tirsdag 14. april 2026

Regina og Severin Fjelde – fra Rogaland til Nord Dakota

Regina og Severin Fjelde (Field) (foto privat)

Severin Fjelde var yngste bror til min oldefar Tore T. Fjelde. Han dro til Amerika hvor han ble gift med Regine Josefine Vig fra Skudenes.

Det var travle tider på Øvre Fjelde i november 1874. Stenvor og Torbjørn Fjelde ventet sitt sjuende barn. Samtidig var det konfirmasjon for nummer tre i rekken, Tore. Stenvor hadde termin i midten av november, mens konfirmasjonen skulle være i oktober. Kullet til Tore skulle være det første i den nye kirken som var under oppføring på Strand. Som det ofte gikk med slike prosjekt, ble det forsinkelser med kirken.

Innvielsen av den nye kirken ble først onsdag 4. november og ble ledet av biskop A. Sagen. Dermed ble konfirmasjonen av Tore Fjelde først søndag 8. november. Ni dager etter konfirmasjonen fødte mor Stenvor sitt siste barn. Datoen var 17. november og gutten fikk navnet Severin. Dåpen ble bestemt til tredje juledag 1874 med faddere Ivar Larsen Barkved, Tharald Thoresen Fjelde, Tharald Andersen Barkved, Kari Henriksdatter Barkved, Magle Thorsdatter Sedberg og Gjertrud Ingebrigtsdatter Næs.

Huset på Øvre Fjelde hvor Severin vokste opp.
(foto privat)

Severin fikk sin skolegang på skolehuset på Fjelde og konfirmasjonen sto 6. oktober 1889. Presten var fornøyd med konfirmanten og gav ham karakteren «utmerket godt». I 1890 var han fadder på niesen Talette T. Fjelde. Etter konfirmasjonen begynte Severin i lære på en møbelfabrikk på Jørpeland og bodde da heime på gården, som var overtatt av broren Tore og hans kone Eli. Severin sine foreldre bodde på gården, med Severin som eneste hjemmeværende barn.

Det kom ofte brev fra Amerika til gården på Fjelde. Severin hadde to eldre brødre som var blitt farmere i Nord Dakota. Begge bodde i Nelson County. Den eldste het Nils (Nels) og var ugift til han var 35 år gammel. Da ble han gift med den 19 år gamle Ingeborg Karine Larsen som opprinnelig kom fra Vikedal i Rogaland. Ingeborg Karine var niese til kona til den andre broren til Severin, Thomas. Kanskje var det Nils som ba Severin komme til Nord Dakota for å hjelpe til på farmen hans.

Bilde av seg selv som Severin sendte "Til far og mor".
Fargelagt ved MyHeritage (foto privat)

I alle fall bestemte Severin seg for å emigrere til Amerika. Jeg har ikke funnet nøyaktig årstall for når han dro, men det må ha vært i perioden 1891-95. Etter å ha hjulpet bror Nils en periode, fikk Severin sin egen farm som lå mellom eiendommene til brødrene Nils og Thomas. Dermed var de tre brødrene nærmeste naboer på prærien i Dakota. I Amerika endret Severin navnet sitt. På kartet som er gjengitt i denne artikkelen er navnet skrevet Syver, i andre dokumenter står han oppgitt som Severn og med etternavn Field.

På en annen farm med grense både til Nils og Severin, bodde det en familie fra Skudenes på Karmøy. Det var Jacob Andreas Jacobsen Vig og kona Anne Helene Knudsen. Jacob Andreas var fra Vik i Skudenes. Far hans het Jacob Olsen Vig og mora het Ragnhild Olsdatter. Ragnhild var fra husmannsplassen Kuvik i Skudeneshavn. Denne plassen ble senere ferjekai for Skudenesferja. Anne Helene var datter til Paul Knudsen og Gjertrud Helena Eliasdatter, begge fra Skudeneshavn.

Vik (Vig) i Skudenes (foto Lillehammer)
Kuvik i Skudeneshavn (foto Lillehammer)

Jacob fikk arbeid som sjømann da han var konfirmert. 16. august 1882 ringte kirkeklokkene i Skudeneshavn for Jacob og Anne Helen og 1. september året etter kom deres førstefødte. Det var ei jente som fikk navnet Regine Josefine.

Regine Josefine ble senere kalt Regina. Hun ble døpt i Skudeneshavn 23. september 1883. Hun skulle senere få ti søsken: Olga (f.1886), Peder (f.1886), Ella Margaret (f.1888),  Oscar (f.1891), Edgar (f.1892), Alma (f.1895), Arthur (f.1896), Edwin (f.1898), Hjalmer (f.1901) og Elmer (f.1904). I 1884 bestemt Anne Helene og Jacob Vig seg for å emigrer til Amerika, og havnet altså som farmere på nabogarden til Nils og senere også Severin Fjelde.

