Tungland gjennom 250 år

Tungland 1965 (foto widerøe)

Tungland er den sørligste bydelen på Jørpeland. Fram til andre verdenskrig var det i hovedsak landbruk kombinert med fiske som var næringsveien. Nå er det knapt landbruk igjen.

Tungland har gårdsnummer 53. Grensen for Tungland er Tunglandselva i nord, sjøen i vest, Jøssang i sør og fjellheimen i øst. Opprinnelig var det to store bruk på Tungland (bruk 1 og 6). Tidlig på 1700-tallet ble Voll-gården (bruk 4) et eget bruk.

Vi skal i denne artikkelen følge brukshistorien til Tungland fra 1776 og de 250 år fram til vår tid. Fra tiden etter 1960 er det kun tatt med noen enkle hendelser.

1776: Tungland besto av tre gårder: bruk 1, bruk 4 og bruk 6. Bruk 1 gikk fra og med Bringen og nordover. Bruk 4 (Voll) fra Bringen og sørover, øvre del mot Tunglandsfjellet. Bruk 6 Haugen ned til sjøen og til Vika i sør. På bruk 1 hadde de nygifte Erik Rasmussen Tungland og kona Siri Rasmussen Barka overtatt som brukere i 1775. På bruk 4 var det Torger Danielsen Tungland og kona Ingeborg Rasmusdatter Øvre Fjelde som var brukere, mens det var Tormod Bjørnsen Tungland og kona Berta Larsdatter Jørpeland som drev gården bruk 6.

1790: Torger Danielsen Tungland overlot bruk 4 til sønnen Daniel Torgersen Tungland og hans kone Jorun Jensdatter Botne dette året. De var barnløse.

1794: Tormod Bjørnsen Tungland på bruk 6 døde og kona Berta Larsdatter giftet seg på nytt samme år med Johannes Akselsen Bergsvik. De fortsatte å drive gården.

1799: Rasmus Eriksen Tungland overtok bruk 1 etter sin far som døde dette året, mens mora døde i 1797. Rasmus var da bare 10 år gammel, så søskenflokken drev antakelig gården sammen inntil Rasmus ble gift med Kirsti Gunnarsdatter Berge i 1808. Kirsti og Rasmus var barnløse.

Tungland (foto ukjent)

1801: Berta og Tormod Bjørnsen Tungland sin sønn Bjørn Tormodsen Tungland overtok gården (bruk 6) etter foreldrene. Han ble gift i 1808 med Gunvor Sjursdatter Lerang.

1812: Jorun og Daniel Torgersen Tungland overlot gården (bruk 4) til Daniel sin brorsønn Ole Rasmussen Brekke og hans kone Siri Ivarsdatter Barkved. De fikk tre barn som alle døde som små.

1824: Furuneset ble husmannsplass under Tungland bruk 1, 3 og 4. Brukere var Steen Olsen og kona Berta Pedersdtr. Riskedal. Steen var fra Tinn i Telemark, mens Berta var fra Årdal.

1832: Ole Rasmussen Brekke Tungland på bruk 4 døde dette året og bror hans Torger Rasmussen Brekke overtok gården. Torger var gift med Berta Eivindsdatter Håhammer og de fikk seks barn. Berta døde i barsel med nummer seks i 1837 og Torger giftet seg på nytt i 1839 med Jorun Bjørnsdatter Jørpelandsdalen.

1840: Tormod Bjørnsen Tungland (bruk 6) druknet like før han kom heim etter å ha vært på fiske.

1842: Syvert Bjørnsen Tungland overtok bruk 6 etter foreldrene Gunvor og Bjørn Tormodsen Tungland. Syvert var gift med Elen Johannesdatter Veland.

1844: Berta og Torger Rasmussen Tungland overlot gården (bruk 4) til sønnen Rasmus Torgersen Tungland og hans kone Gjertrud Olsdatter Fløysvik Tungland.

1846: Sjødelen av bruk 6 ble skilt ut som eget bruk og fikk br.nr. 10. Tormod Aslaksen Håhammer og kona Gjøa Thorsdatter Grøtnes kjøpte bruk 10.

Kart over Tungland med en omtrentlig inndeling

av de ulike gårdsbruk. (kart seeiendom.no)

1847: Guttorm Eriksen Tungland overtok bruk 1 da broren Rasmus døde dette året.

1849: Guttorm Eriksen Tungland delte gården (bruk 1) i to. Datteren Gunvor Guttormsdatter Tungland og hennes mann Ole Olsen Fløysvik fikk den sørlige halvdelen som ble bruk 3.

1849: Johannes Bjørnsen Tungland og kona Anna Torgersdatter Tungland fikk kjøpe en part av bruk 6 som fikk navnet Vegane. Det fikk bruksnummer 9. Anna døde i 1849 og Johannes giftet seg på nytt med Oline Halvardsdatter Jørpelandsdalen i 1849. Johannes fikk ikke barn. Han døde i 1854.

1849: Tormod Aslaksen Håhammer på bruk 10 døde i 1847. Kona Gjøa solgte bruket i 1849 til Bjørn Larsen Grimsli og kona Berta Torgersdatter Håhammer.

Tungland 1920 (foto ukjent)

1850: Syvert Bjørnsen Tungland på bruk 6 døde i 1847. Kona Elen giftet seg på ny i 1850 med Thore Olsen Hellem fra Askvoll.

