f.1938

    1. Asgeir f.1961

    2. Kristin f.1963

                        2. Jorunn f.1946      

2. Berte f.09.09.1871 dpt. 08.10.71 g. 1895 m. Martin (Morten) Ellefsen, Langeland fra Imsland (f.1867). Bodde i Stavanger.

            1. Jenny f.1897

            2. Kristina (Kitty) f.1900

            3. Marie f.1907

            4. Edvin f.1911

            5. Anna f.1917

3. Anne f.1873 g. 1903 m. Nils Gerhard Kristensen. Utvandret til Iowa

4. Steen f. 1875 d.1934 g. 20.07.1894 m. Rakel Olsdtr. Melberg (1865-1941)

            1. Elen (28.11.1894-d.11.12.1894) Hjemmedøpt 01.12.1894 

            2. Edvard Kristoffer f.1896 d.1897

            3. Ole f.1899 d.1899 av bronkitt

            4. Ole f.1899 d.1976 g. 1937 m. Karen Teodora Sedberg (1911-1994)

                        1. Ruth Johanne f.1938 g.m. Jonas K. Tjemsland. Bodde på Varhaug

                        2. Sigurd f.1940

                        3. Georg f.1943

            5. Øivind f.1901 d.1906 av lungebetennelse

            6. Sigurd Ragnvald f.1904 d.1922

            7. Ingrid Karoline f.1908 g.m. Magne Alsvik (1905-1973)

                        1. Kjellaug Irene f.1941

                        2. Sigurd Reidar f.1945

                        3. Marit Karin f.1948

5. Inger Christine. f. 1878 d.1962 g.1901 m. Kristian Magnus Nilsen Reianes fra Rennesøy. Bodde i Stavanger.

            1. Berta Marie f.1914

6. Nielsine (Sina) f. 1880 g.1899 m. Eilert Johan Olsen (f.1887) fra Bergen. Bodde i Stavanger

            1. Johan f.1905

            2. Erling f.1906

            3. Margit f.1908

            4. Sverre f.1912

7. Eivind f. 27.04.1882 døpt 29.05.82 d.16.07.1908 av hjernehinnebetennelse. Ugift. Var da bonde på Furunes

----

Kilder

Alsvik, Jan (1995): Folk i Strand

Barstad, Inger Katrine (2019): Ærbødigst, Alb. L. Barstad

Digitalarkivet.no


Nasjonalbiblioteket (nb.no)