Taletta Melberg vokste opp på et lite småbruk på Heia i Strand. Hun flyttet til Stavanger og ble der gift med en sjømann som nettopp hadde startet kolonialforretning.
I forrige artikkel på slektsbloggen min fulgte jeg Taletta sin slekt i Strand. Det var ikke enkelt å få oversikten . Her tar jeg kun med at Taletta sin mor var søster til min tippoldemor Stenvor Rodabakken Fjelde og at hennes stemor var søster til Stenvors mann Torbjørn Fjelde. Taletta hadde åtte søsken, men seks av disse døde som små. En bror omkom i ei ulykke på Tou Brug 20 år gammel, mens den eneste av søsknene som sammen med Taletta fikk et langt liv, var søsteren Rakel. Rakel ble gift med Steen Furunes Melberg og de overtok bruket til Rakel og Talettas foreldre på Melberg.
Taletta ble født i 1871 og flyttet til Stavanger i 1890. Hun var da 19 år gammel og hadde fått jobb hos handelsmann Bjørn Olsen Melberg i Østervåg. Bjørn var fra nabogården til Talette og hadde startet egen forretning i 1881. Mens hun arbeidet her, ble hun kjent med en kjekk styrmann som het Olaf Larsen Barstad og de to ble gift i St. Petri kirke i Stavanger 11. oktober 1895. Forlovere i bryllupet var Olafs brødre Christian Netland og Albert Larsen Barstad.
Hvem var Olaf L. Barstad?
Olafs foreldre var handelsmann Svend Larsen fra Netland i Sokndal og Ane Olsdatter Aarrestad også hun fra Sokndal. Ane var tante til Kinamisjonæren Gjertine Årrestad Johnsen. Ane og Svend brukte etternavnet Larsen, mens noen av barna tok Barstad som etternavn. Familien bodde i Bagerbryggen 918 i Stavanger. Ane og Svend fikk 10 barn, to døde som små og ei var ugift.
Olaf ble født 13. januar 1869 og var dermed to år eldre enn Taletta. Han gikk på Kongsgård skole og ble konfirmert i St. Petri kirken 1. april 1883 med «mg.god» som karakter. Samme år fikk han hyre på Ths. S. Falck sin båt «Sterling» som gikk i utenriksfart. Han seilte for Ths. S. Falck fram til 1890, med unntak av noen år som han bodde i Australia. I 1890 tok han styrmannsskolen og fikk deretter arbeid som styrmann på Ths. S. Falck sin bark «Ths. Falck». Også denne gikk i utenriksfart.
I september 1891 kom «Ths. Falck» til byen Santos i Brasil lastet med kull. Olaf har selv fortalt hva som skjedde etter anløp. Det første han la merke til var at havna var helt full av båter. De fikk etter kort tid beskjed om at det var 90 skuter som var foran dem i køen for å bli losset. Dette resulterte i at de ble i Santos til 2. februar 1892. Verre enn det var det at det herjet en gulfeber epidemi i byen og flere av båtene i havna hadde flagget på halv stang. De så også båten med lege som kjørte fra skute til skute.
De første ukene gikk Olaf og mannskapet klar smitten, men etter noen uke ble Olaf syk med typiske symptomer på gulfeber. Dagen etter ble han rodd i land og hjulpet til sykehus. Her måtte han vente i to timer på seng. Den ble først ledig da en annen gulfeber pasient døde. Han fikk medisiner og sovnet deretter for ikke å våkne før to dager senere. En morgen noen dager etter sto en norsk kaptein ved sengekanten. Han hadde besøkt Olaf og andre norske sjøfolk hver dag, uten å tenke på at han selv kunne bli syk. Han var til stor oppmuntring for de syke. Etter åtte dager ble Olaf utskrevet og kunne returnere til skipet. Disse månedene i Santos beskrev Olaf som de verste i hans liv. De mistet også to av sitt eget mannskapet i epidemien. Det anslås at omtrent 200 norske sjøfolk omkom i denne epidemien.