1850: Husmannsplassen Håhammer ble skilt ut fra bruk 6 som eget bruk nr.12

1851: Elen og Thore Tungland solgte bruk 6 og dro sammen med Elens tre barn til Amerika. Børre Olsen Torsnes kjøpte bruk 6 på auksjon.

1852: Guttorm Eriksen Tungland gav den nordlige delen av gården (bruk 1) til sønnen Rasmus Guttormsen Tungland.

1853: Johannes Gulleiksen Grimsli og kona Berta Aslaksdatter Håhammer fikk kjøpe bruk 12 (Håhammer) da far til Berta giftet seg på nytt og flyttet til Nag.

1854: Rasmus Guttormsen Tungland giftet seg med Ragnhild Eriksdatter Jøssang og flyttet til Jøssang. Far Guttorm fikk derfor gården (bruk 1) tilbake. Han leide denne delen ut til Ole Olsen Hølleslihagen og kona Guri Torgersdatter Meling.

1855: Fem mål av bruk 6 ble utskilt og solgt til Johannes Gulleikson Tungland fra Håhammer. Denne nye gården fikk bruksnummer 7 og kalles Bringen. Johannes fortsatte å bo i Håhammer.

1855: Peder Henriksen Strand giftet seg med enka Oline Halvardsdatter Tungland på bruk 9 (Vegane) og overtok bruket.

1857: Knut Samuelsen Gjesfjell og kona Anna Jonsdatter Vervik kjøpte bruk 6 av Børre Olsen Torsnes.

1859 (?): Ole Olsen Hølleslihagen og kona Guri Torgersdatter Meling kjøpte bruk 1 av Guttorm Eriksen Tungland.

Tungland (foto Sverre Fjelde)

1860: En del av Furuneset ble solgt til Steen Olsen og kona Berta Pedersdtr. Riskedal og ble Furuneset br.1. Selgere var Tungland bruk 1, 3 og 4.

1861: Berta og Steen sin sønn Ole Steensen Furunes og kona Susanne Nilsdatter Jørpeland overtok Furunes bruk 1. Berta og Steen sin sønn Eivind Steensen Furunes og kona Kristine Nilsdatter Øvre Fjelde fikk kjøpe en del av Furunes av Tungland bruk 1, 3 og 4. Denne delen ble Furunes bruk 2. Kristine var søster til min tippoldefar Torbjørn N. Øvre Fjelde.

1861: Husmannsplassen Notvik ble fradelt som eget bruk. Den var tidligere eid av alle gårdene på Tungland sammen.

1864: Knut Samuelsen Gjesfjell solgte bruk 6 til Erik Guttormsen Tungland og kona Sikke Talette Ingebretsdatter Birkedal.

1865: Berta og Johannes Tungland på bruk 12 (Håhammer) overlot gården til sønnen Gulleik Johannesen Tungland og hans kone Karen Laurense Ivarsdatter Frøyland.

1868: Johannes Gulleiksen Tungland sin datter Kirsti Johannesdatter Tungland overtok bruk 7 (Bringen). Hun var gift med Knut Nilsen Førland som hadde vært gift to ganger tidligere. Knut hadde før bodd på Hinnarholmen, Førland og Jørpelandsholmen.

1868: Husmannsplassen Løvbakken ble utskilt fra bruk 1 og fikk bruksnummer 2. Kjøper var Ole Olsen Tungland på bruk 3. Bruk 2 og 3 ble senere slått sammen til ett bruk (bruk 3).

1872: Guri og Ole Olsen Tungland sin sønn Tjøl Olsen Tungland giftet seg med Thea Eriksdatter Jørpeland. De drev bruk 3 sammen med hans foreldre den første tiden, men overtok etter hvert hjemmelen på bruket.

Tungland 1954 (foto widerøe)

1880: Gjertrud og Rasmus Torgersen Tungland delte gården (bruk 4) mellom sønnene Ole og Enok. Sønnen Ole Rasmussen Voll Tungland og hans kone Marta Gurine Olsdatter Langeland fikk hovedbruket.

1880: Gjertrud og Rasmus Torgersen Tungland sin sønn Enok Reinert Rasmussen Tungland fikk utskilt den delen av bruk 4 (Voll) som gikk ned mot sjøen. Denne delen fikk bruksnummer 5 og navnet Nedre Voll. Enok var gift med Anne Johanna Olsdatter Tungland. De fikk tre barn hvorav to døde som små og den tredje døde av tuberkulose 25 år gammel. Anne Johanna døde i 1890 og Enok giftet seg på nytt i 1892 med Kristine Knutsdatter som var født på Hinnarholmen, men flyttet med familien til Bringen på Tungland (bruk 7).

1882: To tomter på grensen til Håhammer ble skilt ut av bruk 6 og 10. Disse fikk bruksnummer 8 og 11.

1884: Tjøl Olsen Tungland og familien emigrerte til Amerika og solgte bruk 1 til Tjøl sin brorsønn Gabriel Olsen Tungland. Gabriel ble senere gift med Inger Fredrikke Pedersdatter Idse.

1898: Ole Olsen Tungland på bruk 3 døde i 1894. Gunvor og Ole sin sønn Ole Olsen Tungland (jr.) overtok gården i 1898. Ole jr. var gift med Maren Tobia Eriksdatter Bersagel.