Anne (Annie) og Jacob Vig og deres 11 barn fotografert 
i 1914. Regina nr.1 f.v. i 2. rekke.
(foto Jack Skjonsby)

Det var ni års aldersforskjell mellom Severin Fjelde og Regina Vig. En stund etter at Regina ble konfirmert i 1897, ble det et forhold mellom henne og Severin. De ble gift 5. november 1901. Regina var da 18 år og Severin 27 år. 9. februar 1902 kom deres første barn. Hun fikk navnet Julie Amanda, men ble senere kalt Jewel. Neste barnet kom 10. juni 1904 og fikk navnet Thor Selmer.

Kart som viser hvor farmene til brødrene Fjelde og Jacob Vig lå.
Kommunesenteret Aneta nede til venstre
Den delen av Severin Fjelde sin Farm som lå i seksjon 28
(foto fra 2021 ukjent)

Alt lå vel til rette for et lykkelig familieliv for Regina og Severin. De hadde egen farm og nær familie som nærmeste naboer. Men slik skulle det ikke gå. I 1905 hendte noe som snudde situasjonen opp ned, Severin døde kun 31 år gammel. Hva som skjedde og nøyaktig dato for dødsfallet har jeg ikke klart å finne, men resultatet var at Regina ble enke kun 22 år gammel med ansvar for to små barn. Heldigvis hadde hun mor og far og mange søsken på nabo farmen.

Julia Amanda (Jewell) og Thor Selmer Field (foto Jack Skjonsby)
Julia og Selmer sammen med onklene Hjalmer og Elmer
(foto Jack Skjonsby)

Jeg har ikke mange detaljer om hva som senere skjedde med Regina. Hun og barna ble boende hos hennes foreldre. I 1950 bodde hun sammen med mor Anne (Annie) Helene og den ugifte broren Peder i Ora Township i Nelsen County. Da hun døde 15. mai 1975 91 år gammel, bodde hun fremdeles i Aneta i Nelson County.

Datteren Julie Amanda (Jewel) ble gift med Clarence Melvin Skjonsby med røtter fra Biri ved Mjøsa. Clarence ble født i 1899. Jewel og Clarence bosatte seg i Fargo i Nord Dakota. De fikk en sønn 24. august 1924 som de kalte Donald Clarence (Don). Don ble først gift med Marjonie Sherman, men de ble skilt. Han ble gift på nytt med January Olson som døde i 2001. Fra 2003 til sin død i 2009 var han samboer med Mili Sherman. Don tjenestegjorde i marinen under krigen og ble senere professor ved North Dakota State University innen maskinteknikk. Fra 1965 og fram til han ble pensjonist drev han Don's Bar, Hotel and Restaurant i West Fargo. I 1984 flyttet han og kona til Las Vegas, men var ofte i Harwood Nord Dakota om sommeren.

Don Skjonsby (foto Jack Skjonsby)
Fem generasjoner. F.v. Don Skjonsby, Regina Field, Jack Skjonsby
Anne (Annie) Vig og Jewell Skjonsby
(foto Jack Skjonsby)

Don fikk fem barn med sin første kone: Jack Skjonsby, Vail, Colorado; Richard Skjonsby, Bismarck, Nord-Dakota; Robert Skjonsby, Austin, Texas; Susan Tom Stephens, Grand Ledge, Michigan; og Peggy Dave Severns, Springport, Michigan. I 2009 hadde han også 10 barnebarn og 10 oldebarn. Jeg har hatt litt kontakt med eldste sønnen Jack i Vail Colorado. Han har bl.a. gitt meg noen av bildene i denne artikkelen. Jack var skiinstruktør i alpinbakkene i Vail og var med å arrangere mange verdenscuprenn. Han kjente personlig de fleste norske alpinstjernene, kunne han fortelle. Han hadde vært på Karmøy og på Biri for å oppsøke røttene, men bestefar Severins røtter var ukjent for ham.

Selmer Jerome Field
(foto findeagrave.com)

Regina og Severins sønn Thor Selmer bodde heime fram til han ble gift i 1934. Hans utkårede het Regina Rita Lippert Reilly. De bodde i Nord Dakota og fikk to barn, Selmer Jerome (1934-2015) som bodde i Mes Arizona og Yvonne Jan (1939-2002) som bodde i Seattle. Jeg vet ikke om Selmer Jerome og Yvonne Jan hadde barn. Thor Selmer døde i 1953, kun 48 år gammel, og kona døde i 1955 og ble kun 38 år om mine opplysninger stemmer.

