Store deler av Jørpelandsvågen tilhørte bruk 6 av Jørpeland. Etter år 1900 ble gården oppdelt og solgt til boliger og butikker.
Jørpelandsbygda har navn etter Jørpelandsgården som ligger sentralt i bygda. Denne gården var opprinnelig to bruk mellom Fjelde og Tungland. Sent på 1700-tallet var det blitt tre gårder og like før 1800 ble Langeland fradelt som eget bruk. I 1801 bodde det 39 personer på de tre gårdene på Jørpeland. I 1865 var folketallet øket til 112. På dette tidspunktet var Vågen så smått begynt å bli sentrum for hele Jørpelandsbygda.
Jeg flyttet i 2018 til en leilighet i Vågabakken. Denne eiendommen var opprinnelig en del av bruk 6, og jeg vil i denne artikkelen se litt på den historiske utviklingen til denne gården.
Slektsgård i 140 år
Erik Larsen Jørpeland var yngste barnet til Lars Eriksen Jørpeland som eide bruk 1 på Jørpeland. Da Erik giftet seg med Berta Bjørnsdatter Tungland i 1783, fikk han skilt ut en del av gården som fikk bruksnummer 6. Dette var deler av Jonsokberget og store deler av Vågen. Berta og Erik fikk sønnen Lars i 1784 og Endre i 1787, men så rammet sykdom familien. I 1789 døde far Erik kun 28 år gammel og året etter døde sønnen Endre av kopper. Året etter at hun ble enke, giftet Berta seg på nytt med Anstein Thorsen Gilja og de fikk fire barn i perioden 1790-1798. I 1799 skulle Anstein og ei 34 år gammel jørpelandsjente ro over Jørpelandsvågen. De var beruset og begge falt i sjøen og druknet.
Dermed måtte Berta leie inn folk i noen år for å drive gården, før odelssønnen Lars kunne overta driften i 1809. Samme år ble han gift med Marta Tormodsdatter Botne. Marta og Lars fikk seks barn i perioden 1810-1827. Dette ekteskapet var ulykkelig. Allerede året etter at de var gift, stevnet Marta mannen Lars for forlikskommisjonen. Grunnen var Lars sin «ukristelige handlemåte mot sin hustru». Det ble forlik og de holdt sammen helt til 1831. Da stevnet Marta mannen for retten på grunn av mishandling. Det endte med skilsmisse og et halvt års straffearbeid på Lars. Etter dette ble gården solgt til Tormod Tormodsen Mæle.
To år etter at gården ble solgt, ble Marta og Lars sin eldste sønn gift og fikk kjøpe gården tilbake til slekta. Sønnen het Erik Larsen Jørpeland og han ble gift med Anna Kristine Thorsdatter Langeland. Anna og Erik fikk ni barn fra 1838 til 1862. De overlot gården til deres eldste sønn Lars da han giftet seg i 1861. Bruden hans het Berta Danielsdatter Jørpeland. Berta og Lars drev gården i perioden 1861-1896. I tillegg til gårdsbruket var Erik også jekteeier fra 1871. Da kjøpte han halve jekta «Lebet».
I 1883 solgte Berta og Lars og fire andre Jørpelandsbønder ei tomt som fikk bruksnummer 5. Her ble Jørpeland bruk bygget. Berta og Lars fikk fire barn, hvorav tre vokste opp. Datteren Steoline (Lina) ble gift med Severin Adolf Svendsen. De leide et hus i bakken oppfor Jørpelands bruk der Direktørens høyde nå ligger og fikk overta dette i 1906. Sønnen Daniel fikk kjøpe bruk 17 på Jørpeland, tomta mellom Vågen og Stålverket, i 1885. Han emigrerte til Amerika og gav faren fullmakt til å selge eiendommen. Rasmus Eriksen og sønnen Erik Rasmussen Østvold kjøpte bruket i 1910, men solgte det videre til Stålverket i 1911.
Det var Berta og Lars sin eldste sønn, Erik, som overtok bruk 6 etter foreldrene. Erik ble født i 1862 og skulle bli den siste i denne slekta som eide gården. Han ble gift i 1893 med Serine Rasmusdatter Fjelde. Serine døde av kreft i 1914 og Erik giftet seg på nytt i 1916 med Rakel Marie Hodnefjeld fra Mosterøy. Erik fikk sønnen Lars i første ekteskap. Han dro til Amerika, men kom tilbake i 1933 og var fremdeles ungkar. Han døde samme året han kom tilbake. I andre ekteskapet fikk Erik datteren Ingeborg Malene (f.1917). Hun ble gift i 1949 med krigsseiler Peder Kristian Pedersen fra Mandal. De fikk to døtre. Familien bodde i Mandal. Se under* for opplysninger om Peder K. Pedersens opplevelser som krigsseiler.
Fra 1910 og fram til Erik solgte gården, ble mange tomter skilt ut og Vågen som bygdesentrum tok form. Rakel Marie og Erik Jørpeland flyttet til Hillevåg i 1921 og forpaktet bort gården til Serina og Thore Jøssang. I 1923 ble så gården (huset) solgt og den ble videresolgt i 1936 til Anna og Ingolf Langeland. Erik ble en kristen i voksen alder og var både fritidspredikant og medlem av kretsstyret i Den Indre Sjømannsmisjon.
Vågen i utvikling
De første som fikk kjøpe tomt av Erik L. Jørpeland var Olaus Lea (tomta på nedsiden av veien), Torvald Svines og søstrene Marta, Sofie og Hulda Wallem. Dette var i 1910. I 1912 kjøpte Stålverket (senere kjøpt av Elsa og Noralf Olsen) og Henrikke og Thomas Aslaksen tomt. Senere fulgte flere tomtesalg, jeg nevner kun noen få: Forbruken (1916), Sverre Svendsen (1917), Anna og Thormod Fjelde (1918) og Peder B. Førland (1921).
Oppdelingen av gården fortsatte også etter at Erik hadde solgt seg ut. I 1925 kjøpte Olav Askvik, Ole Wågen, Tora og Rudolf Oftedal og Aksel Ljungqvist tomt. I 1927 kjøpte Pauline og Thomas Rønneberg, Gerda og John Neverdal og Agny og Alfred Svensen. To år etter var det Bodil og Trygve Barka, Reinert Steen og Petra og Markus Olai Bjørheim som handlet. De to siste tomtesalgene før krigen var Judith og Engel Lea i 1933 og Paul Hjertenes i 1936.
Den første landhandelen i
Vågen kom ifølge Alsvik i 1862. Det var Osmund Eriksen fra Stavanger som drev
kombinerte bakeri og landhandel. Herman Fredrik Obstfelder var også handelsmann
og baker i perioden 1879-1881. Disse husa lå på det gamle hovedbruk 9 og hadde
eget bruksnummer 23. Også Bertel Thorsen Sunde hadde landhandel løyve, men jeg
kjenner ikke til om han drev butikk. Senere kom Sine Danielsen Pedersen, Iver
O. Langeland, Erik Wallem og Olaus Lea.
Kilder
Alsvik, Jan (1991): Strand
bygdebok
Alsvik, Jan (1995): Folk
i Strand
Fedrelandsvennen (1985):
Seilas for frihet: krigsseilernes loggbok
Fiskaa, H. M. m.fl. (1958):
Norges bebyggelse. Sørlig seksjon. Rogaland midtre del
Nasjonalbiblioteket
(nb.no)