1898: Bruk 13 og bruk 14 ble utskilt fra bruk 1, 2 og 3. Disse nye brukene ble solgt til eierne av Jørpeland Brug som igjen videresolgte til Ryfylke Kraftanlæg.

1898: Bruk 15 ble skilt ut fra bruk 3. Gabriel Olsen Tungland (bruk 1) fikk kjøpe dette bruket av Ole Olsen Tungland (bruk 3) sin enke.

1901: Lars Bjørnsen Tungland overtok bruk 10 etter sine foreldre. Han hadde drevet gården sammen med moren siden han ble gift i 1872. Faren døde i 1867. Lars var gift med Berta Johanne Rasmusdatter Tungland.

1907: Ivar Gulleiksen Tungland overtok gården (br.12 Håhammer) etter sine foreldre Karen og Gulleik Tungland. Ivar ble gift med Marta Olsdatter Erås fra Fogn i 1910.

1907: Ei nabotomt til bruk 7 (Bringen) som tilhørte bruk 10 ble utskilt som eget bruk med br.nr. 16.

1908: Rasmus Olsen Voll Tungland overtok bruk 4 etter sin far Ole Rasmussen Voll Tungland. Rasmus var gift med Kjersti Christine Tomasdatter Vaula.

Tungland 1977 (foto Ove Sandvik)

1908: Kirsti og Knut Nilsen Tungland sin sønn Nils Knutsen Tungland (Nils Bringen) på bruk 7, overtok gården etter sine foreldre. Han var gift med Sikke Olava Thorsdatter Åsen. Sikke og Nils hadde da allerede drevet gården sammen med Nils sin mor. Faren døde i 1890.

1909: 20 år gamle Peder Olai Tungland fra Vegane (bruk 9) druknet i Jørpelandsvågen da robåten veltet i vinden.

1909-1910: Bruk 17-19 ble solgt av brukerne på Tungland til Ryfylke Kraftanlæg.

1910: Peder Pedersen Tungland og kona Anne Serine Pedersdatter Nag overtok bruk 9 (Vegane) etter hans foreldre. De hadde drevet garden siden de ble gift i 1887. Samtidig som de fikk kjøpe gården fikk de også kjøpe bruk 8 og bruk 11 og disse tre bruka ble slått sammen. Anna Serine og Peder Tungland fikk to barn. Den eldste druknet i Jørpelandsvågen i 1908 og ble 20 år gammel. Den andre døde åtte år gammel av bronkitt.

1911: Tobias Eriksen Tungland og kona Berta Serine Olsdatter Furunes overtok bruk 6 etter hans foreldre Sikke Talette og Erik Tungland. Berta Serine og Tobias hadde da drevet gården sammen med hans foreldre i mange år.

1913: Bruk 20 ble utskilt fra bruk 6.

1913: Bruk 21-23 ble utskilt fra bruk 9, 10 og 12 og kjøpt av brødrene Martin og Bertel Gunnarsen Seljeskog.

1917: Berta Serine og Tobias Tungland solgte gården til Stavanger Electro Stålverk.

1917: Berta Serine og Tobias Tungland skilte ut ei tomt da de solgte gården til Stålverket. Det nye bruket fikk bruksnummer 27.

1917: Enok Reinert Rasmussen Tungland solgte gården (Nedre Voll bruk 5) til Stavanger Elctro Stålverk.

1917: Enok Reinert Rasmussen Tungland og kona Kristine skilte ut bruk 24 fra bruk 5 da de solgte dette til Stavanger Electro Stålverk.

1917: Bruk 25 og 26 ble utskilt fra bruk 5.

Lek på Tungland (Nedre Voll) (foto privat)

1919: Gabriel G. Tungland og kona Ingeborg Paulsdatter Kvam fikk kjøpe ei tom utskilt fra bruk 15. De flyttet hit fra Stavanger i 1920.

1920: Berta Johanne og Lars Bjørnsen Tungland solgte bruk 10 til sønnen Rasmus Larsen Tungland og hans kone Malene Thorsdatter Øvre Fjelde (søster til morfar Thomas Fjelde).

1920: Thore Torbjørnsen Fjelde (min oldefar) fikk kjøpe en tomt av svigersønn og datter Malene og Rasmus Larsen Tungland på bruk 10. Det nye bruket fikk nummer 29. Thore var gift med Malene Thorsdatter Nag. Sønnene Tomas og Sigurd Teodor Fjelde arvet eiendommen, men ny skøyte ble ikke ordnet før etter at både Tomas og hans kone Inga Efteland var døde.

1923: Gabriel Olsen Tungland døde, og sønnen Olaf G. Tungland drev gården (bruk 1) videre sammen med mor Inger Fredrikke.

1925: Sikke og Nils Tungland solgte bruk 7 til sønnen Knud Tungland. Knud fikk samtidig kjøpt nabobruket br.16 av Rasmus Larsen Tungland på br.10. Knud ble gift med Marta Førland i 1938.

1926: Løa på bruk 4 (Voll) brant ned til grunnen.

1926: Maren Tobia og Ole Olsen Tungland på bruk 3 overlot gården til sønnen Ole Olsen Tungland dette året. Han var gift med Karen Olava Rasmusdatter Fjelde.