 

Kilder

Arnvid Lillehammer: Skudenes og Skudeneshavn (1982)

Jan Alsvik: Folk i Strand (1995)

Kirkebøker for Strand og Skudens

Myheritage.com

Digitalarkivet.no

Nasjonalbiblioteket (nb.no)

 

English version of the article (AI):

Regine and Severin Fjelde – from Rogaland to North Dakota

Severin Fjelde was the youngest brother of my great-grandfather, Tore T. Fjelde. He emigrated to America, where he married Regine Josefine Vig from Skudenes.

There were busy times at Øvre Fjelde in November 1874. Stenvor and Torbjørn Fjelde were expecting their seventh child. At the same time, their third child, Tore, was to be confirmed. Stenvor was due in mid-November, while the confirmation was scheduled for October. Tore’s class would be the first to be confirmed in the new church being built at Strand. As often happened with such projects, construction of the church was delayed.

Stenvor and Torbjørn Fjelde, Severin Fields parents in Jørpeland
(private photo)

The new church was not consecrated until Wednesday, November 4, led by Bishop A. Sagen. As a result, Tore Fjelde’s confirmation took place on Sunday, November 8. Nine days after the confirmation, his mother Stenvor gave birth to her last child. The date was November 17, and the boy was named Severin. His baptism was set for the third day of Christmas 1874. His godparents were Ivar Larsen Barkved, Tharald Thoresen Fjelde, Tharald Andersen Barkved, Kari Henriksdatter Barkved, Magle Thorsdatter Sedberg, and Gjertrud Ingebrigtsdatter Næs.

Øvre Fjelde. Severins parents fram in Jørpeland (left)
(photo widerøe (nb.no))

Severin attended school in the schoolhouse at Fjelde, and his confirmation took place on October 6, 1889. The priest was pleased with him and gave him the grade “excellent.” In 1890, he served as a godfather to his niece Talette T. Fjelde. After his confirmation, Severin began an apprenticeship at a furniture factory in Jørpeland, while living at home on the farm, which had been taken over by his brother Tore and his wife Eli. His parents also lived there, with Severin as the only child still at home.
Letters from America often arrived at the Fjelde farm. Severin had two older brothers who had become farmers in North Dakota, both living in Nelson County. The eldest was Nils (Nels), who remained unmarried until he was 35 years old. He then married 19-year-old Ingeborg Karine Larsen, originally from Vikedal in Rogaland. She was a niece of the wife of Severin’s other brother, Thomas. It may have been Nils who encouraged Severin to come to North Dakota to help on his farm.

In any case, Severin decided to emigrate to America. I have not found the exact year he left, but it must have been between 1891 and 1895. After helping his brother Nils for a period, Severin acquired his own farm, located between the properties of his brothers Nils and Thomas. Thus, the three brothers became close neighbors on the Dakota prairie. In America, Severin changed his name. On a map reproduced in this article, his name is written as Syver; in other documents, he appears as Severn with the surname Field.

From left: Nils, Thomas and Severin Field
(private photo)

On another farm bordering both Nils and Severin lived a family from Skudenes on Karmøy: Jacob Andreas Jacobsen Vig and his wife Anne Helene Knudsen. Jacob was from Vik in Skudenes. His father was Jacob Olsen Vig and his mother Ragnhild Olsdatter, who came from the tenant farm Kuvik in Skudeneshavn. This site later became the ferry quay for the Skudenes ferry. Anne Helene was the daughter of Paul Knudsen and Gjertrud Helena Eliasdatter, both from Skudeneshavn.
Jacob became a sailor after his confirmation. On August 16, 1882, the church bells rang in Skudeneshavn for Jacob and Anne Helene’s wedding, and on September 1 the following year, their first child was born—a girl named Regine Josefine.

Regine Josefine was later called Regina. She was baptized in Skudeneshavn on September 23, 1883. She would later have ten siblings: Olga (b. 1886), Peder (b. 1886), Ella Margaret (b. 1888), Oscar (b. 1891), Edgar (b. 1892), Alma (b. 1895), Arthur (b. 1896), Edwin (b. 1898), Hjalmer (b. 1901), and Elmer (b. 1904). In 1884, Anne Helene and Jacob Vig decided to emigrate to America, where they became farmers on a neighboring farm to Nils and later Severin Fjelde.

Anne (Annie) and Jack Vigs extended family photographed
in 1934 (photo Jack Skjonsby)

There was a nine-year age difference between Severin Fjelde and Regina Vig. Some time after Regina’s confirmation in 1897, a relationship developed between them. They were married 05. november 1901. Regina was then 18 years old and Severin 27. On February 9, 1902, their first child was born, a daughter named Julie Amanda, later called Jewel. Their next child was born on June 10, 1904, and was named Thor Selmer.