Olaf fortsatt som styrmann fram til høsten 1895. Da startet han en kolonialforretning i Bredbakken 30 i Stavanger. Kanskje var det hendelsen i Santos som gjord at Olaf ble opptatt av sjøfolks ve og vel. I 1893 startet han Yngre Sjømannsforening og ønsket at alle underordnede sjøfolk skulle samles i denne fagforeningen. Han fortsatte dette arbeidet også etter at han var «gått på land» og blitt handelsmann.
Fra kjøpmann til
hermetikkindustrien
Det var en mann med oppdrift som Taletta Melberg giftet seg med høsten 1896. På hjemmebane økte også familien jevnt å trutt. I perioden 1898-1911 fikk de ni barn. To av barna døde som små og to som ungdommer. Den ene av ungdommene omkom på sjøen. Etter at Taletta og Olaf var døde, omkom ei av deres døtre og hennes datter i en husbrann.
Olaf flyttet etter kort tid forretning sin fra Breibakken til Østervåg 14. Familien bodde i Nygaten 23, men de kjøpte Steinkarsgata 15 i oktober 1899. Det bygget lå omtrent der kulturhuset på Sølvberget er nå. De flyttet også butikken dit. Her ble de værende til de solgte Steinkarsgata 15 og flyttet til Egenes 15e. Butikken gikk ikke særlig bra mot slutten og Olaf antydet at tøff konkurranse med Samvirkelaget var en viktig årsak til det.
Men Olaf hadde nye planer. Han kjøpte et våningshus og et sjøhus i Bjergsted og her startet han en mindre sardinfabrikk. Fabrikken ble registrert 1. september 1911 under navnet Svithuns Sardinfabrik og hadde på det meste 50 ansatte i sesongene. Olaf var selv direktør på fabrikken fram til 2. verdenskrig. Da overtok sønnen Sverre som leder og han var i den stillingen til fabrikken ble nedlagt i 1969. Fabrikken brukte fargerike iddiser på sardinboksene. Sverre Barstad samlet på slike og hadde til slutt omtrent 6000 forskjellig. Disse gav han til Norsk Hermetikkmuseum i Stavanger.
Selv om Olaf sluttet som sjømann i 1895 hadde han som nevnt engasjement for sjøfolks ve og vel i mange år framover. Han startet i 1906 et fagforeningsblad som het «Baut skip» og redigerte dette i fem år. Han var president i det borgerlige Norsk Sjømands Forbund og ønsket ikke at dette skulle være tilsluttet LO, som hadde sin egen fagforening for sjøfolk. I 1911 ble det vedtatt å slå sammen disse organisasjonene og at denne felles organisasjonen skulle være tilsluttet LO. Da meldte Olaf seg ut og var ikke lenger engasjert i dette arbeidet. Bladet han redigerte ble overtatt av den nye organisasjonen og redaksjonen ble flyttet til Bergen.
Olaf gikk også i spissen for å stifte Stavanger kolonial-kjøpmenns forening i 1901 og var foreningens første formann fram til 1903. I 1907 ble han innvalgt i bystyret og formannskapet i Stavanger på Sjømannspartiets liste. Etter kort tid gikk han imidlertid inn i Venstre. Han var i tillegg medlem i utallige komiteer og styrer i kommunen og også i sjøretten, mønstringskomiteen og skipskontrollen. Han tok også patent på noen varer, blant annet brett som skulle gjøre transport av egg enklere.
Olaf Larsen Barstad døde
i Stavanger 18. mars 1952 etter en ukes sykeleie. Han ble 83 år gammel. Kona
Taletta fra Melberg levde til 15. november 1960. Da døde hun stille nesten 90
år gammel.
Kilder
Bakka, Dag (1999): I
hardt vær
Barstad, Inger Katrine
(2019): Ærbødigst, Alb. L. Barstad
Isachsen, Gunnar (1937):
Norsk skibsfart på Brasil i feberårene 1891-1893
Johnsen, John G. (1996):
Gatelangs i hermetikkbyen
Stavanger
kolonialkjøpmenns forening gjennom 50 år 1901-1951 (1951)
Tveteraas, R. (1914):
Stavanger 1814-1914
Tønnessen, Johan N.
(1960): Norsk Styrmandsforening i 50 år
Digitalarkivet.no
Fhi.no
Nasjonalbiblioteket
(nb.no)
Skipshistorie.no