1926: Edvard Bertinius Olsen Tungland og kona Marta Olsdatter Bøe fikk overta en del av foreldrenes gård, bruk 3. Det nye bruket fikk bruksnummer 31 og halve Jørpelandsholmen fulgte med.

1929: Anne Serine og Peder Tungland solgte Vegane (br. 8, 9 og 11) til Olav O. Tungland.. Det var Olav sin far Ole O. Tungland som kjøpte bruket i sønnens navn. 

Hesjing på bruk 10. Fargelagt. (foto privat)

1934: Ole Rasmussen Voll Tungland (bruk 4) giftet seg med Anna Kristiansdatter Torsnes da første kona Marta Gurine døde. Anna var 28 år yngre enn Ole. Da Ole døde i 1933, flyttet familien kårhuset på bruk 4 til ei tomt kjøpt av bruk 5 og bruk 6. Hit flyttet Anna og huset ble kalt for Anna Vodl huset og fikk bruksnummer 32.

1935: Lars R Tungland og kona Thea Marie Johnsen fikk utskilt bruk 33 fra gården til Lars sine foreldre (bruk 10).

1937: Da Ivar Gulleiksen Tungland overtok bruk 12, ble det bygd kårbolig til mor hans Karen Laurense Ivarsdatter Tungland. Du hun døde i 1934 overtok den ugifte sønnen hennes, Kristoffer, eiendommen. Eiendommen ble eget bruk i 1937 med gardsnr. 34.

1938: Olaus Furunes kjøpte bruk 20.

1939: Kjersti Christine og Rasmus Olsen Voll Tungland overlot gården (bruk 4 Voll) til sønnen Ole Voll Tungland og hans kone Sigrid Vik fra Helgøysund.

1939: Kårboligen på bruk 4 ble utskilt som eget bruk som Kjersti Christine og Rasmus Olsen Voll Tungland overlot til sønnen Hilmar og hans kone Selma Ingebretsen. Det nye bruket fikk nr.43.

1939: Ivar Gulleiksen Tungland kjøpte bruk 25 og 26.

Selma og Hilmar Tungland sitt bruk. Voll i bakgrunnen.

(foto widerøe)

1941: Karen Pauline Hamre Hidle og hennes barn flyttet inn på Vegane (br.8, 9 og 11) som leieboere i 1941. Karen Pauline og mannen Mandius Hidle bodde før det på Furuneset. Mandius døde i 1941 og da flyttet Karen Pauline og barna til Tungland.

1941: Knut Tungland overtok bruk 24 etter Kristine og Enok Tungland.

1944: Sverre Svendsen kjøpte bruk 28 av G. G. Tungland

1946: Gulleik Dahle overtok bruk 34 etter sin onkel Kristoffer Gulleiksen Tungland.

1947: Olaf G. Tungland overtok bruk 1 etter mor hans som døde dette året. Olaf ble gift i 1942 med Hanna Odland fra Tysvær.

1947: Georg Fredrik Tungland fikk skøyte på bruk 15 fra sin mor. Georg var gift med Hildur Signora Årthun fra Sør-Audnedal.

1950: Ingvald Nedrebø og kona Berta Thorsnes kjøpte bruk 28 av Sverre Svendsen.

1951: Ingebret Tungland overtok eiendommen (bruk 27) etter hans foreldre. Ingebret og kona Erika Sandvik (søster til min farfar) hadde bodd i samme huset siden kort tid etter at de ble gift i 1920.

1953: Gulleik Tungland overtok gården på Håhammer (br.10) etter sine foreldre Marta og Ivar Tungland. Ivar døde i 1952 og Marta i 1954.

1953: Thore I. Tungland overtok bruk 25 og 26 etter sine foreldre. Thore ble gift med Aagot Lilly Øverlid.

1954: Malene og Rasmus Larsen Tungland overlot bruk 10 til sønnen Lars R. Tungland og hans kone Thea Marie Johnsen. Thea og Lars hadde bygget hus på gården i 1935 og denne eiendommen fikk bruksnummer 33.

1973: Sverre Fjelde overtok bruk 29 etter sine besteforeldre, foreldre og onkel og tante.

1979: Huset til Thor Førland brant.

Huset til Thor Førland i brann (foto Strandbuen 26.01.1979)

1979: Opparbeiding av industriområdet på Tunglandsmyra startet

1980: Strand kommune kjøpte fotballbanen på bruk 6 av Stålverket.

1981: Aske Formulartrykk A/S startet opp i nye lokaler.

1981: Tungland daghjem etablert. Dagsenter for psykisk utviklingshemmede barn

1989: Strand Byggsenter etablert på Tunglandsmyra

1995: Strand Forskaling og Jørpeland produkter etablerte seg på Tunglandsmyra

1997: Rush Maskineringssenter flyttet inn i nytt bygg på Tunglandsmyra

2012: Kokaas Rør overtok Rush sitt bygg på Tunglandsmyra. Rush flyttet til Bringen (br.7)

Hesjing på Tungland (foto Gaute Tungland FB)

Fra landbruk til bydel

Fra slutten av 1930-tallet begynte bøndene og Stålverket for alvor å selge ut tomter. I oversikten under har jeg tatt med de tomtesalg som er omtalt i «Folk i Strand» og som ikke er nevnt over.