Everything seemed set for a happy family life for Regina and Severin. They had their own farm and close family as neighbors. But this was not to be. In 1905, something happened that turned everything upside down: Severin died at only 31 years of age. I have not been able to determine exactly what happened or the precise date, but the result was that Regina became a widow at just 22 years old, with responsibility for two small children. Fortunately, her parents and many siblings lived on the neighboring farm.

Anne (Annie) og Jack Vig and their childre photographed
in 1934 (photo Jack Skjonsby)

I do not have many details about Regina’s later life. She and her children lived with her parents. In 1950, she lived with her mother Anne (Annie) Helene and her unmarried brother Peder in Ora Township, Nelson County. When she died on May 15, 1975, at the age of 91, she was still living in Aneta, Nelson County.

Her daughter Julie Amanda (Jewel) married Clarence Melvin Skjonsby, who had roots in Biri by Lake Mjøsa. Clarence was born in 1899. Jewel and Clarence settled in Fargo, North Dakota. They had a son on August 24, 1924, named Donald Clarence (Don). Don was first married to Marjonie Sherman, but they divorced. He later married January Olson, who died in 2001. From 2003 until his death in 2009, he lived with Mili Sherman.

Don served in the Navy during the war and later became a professor of mechanical engineering at North Dakota State University. From 1965 until his retirement, he ran Don’s Bar, Hotel, and Restaurant in West Fargo. In 1984, he and his wife moved to Las Vegas, but often spent summers in Harwood, North Dakota.

Don Skjonsby (photo geni.com)

Don had five children with his first wife: Jack Skjonsby (Vail, Colorado), Richard Skjonsby (Bismarck, North Dakota), Robert Skjonsby (Austin, Texas), Susan Tom Stephens (Grand Ledge, Michigan), and Peggy Dave Severns (Springport, Michigan). By 2009, he also had 10 grandchildren and 10 great-grandchildren.

I have had some contact with the eldest son, Jack, in Vail, Colorado. He provided some of the photographs used in this article. Jack worked as a ski instructor in Vail and helped organize many World Cup races. He knew most of the Norwegian alpine skiing stars personally, he told me. He had visited Karmøy and Biri to trace his roots, but his grandfather Severin’s origins were unknown to him.
Regina and Severin’s son, Thor Selmer, lived at home until he married in 1934. His chosen partner was Regina Rita Lippert Reilly. They lived in North Dakota and had two children: Selmer Jerome (1934–2015), who lived in Mesa, Arizona, and Yvonne Jan (1939–2002), who lived in Seattle. I do not know whether Selmer Jerome or Yvonne Jan had children.

Thor Selmer died in 1953 at just 48 years of age, and his wife died in 1955 at only 38, if my information is correct.

 

From Silent Hill Aneta (photos findeagrave.com)









 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

mandag 30. mars 2026

Margrete og Andreas Bersagel – prestefolk i USA

Eltingville Church i New York (foto SILive.com)

Amerikafeberen var sterk i Norge siste halvdel av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet. Også mange rogalendinger søkte lykken i USA.

Det fikk også et ektepar på Øver Fjelde på Jørpeland erfare. Stenvor og Torbjørn Fjelde er mine tippoldeforeldre. De fikk sju barn i perioden 1855-1874, fem sønner og to døtre. Fire av sønnene dro til Amerika, mens en av dem kom tilbake etter kort tid. Det var den eldste som het Peder Fjelde. Stenvor og Torbjørn fikk 40 barnebarn og fem stebarnebarn, så langt jeg har oversikt. Av disse 45 var det 38 som vokste opp. Minst 16 av barnebarna bodde i USA, av disse kom ett tilbake til Norge etter noen år.

I denne artikkelen skal vi bli bedre kjent med ett av barnebarna som emigrerte til New York, noen få dager etter at hun var blitt gift i Stavanger.

Stenvor og Torbjørn Øvre Fjelde (foto privat)

Hendriette Margrete Fjelde

Peder Torbjørnsen Fjelde var som nevnt eldste barnet til Stenvor og Torbjørn på Øvre Fjelde. Han ble født i 1855 og dro tidlig til Stavanger. Her fikk han arbeid innen handel og var ansatt blant annet hos Johnsen & Økland. Han ble gift med Sigrid Halvorsdatter Åsbø fra Etne og vielsen skjedde i Domkirken 7. mars 1880. Sigrid og Peder var aktivt med i kristent arbeid i Stavanger. Ifølge ett minneord over Sigrid fikk de 13 barn, hvorav fire døde som små.

Deres første barn ble født 1. september 1880 og ble døpt i St. Petri kirke 31. oktober samme år. Hun fikk navnet Hendriette Margrete og ble til hverdags kalt Margrete. Hun ble konfirmert i St. Petri kirke 30. september 1894. I 1897 fikk Sigrid og Peder sitt siste barn og familien var da på to voksne og ni barn. Peder hadde tre yngre brødre som bodde i Nord Dakota. Kanskje var det brev fra disse som lokket familien til oppbrudd fra Stavanger 9. november 1899. Margrethe var da 19 år og det er usikkert om hun var med på reisen til Amerika. Oppholdet i Amerika ble imidlertid ikke langt for familien Fjelde. Allerede i løpet av år 1900 var de tilbake i Stavanger.

Da folketellingen dette året ble foretatt 1. desember, bodde hele familien i Urgata 2 som ligger i krysset med Prostebakken. Ti år senere hadde familien flyttet til Storgata 6 på Våland. I 1900 oppgav Margrete «kontoristinne» som yrke til folketelleren. Noen år senere arbeidet hun som syerske. Margrete hadde en veldig god sangstemme og sang ofte solo på møter. I 1909 hadde Margrete funnet sin utkårede. Hvordan det gikk til vites ikke, men vi kan spekulere.

Andreas Bersagel 
(foto De forende kirkers Seminar 1890-1917)

Andreas Bersagel

Den utkårede het Andreas Bersagel og hadde vokst opp i Stavanger slik som Margrete. Han var et halvår yngre enn henne, født 1. april 1881. Far hans var skipstømmermann og het Andreas Johnsen Bersagel. Mor til Andreas var fra Egersund og het Jørgine Eriksen. Jørgine og Andreas stiftet en kristen heim da de ble gift 29. oktober 1874. De var aktivt med i kretsen rundt den kjente presten Lars Oftedal. Da Stavanger Indremisjon ble stiftet i 1876 var Andreas J. Bersagel en av stifterne.

De fikk sitt første barn, Johan, i 1875. Neste barn kom i 1879 og fikk navnet Emanuel Kornelius. Dermed ble Andreas nummer tre da han ble født i 1881. Han skulle bare få beholde sin far i halvannet år, for 26. november 1882 døde far Andreas av tyfoidfeber (nervefeber) kun 26 år gammel. Dermed satt mor Jørgine igjen med ansvaret for tre sønner på ett, tre og sju år. Hun ble ikke gift på nytt. Johan døde av tuberkulose i 1898 kun 22 år gammel. Han var da forlovet med Alvilde Mikkelsen. Emanuel Kornelius forble ugift til han døde under 2. verdenskrig ikke lenge etter at mor Jørgine døde 22. juni 1940.

Dødsannonse Johan Bersagel (Aftenbladet 1898)

Andreas Bersagel d.y. ble konfirmert i 1896. Året etter begynte han på Stavanger Tekniske skole og fullførte denne i år 1900. Han bodde da sammen med mor og bror i Pedersgaten 6. To år senere gikk han om bord i Amerikabåten og emigrerte til USA. Han begynte på Concordia College i 1903 og fortsatte på Chicago Theological  Seminary i 1905 med tanke på å bli prest. Skoleåret 1908-09 studerte han på Northwestern University i Evanston, Chicago, før han avsluttet utdannelsen som prest ved United Church Seminay.

Sommeren 1909 bevilget han seg en tur tilbake til Stavanger. Målet med denne turen var bryllupet med sin kjære sangerinne og syerske Margrete Fjelde. Var de kjent før Andreas dro til Amerika i 1902 og hadde holdt kontakten via brev i sju år? Eller var det en stormende forelskelse som endte i bryllup etter noen uker? Vi vet ikke. Det vi vet er at de to ble viet i St. Petri kirke 11. september 1909. I en notis i Stavanger Aftenblad dagen før bryllupet sto det: «Bryllup feires i morgen af frøken Margrete Fjelde hersteds og kandidat Andreas Bersagel. Brudeparret afreiser i næste uge til Amerika, hvor hr. Bersagel har modtat presteansættelse.» Forlovere i bryllupet var Margretes far Peder og Andreas sin bror Emanuel.

Fra Aftenbladet 10.09.1909
Dette brudebilde som jeg har fått av Gunn
Sønneland antar jeg er av Margrethe og
Andreas Bersagel.

Mange år som prestefolk

Da Margrete og Andreas var vel på plass i Amerika rundt 1. oktober, fortsatte han som nevnt på ett siste år av presteutdannelsen innen Den forenede kirke. Denne kirken var resultatet av en sammenslåing av tre norskamerikanske kirker i 1890. De tre kirkene var Den Norske Augsburgske synode, Konferensen for den dansk norske evangelisk lutherske kirke i Amerika og Det anti missouriske broderskap. Etter sammenslåingen i 1890 hadde Den forenede kirke 152 000 medlemmer.

Det var altså i denne kirken at Andreas Bersagel fikk sitt prestekall. Han ble ordinert i 1910 og ble så plassert i menigheten New Brighton i New York by. Han hadde også ansvar for den norske menigheten Elisabeth som lå i samme by. Margret og Andreas tjente i disse menighetene i fem år, fram til 1915.