Gamle bruk 1

Tomter solgt fra bruk 1: Ingolf G. Tungland (1947), Kristen Wareberg (tomta utskilt i 1939. Wareberg kjøpte i 1948), Nils Seljeskog (1957), Ragnvald Seljeskog (1957), Torgrim Ravn Svines (1957), Kjell Svines (1957), Conrad Stangeby (1958), Carlo Hilman Ødegaard (1958)

Tomter solgt fra bruk 2: Olav O. Tungland (1957)

Tomter solgt fra bruk 14: Staal (1947 – Staaltun)

Tomter solgt fra bruk 45 (Kristen Wareberg): Georg Eskevik (1948)

Tomter solgt fra bruk 67 (Ingolf G. Tungland): Rolf Rydning (1950), Bjørn Mihle (1951), Finn Astad (1951), Olav Rognved (1957), Inge Nic. Larsen (1957 – senere Olav Johannes Espensen)

Tomter solgt fra bruk 135: Osvald Helgeland (1962), Ferdinand Eriksen (1962)

Butikken på Tungland (foto Marie Jøssang FB)

Gamle bruk 3

Tomter solgt fra bruk 3: Jonas T. Svines (1940), Magnus O. Tungland (1949), Karl Eivind Aslaksen (1951)

Tomter solgt fra bruk 15: Odd Ingjald Toresen Svines (1939), Torberg Gulle Oftedal (1939), Karl Harald Holm (1939), Lotolf Berner Oftedal (1939), Hans Erik Petersen (tomta utskilt i 1939. Petersen kjøpte i 1957)

Gamle bruk 4

Tomter solgt fra bruk 4: Oskar Sandvik (1953), Helmer Solgård (1953), Reidar Wersland (1958 – senere Garund Ueland), Thor Kåre Førland (1958), Rasmus Kjell Voll (1958), Per Eie (1959), Hjarand Thorsen (1963)

Tomter solgt fra bruk 5 (Nedre Voll): Kåre Schmidt (1939), Thore J. Svines (1939), Ragnvald Tungland (1941), Bjarne Vestbø (1942), Gottlib Schmidt (1946), Odd Schmidt (1946), Svein Kalsås (1946), Marton Sander Førland (1952), Olaf J. Sandvik (1954), Per Jørpeland (1954), Bjarne Johnsen (1954), Jakob Ravnås (1954), Karsten Aure (1959)

Gamle bruk 6

Tomter solgt fra bruk 6: Anders Annanias Olaus Rasmussen Dypevik (1939), Georg C. Hegland (1939), Ingebret Tungland (1941 – Senere Ingolf Tungland), Ingvald Fjermestad (1946), Gunnar Kvalvåg (1946), Jørgen L. Sandvik (1946), Ingolf Sagaard (1946), Tore Ernst Fjelde (1949), Richard Neeb Mydland (1952), Ingvar Håland (1952), Alfred Helvig (1952), Øystein Wick (1961), Knut Austvoll (1973), Stålverkshusene (1948-1950 – personalboliger)

Tomter solgt fra bruk 9: Kåre Tungland (1957)

Tomter solgt fra bruk 27 (Ingebret Tungland): Torkel Botnehagen (1951)

Tomter solgt fra bruk 42 (Ingebret Tungland): Torleif Severin Tungland (1947)

Tungland 1955 (foto Øyvind Schmidt FB)

Gamle bruk 10 – Rasmus Larsen Tungland

Tomter solgt fra bruk 10: Alf Vatne (1954), Kasper Kallestein (1956), Alfred Kallestein (1956), Johannes Tungland (1957), Lars Solheim (1957)

Gamle bruk 12 – Håhammer

Tomter solgt fra bruk 12: Strand kommune (1940 – Rottetippen), Ole Tobias Lillehavn (1943), Gunnar Haukali (1946), Leig Rygh (1949), Sigurd Tysse (1949), Severin Furunes (1949), Aslak Lie (1949), Rudolf Johannessen (1950), Ola Skår (1951), Olav Levik (1952), Karl Kallesten (1952), Olaf Kalviknes (1956), Johannes Hidle (1957 – sjøtomt), Gustav Selvik (1958), Olav Tungland Lillehavn (?)

Tomter solgt fra bruk 126 (Lars Solheim): Harry Johan Pedersen (1959), Johannes Kallestein (1959)

 

Bertinius Tungland på vei mot Jørpelandsholmen

med hesten. (foto Eldbjørg Tungland)

Kilder

Jan Alsvik (1995): Folk i Strand

Nasjonalbiblioteket (nb.no)

Regina og Severin Fjelde – fra Rogaland til Nord Dakota

Regina og Severin Fjelde (Field) (foto privat)

Severin Fjelde var yngste bror til min oldefar Tore T. Fjelde. Han dro til Amerika hvor han ble gift med Regine Josefine Vig fra Skudenes.

Det var travle tider på Øvre Fjelde i november 1874. Stenvor og Torbjørn Fjelde ventet sitt sjuende barn. Samtidig var det konfirmasjon for nummer tre i rekken, Tore. Stenvor hadde termin i midten av november, mens konfirmasjonen skulle være i oktober. Kullet til Tore skulle være det første i den nye kirken som var under oppføring på Strand. Som det ofte gikk med slike prosjekt, ble det forsinkelser med kirken.