Info om First Lutheran Church i Portland
(Norske Lutherske menigheter i Amerika 1843-1916)

Både Margrete og Andreas var ressurspersoner på mange områder. Margrete med sin sang, men også ved å bruke pennen. Blant annet hadde hun en artikkel i Luthersk Menighetsblad sitt julehefte i 1911. Den artikkelen kalte hun «Julen hjemme». Pennen ble flittigere brukt av Andreas. Han skrev utallige artikler gjennom et langt liv. Ofte var det historiske artikler, gjerne fra Norge, men også andakter i ulike aviser og bøker. Han diktet også flere kristne sanger. En av disse sto i bedehusets Sangboken i ulike opplag. Mest kjent ble han imidlertid for utgivelsen av sangboken Concordia som han gav ut sammen med kollegaene Sigmond og Bøe. Denne sangbok ble brukt i mange år i norskamerikanske kirker.

I 1929 hadde pastor Adolf Fjeldsgaard en reiseskildring i avisen Skandinaven for 10. mars. Her nevnte han også kollegaen Andreas Bersagel. Han kalte Andreas for «vår kirkes ukronede filosof». Han fortsatte slik: «Den forhenværende Portland prest har mere historie, litteratur og filosofi i sitt hode enn mang en prest har i sitt bibliotek. Den eneste aber ved å besøke pastor og miss Bersagels hjem er at presten og den besøkende sjelden får krabbe seg til køys før 2-3 tiden på morgenkvisten». Andreas Bersagel var også redaktør av Luthersk Menighetsblad i 1911-1917.

Andreas Bersagel (foto I Livets vaar)

I 1915 fikk Andreas et nytt kall fra samme kirke. Da ble han kalt til en menighet på motsatt side av USA. Menigheten First Lutheran Church i Portland Oregon var deres base de neste 13 årene. Fra 1917 var hans arbeidsgiver Den norsk-lutherske kirke i Amerika. Denne ble stiftet dette året som en sammenslutning av Den forenede kirke, Den norske synode og Haugesynoden. Denne kirken ble den klart største av de norskamerikanske kirkene.

I den siste perioden som prest var Andreas og familien tilbake i New York. Fra 1928 til han ble syk i ca. 1945 var han prest i Eltingville Lutheran Church. Denne menigheten var i drift helt fram til 2019. Da slo den seg sammen med Christ Lutheran Church in Great Kills. Dette fordi kirken i Eltingville ble ekspropriert til husbyggingsformål. Også i denne perioden bidro Margrete og Andreas med kulturelle innslag. I et referat fra en 17. mai fest i kirken i Eltingville i 1932 leser vi at Margrete leste Bjørnstjerne Bjørnsons tekst Bergliot, mens Andreas hadde et foredrag om Nasjonaltanken i norsk åndsliv fra Wergeland til Bjørnson.

Et eldre bilde av Eltinville Church (foto FB)
Bilde fra eldre tid i Eltingville (foto ukjent)

Margrete og Andreas Bersagel fikk to døtre. Datteren Sigrid Bersagel ble gift med Arthur Lunde og bosatt i Eltingville. I 1941 fikk bestefar Andreas døpe ei av deres døtre, Priscilla Margrete. Margret og Andreas sitt andre barn het Agnes Bersagel. Hun ble gift med en mann med etternavn Swanson. Margrete og Andreas fikk også oppleve å få minst ni barnebarn.

Fra boka Norske lutherske prester i Amerika

Som nevnt var Andreas myes syk de siste årene han levde. Margrete døde 27. januar 1957 og ble 77 år gammel. Etter Margretes død mistet Andreas noe av livsgnisten. Han døde 1. januar 1960 og ble 78 år gammel.

 

Hilsen hjem til Norge (Aftenbladet 23.07.1935)

 

Kilder

Andagtstunder. Betragtninger til hver Dag i Kirkeaaret (1913)

Den Forenede Kirkes seminar 1890-1917 (1917)

Johannes Høifjeld: I livets vaar: andagtsbok for ungdom (1921)

Lars Aanestad m.fl.: Kristen sang og musikk (1962)

Nils Klungtvedt: Festskrift for Stavanger Amt Laget i Amerika (1936)

Olaf Morgan Norlie: Norske lutherske prester i Amerika 1843-1913

Olaf Morgan Norlie: Norsk Lutherske menigheter i Amerika 1843-1916 (1918)

Sangboken: Syng for Herren (1955+1973)

Digitalarkivet.no

Nasjonalbiblioteket (nb.no)

Pedersgaten.org


Juleandakt av Andreas Bersagel i boka Andagtstunder.