Innvielsen av den nye kirken ble først onsdag 4. november og ble ledet av biskop A. Sagen. Dermed ble konfirmasjonen av Tore Fjelde først søndag 8. november. Ni dager etter konfirmasjonen fødte mor Stenvor sitt siste barn. Datoen var 17. november og gutten fikk navnet Severin. Dåpen ble bestemt til tredje juledag 1874 med faddere Ivar Larsen Barkved, Tharald Thoresen Fjelde, Tharald Andersen Barkved, Kari Henriksdatter Barkved, Magle Thorsdatter Sedberg og Gjertrud Ingebrigtsdatter Næs.

Huset på Øvre Fjelde hvor Severin vokste opp.

(foto privat)

Severin fikk sin skolegang på skolehuset på Fjelde og konfirmasjonen sto 6. oktober 1889. Presten var fornøyd med konfirmanten og gav ham karakteren «utmerket godt». I 1890 var han fadder på niesen Talette T. Fjelde. Etter konfirmasjonen begynte Severin i lære på en møbelfabrikk på Jørpeland og bodde da heime på gården, som var overtatt av broren Tore og hans kone Eli. Severin sine foreldre bodde på gården, med Severin som eneste hjemmeværende barn.

Det kom ofte brev fra Amerika til gården på Fjelde. Severin hadde to eldre brødre som var blitt farmere i Nord Dakota. Begge bodde i Nelson County. Den eldste het Nils (Nels) og var ugift til han var 35 år gammel. Da ble han gift med den 19 år gamle Ingeborg Karine Larsen som opprinnelig kom fra Vikedal i Rogaland. Ingeborg Karine var niese til kona til den andre broren til Severin, Thomas. Kanskje var det Nils som ba Severin komme til Nord Dakota for å hjelpe til på farmen hans.

Bilde av seg selv som Severin sendte "Til far og mor".

Fargelagt ved MyHeritage (foto privat)

I alle fall bestemte Severin seg for å emigrere til Amerika. Jeg har ikke funnet nøyaktig årstall for når han dro, men det må ha vært i perioden 1891-95. Etter å ha hjulpet bror Nils en periode, fikk Severin sin egen farm som lå mellom eiendommene til brødrene Nils og Thomas. Dermed var de tre brødrene nærmeste naboer på prærien i Dakota. I Amerika endret Severin navnet sitt. På kartet som er gjengitt i denne artikkelen er navnet skrevet Syver, i andre dokumenter står han oppgitt som Severn og med etternavn Field.

På en annen farm med grense både til Nils og Severin, bodde det en familie fra Skudenes på Karmøy. Det var Jacob Andreas Jacobsen Vig og kona Anne Helene Knudsen. Jacob Andreas var fra Vik i Skudenes. Far hans het Jacob Olsen Vig og mora het Ragnhild Olsdatter. Ragnhild var fra husmannsplassen Kuvik i Skudeneshavn. Denne plassen ble senere ferjekai for Skudenesferja. Anne Helene var datter til Paul Knudsen og Gjertrud Helena Eliasdatter, begge fra Skudeneshavn.

Vik (Vig) i Skudenes (foto Lillehammer)

Kuvik i Skudeneshavn (foto Lillehammer)

Jacob fikk arbeid som sjømann da han var konfirmert. 16. august 1882 ringte kirkeklokkene i Skudeneshavn for Jacob og Anne Helen og 1. september året etter kom deres førstefødte. Det var ei jente som fikk navnet Regine Josefine.

Regine Josefine ble senere kalt Regina. Hun ble døpt i Skudeneshavn 23. september 1883. Hun skulle senere få ti søsken: Olga (f.1886), Peder (f.1886), Ella Margaret (f.1888),  Oscar (f.1891), Edgar (f.1892), Alma (f.1895), Arthur (f.1896), Edwin (f.1898), Hjalmer (f.1901) og Elmer (f.1904). I 1884 bestemt Anne Helene og Jacob Vig seg for å emigrer til Amerika, og havnet altså som farmere på nabogarden til Nils og senere også Severin Fjelde.

Anne (Annie) og Jacob Vig og deres 11 barn fotografert 

i 1914. Regina nr.1 f.v. i 2. rekke.

(foto Jack Skjonsby)

Det var ni års aldersforskjell mellom Severin Fjelde og Regina Vig. En stund etter at Regina ble konfirmert i 1897, ble det et forhold mellom henne og Severin. De ble gift 5. november 1901. Regina var da 18 år og Severin 27 år. 9. februar 1902 kom deres første barn. Hun fikk navnet Julie Amanda, men ble senere kalt Jewel. Neste barnet kom 10. juni 1904 og fikk navnet Thor Selmer.

Kart som viser hvor farmene til brødrene Fjelde og Jacob Vig lå.

Kommunesenteret Aneta nede til venstre

Den delen av Severin Fjelde sin Farm som lå i seksjon 28

(foto fra 2021 ukjent)

Alt lå vel til rette for et lykkelig familieliv for Regina og Severin. De hadde egen farm og nær familie som nærmeste naboer. Men slik skulle det ikke gå. I 1905 hendte noe som snudde situasjonen opp ned, Severin døde av diabetes kun 31 år gammel. Nøyaktig dato for dødsfallet har jeg ikke klart å finne, men resultatet var at Regina ble enke kun 22 år gammel med ansvar for to små barn. Heldigvis hadde hun mor og far og mange søsken på nabo farmen.