 

tirsdag 10. februar 2026

Nagabuer til Iowa i 1882

Ivar G. Naig (foto privat)

En melding tikket inn på telefonen nylig. Det var Tormod E. Nag som hadde funnet et flott bilde av en person fra USA. Bak på bildet sto navnet Ivar Naig (f.1843). Spørsmålet var om jeg kjente til denne Ivar og om han var i slekt med mine slektninger i Iowa med etternavn Naig.

Utsnitt av bildet ser du i innledningen av artikkelen, og hele bildet lenger ute. Svaret på spørsmålene fra Tormod vil du finne om du leser denne artikkelen. Alsvik opplyser at Ivar og familien dro til Amerika i 1882. Jeg har ikke oversikt over passasjerlistene til Strandbuer som dro til Amerika i 1882, men jeg antar at Ivar og hans familie reiste sammen med en annen familie og en ungkar alle fra Nag. Disse tre enhetene reiste alle til USA i 1882 og endte opp i samme området i Iowa. De andre var Thor Thorsen Ronnenen Naig (bror til min oldemor Eli Fjelde) og familien Paul Paulsen Naig.

Thor T. Naig er behørig omtalt i flere artikler på slektsbloggen min. Han var sønn nummer tre til Malene og Thore T. Naig som var husmenn på Ronnene på Nag. Thor ble født i 1856 og var 26 år da han dro til Amerika i 1882. Han hadde flere kjenninger i Iowa så det var naturlig at Thor slo seg ned der. Her ble han fem år senere gift med ei jente som opprinnelig kom fra Rennesøy. Hun het Karen Sigvaldsen. Karen og Thor var bønder i Primghar i 34 år. Etter det flyttet de til Depew, hvor de bodde resten av livet. Thor sin bror Bertel kom til Iowa i 1889 og ble etter hvert bonde i Cylinder.

Thor Naig (t.h.) sammen med tre søsken, f.v. Bertel Naig,
Serina Seljeskog og Eli Fjelde (foto privat)

Marta og Paul Paulsen Naig var den andre familien i reisefølget fra Nag i 1882. Paul var den nest yngste i barneflokken til husmennene Kari og Paul Rasmussen Klemmå på Nag. Kari og Paul var de første brukerne av denne husmannsplassen. Paul vokste opp i Botnehagen, mens Kari var fra Nedre Fjelde. Sønnen Paul jr. ble født i 1840 og ble gift med Marta Pedersdatter Nag i 1872. Marta var tredje barnet til Peder Asgautsen Nag og det første i hans andre ekteskap. Mor til Marta var Kari Tormodsdatter Nordland.

Marta og Paul fikk sine første barn 1. november 1872, det var tvillingene Karen og Peder. En av deres faddere var Thore T. Naig, som altså var far til ovennevnte Thor og også søskenbarn til mor Marta. Den første tiden som gifte drev Marta og Paul husmannsplassen Klemmå sammen med hans foreldre. En gang før 1876 flyttet familien til Stavanger hvor Paul fikk arbeid på den kjemiske fabrikken i byen. Fram til de dro til Amerika fikk de til sammen sju barn, men tre døde som små. I tillegg døde ett barn som liten i USA. Også Marta og Paul slo seg ned i Iowa, nærmere bestem i Mitchell County.

En enkel oversikt over slektsforholdet til dem som dro til Iowa i 1882

Anna og Ivar G. Naig 

Dermed er vi kommet til den andre familien fra Nag i reisefølget til Iowa i 1882 og som er denne artikkelens hovedpersoner. Anna og Ivar G. Naig vokste opp henholdsvis på Helland på Heia og på Nag. Foreldrene til Anna var Marta og Gunnar Henriksen på bruk 3 på Helland. Ivar vokste opp i en liten familie på bruk 4 på Nag. Foreldene var Siri og Gudmund Nag. Gudmund var fra Idsø, mens Siri var datter til Lisbet og Lars Asgautsen Nag. Siri vokste opp i en søskenflokk på seks, mens det i tillegg var fire dødfødte søsken.

Ivar G. sine foreldre overtok bruk 4 etter mormor og morfar i 1856, men de drev nok gården sammen fra det tidspunktet Siri og Gudmund ble gift i 1842. Gården hadde vært i slektas eie siden 1810, men morfar solgte gården i to deler i 1824. Han fortsatte imidlertid å driv gården, men da som leilending. Så når Siri og Gudmund overtok gården, var det fortsatt som leilendinger og ikke som selveiere.

Iver Goodmanson Naig (foto privat)

Året etter bryllupet fikk Siri og Gudmund sitt første barn. Det var Ivar som ble født 4. mai 1843.  Tre år senere kom Ivars eneste søsken, som fikk navnet Lars. Ivar sto konfirmant i Strand kirke 24. oktober 1858. I 1871 valgte bror Lars å emigrere til Amerika. Han hadde ingen gård å overta og ville søke lykken blant sambygdinger og trosfeller i Paullina i Iowa.