Julia Amanda (Jewell) og Thor Selmer Field (foto Jack Skjonsby)

Julia og Selmer sammen med onklene Hjalmer og Elmer

(foto Jack Skjonsby)

Jeg har ikke mange detaljer om hva som senere skjedde med Regina. Hun og barna ble boende hos hennes foreldre. I 1950 bodde hun sammen med mor Anne (Annie) Helene og den ugifte broren Peder i Ora Township i Nelsen County. Da hun døde 15. mai 1975 91 år gammel, bodde hun fremdeles i Aneta i Nelson County.

Datteren Julie Amanda (Jewel) ble gift med Clarence Melvin Skjonsby med røtter fra Biri ved Mjøsa. Clarence ble født i 1899. Jewel og Clarence bosatte seg i Fargo i Nord Dakota. De fikk en sønn 24. august 1924 som de kalte Donald Clarence (Don). Don ble først gift med Marjonie Sherman, men de ble skilt. Han ble gift på nytt med January Olson som døde i 2001. Fra 2003 til sin død i 2009 var han samboer med Mili Sherman. Don tjenestegjorde i marinen under krigen og ble senere professor ved North Dakota State University innen maskinteknikk. Fra 1965 og fram til han ble pensjonist drev han Don's Bar, Hotel and Restaurant i West Fargo. I 1984 flyttet han og kona til Las Vegas, men var ofte i Harwood Nord Dakota om sommeren.

Don Skjonsby (foto Jack Skjonsby)

Fem generasjoner. F.v. Don Skjonsby, Regina Field, Jack Skjonsby

Anne (Annie) Vig og Jewell Skjonsby

(foto Jack Skjonsby)

Don fikk fem barn med sin første kone: Jack Skjonsby, Vail, Colorado; Richard Skjonsby, Bismarck, Nord-Dakota; Robert Skjonsby, Austin, Texas; Susan Tom Stephens, Grand Ledge, Michigan; og Peggy Dave Severns, Springport, Michigan. I 2009 hadde han også 10 barnebarn og 10 oldebarn. Jeg har hatt litt kontakt med eldste sønnen Jack i Vail Colorado. Han har bl.a. gitt meg noen av bildene i denne artikkelen. Jack var skiinstruktør i alpinbakkene i Vail og var med å arrangere mange verdenscuprenn. Han kjente personlig de fleste norske alpinstjernene, kunne han fortelle. Han hadde vært på Karmøy og på Biri for å oppsøke røttene, men bestefar Severins røtter var ukjent for ham.

Selmer Jerome Field

(foto findeagrave.com)

Regina og Severins sønn Thor Selmer bodde heime fram til han ble gift i 1934. Hans utkårede het Regina Rita Lippert Reilly. De bodde i Nord Dakota og fikk to barn, Selmer Jerome (1934-2015) som bodde i Mes Arizona og Yvonne Jan (1939-2002) som bodde i Seattle. Jeg vet ikke om Selmer Jerome og Yvonne Jan hadde barn. Thor Selmer døde i 1953, kun 48 år gammel, og kona døde i 1955 og ble kun 38 år om mine opplysninger stemmer.

 

Kilder

Arnvid Lillehammer: Skudenes og Skudeneshavn (1982)

Jan Alsvik: Folk i Strand (1995)

Kirkebøker for Strand og Skudens

Myheritage.com

Digitalarkivet.no

Nasjonalbiblioteket (nb.no)

 

English version of the article (AI):

Regine and Severin Fjelde – from Rogaland to North Dakota

Severin Fjelde was the youngest brother of my great-grandfather, Tore T. Fjelde. He emigrated to America, where he married Regine Josefine Vig from Skudenes.

There were busy times at Øvre Fjelde in November 1874. Stenvor and Torbjørn Fjelde were expecting their seventh child. At the same time, their third child, Tore, was to be confirmed. Stenvor was due in mid-November, while the confirmation was scheduled for October. Tore’s class would be the first to be confirmed in the new church being built at Strand. As often happened with such projects, construction of the church was delayed.

Stenvor and Torbjørn Fjelde, Severin Fields parents in Jørpeland

(private photo)

The new church was not consecrated until Wednesday, November 4, led by Bishop A. Sagen. As a result, Tore Fjelde’s confirmation took place on Sunday, November 8. Nine days after the confirmation, his mother Stenvor gave birth to her last child. The date was November 17, and the boy was named Severin. His baptism was set for the third day of Christmas 1874. His godparents were Ivar Larsen Barkved, Tharald Thoresen Fjelde, Tharald Andersen Barkved, Kari Henriksdatter Barkved, Magle Thorsdatter Sedberg, and Gjertrud Ingebrigtsdatter Næs.

Øvre Fjelde. Severins parents fram in Jørpeland (left)

(photo widerøe (nb.no))

Severin attended school in the schoolhouse at Fjelde, and his confirmation took place on October 6, 1889. The priest was pleased with him and gave him the grade “excellent.” In 1890, he served as a godfather to his niece Talette T. Fjelde. After his confirmation, Severin began an apprenticeship at a furniture factory in Jørpeland, while living at home on the farm, which had been taken over by his brother Tore and his wife Eli. His parents also lived there, with Severin as the only child still at home.
Letters from America often arrived at the Fjelde farm. Severin had two older brothers who had become farmers in North Dakota, both living in Nelson County. The eldest was Nils (Nels), who remained unmarried until he was 35 years old. He then married 19-year-old Ingeborg Karine Larsen, originally from Vikedal in Rogaland. She was a niece of the wife of Severin’s other brother, Thomas. It may have been Nils who encouraged Severin to come to North Dakota to help on his farm.