8. april 1872 var det bryllup i den gamle kirken på Strand. Da ble Ivar viet til sin Anna Helland som han hadde stått konfirmasjon sammen med i 1858. Barna deres kom på rekke og rad i perioden 1873-1885, åtte til sammen. Da barn nummer fem ble døpt, var Thor Ronnene Nag fadder, mens Thor sin far var fadder på Anna og Ivars eldste barn. Det taler om god kontakt mellom naboene og slektningene på Nag.

Brødrene Iver (t.h.) og Lars Goodmanson Naig
(foro Nag: Bilde-saga)

Samme året som Anna og Ivar ble gift, overtok de som brukere (ikke eiere) av Ivar sin heimegård på Nag. Ivar sin far, Gudmund, døde i 1874, mens mor hans, Siri, levde til 1880. Da Siri døde, hadde Ivar kun et nært familiemedlem igjen utenom sin egen kjernefamilie og det var broren Lars i Iowa. Det var på denne tiden snakk om Amerika i alle bygder og byer, også på Nag. Ifølge Martin Nag var det 20 emigranter bare fra lille Nag som dro til Amerika i perioden 1850-1910. Totalt regner man med at omtrent 1200 emigrerte fra Strand til Amerika.

Kanskje ble Amerika samtaleemne under begravelsen til mor til Ivar. I alle fall var alle tre enheter reiseklare i 1882. Gården Ivar og Anna drev var som nevnt ikke deres, så den kunne overlates til de rette eiere.

Maleri fra en kvekersamling (foto Paullina kvekeres FB)

Forfatteren Martin Nag har vært innom familien til Ivar både i bøker og artikler. Han antyder at Ivar var kveker. Det vi vet er at Ivar sin far Gudmund var kveker. Da han døde i 1874, noterte presten i kirkeboken at Gudmund var «kveker, dog ikke utmeldt av statskirken» (språklig rev.) Gudmund er også nevnt i ei liste som kvekerhøvdingen Asbjørn Kloster hadde over kveker-tilhengere i Strand i 1851. I denne listen er ikke kona Siri oppført, så mye tyder på at hun ikke var kveker. Lista inneholder 17 navn på kvekere i Strand.

Vi vet også at Ivar sin bror Lars var kveker. Jeg har funnet han og familiens navn i et utdrag av medlemsprotokoll for kvekere i Paullina i Iowa sammen med mange andre kjente kvekernavn fra Strand. Marselius Tveit fra Heia var en av kvekerlederne her. Andre navn er Tow, Strand, Meltveit, Idsø m.m. Mange av kvekerne i Strand og Norge dro til Amerika på grunn av trange kår for religionsfriheten i Norge på 1800-tallet. Jeg har ikke funnet noen forbindelse til kvekerne for noen av denne artikkelens hovedpersoner.

Notis i Stavanger Aftenblad 06.04.1915 om Lars Goodmansons død

Hvilken reiserute vennene fra Nag tok i 1882 vet jeg ikke, men det mest sannsynlige var at de tok båt fra Stavanger til England, videre derfra til USA. Anna og Ivar slo seg først ned i Story County i Iowa lik nord for byen Des Moines. To år senere flyttet familien til Primghar i O Brien County knappe 30 mil i retning nordvest. Her ble Anna syk etter kort tid og døde i 1885. Ivar ble boende som enkemann i Primghar fram til 1903. Da flyttet han til kvekerbyen Paullina, antakelig for å være nærmere broren Lars.

Det var vanlig at nordmenn amerikaniserte navnet når de bosatte seg i USA og Canada. Det gjorde også Ivar. Han endret Ivar til Iver og Gudmundsen til Goodmanson, Iver Goodmanson. Dette etternavnet brukte også Ivar sin bror Lars. Det ser ikke ut til at de brukte Naig som etternavn i USA. Ivar ble syk i 1912 og døde ett år senere, den 14. oktober 1913. Han ble begravet i Paullina og det var den norskamerikanske lutherske presten L. E. Kleppe som forrettet begravelsen.

Den lutherske pastor L. E. Kleppe forrettet i Iver Goodmansons 
begravelse (foto Beaver Creek Lutheran Church)
Gravstedet til Iver Goodmanson
(foto findeagrave.com)




 

Kilder

Jan Alsvik: Folk i Strand (1995)

Johannes Høifjeld: I livets vaar (1921)

Martin Nag: Bilde-saga fra Strand i Ryfylke (1990)

Martin Nag: Trojka (2002)

Digitalarkivet.no

Findagrave.com

Nasjonalbiblioteket