In any case, Severin decided to emigrate to America. I have not found the exact year he left, but it must have been between 1891 and 1895. After helping his brother Nils for a period, Severin acquired his own farm, located between the properties of his brothers Nils and Thomas. Thus, the three brothers became close neighbors on the Dakota prairie. In America, Severin changed his name. On a map reproduced in this article, his name is written as Syver; in other documents, he appears as Severn with the surname Field.

From left: Nils, Thomas and Severin Field

(private photo)

On another farm bordering both Nils and Severin lived a family from Skudenes on Karmøy: Jacob Andreas Jacobsen Vig and his wife Anne Helene Knudsen. Jacob was from Vik in Skudenes. His father was Jacob Olsen Vig and his mother Ragnhild Olsdatter, who came from the tenant farm Kuvik in Skudeneshavn. This site later became the ferry quay for the Skudenes ferry. Anne Helene was the daughter of Paul Knudsen and Gjertrud Helena Eliasdatter, both from Skudeneshavn.
Jacob became a sailor after his confirmation. On August 16, 1882, the church bells rang in Skudeneshavn for Jacob and Anne Helene’s wedding, and on September 1 the following year, their first child was born—a girl named Regine Josefine.

Regine Josefine was later called Regina. She was baptized in Skudeneshavn on September 23, 1883. She would later have ten siblings: Olga (b. 1886), Peder (b. 1886), Ella Margaret (b. 1888), Oscar (b. 1891), Edgar (b. 1892), Alma (b. 1895), Arthur (b. 1896), Edwin (b. 1898), Hjalmer (b. 1901), and Elmer (b. 1904). In 1884, Anne Helene and Jacob Vig decided to emigrate to America, where they became farmers on a neighboring farm to Nils and later Severin Fjelde.

Anne (Annie) and Jack Vigs extended family photographed

in 1934 (photo Jack Skjonsby)

There was a nine-year age difference between Severin Fjelde and Regina Vig. Some time after Regina’s confirmation in 1897, a relationship developed between them. They were married 05. november 1901. Regina was then 18 years old and Severin 27. On February 9, 1902, their first child was born, a daughter named Julie Amanda, later called Jewel. Their next child was born on June 10, 1904, and was named Thor Selmer.

Everything seemed set for a happy family life for Regina and Severin. They had their own farm and close family as neighbors. But this was not to be. In 1905, something happened that turned everything upside down: Severin died at only 31 years of age. I have not been able to determine exactly what happened or the precise date, but the result was that Regina became a widow at just 22 years old, with responsibility for two small children. Fortunately, her parents and many siblings lived on the neighboring farm.

Anne (Annie) og Jack Vig and their childre photographed

in 1934 (photo Jack Skjonsby)

I do not have many details about Regina’s later life. She and her children lived with her parents. In 1950, she lived with her mother Anne (Annie) Helene and her unmarried brother Peder in Ora Township, Nelson County. When she died on May 15, 1975, at the age of 91, she was still living in Aneta, Nelson County.

Her daughter Julie Amanda (Jewel) married Clarence Melvin Skjonsby, who had roots in Biri by Lake Mjøsa. Clarence was born in 1899. Jewel and Clarence settled in Fargo, North Dakota. They had a son on August 24, 1924, named Donald Clarence (Don). Don was first married to Marjonie Sherman, but they divorced. He later married January Olson, who died in 2001. From 2003 until his death in 2009, he lived with Mili Sherman.

Don served in the Navy during the war and later became a professor of mechanical engineering at North Dakota State University. From 1965 until his retirement, he ran Don’s Bar, Hotel, and Restaurant in West Fargo. In 1984, he and his wife moved to Las Vegas, but often spent summers in Harwood, North Dakota.

Don Skjonsby (photo geni.com)

Don had five children with his first wife: Jack Skjonsby (Vail, Colorado), Richard Skjonsby (Bismarck, North Dakota), Robert Skjonsby (Austin, Texas), Susan Tom Stephens (Grand Ledge, Michigan), and Peggy Dave Severns (Springport, Michigan). By 2009, he also had 10 grandchildren and 10 great-grandchildren.

I have had some contact with the eldest son, Jack, in Vail, Colorado. He provided some of the photographs used in this article. Jack worked as a ski instructor in Vail and helped organize many World Cup races. He knew most of the Norwegian alpine skiing stars personally, he told me. He had visited Karmøy and Biri to trace his roots, but his grandfather Severin’s origins were unknown to him.
Regina and Severin’s son, Thor Selmer, lived at home until he married in 1934. His chosen partner was Regina Rita Lippert Reilly. They lived in North Dakota and had two children: Selmer Jerome (1934–2015), who lived in Mesa, Arizona, and Yvonne Jan (1939–2002), who lived in Seattle. I do not know whether Selmer Jerome or Yvonne Jan had children.

Thor Selmer died in 1953 at just 48 years of age, and his wife died in 1955 at only 38, if my information is correct.

 

From Silent Hill Aneta (photos findeagrave.com)